Tidligere næringsminister og nåværende statsminister lovet for flere år siden rask avklaring på utslippstillatelsen for Billerud Vikens prosjekt ved Hønefoss. Når vil regjeringen gi svar på søknaden/klagen og hva er næringsministerens mål for og hva har statsråden gjort for norsk skogindustri?

Tidligere næringsminister og nåværende statsminister lovet for flere år siden rask avklaring på utslippstillatelsen for Billerud Vikens prosjekt ved Hønefoss. Når vil regjeringen gi svar på søknaden/klagen og hva er næringsministerens mål for og hva har statsråden gjort for norsk skogindustri?

Det overordnede målet for næringspolitikken er størst mulig samlet verdiskaping i norsk økonomi innenfor bærekraftige rammer. Skog- og trenæringen er nærmere omtalt i Meld. St. 16 (2024-2025) Industrien - konkurransekraft for en ny tid. Skog og tre er verdifulle ressurser som Norge har utnyttet på mange måter opp gjennom historien, både som konstruksjonsmateriale, brensel, råstoff for bearbeiding til cellulose til bl.a. papp og papir, og som råstoff til bioraffinering. Lønnsomheten i skogbruk og bearbeiding av tre bestemmes av forhold i mange ulike markeder. Innenfor skogbruket har utviklingen den siste tiden vært at norske skogeiere hogger mer tømmer for salg enn tidligere. Det er stor internasjonal etterspørsel etter tømmer og prisøkninger har gjort det særlig lønnsomt å eksportere mer tømmer ubearbeidet. Det er ikke gitt at det alltid er et bedre alternativ å bearbeide råstoffene innenlands. Arbeidskraft er vår knappeste ressurs. Alle bransjer har sine særegenheter, og kan stå overfor både egne utfordringer og muligheter som påvirker lønnsomheten. Regjeringen er derfor opptatt av å bidra til forutsigbare og gode rammevilkår for alle industribransjer, og det er summen av rammevilkår som er avgjørende for at industrien kan skape verdier. Regjeringen la i stortingsmeldingen om industri frem seks industripolitiske hovedprioriteringer: Industrien skal ha tilgang på ren og rimelig kraft, industrien skal ha tilgang på kompetent arbeidskraft og et velorganisert arbeidsliv, industrien skal være nyskapende og utvikle og utnytte ny teknologi, industrien skal bidra til lavutslippssamfunnet, industrien skal ha god markedsadgang, og industrien skal støtte opp under regjeringens beredskaps- og sikkerhetspolitikk. Det indre markedet er svært sentralt for Norge og norsk næringsliv. Norge er en mellomstor, åpen økonomi som er avhengig av å kunne handle med omverdenen. EUs 27 medlemsland utgjør sammen med Norge og EFTA-landene Island og Liechtenstein det indre markedet, som i utgangspunktet sikrer fri flyt av varer, tjenester, arbeidskraft og kapital over grensene mellom disse 30 landene. Vi er tjent med å etterleve de samme reglene som i resten av det indre markedet, fordi det indre markedet gir norsk næringsliv tilgang til et marked bestående av 450 millioner mennesker og 18 000 milliarder euro i samlet BNP. Dette er det viktigste markedet for norsk næringsliv. Vi kan ikke ha en praksis der norske virksomheter ikke må etterleve EØS-regelverk. I en verden med stadig mer geopolitisk uro og økende bruk av handelstiltak, er det enda mer sentralt å hegne om EØS-avtalen. Klima- og miljøministeren svarer følgende på spørsmål om når regjeringen vil gi svar på søknaden/klagen: «Klima- og miljødepartementet er klageinstans for Miljødirektoratets avslag på søknaden om tillatelse til treforedlingsvirksomhet. Av hensyn til både selskapet og miljøet i elven der utslippene er planlagt, er departementet opptatt av en grundig og forsvarlig behandling av saken som kan stå seg for ettertiden. I et møte i vår ble departementet og selskapet enige om at det er behov for mer kunnskap om hvordan forurensende utslipp kan påvirke vannmiljøet, særlig bunndyrene i elven. Vi har derfor bedt Norsk institutt for vannforskning (NIVA) om å vurdere dette nærmere. NIVAs vurderinger skal leveres til departementet 4. september, og vil være et viktig grunnlag for den videre behandlingen av klagesaken. Regjeringen er opptatt av å legge til rette for utvikling av næringsvirksomhet i hele landet. Vi må imidlertid holde oss innenfor gjeldende regelverk. Denne klagesaken er omfattet av et felleseuropeisk regelverk, vanndirektivet, hvor vi hele tiden har visst at handlingsrommet er lite. Det er viktig at vi snur alle steiner før vi konkluderer, for å gjøre det vi kan for å utnytte eventuelt handlingsrom som finnes. Saken er høyt prioritert, og Klima- og miljødepartementet behandler klagen så raskt som mulig.»