Høyesterett: Oppreisningskrav mot staten var foreldet

Dommen 6. november gjelder når foreldelsesfristen begynner å løpe for krav om oppreisning mot staten ved krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Kvinnen krevde oppreisning for en krenkelse av retten til familieliv etter artikkel 8 som hun mente seg utsatt for. Flertallet kom til at kravet var fremsatt for sent.

Det sentrale spørsmålet var om statens oppreisningsansvar var tilstrekkelig avklart i norsk rett mer enn tre år før søksmålet. Det ville ha betydning for om kvinnen da hadde rimelig grunn til å gå til sak mot staten.

Flertallet viste til menneskerettsloven, grunnlovsforarbeider, rettspraksis og juridisk teori. Etter flertallets vurdering var statens oppreisningsansvar etablert i norsk rett allerede før Høyesteretts to oppreisningsdommer fra 2024. At det var uklart nøyaktig hvilket rettslig grunnlag ansvaret bygget på, utsatte ikke tidspunktet da foreldelsesfristen begynte å løpe.

Kravet var dermed foreldet etter foreldelsesloven § 9 nr. 1. Flertallet vurderte også forholdet til EMK artikkel 13 og kom til at bestemmelsen ikke var til hinder for foreldelse. I denne saken var foreldelsen verken utslag av overdreven formalisme eller overdreven fleksibilitet.

Mindretallet mente derimot at statens oppreisningsansvar først ble avklart gjennom de to dommene fra 2024. Før dette var det etter mindretallets syn uklart både om staten kunne holdes ansvarlig etter norsk rett, og hvilket rettslig grunnlag ansvaret skulle bygge på. Mindretallet mente derfor at foreldelsesfristen ikke hadde begynt å løpe da søksmålet ble anlagt.

Avgjørelsen avklarer betydningen av slik rettslig uklarhet for starten på foreldelsesfristen. Flertallets konklusjon er at statens oppreisningsansvar for EMK-krenkelser eksisterte i norsk rett også før 2024.