Statsråden svarer · Skriftlig spørsmål
Vil statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som allerede er satt i verk som følge av de foreløpige funnene, hvilke ytterligere tiltak regjeringen vurderer for å hindre at kriminelle aktører etablerer seg i barnevernet, og hvilke grep som vil bli tatt for å avdekke og fjerne aktører med tilknytning til kriminelle miljøer som allerede opererer innenfor sektoren?
Siren Julianne Jensen (MDG) spør · svar fra barne- og familieminister Lene Vågslid
Spørsmål fra Siren Julianne Jensen (MDG), 2026-08-25
Vil statsråden redegjøre for hvilke konkrete tiltak som allerede er satt i verk som følge av de foreløpige funnene, hvilke ytterligere tiltak regjeringen vurderer for å hindre at kriminelle aktører etablerer seg i barnevernet, og hvilke grep som vil bli tatt for å avdekke og fjerne aktører med tilknytning til kriminelle miljøer som allerede opererer innenfor sektoren?
Svar fra barne- og familieminister Lene Vågslid, 2026-09-01
Barn som trenger hjelp fra barnevernet, skal få hjelp av trygge og kompetente ansatte som gir dem god omsorg og oppfølging. Kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer har ingenting i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte. Funnene i denne rapporten er derfor svært alvorlige. Rapporten som omtales i saken representanten viser til, omfatter både kommersielle og ideelle aktører som leverer tjenester til både statlig og kommunalt barnevern og andre velferdstjenester. Tre av 16 selskaper der det er gjort alvorlige funn, er knyttet til drift eller godkjenning for drift av barnevernsinstitusjon. Øvrige aktører har levert tjenester til blant annet det kommunale barnevernet og andre velferdstjenester. Samtidig er funn knyttet til barnevernsinstitusjoner spesielt alvorlige. Dette er barnas hjem mens de er bor der, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får derfor tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar situasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får slike roller, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp. I ett av de tre tilfellene som omhandlet barnevernsinstitusjoner, informerte politiet i juni Bufetat om alvorlige forhold. Saken ble fulgt opp, og godkjenningen ble trukket tilbake i august. Barna fikk andre tilbud. Når det gjelder de to øvrige aktørene, har politiet orientert om at de har vurdert at det ikke var behov for akutt handling. Bufetat fikk likevel informasjon om disse fra Økokrim sent i august. Bare én av dem har hatt barn plassert hos seg. Jeg har fått bekreftet at de berørte barna i denne institusjonen blir fulgt opp på en forsvarlig måte. Andre igangsatte eller planlagte tiltak I juni i år ble departementet orientert om de overordnede utfordringene avdekket gjennom Akrim-senterets arbeid. Sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og underliggende etater igangsatte vi flere tiltak for å hindre at kriminelle aktører skal ha roller i barnevernssektoren. Økokrim skal i samarbeid med Bufetat utarbeide en nasjonal rapport for å avdekke eventuelle andre aktører. Jeg legger til grunn at eventuelle forhold som avdekkes, fortløpende følges opp av Økokrim og Bufetat. Det arbeides nå videre langs følgende spor: Informasjonsdeling I disse sakene vil det ofte være behov for dialog, samarbeid og kontakt mellom politiet og barnevernsmyndighetene. Det er derfor viktig at politiet benytter de mulighetene de har til å dele informasjon. Vi forventer at de deler informasjon mellom sektorene når det er nødvendig, og at dette skjer raskt. Rapporten viser også at det er behov for å gjennomgå regelverket, praktiseringen og samarbeidet mellom etatene, for å sikre at nødvendig informasjon raskt når riktig myndighet. Dette arbeidet har vi allerede satt i gang. Dersom gjennomgangen avdekker hindringer for nødvendig informasjonsdeling, må vi fjerne dem. Taushetsplikten og praktiseringen av den skal ikke være til hinder for at barn gis nødvendig og forsvarlig omsorg og beskyttelse. Politiattester Økokrim og Bufdir ser på en rekke ulike tiltak, blant annet på om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barnevernssektoren. Gjennom dette arbeidet vurderes både innholdet i politiattesten som kreves, hvor ofte den må fornyes, og hvem som kontrollerer den. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et forslag om utvidelse av ordningen med barneomsorgsattester, herunder en utvidelse av hvilke straffebud som skal være omfattet av barneomsorgsattesten. Arbeidet er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget. Bufetats anskaffelser av institusjonsplasser Alle regionene i Bufetat, som er de som har ansvar for innkjøp av institusjonsplasser, fikk i juni umiddelbar beskjed om økt årvåkenhet knyttet til sine kjøp. Bufdir har også en pågående gjennomgang av organiseringen og gjennomføringen av anskaffelser av institusjonsplasser, der både selve anskaffelsene, avtaleverket, oppfølgingen av leverandørene og gjennomføringen av kjøpene, skal vurderes. Bufdir er også i gang med å gjennomgå Bufetats godkjenning av, og etterfølgende kontroll med, institusjonene. Regjeringen har også et mål om å øke grunnkapasitet i kombinasjon av statlige plasser og rammeavtaler med seriøse, private aktører. Økt grunnkapasitet er det beste grunnlaget for både faglig kvalitet, kontroll og omstilling, og vi har derfor økt denne med om lag 15 prosent siden 2021. Vi trenger et mangfold av aktører i institusjonsbarnevernet, både ideelle og kommersielle, men det skal aldri gå på bekostning av kvalitet eller trygghet. De mange seriøse og gode aktørene har også en sterk interesse av å holde useriøse og kriminelle ute fra å drive barnevernsinstitusjoner. Jeg har invitert partene til et oppfølgingsmøte om velferdskriminalitet og seriøsitet hos de private aktørene, både ideelle og kommersielle. Når det gjelder kortsiktige enkeltkjøp av institusjonsplasser, som er den anskaffelsesformen med høyest risiko, ba jeg i fjor Bufdir om en gjennomgang av etatens arbeid med rutiner og kontrakter. Det er gjort endringer for å stramme inn mulighet for at folk som tidligere er dømt for økonomisk kriminalitet, som for eksempel korrupsjon, kan inngå avtale om å drive en barnevernsinstitusjon. Dette er også utvidet til å gjelde underleverandører. Bufdir har også besluttet at det skal være en felles nasjonal enhet for kjøp, og vil i forlengelsen av dette gå gjennom hvordan avtaler inngås, innhold i avtaler og oppfølgingen av kontraktsvilkårene. Kommunenes arbeid Rapporten omfatter flere selskaper som har levert tjenester til kommunale barnevernstjenester og andre kommunale velferdstjenester. Kommunene må ha nødvendig informasjon og gode kontrollrutiner for å kunne avdekke og unngå useriøse og kriminelle aktører. Bufdir og Økokrim vil derfor samarbeide med Oslo kommune og KS om hvordan funnene i rapporten skal følges opp, hvordan relevant informasjon kan deles, og hvordan kontrollen med tilbydere av tjenester til kommunene kan styrkes. Målet er både å hindre at slike aktører får nye oppdrag, og å avdekke risikoforhold hos leverandører som allerede benyttes. Denne konkrete oppfølgingen viser samtidig behovet for mer permanente strukturer for samarbeid og informasjonsdeling mellom politiet, andre myndigheter og private aktører. Nytt Ø-krimsenter Regjeringen arbeider videre med å styrke samarbeidet mellom offentlige etater og private for å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet. Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi, andre offentlige etater og privat næringsliv vil delta. Forslag til ny Ø-kriminformasjonsforskrift ble sendt på høring forrige uke. Forslaget gir en rekke forvaltningsorganer en klar hjemmel til å dele taushetsbelagte opplysninger og personopplysninger for å forebygge og bekjempe økonomisk kriminalitet. Senteret er allerede under etablering. En av grunntankene er nettopp å velge ut prosjekter der politiet jobber sammen med andre myndigheter (og privat sektor) for å kartlegge trusler og sårbarheter, identifisere tiltak, og bruke myndighetenes samlede verktøykasse. Rapporten som omtales i Klassekampen-saken spørsmålsstilleren viser til, er fra et prosjekt som illustrerer viktigheten av en slik arbeidsmetode.
Kilde: Stortinget