OverStortinget

51:07] (ordfører for saken): De fleste av oss har forsikret både hus, bil og oss selv, og mange har også forsikringer gjennom jobben. Vi gjør det i tilfelle noe skulle skje. Samtidig bekymrer vi oss og passer på at ikke noe skal skje: Har jeg husket å sjekke at alle julelysene er slukket? Er den bilen på vei ut av det krysset uten å ha sett meg? Kan jeg komme til å kutte fingrene på den maskinen på jobb, om jeg ikke er forsiktig? Det de fleste av oss ikke pleier å bekymre oss så mye for, er: Hvor solid er det forsikringsselskapet jeg eller arbeidsgiveren min har tegnet forsikringene i? Forhåpentligvis tenker vi på hva forsikringene dekker, og hva de koster opp mot konkurrentenes, men å kjøre en «due diligence» på eget eller arbeidsgivers forsikringsselskap må kunne sies å være for litt spesielt interesserte. Dessverre har historien vist oss at en konkurs i et forsikringsselskap kan få ganske dramatiske konsekvenser for enkeltpersoner. Det er ikke slik at man ikke har tenkt på at et selskap som driver skadeforsikring kan gå konkurs. Man har opprettet en garantiordning for de tilfellene. Det man fram til nå ikke har tatt høyde for, er imidlertid at ordningen ikke dekker tilfeller der forsikringen er solgt på grensekryssende basis. Da det danske forsikringsselskapet Alpha lnsurance gikk konkurs i 2018, skapte det store utfordringer for enkeltpersoner som hadde yrkesskadeforsikringen sin der. I statsbudsjettet for 2024 kom regjeringen med midler for å hjelpe norske arbeidstakere som hadde blitt sittende med krav mot et selskap som ikke kunne gjøre opp for seg. I dag endrer vi regelverket på feltet og sørger for at de samme skadeforsikringer som er dekket av garantiordningen ved konkurs i norske forsikringsforetak og i forsikringsforetak fra andre EØS-land med filialer i Norge, skal være dekket også når forsikringene er solgt i Norge gjennom grensekryssende virksomhet. Dette vil sikre likebehandling av skadelidte i Norge ved konkurs i forsikringsforetak, også når forsikringen er kjøpt direkte fra forsikringsforetak i et annet EØS-land, gjennom grensekryssende virksomhet. Det kan høres teknisk ut, men for enkeltmennesker kan dette være helt avgjørende for hva slags liv man kan leve i etterkant av at en slik situasjon har oppstått. Det er derfor en samlet komité som støtter at vernet for forsikringstakere og forsikrede med skadeforsikringer i foretak som driver grensekryssende virksomhet i Norge, styrkes. Flertallet i komiteen mener at en utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring er en bedre løsning enn å utvide ansvarsområdet for Yrkesskadeforsikringsforeningen, slik SV og Rødt foreslår. Jeg skal bruke mine siste sekunder til å argumentere for hvorfor Arbeiderpartiet mener flertallets tilnærming her er riktig. For det første vil Yrkesskadeforsikringsforeningen bare kunne dekke krav på yrkesskadeforsikring, mens forslaget i proposisjonen er at alle typer av skadeforsikring som dekkes av garantiordningen i dag, også skal dekkes i den foreslåtte utvidelsen. Dessuten er garantiordningen allerede etablert og innrettet for å dekke krav ved konkurs. I tillegg er det slik at ved å benytte garantiordningen vil det være flere forsikringsforetak å fordele ansvaret på ved en konkurs, slik at det enkelte foretak blir mindre sårbart. Når det gjelder spørsmålet om søksmålsadgang, vil jeg understreke at Finansdepartementet har bedt Finanstilsynet følge opp dette. Vi tegner forsikringer og håper vi aldri får bruk for dem, men for dem som er så uheldige å få bruk for forsikringene sine, kan endringene vi gjør i denne saken, være det som i etterkant i det minste sikrer en økonomisk trygghet.