Vil gi barn rett til institusjonsplass i egen region

Forslagsstillerne mener omstillingen av institusjonsbarnevernet går for sakte. I representantforslaget etterlyser de både en plan for hvordan endringene skal gjennomføres, og et mål for når arbeidet skal være ferdig. Forslagene berører barn som trenger institusjonsopphold, kommunene som betaler egenandeler, og aktørene som driver institusjonene.

Bakgrunnen er kvalitetsløftet i barnevernet, som Stortinget behandlet våren 2025. Ifølge representantforslaget er målet mer fleksible institusjoner med tverrfaglig oppfølging, blant annet fra helsetjenesten. Denne innretningen omtales som en tun-modell: Barn skal kunne bli på ett sted og få hjelp fra flere sektorer, framfor å måtte flytte når behovene endrer seg.

Forslagsstillerne viser til at Bufdir og Bufetat prøver ut en ny innretning ved fire statlige institusjoner. De mener arbeidet mangler tilstrekkelig framdrift og forutsigbarhet. Fristen de foreslår, juni 2027, gjelder framleggelsen av en overordnet og forpliktende plan – ikke at hele omstillingen skal være gjennomført.

Retten til plass i egen region skal etter forslaget være et premiss for hvor institusjonsplasser etableres, og hvordan tilbudet omstilles. Forslagsstillerne mener barn ikke bør flyttes langt fra nærmiljø, venner og familie med mindre det vurderes som til barnets beste. De understreker samtidig at en regional bistandsplikt ikke kan innføres raskt.

Forslaget bygger her på Barnevernsinstitusjonsutvalgets anbefalinger i NOU 2023: 24. Ifølge representantforslagets gjengivelse pekte utvalget på at små og spredte enheter, lite fleksibilitet og manglende kunnskap om barnas behov hadde ført til flyttinger skapt av systemet. Utvalgets forslag om rett til opphold i egen region ble, ifølge forslagsstillerne, ikke tatt inn i kvalitetsløftet.

Et annet grep er å redusere kommunenes egenandeler betydelig. Representantforslaget oppgir at satsen i 2026 er 197 225 kroner per måned per barn ved opphold i barnevernsinstitusjon. Forslagsstillerne vil beholde en kommunal egenandel, men mener et lavere nivå vil redusere kommunenes økonomiske risiko og bidra til at barn får nødvendig hjelp uavhengig av kommuneøkonomien. De foreslår ikke en konkret ny sats.

De ønsker også en egen omstillingsstøtte til ideelle tilbydere som vil utvikle institusjoner etter tun-modellen. Ifølge dokumentet var oppholdsdøgnene i institusjonsbarnevernet ved utgangen av 2025 fordelt med 26 prosent hos ideelle, 36 prosent hos private kommersielle og 38 prosent hos statlige institusjoner. Forslagsstillerne ønsker å styrke de ideelles andel og involvere dem i omstillingen og pilotutviklingen.

Det siste grepet gjelder hvem som godkjenner institusjonene. Forslagsstillerne vil ha en ny nasjonal godkjenningsenhet under Barne- og familiedepartementet, med ansvar for alle barnevernsinstitusjoner. De peker på at Bufetat både er godkjenningsmyndighet og institusjonseier, og viser til en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg som de mener dokumenterer at kriminelle aktører har hatt sentrale roller hos flere private leverandører.

De fem forslagene handler dermed både om barnas rettigheter, institusjonenes innretning, finansiering og kontroll. Fristen i juni 2027 er knyttet til omstillingsplanen; forslagsstillerne oppgir ingen tilsvarende gjennomføringsfrist for de øvrige grepene.