OverStortinget

Helsepolitikk handler om trygghet. Folk skal være trygge på at de får nødvendig hjelp når de trenger det. I Midt-Norge opplever dessverre stadig flere at denne tryggheten er svekket. En presset økonomi i helseforetaket fører til kutt, og det er pasientene som til slutt betaler prisen. En viktig del av dette bildet er innføringen av Helseplattformen. Den skulle gi bedre samhandling og frigjøre tid til pasientbehandling. I stedet har prosjektet blitt et tungt økonomisk og organisatorisk anker for Helse Midt-Norge. Direktøren i Helse Nord-Trøndelag skriver dette i en fersk rapport til styret: «Selv om det gamle systemet hadde begrenset funksjonalitet […], var det enklere og raskere i bruk.» Samtidig viser en rapport fra Vista Analyse, utarbeidet for Helse- og omsorgsdepartementet, at Midt-Norge har fått landets desidert dyreste IKT-løsning i helsesektoren. I forrige uke ble det kjent at byggingen av nye akuttmottak ved sykehusene i Levanger og Namsos blir utsatt. Prosjektet er beskrevet som faglig solid, godt begrunnet og strategisk viktig for hele regionen, og nødvendig for å kunne ta unna pasientene. Utsettelsen handler ikke om fag, men om økonomi. I verste fall kan dette få konsekvenser for akuttberedskapen i nordre del av regionen. Det samme mønsteret ser vi i anbudet for spesialisert rehabilitering. En lang og krevende prosess har skapt stor usikkerhet for både pasienter og fagmiljøer. Ambisjonen er at flere skal få tilbud om rehabilitering, samtidig som det skal brukes mindre penger. Tilbydere advarer om at resultatet kan bli et dårligere tilbud for pasientene, og at fagmiljøer som er bygget opp over flere år, risikerer å bli svekket eller lagt ned. I valgkampen møtte jeg en mann på 78 år. Etter langvarige plager ble han henvist fra fastlegen til spesialisthelsetjenesten. Henvisningen ble avvist, med begrunnelsen at han ikke hadde rett til utredning eller behandling. Mannen hadde heldigvis privat helseforsikring og fikk utredning hos en privat aktør, men veldig mange andre har ikke denne muligheten. Tallene viser at antallet avviste henvisninger i Helse Midt-Norge har økt de siste årene. For mange kan konsekvensene være at helseplager aldri blir fulgt opp, fordi systemet sier nei før hjelpen gis. Helse Midt-Norge er under hardt press. Økonomien er stram, og jeg opplever at regjeringen i altfor stor grad ser på mens tilbudet til pasientene gradvis svekkes. Vi i Fremskrittspartiet foreslår i vårt alternative statsbudsjett å styrke sykehusøkonomien sånn at vanlige folk får den helsehjelpen de trenger, når de trenger den. Det handler om trygghet, hele livet, i hele Norge.