OverStortinget

En budsjettdebatt blir jo litt nærsynt, for den handler om det budsjettet som skal gjelde for neste år. Heldigvis er ikke uenighetene så store. Man mister likevel litt det store blikket. I 70 år har den borgerlige opposisjonen til det som veldig ofte har vært Arbeiderparti-regjeringen, sagt at skattene er for høye, velferdsstaten er for sterk, staten eier for mye, eller arbeidstakerrettighetene er for omfattende, men ser man på den økonomiske utviklingen i Norge, har den vært helt fabelaktig. Vi har bortimot det høyeste BNP per innbygger i verden. Vi har et levende og sterkt næringsliv med teknologi i verdensklasse. Vi har lav arbeidsløshet. I dag kom tallene – 2,1 pst. Vi trenger bare å reise over til Sverige for å se en helt annen virkelighet. Vi har opprettholdt spredt bosetning, og vi har hatt en klok forvaltning av naturressursene. Dette har ikke kommet av seg selv, det kunne gått helt annerledes. Det har kommet av kloke valg av politikere før oss: en god distriktspolitikk, tilgang på kapital og en balanse mellom velferd og marked som har gitt både et sterkt næringsliv, god fordeling og trygghet for befolkningen. Det er akkurat denne balansen det er så vanskelig å finne den rette oppskriften på. Mange land har gått i grøfta med altfor sterkt marked og altfor svak velferd. Det har gitt et godt næringsliv, men det har også gitt mange hundre millioner mennesker rundt omkring, også i den vestlige verden, som lever i fattigdom og utrygghet. Men den andre grøfta, med en altfor omfattende stat og et næringsliv som ikke er konkurransedyktig, er heller ikke bra. Det er balansen som gir vinneroppskriften. Det er også en fordel for et sterkt næringsliv med gratis skole til ungene, med et helsevesen som tar seg av arbeidstakerne når de blir syke, eller sykepenger som sikrer at folk ikke trenger å slite seg ut på jobb når de er dårlige. Budsjettet tar Norge i riktig retning, men vi tar kanskje ikke skrittene fort nok for alle partier. Senterpartiet er nesten litt overrasket over at budsjettforliket i deres øyne ble bedre enn det opprinnelige budsjettet. Det hadde jo vært oppsiktsvekkende om Senterpartiet hadde bidratt til et budsjett som ble dårligere enn det opprinnelige. Det er nå ofte sånn med forlik at man plusser litt på det alle er enige om. Noen ganger er det også veldig bra å stå sammen. Når vi er ute og snakker med bedriftene, snakker de ikke om lavere skatt, de snakker om forutsigbar skatt. Så jeg håper det største opposisjonspartiet, FrP, tar til vettet: at de blir med på et bredt skatteforlik og sørger for at næringslivet får den forutsigbarheten de ønsker seg, og at vi tar vare på den fantastiske norske oppskriften på hvordan vi kombinerer sterkt næringsliv og god velferd.