Sivilombudet: Pasienter holdes ulovlig lenge i belter

Flere pasienter var beskrevet som rolige og samarbeidsvillige i lange perioder mens de fortsatt lå i belter, i noen tilfeller over flere dager. Dette gjaldt også pasienter som var fastspent i belteseng i opptil 18 døgn, ifølge rapporten som ble publisert 5. november 2026.

Sivilombudet fant også eksempler på at det på forhånd ble bestemt at pasienter skulle ligge i belter gjennom natten. Det er i strid med loven, fastslår ombudet. Et sentralt funn er at det kunne gå lang tid mellom dokumenterte vurderinger av om beltene kunne løsnes, og at vurderingene ofte var svært mangelfulle.

Rapporten bygger på undersøkelser av 13 døgnposter, de fleste akuttpsykiatriske, ved seks utvalgte sykehus i 2025–2026. Ombudet gjennomførte besøk uten at tidspunktet var varslet, intervjuet pasienter og ansatte og gjennomgikk dokumentasjon. Funnene gjelder disse sykehusene, men ombudet mener de tyder på systematiske brudd på lovgivningen om beltebruk.

Beltelegging innebærer ofte at pasienten ligger på ryggen i en seng med belter som hindrer bevegelse av armer, bein og overkropp. Pasienten blir dermed avhengig av andre for å få dekket grunnleggende behov. Ombudet fant blant annet at beltelagte pasienter ikke fikk hjelp til toalettbesøk på grunn av bemanningsmangel.

Etter reglene som rapporten redegjør for, kan belter bare brukes som siste utvei i akutte faresituasjoner. Mindre inngripende tiltak må ha vært forsøkt, og inngrepet må stå i forhold til faren som skal avverges. Vilkårene må være oppfylt hele tiden pasienten ligger fastspent – ikke bare når belteleggingen begynner.

Derfor skal behovet vurderes fortløpende og vurderingene dokumenteres. Rapporten beskriver en forskriftsendring i 2026 som innebærer at et vedtak om mekaniske tvangsmidler ikke kan vare lenger enn åtte timer. Dette er ikke en absolutt grense for samlet beltebruk: Dersom vilkårene fortsatt er oppfylt, må det treffes et nytt vedtak. Beltene skal uansett fjernes når den akutte faresituasjonen er over.

Ifølge Sivilombudet øker risikoen for alvorlige skadevirkninger jo lenger pasienten ligger fastspent. Rapporten beskriver blant annet risiko for sår, problemer med blodsirkulasjonen, blodpropp og psykiske traumer. Ombudet vurderer de samlede manglene som en betydelig risiko for brudd på menneskerettighetenes forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling.

Anbefalingene til Helse- og omsorgsdepartementet retter seg både mot sykehusenes praksis og kontrollen med den. Ombudet ber om minstekrav til løpende vurderinger og hvor ofte de skal dokumenteres, tiltak mot særlig langvarig beltebruk og sterkere kontroll med varigheten. Kontrollkommisjonenes kontroll med hvor lenge belteleggingene varer, må også styrkes, mener ombudet.

Forebygging er et annet hovedpunkt. Ifølge rapporten overholder sykehusene ikke lovpålagte krav om å bruke pasientenes erfaringer til å hindre fremtidig tvang, og helsepersonell har for lite kunnskap om regelverket. Ombudet anbefaler blant annet kunnskapskrav for dem som kan treffe hastevedtak, og regler som sikrer at personell med myndighet til å avslutte beltelegging alltid er tilgjengelig.

Sivilombudet etterlyser dessuten en fullstendig, offentlig statistikk over hvilke tvangsmidler som brukes, hvor ofte og hvor lenge. Ifølge rapporten mangler nasjonal statistikk over utviklingen i beltebruk etter 2021 og over belteleggingenes varighet. De enkelte sykehusene har fått egne besøksrapporter med anbefalinger som Sivilombudets forebyggingsenhet følger opp.