OverStortinget nyhet
Regjeringen vil straffe flere bidrag til fremmed etterretning
Regjeringen foreslår å gjøre flere former for bistand til fremmede staters etterretning straffbare og gi PST adgang til flere skjulte tvangsmidler. Forslaget omfatter også høyere strafferammer for spionasje og avsløring av statshemmeligheter.
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at lovforslagene ble sendt på høring 2. november. Endringene regjeringen foreslår, gjelder straffeloven, straffeprosessloven og politiloven. Formålet er å gi Politiets sikkerhetstjeneste (PST) bedre muligheter til å forebygge, avdekke og straffeforfølge skadelig etterretningsvirksomhet.
Ifølge departementet rammer dagens lovverk i hovedsak spionasje knyttet til statshemmeligheter. Departementet viser til at mye av den potensielt skadelige etterretningsaktiviteten PST observerer, ikke er straffbar etter dagens regler, og at PST har etterlyst lovendringer.
Som eksempel trekker departementet frem at en person kan overlevere detaljert informasjon om kritisk infrastruktur eller politiske miljøer i Norge til russisk eller kinesisk etterretning uten nødvendigvis å gjøre noe ulovlig. Departementets begrunnelse er at fremmed etterretning også samler og analyserer opplysninger som hver for seg ikke er hemmelige eller skadelige.
Regjeringen foreslår dessuten bestemmelser som skal gjøre det enklere å straffeforfølge såkalte illegalister. Det er personer som utgir seg for å være noen andre for å innhente opplysninger til fordel for en fremmed stat. PST skal etter forslaget kunne bruke flere skjulte tvangsmidler for å etterforske, avverge og forebygge brudd på de nye straffebestemmelsene.
For etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter, avsløring av statshemmeligheter og annen ulovlig etterretning foreslås strafferammen økt fra bot eller fengsel inntil 3 år til bot eller fengsel inntil 6 år. For grov etterretningsvirksomhet mot statshemmeligheter foreslås maksimalstraffen økt fra 10 til 15 års fengsel. Ved uaktsom avsløring av statshemmeligheter foreslås rammen økt fra bot eller fengsel inntil 2 år til bot eller fengsel inntil 3 år.
Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen understreker samtidig at ytrings- og informasjonsfriheten, den alminnelige handlefriheten og personvernet skal beskyttes. Ifølge ministeren skal inngrepene ikke være større enn nødvendig.