OverStortinget nyhet
Bankkriseutvalget skal vurdere felles datalager for bankinnskudd
Finansdepartementet har bedt bankkriseutvalget vurdere et forslag om å samle opplysninger om kunders bankinnskudd i et felles offentlig datalager. Målet er at opplysningene skal være tilgjengelige også ved alvorlig svikt i en bank, for eksempel etter et cyberangrep.
Tilleggsoppdraget ble gitt 2. november. Forslaget kommer fra et prosjekt der finansnæringen og myndighetene har vurdert beredskap for situasjoner hvor en banks IKT-systemer eller kundedata er utilgjengelige. Det er en anbefaling som skal utredes videre, ikke en beslutning om å etablere datalageret.
Prosjektgruppen anbefaler at datalageret knyttes til innskuddsgarantiordningen og driftes av Bankenes sikringsfond. Gruppen har blant annet vurdert jevnlig rapportering av innskuddsdata til et slikt lager. Formålet er å styrke beredskapen for opplysninger om kundenes innskudd dersom banken selv rammes av alvorlig operasjonell svikt.
Bankkriseutvalget skal også se på om regelverket for håndtering av kriserammede banker i tilstrekkelig grad tar hensyn til konsekvensene av slik svikt. Ifølge Finansdepartementet skal tilleggsoppdraget belyse sammenhengen mellom operasjonelle kriser og de finansielle verktøyene som brukes ved bankkriser.
Utvalget ble satt ned våren 2026 og skal levere sin utredning innen utløpet av mars 2027. Det opprinnelige oppdraget omfatter behovet for endringer i reglene om bankkrisehåndtering og innskuddsgaranti, samt organisering og eventuell finansiering av myndighets- og forvaltningsoppgaver. Departementet opplyser at utredningen vil bli sendt på høring.
Prosjektgruppen har også vurdert en felles myndighetsløsning for kort- og kontoadministrasjon, men anbefaler ikke å etablere dette. Etter gruppens vurdering vil løsningen være lite hensiktsmessig, kompleks og kostbar å etablere og vedlikeholde. Gruppen mener gode beredskapsløsninger i bankene er en mer hensiktsmessig måte å sikre at kritiske banktjenester kan fungere i alvorlige situasjoner.
I den vurderingen viser prosjektet til kravene i loven om digital operasjonell motstandsdyktighet, DORA-loven. Bankene skal blant annet være forberedt på ulike scenarioer og håndtere IKT-hendelser slik at skadevirkningene begrenses og virksomheten gjenopprettes. Finanstilsynet følger opp etterlevelsen og kan gi pålegg om retting dersom løsningene ikke oppfyller kravene.