OverStortinget

Jeg vil begynne med å si tusen takk for en veldig fin debatt om kanskje noen av de viktigste tingene i folks liv, nemlig tryggheten til ungene våre. Jeg kjenner på et behov for å klargjøre en del ting og kanskje imøtegå noe av den kritikken som har blitt framført på denne talerstolen. Når det gjelder barnevernet i Oslo, er jeg glad for at man i budsjettforliket styrker det, men det blir litt rart å høre noe av kritikken som kommer fra høyresiden, all den tid vi har et høyrebyråd som konsekvent nedprioriterer grunnleggende velferd og satsinger på barn og ungdom, for å kunne bruke pengene til eiendomsskattekutt. Oslo kommune har planlagt å kutte 600 mill. kr i eiendomsskatt, og de sender regningen til bydelene i Oslo. Det er faktisk sånn at flere bydeler frykter økt ungdomskriminalitet og sier at disse kuttene vil få direkte konsekvenser for barnevernet. Det er vel og bra å rette en pekefinger mot regjeringen, men når man selv er delaktig i å kutte grovt i barnevernet, bør man kanskje gå litt stillere i dørene. Det er også litt snodig at man går så hardt ut mot barnevernet generelt, all den tid det skjedde forsvinnende lite på området de åtte årene Høyre og Fremskrittspartiet styrte. Solveig Horne fra Fremskrittspartiet var barne- og familieminister i seks år, men leverte stort sett kun rapporter på feltet, ikke politikk som gjorde oppveksten til barn og unge tryggere. Det er viktig at man har med seg historien, at man har med seg det man selv velger å gjøre og prioritere ute i kommunene, når man går opp og retter kritikk fra denne talerstolen. Jeg mener det har vært helt nødvendig å styrke kommunene, og det gjør vi i dette budsjettforliket. 8,4 mrd. kr mer til kommunene er fasit – 5,5 mrd. kr i reell vekst, hvis man tar bort prisvekst og demografi. Dette er et budsjett som satser på barnefamilier, satser på barn og unge, men som også satser på kommunene og gjør dem i stand til å ta vare på det som er det viktigste i livet til så mange av oss, nemlig ungene våre og deres trygghet.