Vedtak — Statsforfatning
Atomvåpenforslag skal kunngjøres senere
Stortinget refererte 3. november grunnlovsforslaget om atomvåpen på norsk jord til senere kunngjøring.
Forslaget gjelder å grunnlovsfeste et forbud mot atomvåpen på norsk jord. Det er fremmet av Marian Hussein, Lars Haltbrekken, Birgit Oline Kjerstad, Kirsti Bergstø og Ingrid Fiskaa.
Fra debatten
«Kari Baadstrand Sandnes (A) [11:43:10] (ordfører for saken): Saken gjelder spørsmålet om hvorvidt dagens norske politikk mot atomvåpen på norsk territorium skal få et vern gjennom Grunnloven. Komiteen viser til at Norge i snart 70 år har ført en tydelig politikk på dette området. Helt siden 1950-tallet har det ligget fast at det ikke skal være utplassert atomvåpen på norsk territorium i fredstid. Denne politikken har stått seg gjennom skiftende regjeringer, ulike sikkerhetspolitiske epoker og et betydelig endret internasjonalt sikkerhetsbilde. Komiteen viser også til den brede enigheten om betydningen av arbeidet for ikke-spredning, rustningskontroll og nedrustning.»
«Som barn var jeg ganske redd for atomkrig. Jeg skal innrømme at jeg nok var et litt pussig barn, men jeg var ikke spesielt engstelig. Det var et resultat av å vokse opp på 1980-tallet. Dagens barn og unge er igjen for redd for atomkrig, for etter flere tiår med kjernefysisk nedrustning og forpliktende nedrustningsavtaler står verden igjen overfor et kjernefysisk rustningskappløp. Stockholm International Peace Research Institutes database viser at antallet operasjonelle stridshoder er økende. Av nesten 10 000 stridshoder tilordnet potensiell bruk er hele 2 100 klargjort for rask bruk på ballistiske missiler. Mens USA og Russland besitter 90 pst.»