Sivilombudet mener BT fikk innvilget for omfattende innsyn i straffesak

Pressens behov for å kontrollere etterforskningen rettferdiggjør ikke innsyn i hele omfanget statsadvokaten har åpnet for, ifølge uttalelsen publisert 4. november 2026. Sivilombudet mener vilkårene for inngrep i de etterlattes privatliv etter Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 ikke er oppfylt. Ombudet har likevel ikke avgjort hvilke konkrete dokumenter avisen bør få eller nektes innsyn i.

Saken gjelder to personer som ble funnet døde i en låst leilighet i januar 2025. Politiet etterforsket saken som drap og selvdrap. I juni 2025 ble den henlagt fordi antatt gjerningsmann var død.

Bergens Tidende (BT) ba om innsyn for å kunne kontrollere politiets arbeid. Avisen viste til sakens offentlige interesse og til at ingen utenfor politiet hadde kunnet vurdere bevisene. BT viste også til ytringsfriheten etter EMK artikkel 10, som i enkelte saker kan gi pressen rett til informasjon fra myndighetene.

Vest politidistrikt avslo først kravet, blant annet fordi dokumentene inneholdt svært sensitive opplysninger. Etter klage innvilget Hordaland, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter delvis innsyn 29. oktober 2025. Innsynet omfattet blant annet åsteds- og obduksjonsrapporter, helseopplysninger, enkelte åstedsbilder, dagboknotater, private brev og opplysninger om privat kommunikasjon og internetthistorikk.

Statsadvokaten begrunnet innsynet med at pressens kontrollfunksjon vanskelig kunne ivaretas uten tilgang til i det minste deler av dokumentene. Det ble også lagt vekt på at BT er et redaktørstyrt mediehus som ville behandle opplysningene etter presseetisk standard. I en oppdatert avgjørelse 1. april 2026 avklarte statsadvokaten enkelte spørsmål om den første avgjørelsen.

Begge de avdødes etterlatte klaget til Sivilombudet gjennom sine advokater. De mente innsynet ville krenke retten til privatliv. Spørsmålet for ombudet har derfor vært hvordan pressens kontrollbehov skal veies mot belastningen for de etterlatte.

Ombudet forklarer at politiets og påtalemyndighetens taushetsplikt om personlige forhold også gjelder opplysninger om døde. Norske regler åpner likevel for innsyn blant annet av hensyn til offentlig kontroll med myndighetene. Disse reglene gir ikke i seg selv pressen en rett til innsyn, og en avgjørelse må uansett være i samsvar med EMK.

Et viktig skille er at de etterlatte ikke overtar den avdødes rettigheter etter EMK artikkel 8. Men opplysninger om en avdød kan berøre de etterlattes eget privatliv og dermed være vernet. Det er disse egne rettighetene ombudet har vurdert opp mot hensynene som taler for innsyn.

Etter ombudets syn vil dagboknotater og privat kommunikasjon som først og fremst handler om private forhold, neppe være av offentlig interesse. Dersom enkelte opplysninger er nødvendige for å forstå sentrale deler av saken, kan resten sladdes. Også dokumenter med større offentlig interesse må vurderes ut fra både kontrollverdien og inngrepet for de etterlatte.

Obduksjonsrapporter kan for eksempel gi etterprøvbare opplysninger om vurderinger av dødsårsak og dødstidspunkt, påpeker ombudet. Samtidig kan sensitive opplysninger som ikke bidrar nevneverdig til kontrollen, sladdes. Statsadvokaten har lagt vekt på faren for et fragmentert bilde, men ombudet kan ikke se at mindre omfattende innsyn her vil gi et misvisende bilde av saken eller myndighetenes håndtering.

Ombudet understreker også at formålet med innsyn ikke nødvendigvis er å sette pressen i stand til å avgjøre hva som faktisk skjedde. Det beskyttelsesverdige formålet er først og fremst å kunne etterprøve politiets og påtalemyndighetens arbeid og grunnlaget for deres konklusjoner. Statsadvokaten bes nå gjøre en ny vurdering av hvert enkelt dokument opp mot dette formålet og hensynet til de etterlatte.