Vil synliggjøre pengene til hvert politidistrikt i statsbudsjettet

Kjernen i representantforslaget er å gjøre det tydeligere hvor politiets penger skal gå. De tre representantene vil at bevilgningene til Politidirektoratet, hvert politidistrikt, særorganene og underliggende enheter skal fremgå av de årlige budsjettildelingene. Fordelingen skal bygge på oppdaterte analyser av behovene.

Forslaget handler dermed både om hvordan pengene fordeles, og hvem som skal ha myndighet over dem. Representantene vil flytte mer myndighet fra Politidirektoratet til regionale og lokale enheter. De understreker at hensikten er større åpenhet og økonomisk kontroll, ikke politisk detaljstyring av politiets operative arbeid.

Bakgrunnen er et sprik forslagsstillerne beskriver mellom økte bevilgninger og økonomien ute i politiet. Ifølge representantforslaget er politiet tilført i overkant av 5,5 milliarder kroner, en økning på om lag 30 prosent siden regjeringsskiftet i 2021. Samtidig viser representantene til at ansatte og ledere opplever dårligere økonomi og kutt i den lokale driften.

Representantene viser også til kritikk fra ansatte og tillitsvalgte om at budsjettmodellen bygger på historiske tildelinger fremfor faktiske behov. De mener koblingen mellom årsverk, utført arbeid og resultater er for svak. Oppdaterte behovsanalyser skal etter deres forslag gi et bedre grunnlag for å prioritere ressursene.

Tidspunktet for fordelingen er et annet hovedpunkt. I forslaget beskrives det som et problem at budsjettene ferdigbehandles internt i etaten flere måneder etter at statsbudsjettet er vedtatt. Den nye modellen skal sikre at tildelingene settes raskere ut i livet, slik at ledere og ansatte tidligere kjenner årets økonomiske rammer.

Forslagsstillerne retter samtidig kritikk mot styring etter resultater og effektmål. Ifølge deres gjengivelse understreker sittende statsråd at regjeringen ønsker mindre detaljstyring og styrer etter slike mål. Representantenes innvending er at kunnskapsgrunnlaget ikke er godt nok til å avgjøre konkret hva som gir effekt.

For politidistriktene knytter de spørsmålet om budsjettstyring til lokale strukturendringer. Ifølge representantforslaget er distriktene i effektiviseringsplanen for 2026 og 2027 bedt om å vurdere antall politikontor og andre strukturtiltak. Representantene viser til planer om avvikling av politikontor i Vest politidistrikt og sammenslåing av geografiske enheter og sentralisering av ledelsesfunksjoner i Innlandet politidistrikt.

De er bekymret for at nye effektiviseringskrav i budsjettforslaget for 2027 vil forsterke sentraliseringen. Dette er forslagsstillernes vurdering av risikoen, og deres begrunnelse for å gjøre fordelingen av midler mer synlig og flytte myndighet nærmere de lokale enhetene.

Representantforslaget inneholder to forslag til vedtak: ett om en ny budsjettmodell og ett om å flytte myndighet fra Politidirektoratet. I det siste foreslår representantene at regjeringen skal rapportere tilbake til Stortinget innen fremleggelsen av statsbudsjettet for 2028. Fristen er dermed en del av det de ber Stortinget slutte seg til, ikke en opplysning om en allerede vedtatt omlegging.