Vil stanse ambulansekutt uten kommunenes samtykke mens nye planer utarbeides

Representantforslaget inneholder fem krav som de tre vil at Stortinget skal rette til regjeringen. Ett av dem er en samlet sak om utviklingen av ambulansetjenesten i løpet av 2027. Offentlig tilgjengelige responstider for hver kommune skal etter forslaget gjøre det mulig å se hvor raskt hjelpen faktisk kommer.

Bakgrunnen er det forslagsstillerne beskriver som kutt- og sentraliseringsprosesser flere steder i landet. De viser særlig til forslag i Helse Møre og Romsdal og Nordlandssykehuset HF, og knytter presset på ambulansetjenesten til helseforetakenes økonomi. Dette er deres begrunnelse for forslagene, ikke vedtatte endringer i ambulansetilbudet.

Forslagsstillerne vil at alle helseforetak skal få felles akuttmedisinske planer for sykehus og kommuner. Frem til planene er lagt frem, ønsker de at forslag om kutt og sentralisering legges bort dersom de berørte kommunene ikke er enige. Kravet er dermed ikke formulert som en ubetinget stans i alle endringer.

De begrunner behovet for felles planlegging med at ambulansetjenesten må ses sammen med resten av akuttberedskapen. Forslagsstillerne advarer mot at helseforetak gjennom egne kutt skyver ansvar over på kommunene og brannvesenet uten tydelig forankring. De foreslår derfor også en ordning som kompenserer kommuner og brannvesen økonomisk for oppdrag innenfor ambulansetjenestens og helseforetakenes lovfestede ansvar.

Et eget punkt gjelder akuttbiler bemannet med én person, omtalt som enreddere. Ifølge representantforslaget har disse verken båre eller mulighet til å transportere pasienter. Forslagsstillerne vil ha krav til blant annet kvalitet, bemanning og helsefaglig kompetanse inn i akuttmedisinforskriften før helseforetakene kan opprette nye slike tilbud.

Responstid er et annet hovedtema. I dokumentet oppgis de nasjonale målene for akutte ambulanseoppdrag til ankomst innen 12 minutter i 90 prosent av hendelsene i tettbygde strøk, og innen 25 minutter i 90 prosent av hendelsene i spredtbygde strøk. Forslagsstillerne skriver at ingen helseregioner har nådd de veiledende tidene de siste fem årene, og vurderer dette som svært alvorlig.

De mener målinger på kommunenivå kan synliggjøre geografiske forskjeller som ikke nødvendigvis kommer frem i medianmålinger. Lange avstander kan ifølge begrunnelsen binde én ambulanse til ett oppdrag i lang tid. Derfor ønsker de at dimensjoneringen også skal ta hensyn til transporttid, samtidige hendelser og behovet for lokal beredskap, ikke bare antall oppdrag.

Forslaget tar også opp hvordan responstid skal måles. Forslagsstillerne viser til at Helsedirektoratet vurderer om tiden ved AMK-sentralen skal holdes utenfor, og påpeker at dette vil gi kortere målte tider uten at pasientens ventetid blir kortere. De ber derfor om at denne tiden fortsatt skal inngå i målingene ved akutte hendelser.