OverStortinget

Barn og unge i dag vokser ikke bare opp hjemme, på skolen eller på fotballbanen. De vokser opp foran en skjerm og i en feed, og der møter de ting vi som voksne aldri ville ha akseptert. La meg komme med noen tilfeller: En ung jente som skroller før hun legger seg, får høre – igjen og igjen – at kroppen hennes burde ha vært annerledes. En ung gutt har en dårlig dag, men i stedet for å oppleve trøst får han servert videoer som forteller ham at han bare ikke er sterk nok, ikke tøff nok eller mann nok. Barn helt ned i 13-årsalderen blir dratt inn i kriminalitet – ikke på gata, men på mobilen. Dette skjer ikke av og til, det skjer hele tiden. Nettopp derfor foreslår Arbeiderpartiet en 15-års aldersgrense på sosiale medier, for foreldre og barn kan ikke stå alene imot selskaper som tjener milliarder på at barn skal ha en dårlig dag. Det er bred enighet om dette i denne salen. De aller fleste partier ser at grensene har sklidd altfor langt, at det ikke lenger holder bare å si at foreldrene må følge bedre med eller må ta større ansvar – med unntak av Fremskrittspartiet. Jeg registrerer at representanter fra FrP har kalt dette et tulleforbud. Jeg mistenker kanskje at samtlige der har blitt løpegutter for Silicon Valley, ettersom partiet selv konsekvent løper store tekselskapers ærend. I juni foreslo vi å stramme inn markedsføringsloven for å beskytte barn mot aggressiv og målrettet reklame på nett. Vi ga Forbrukertilsynet sterkere virkemidler og fulgte det opp med 15 mill. kr i dette budsjettet. FrP er imot det. Først sier de nei til aldersgrense, så sier man nei til å slå ned på dårlig markedsføring mot barn. Det sier mye om FrPs prioriteringer Dette er ganske enkelt. Utviklingen har startet, og så er spørsmålet om man i dette tilfellet står på markedets side eller på barn og unges side. Arbeiderpartiet er klinkende klare. Barn skal få være barn, foreldre skal få de verktøyene de trenger, og fellesskapet må tørre å sette grenser der markedet aldri ville ha gjort det selv. Opplever man disse utfordringene som politiske problemer, må man levere politiske løsninger på det. Her har Arbeiderpartiet tatt et europeisk ansvar på dette feltet, og andre land følger etter. I forrige uke innførte Australia en slik aldersgrense, og nå kaster Meta barn ut av sine plattformer. Dette er enkelt: Enten står man på Silicon Valleys side, eller så står man på barn og unges side.