OverStortinget

58:06] (komiteens leder): Norge eksporterer fortsatt den klare majoriteten av våpen og ammunisjon, altså både A- og B-materiell, til NATO-land, til europeiske allierte. Vi har et av verdens strengeste eksportkontrollregimer. Det er bra. Det er spesielt viktig i en tid hvor den sikkerhetspolitiske situasjonen blir mer uoversiktlig og kompleks, og i en tid hvor verdikjedene følger samme mønster – de blir mer uoversiktlige og komplekse. Jeg mener det er bra at vi i Norge har klart å enes om de overordnede rammene for eksportkontrollen, fordi forsvarsindustrien er en usedvanlig viktig industri for Norge. Det handler om å kunne forsyne oss selv med kritisk materiell vi trenger, og i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er nå, er det også utrolig viktig at vi kan eksportere materiell av høy kvalitet til våre allierte. Som forrige taler også var inne på, er det en industri som genererer både mange inntekter og også har viktige kompetansearbeidsplasser. Nettopp derfor er det et poeng å understreke at denne industrien også er sårbar for uforutsigbarhet. Det kan være uforutsigbarhet i det helt konkrete, f.eks. å skaffe innsatsvarer og komponenter til å produsere, men det kan også være usikkerhet knyttet til rammebetingelser og regelverk. Derfor er det så viktig at disse reglene ligger fast, og at det er enighet om dem. Samtidig var en av årsakene til at Høyre i sin tid tok et initiativ til å opprette Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner, DEKSA, nettopp at situasjonen når det gjelder volum som eksporteres, til hvilke land det eksporteres, og også den sikkerhetspolitiske situasjonen, nå begynner å gjøre at det er behov for betydelig større kapasitet i håndteringen av både søknader om eksportlisens og også rådgivning. Rådgivningen er også en vesentlig del av det DEKSA arbeider med og skal arbeide med, og det er mange bedrifter i forsvarsindustrien som også trenger den rådgivningen av de grunner jeg nå var inne på. Når vi nå får en del tilbakemeldinger om at det er lang saksbehandlingstid og enkelte utfordringer knyttet til arbeidet som gjøres, er det klart at tilbakemeldingene må tas på alvor. Det betyr at DEKSA nå ressurssettes, både menneskelig og økonomisk, på en måte som gjør at de kan utføre oppdraget sitt på en god måte. Jeg vil avslutningsvis nevne at dette er et veldig dynamisk felt. Det betyr også, i likhet med i tidligere tider, at man til enhver tid må gjøre løpende vurderinger av hvorvidt enkelte land skal suspenderes for mottak av ulike former for materiell, enten det er A- eller B-materiell. Det er mange land som på ulike måter har vært suspendert, og det er enkeltland man ikke har eksportert visse våpentyper til på mer permanent basis. Både suspensjoner og ikke minst de delene av regelverket skal og må være reelle, nettopp fordi kompleksiteten øker så mye.