OverStortinget

Jeg ønsker å starte i et helt vanlig klasserom langt utenfor eventyrbøkene, med én lærer og 30 elever. Før timen starter, har den læreren allerede planlagt fire eller flere ulike undervisningsopplegg, for å sørge for tilpasset og individuelt tilrettelagt opplæring. I timen skal det også gis ekstra lese- og skrivestøtte, noen skal ha ytterligere læringsstøtte, og i tillegg er det elever som flyr inn og ut av timen, og noen kjeder seg fordi det er for enkle oppgaver. Alle skal jo lære på sitt nivå. Samtidig må undervisningen også være variert, den må være praktisk, dokumentasjon skal leveres, tiltak evalueres, alle elevene skal også bli sett – alt dette, med én lærer, på en gang. Dette er ikke unntak, dette er faktisk hverdagen i svært mange klasserom. Denne hverdagen er imidlertid totalt fraværende i regjeringens virkelighetsoppfatning. I regjeringens plan for Norge loves det også mer praktisk undervisning, flere barn på SFO, mer og tettere oppfølging og flere oppgaver lagt på skolen og læreren. Det som mangler fullstendig, er hvordan dette faktisk skal gjennomføres. Flere barn på SFO krever flere voksne. Mer praktisk og variert undervisning i felles klasserom krever flere lærere, og mer tilrettelegging krever mer tid. Likevel finner jeg ikke et eneste konkret grep for å styrke pedagogisk personell, ikke én plan for flere kompetente lærere i klasserommet. Tvert imot får vi servert et statsbudsjett som avvikler et av de få tiltakene som faktisk har dokumentert effekt for å beholde lærere i skolen, og det er veiledningsordningen for nyutdannede lærere. Skal vi ta lærerens arbeidshverdag på alvor, må vi også ta ressursbehovet på alvor. FrP mener at veiledningsordningen må videreføres slik den er, fordi kommunebudsjettene er som de er, og fordi den virker. I tillegg til veiledningsordningen har vi i FrP i vårt alternative statsbudsjett lagt inn 1 mrd. kr øremerket til skolene, men uten ytterligere føringer og krav. Lokale utfordringer krever lokale løsninger og tiltak. Skal vi styrke skolen, må vi ha respekt for virkeligheten i klasserommet – en virkelighet lærerne kjenner godt, men som regjeringen og budsjettpartnerne burde kjent mye bedre.