OverStortinget

Forsvarsministeren brukte formuleringen at Norge var litt treg til å komme i gang med støtte. Vel, det mener jeg er en presis beskrivelse, og det er synd. Dersom midler hadde blitt frigjort mye tidligere, kunne Ukraina ha vært i en bedre posisjon enn de er akkurat nå. Jeg regner med at forsvarsministeren også sender en takk til stortingsflertallet som presset på for å få en betydelig økt støtte utover det regjeringen la opp til for i fjor, og som gjør at Norge ikke lenger gir en sum som er pinlig lav, men som er akseptabel i forhold til de mulighetene vi har. Når det gjelder forsvarsministerens svar om disse frosne midlene, er det likt det også utenriksministeren har svart, nemlig at vi venter på en henvendelse fra EU. Nok en gang skal altså Norge sette seg ned og vente på hva som skjer, i stedet for å være med og ta ledelse og se hva vi kan gjøre for å løse en situasjon. Spørsmålet mitt er: Tror ikke forsvarsministeren det kan hjelpe den litt fastlåste situasjonen i EU at Norge, med vår rikdom, kommer med tydelige politiske signaler om at vi kan være med og finne en løsning?