OverStortinget

Krig, konflikt og lidelse har ringvirkninger – ringvirkninger som sprer seg til den andre siden av jorden på bare minutter. Det gir ikke lenger mening å snakke om hva som er vårt nærområde, når oljefondets egne analyser viser at oljefondet kan nærmest halveres dersom Kina invaderer Taiwan, når overgrepene i Midtøsten skaper frykt og hets mot norske muslimer og jøder, og når klimautslippene våre var med på å bidra til en sultkatastrofe i Sudan som nå har utviklet seg til å bli en av de mest grusomme konfliktene på vår felles planet. Da må vi klare å se ting i sammenheng. Det er også i vår egeninteresse. Norge har en stolt historie som fredsmegler og brobygger. Jeg er glad for at nesten samtlige partier i denne sal er enig i at det er noe vi skal gjøre mer og ikke mindre av, for det er ikke bare mobilene våre som er sammenvevd gjennom internett og sosiale medier. Det er også selve vårt fundament som nasjon. Når vi vet hvor raskt det går fra krig i Midtøsten til oljeprisfall og massearbeidsledighet her hjemme, burde det være en selvfølge at å investere i fred er en god investering. Derfor skulle jeg ønske at regjeringen var enda tydeligere på hvordan Norges rolle som fredsnasjon vil og må endre seg i takt med verden. Meldingen sier ganske mye om hva Norge har gjort før, men lite om hva Norge bør gjøre nå. Vi vet at verden ruster opp. Vi vet at våpenindustrien i verden vil øke sin kapasitet. Vi vet at droner og autonome våpen blir både billigere og mer tilgjengelige. Hva betyr det for nedrustning og konfliktbildet i verden? Vi får få svar i denne meldingen. Norge er nødt til å styrke arbeidet med å lære av tidligere freds- og dialogprosesser, og særlig akkurat dem som ikke har gitt det resultatet vi ønsket oss. Vi burde styrke samordningen av diplomati, humanitær innsats og utviklingssamarbeid, for vi vet at fraværet av mat, vann og tak over hodet, fraværet av muligheten til å leve et trygt liv og fraværet av håp om en god framtid er blant de aller sterkeste indikatorene på at det vil oppstå konflikt. Miljøpartiet De Grønne hadde forventet et klarere svar fra regjeringen om hvordan Norge skal jobbe med forebyggende fredsarbeid. Det ser kanskje ikke like imponerende ut i rapporter og festtaler, men det er enormt mye mer effektivt å skulle gjøre forebyggende arbeid enn å skulle gjøre opp for årevis med vondt blod, tap og traumer når konflikten først har brutt ut. Når klimaendringer allerede fører mennesker på flukt i Sahel og mange andre steder i verden, vet vi at det er brennbart materiale for nye konflikter. Hvordan kan Norge da bruke vår fredskompetanse i å forhindre kamp om enda knappere ressurser? Vi kan være stolte av Norges innsats for fred i verden, men i vår tid holder ikke tilbakeskuende stolthet og eufori hvis vi ikke også peker ut en ny retning for framtiden som tar inn over seg at verden faktisk har endret seg. En ny tid krever en ny strategi for norsk fredspolitikk. MDG håper derfor at utenriksministeren snart kommer tilbake til Stortinget med en strategi med nye svar for en ny tid. Jeg tar opp MDGs forslag i saken.