OverStortinget

Det sies at den friske har tusen ønsker, mens den syke bare har ett. Helsen er vår mest verdifulle eiendel. De fleste av oss ønsker egentlig ikke å komme i kontakt med helsetjenestene våre, kanskje med unntak av ved lykkelige omstendigheter som et nytt liv, men vi må trygge folk om at helsetjenestene finnes der når sykdom inntreffer og hverdagen vakler. Livet til hver og en av dem som står i den situasjonen nå, hviler i at vi har gjort den jobben godt, både strukturelt og finansielt. Den tryggheten mangler nå. Gjennom flere år har sykehusene, eldreomsorgen, psykiatrien, familiestasjonene og helsestasjonene vært underdimensjonert og underfinansiert. Det klattes på systemer som ikke fungerer, helsekøene er fortsatt lange, psykiatrien nedskalerer, distriktspsykiatriske sentre trues med nedleggelse, flere blir avvist i spesialisthelsetjenesten, eldreomsorgen vakler, medisiner som godkjennes i våre naboland, avvises eller står i lange saksbehandlingskøer i Norge, og kiropraktorene, som behandler Norges største sykefraværsgrunn – muskel- og skjelettlidelser – får nok et dramatisk kutt. Skattebetalernes penger skal forvaltes klokt. Derfor er det uklokt at mennesker står utenfor arbeidslivet fordi de venter i lange behandlingskøer. Det er uklokt at mennesker og deres pårørende får sin livskvalitet sterkt redusert fordi frister i sykehusene brytes. Det er uklokt at helsetjenester som er tilgjengelige, står ubrukt, mens folk venter på behandling. Det ville vært klokt å styrke sykehusbudsjettene. Det ville vært klokt å benytte den ledige kapasiteten vi har tilgjengelig, til sykehusbehandling, rehabilitering, habilitering, psykiatri og rusomsorg. Og Fremskrittspartiet gjør nettopp det: styrker sykehusbudsjettene betraktelig og benytter ledig kapasitet hos private og ideelle aktører. Vi hører ofte at vi går tom for folk før vi går tom for penger. På sikt er det nok mye sannhet i de ordene, men akkurat her og nå er det penger som mangler i helsetjenesten vår. Og det som ligger på bordet nå, monner ikke. Kalnes sykehus har ikke tilfluktsrom. Det er sykehuset til 350 000 mennesker, og i den tiden vi lever i nå, i en utrygg verden og i en situasjon vi ikke har stått i på mange tiår, er dette ikke et eksempel på god beredskap. Nå skal Kalnes sykehus bygges ut for milliarder av kroner med et nytt stråle- og somatikkbygg. Når spaden settes i jorden, er tiden inne for å gjøre rett og sikre Kalnes sykehus et tilfluktsrom. Sykehuset selv ønsker det, og kravene om tilfluktsrom ved bygging av større bygg er på vei tilbake. Likevel vil ikke Arbeiderpartiet ta i det. Det er kritikkverdig, korttenkt og egentlig ganske overraskende. Det trygger ikke oss som bor i denne regionen. Men Fremskrittspartiet vil fortsette jobben. Vi trenger et tilfluktsrom på Kalnes.