OverStortinget

Det er mye bra med helsevesenet vårt, men fellesskapets helsetjeneste er under press. Det aller viktigste vi gjør, er å sikre at de offentlige helsetjenestene er gode, tilgjengelige og billige. Rødt har for første gang deltatt i forhandlinger om statsbudsjettet, og gjennom å være både konstruktive og knallharde har målet hele tiden vært å skape forandring til det bedre, som kan merkes i folks hverdag. Folk med dårlig råd har både dårligere helse og dårligere tilgang på helsetjenester. Siden egenandelstakene ble slått sammen, har det økt med nesten 1 000 kr. Nå fryses det for første gang. Det må bli mindre dyrt å være syk. I Rødts alternative budsjett går vi inn for å senke frikortgrensen til 2 500 kr. Nå klarte vi i det minste å hindre en økning, og det er jeg veldig glad for. De ekstra hundrelappene folk nå slipper å måtte ut med før frikortgrensen slår ut, betyr noe. Det kan bety noe for hvor mye mat du kan legge i handlekurven etterpå. Alle vet at tannhelse har vært en av Rødts hovedsaker. Det gjør meg skikkelig stolt at vi leverer på det allerede ved første anledning. Tiden for nye velferdsreformer er ikke over. Dette er startskuddet for en ordentlig tannhelsereform for alle. Først skal det jobbes ut et detaljert forslag til hvordan tannhelsetjenesten kan likestilles med andre helsetjenester, som da sendes ut på høring, og minst én modell skal være for hvordan egenandelstak og frikort kan fungere. Dette skal kunne startes opp fra 2027. Det er et fundamentalt, historisk gjennomslag og startskuddet for en ny velferdsreform. Allerede fra neste år øker Helfo-satsene med 10 pst., og det er også historisk. Det gjelder folk som har store tannhelseutgifter på grunn av sykdommer eller skader, f.eks. tannhelsesykdommer, noen krefttyper eller langvarig psykisk sykdom. Det har blir underregulert, spesielt under Erna Solbergs regjering, og nå får det endelig en økning. I tillegg styrker vi TOO-ordningen, som er for personer som er utsatt for tortur eller overgrep, eller har sterk odontofobi. Det er noe galt med måten vi driver sykehusene våre på. Helseforetaksmodellen og dens tid må nå være over. Sykehus er ikke en butikk eller en fabrikk. Det er velferd. Dagens finansieringsmodell gjør kravene til rask gjennomstrømming av pasienter så høye at fagfolkene slutter. Det forsterker helsepersonellkrisen, samtidig som det gjør livet som pasient og pårørende mer sårbart. Det har gjort eldre til kasteballer mellom sykehus og kommune, og innsparingskravene presser fram kutt i lokalberedskap, psykisk helse og fødselsomsorg. Rødt vil styrke både bemanningen og sykehusøkonomien, og jeg er også glad for de ekstra midlene som kommer i budsjettforliket. Rødt vil også stanse pengeflommen som går fra våre offentlige sykehus til kommersielle vikarbyråer. De pengene må heller brukes til bedre grunnbemanning. I budsjettforliket har vi oppnådd enighet om å redusere bruken av innleie, slik at det blir forsvarlig å avvikle unntaket fra innleiereglene i helse og omsorg. Det er nå tid for å satse på god bemanning med faste og hele stillinger og gode arbeidsvilkår. Helsekronene må brukes i sin helhet på helse, ikke havne i lommene på eiere av kommersielle bemanningsbyråer. Rekrutteringsutfordringer, frafall, tidlig avgangsalder henger alt sammen med arbeidsvilkårene i helsetjenestene. Da må vi bruke pengene der de trengs – ikke på kommersielle eiere, ikke på overbetalte direktører eller på massevis av eksterne konsulenter, men på folkene. Over mange år har det vært en massiv overføring av ansvar til kommunene uten at kommunehelsetjenesten har blitt styrket skikkelig. Med budsjettforliket styrker vi hverdagsvelferden til kommunene med 3 mrd. kr. Dette er midler som kan gå til å stanse kutt og styrke velferden. Det er selvfølgelig synd at flertallet til Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i f.eks. Oslo nekter å bruke det på velferd, mens velferdstjenester for unge, eldre og syke, som hjemmetjenesten og psykisk helsehjelp, møter kutt. Da blir det litt – beklager for å bruke dette ordet – dobbeltmoralsk å stå her og si at man skal styrke eldre og psykisk helse, samtidig som man nekter å gjøre det i kommunene. Rødt går fremst i kampen mot Forskjells-Norge. Det er også en kamp for helse, leveår og livskvalitet. Vi er selvfølgelig ikke i mål med ett budsjett. Vi bruker den styrken vi har fått i valget, til å skape faktisk forandring. Framover skal vi også bygge en sterkere venstreside, for det trengs når vi skal få ned levekostnadene og bedre levekårene for folk flest. Helt til slutt vil jeg takke Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og MDG for samarbeidet og for at vi sammen har bedret budsjettet.