Sivilombudet ber Voss vurdere fritidsbruken ved skiheisen på nytt

Striden gjelder en bygning som ble oppført i 1962–1963 og har vært brukt som privat fritidsbolig av dagens eiere siden kjøpet i 2011. Sivilombudet mener kommunen både må vurdere bevisene om den opprinnelige bruken bedre og undersøke konkret om overgangen til privat fritidsbolig krever søknad.

Kommunen avsluttet sin ulovlighetssak 17. desember 2024. Den la til grunn at bygningen historisk hadde vært brukt som varmestue, utleiehytte og speiderhytte, og at dagens fritidsbruk derfor var innenfor den lovlig etablerte bruken. Klagerne mente derimot at bygningens lovlige formål var næring, og at bruken som privat fritidsbolig krevde tillatelse.

Et sentralt spørsmål er hva bygningen faktisk ble brukt til før 1. januar 1966. Ifølge uttalelsen ble bygningen lovlig oppført uten byggetillatelse, før kravet om tillatelse til oppføring og bruksendring gjaldt der. Når det ikke finnes en tillatelse som fastsetter bruken, må kommunen derfor ta utgangspunkt i den faktiske bruken før denne datoen.

Sivilombudet peker særlig på dokumenter fra 1962. Festekontrakten ga rett til å anlegge og drive stolheis og oppføre nødvendige bygninger, mens dokumentet om fradeling av tomten anga kafé som formål. Sammen gir dokumentene etter ombudets syn klare holdepunkter for at bygningen var ment brukt til kafédrift.

Også bygningens utforming og plassering ved heisens øvre stasjon trekker i denne retningen, mener ombudet. Salgsoppgaven fra 2011 opplyste at bygningen opprinnelig var oppført for kafédrift, med blant annet kafeteria og salgsrom i første etasje. Et avisutklipp fra 1973 og en senere e-post fra advokaten som sto for salget, gir ifølge ombudet ytterligere holdepunkter for kafédrift.

Kommunen mente det ikke var dokumentert at bygningen var etablert eller innredet som et selvstendig serveringssted med fast kafédrift. De nåværende eierne har på sin side opplyst at bygningen aldri ble brukt som kafé etter flyttingen til Oppheim, men har ikke utelukket enkel kioskdrift med vareutsalg. Ombudet understreker at faktisk bruk er avgjørende, ikke hva bygningen har vært kalt.

Kritikken gjelder dermed hvordan kommunen har vurdert motstridende opplysninger. Ombudet mener det er begrunnet tvil om dokumentene som peker mot kafédrift, er vurdert og vektet tilstrekkelig opp mot de mer usikre og senere innhentede opplysningene om utleie- og speidervirksomhet.

Det andre hovedspørsmålet er hva som skal til for at en endret bruk krever søknad. Kommunen samlet varmestue, utleiehytte og speiderhytte under en overordnet oppholds- og fritidsfunksjon. Sivilombudet mener en slik kategori blir for vid: Kommunen må undersøke den konkrete forskjellen mellom tidligere lovlig bruk og dagens bruk, og om endringen utløser behov for kontroll etter plan- og bygningsloven.

Dette kan blant annet handle om brannsikkerhet, vann og avløp eller påvirkning på omgivelsene. Klagerne har anført at privat fritidsbruk er mer intensiv og privatiserende, blant annet gjennom helårsbruk fremfor primært vinterbruk. Kommunen mente slike forhold først og fremst hørte hjemme i vurderingen av om tillatelse skulle gis. Ombudet mener de også er relevante for spørsmålet om det må søkes.

Sivilombudet ber kommunen behandle saken på nytt og orientere om utfallet innen utgangen av 2026. Eierne har ikke vært part i ombudets behandling, og ombudet understreker at deres uttalelse må innhentes når kommunen vurderer saken på nytt.