Prosentmål for bruk av KI i offentleg sektor

Regjeringa har som mål at 80 % av offentleg sektor skal bruka kunstig intelligens. Meiner regjeringa framleis at slike prosentmål er ein god måte å styra offentleg sektor etter, og kor stor er bruken av KI i offentleg sektor nå?

I Digitaliseringsstrategien, som ble lagt fram i 2024 av daværende statsråd Tung, ble følgende mål på området kunstig intelligens (KI) slått fast: Regjeringen vil fram mot 2030 få på plass en nasjonal infrastruktur for kunstig intelligens (KI), og Norge skal være i front på etisk og trygg bruk av KI. Næringslivet skal ha gode rammevilkår for å utvikle og bruke KI. Offentlig sektor skal anvende KI for å utvikle bedre tjenester og løse oppgaver mer effektivt. (s. 8 i strategidokumentet). Strategien slo også fast et kvantitativt mål for 2030: Alle statlige virksomheter bruker KI i sin oppgaveløsning. På daværende tidspunkt, i 2024, gjorde 43 prosent dette. (basert på rapporten fra Riksrevisjonen om KI-bruk i staten). Videre i strategien stod det at regjeringen vil at 80 prosent av offentlige virksomheter skulle ta i bruk KI innen 2025, og 100 prosent innen 2030. På tidspunktet strategien ble skrevet (2024) var det ønskelig at offentlige virksomheter skulle sette fokus på KI som et verktøy for effektivisering og kvalitetsforbedring, og utforske mulighetene ved bruk av det. Etter min vurdering har det kvantitative målet løftet oppmerksomheten om bruk av KI og bidratt til å sette agenda i mange offentlige virksomheter. Når det gjelder omfanget av KI-bruk i offentlig sektor, finnes det ulike rapporter som gir et øyeblikksbilde. Bildet er at bruken er økende. For 2025-2026 er det anslått at 50-60 % av offentlige virksomheter bruker KI aktivt, mens 70-75 % av statlige virksomheter gjør det, men det er ulike måter KI brukes på (IT i praksis 2026 og Statens arbeidsgiverbarometer). Statistisk sentralbyrå publiserer imidlertid egen statistikk på dette området i november. For å gi et dekkende svar på hvor utbredt bruken er, vil jeg vise til SSBs statistikk når den foreligger. To år senere er utviklingen gått raskt, både innen KI-teknologien og måter å bruke den på. Nye muligheter, men også utfordringer, har åpenbart seg. Modenheten for bruk av KI i offentlig sektor er økende, selv om det fortsatt er et stykke å gå for mange virksomheter før KI brukes på en måte som skaper gevinster for virksomheten og/eller innbyggere og næringslivet. Samtidig har regjeringen gjort en rekke grep for å øke adopsjon av KI i både privat og offentlig sektor, herunder blant annet opprettelsen av KI Norge og tydeliggjøring i fellesføringene at statlige virksomheter skal arbeide for å øke effektivitet og kvalitet i staten med særlig vekt på ansvarlig bruk av KI. Nye tiltak, som omtales i den så kalte KI-pakken i statsbudsjettet for 2027, vil bidra til en målrettet og trygg innføring av KI i offentlig sektor. Jeg tenker da på utvidet mandat til KI Norge på området KI-sikkerhet, ny fellesløsning for generativ KI, felles rammeavtaler om tilgang til KI-modeller og styrking av KI-satsingen i departementene. Helseministerens satsing på en løsning for KI-baserte helseråd til innbyggere er et eksempel på et tiltak som vil gi gevinster både for helsesektoren og folk flest. Jeg har nylig varslet at vi nå går i gang med arbeidet med en ny nasjonal KI-strategi. Den nye strategien vil sette retning for KI-politikken i både offentlig og privat sektor, og både for den nasjonale og internasjonale KI-politikken. Vi må både utnytte de store mulighetene teknologien gir, og begrense risikoen som følger med. Det er naturlig at vi i den nye strategien også ser på målbildet. Jeg mener det er riktig tidspunkt for å rette oppmerksomheten mot gevinster ved bruk av KI som styrende prinsipp for hvordan offentlig sektor skal ta KI i bruk. Dette kan være gevinster som økt produktivitet, effektivitet og bedre og mer inkluderende tjenester.