Sivilombudet kritiserer oppfølgingen av dem som stenges ute fra digitale tjenester

Kritikken gjelder departementets ansvar for den felles digitale innloggingen gjennom ID-porten. I uttalelsen publisert 9. november mener Sivilombudet at oppfølgingen har vært mangelfull, kritikkverdig og i strid med god forvaltningsskikk. Departementet bes ta et tydeligere ansvar for at enkelte grupper ikke får vesentlig dårligere muligheter til å bruke offentlige tjenester og ivareta rettighetene sine.

Mange sentrale tjenester på blant annet Helsenorge og hos Nav krever elektronisk identifikasjon, forkortet eID, på høyt sikkerhetsnivå. For personer som ikke får eller kan bruke slik identifikasjon, er disse tjenestene i praksis utilgjengelige digitalt. Hvor mye dårligere tilgangen blir, avhenger av hvilke andre løsninger som finnes.

Dette handler ikke bare om digitale ferdigheter. Sivilombudet beskriver at også mennesker som ønsker å bruke digitale tjenester, ikke får eller blir fratatt BankID eller annen eID på høyeste sikkerhetsnivå. De må da bruke andre og ofte mer krevende fremgangsmåter, dersom slike finnes.

Fastlegeordningen er et av ombudets eksempler. Retten til fastlege gjelder uavhengig av tilgang til Helsenorge. Men når timebestilling, prøvesvar og kontakt med legekontoret i økende grad skjer digitalt, kan det ifølge ombudet bli vanskeligere å bruke ordningen på lik linje med andre uten digital tilgang.

Et sentralt spørsmål er hvem som har ansvar for hindringene. Departementet har vist til at det enkelte forvaltningsorganet bestemmer sikkerhetsnivået for sine tjenester. Sivilombudet er enig i denne ansvarsdelingen: Den som tilbyr tjenesten, må blant annet ivareta informasjonssikkerhet, personvern og taushetsplikt.

Men dette fritar ikke departementet for ansvar for helheten, mener ombudet. Departementet har ansvar for den felles innloggingsløsningen og gir overordnede føringer for digitaliseringen. Derfor må det også skaffe kunnskap om hvordan innloggingen og tjenestenes sikkerhetskrav samlet påvirker innbyggernes faktiske tilgang.

Ombudet mener dette også innebærer å undersøke om sikkerhetsnivåene er satt høyere enn nødvendig. Et spørsmål er om ulike oppgaver innenfor samme tjeneste kan ha forskjellige krav til innlogging. Samtidig understreker ombudet at nødvendige sikkerhetshensyn fortsatt må ivaretas.

Det rettslige utgangspunktet i uttalelsen er at digitalisering ikke i seg selv endrer forvaltningens plikter eller innbyggernes rettigheter. Likebehandling betyr ikke at alle må få identiske løsninger. Men ombudet mener det kan være kritikkverdig dersom enkelte grupper systematisk får vesentlig dårligere tilgang uten at forskjellene er tilstrekkelig begrunnet eller avhjulpet.

Muligheten til å få hjelp er også en del av saken. Ifølge Sivilombudet har behovet for digitale fullmakts- og representasjonsløsninger vært kjent lenge, uten at tilfredsstillende løsninger er etablert på tvers av forvaltningen. Slike løsninger handler om å kunne opptre digitalt på vegne av andre.

Ombudet ber departementet samarbeide med øvrige ansvarlige myndigheter om en samlet vurdering. Den bør omfatte valg av eID-løsninger og krav til private leverandører, sikkerhetsnivåer, digital bistand og representasjon samt tilfredsstillende ikke-digitale alternativer. Departementet bes orientere Sivilombudet om hvordan uttalelsen vil bli fulgt opp innen 1. mars 2027.