OverStortinget

Det skulle egentlig være unødvendig å ha noen debatt om det som er kontrollkomiteens ansvar i statsbudsjettet, og som dreier seg om Stortingets fem underliggende organer, hvorav Riksrevisjonen er det klart største. Men det er klart at når komitélederen ikke klarer å dy seg, må vi andre også si litt, og særlig når komitélederen insinuerer at flertallet ønsker å kutte i Riksrevisjonen. Det kunne høres ut som, slik det ble presentert av komitélederen, at en ønsker en mindre brysom riksrevisjon. Det er så langt fra virkeligheten som det går an å komme. Riksrevisjonen gjør en svært viktig jobb, og vi har en svært oppegående riksrevisjon i Norge – ja, så oppegående at det legges merke til internasjonalt hvor dyktig den er. I år, i 2025, har Riksrevisjonen et budsjett på 699 mill. kr om vi legger saldert budsjett til grunn. I Prop. 1 S var det foreslått en bevilgning på 723 mill. kr for 2026. Etter forliket blir bevilgningen til Riksrevisjonen 715 mill. kr. Så det er ikke et kutt, det er en betydelig økning i Riksrevisjonens budsjett. Ja, den er mindre enn det som lå i Prop. 1 S, men i stedet for en økning på 24 mill. kr blir det nå en økning på 16 mill. kr – det er en betydelig økning til Riksrevisjonen. Det er mange som har fått litt mindre økning i budsjettet enn ønsket, det ble vel faktisk en litt mindre økning både i Stortingets eget budsjett og på andre områder – slik budsjettforhandlinger medfører. De 8 mill. kr utgjør noe slik som 1 pst. av Riksrevisjonens budsjett, og jeg er helt sikker på at Riksrevisjonen finner gode løsninger for å forvalte de 715 mill. kr som det ser ut som de vil få neste år. Riksrevisjonen er i en omstilling, og slik verden er nå, trenger Riksrevisjonen mer digital kompetanse og mer digitale hjelpemidler. Det er ingen ting med den endringen som nå ligger inne i budsjettet, som skulle medføre noen som helst endringer i det. Jeg vil gjenta at det må ikke bli hengende igjen at en ønsker en mindre brysom riksrevisjon, og at Riksrevisjonen skal være mindre aktiv. Det er snarere tvert imot, det er veldig bra at vi har en så oppegående riksrevisjon. Det som derimot er et kutt, og ikke bare et kutt, for Fremskrittspartiet vil legge ned Norges institusjon for menneskerettigheter, er at de halverer bevilgningene fra det første året, fra 36 til 18 mill. kr. Det er selvsagt urealistisk, det er folk ansatt i sekretariatet. At det selvsagt er helt urealistisk å kutte 18 mill. kr, er nå én ting, men det sier vel også litt om Fremskrittspartiets syn på menneskerettigheter og på hvor viktig det er. Vi får nesten håpe at tidligere stortingspresident Olemic Thommessen ikke følger med på debatten og ikke hørte på komitélederens innlegg. Han var svært opptatt av at vi skulle opprette en slik institusjon, Norges institusjon for menneskerettigheter, NIM. Heldigvis er det bare Fremskrittspartiet som ikke ser på det som en viktig institusjon.