OverStortinget

Det er altså sånn at hver gang vi har et problem i dette samfunnet som angår helse, har Arbeiderpartiet kun én verktøykasse å ty til, og det er reguleringer, det er forbud, det er påbud, det er nasjonale veiledere, det er retningslinjer, osv. De kommer aldri med tiltak som faktisk fungerer, og det er f.eks. å adressere ansvaret som bl.a. foreldre har for å sette tydelige rammer for egne barn og egen familie, og ikke minst også å kunne gi dem den nødvendige tilliten til at de kan gjøre det. Det er ikke sånn at Fremskrittspartiet er imot ethvert forbud eller enhver regulering, men vi mener at de ikke må være for inngripende. De må være fornuftige. Mange av dem som har kommet nå, har egentlig vært mer moralistiske forbud og reguleringer enn noe som har gitt den nødvendige effekten for barn og unge. For å ta et eksempel som representantens parti har ivret for, nemlig det mye omtalte pepperkakeforbudet: Der har man nå stoppet frivilligheten rundt omkring fra å bli sponset av privat næringsliv – fordi man har denne forbudsiveren, som ikke har den reelle effekten der ute.