OverStortinget

Jeg holdt nesten på å dette av stolen da jeg hørte innlegget til representanten fra Arbeiderpartiet, som nærmest tok æren for at det var kommet ca. 700 nye sykehjemsplasser de siste årene, og at det visstnok var en nedgang i antall disponible sykehjemsplasser under regjeringen Solberg. Når man skal bygge en sykehjemsplass, tar det tid. Man kan ikke vedta en plass det ene året, og så står plassen klar det neste året. Det tar kanskje fem–åtte år fra man setter i gang prosessen, til en sykehjemsplass står klar. Jeg vil også minne om at den borgerlige regjeringen som Fremskrittspartiet var en del av, i 2017 satte rekord i tilsagn om tilskudd til nye sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser. Realiteten er at de nye sykehjemsplassene som har kommet de siste årene, er et resultat av de tilskuddene som ble gitt under den borgerlige regjeringen. Det er altså det Arbeiderpartiet står og skryter av fra denne talerstolen, av deres egen fortreffelighet og at det er deres fortjeneste at disse plassene har blitt etablert. På pressekonferansen i morges om Regjeringens plan for Norge sa statsministeren at det i denne planen står at de eldre skal ha trygghet for at de får sykehjemsplass når de trenger det. Det er nesten som å høre et ekko av det Fremskrittspartiet har sagt i alle år. Utfordringen er at ingen er uenig i at man skal ha trygghet for at man får en sykehjemsplass når man trenger det, men forskjellen er jo hva man gjør for å oppnå det. Dagens regjering gjør altså ingenting, i hvert fall ikke det som er tilstrekkelig til å få en vekst i antall sykehjemsplasser de neste årene. Det man har lagt på bordet, er knapt 400 eller kanskje 500 nye plasser til neste år dersom kommunene ser seg råd til å bygge det. Det er ikke i nærheten av det som er behovet. Behovet er kanskje over 3 000, kanskje opp mot 4 000, nye sykehjemsplasser i året de neste fire–fem årene for å nå det anslaget som KS har på 13 000 sykehjemsplasser innen 2030. Det er regjeringen ikke i nærheten av å levere på. Når man står her og tar æren for andres arbeid, burde man i hvert fall være ærlig om at man ikke har noen tiltak i årene framover for å løse den varslede krisen i eldreomsorgen. Når vi først har statsråden til stede i salen, mener jeg at det også er riktig å utfordre ham på noe som er viktig for innbyggerne i mitt eget valgdistrikt, Troms. Der er spesialisthelsetjenesten nå i ferd med å forlate distriktene, med reduksjon i tilbudet både ved det distriktsmedisinske senteret i Nord-Troms og ved de distriktspsykiatriske sentrene i Troms fylke, der det nå var vedtatt kutt både på Storslett, på Storsteinnes og på Senja. Mener virkelig statsråden at dette er fornuftig å fortsette med, at man skal kutte i viktige pasienttilbud i distriktene, mens man da ikke bygger opp dette tilbudet andre plasser? Spesialisthelsetjenesten er i ferd med å forlate distriktene, og man står igjen uten et viktig tilbud for pasientene og innbyggerne i distriktene. Jeg håper statsråden kan redegjøre for hvorfor dette er fornuftig å fortsette med, når innbyggerne nå er i ferd med å reise seg i protest i Troms.