Moderasjon i lederlønner i statlige foretak

Statsministerens åpningsinnlegg til Stortinget 6.oktober fokuserte på tillit som limet i samfunnet vårt: "Hvordan har Norge klart å bygge en tillit som i verdenssammenheng er uvanlig sterk? [...] Mitt svar er at tillit vokser når forskjellene er små og fordelingen er rettferdig." Mener regjeringen at godtgjørelser på hhv sju og ni mill kroner til konsernsjefene i Posten Bring og Statkraft bygger tillit mellom folk og myndigheter, og vil regjeringen gjøre noe konkret for å sikre moderasjon i lederlønner i statlige foretak framover?

Staten som eier forventer moderasjon i lederlønningene i selskaper med statlig eierandel. Samtidig er staten opptatt av at selskapene skal kunne rekruttere gode ledere. Vi forventer derfor at lederlønn i selskaper med statlig eierandel skal være konkurransedyktig, men at den ikke skal være lønnsledende. Dette er godt forankret i eierskapsmeldingen som Stortinget sluttet seg til da den ble fremlagt. Støre-regjeringens eierskapsmelding inneholder den strammeste eierskapspolitikken på lederlønn i forhold til tidligere meldinger. Regjeringen tydeliggjorde statens forventninger og sørget for å fjerne muligheten for egne bonusordninger til ledende ansatte i forventningene til selskapene hvor staten som eier har mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål (kategori 2). Regjeringen halverte rammen for bonus i forventningen til selskap som konkurrerer med andre selskap og hvor statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer (kategori 1). I tillegg innførte meldingen en forventning om at forskjeller i godtgjørelsen til ledende ansatte og øvrige ansatte skal hensyntas i moderasjonsvurderingen og at dersom ledere i et statlig eid selskap får høyere lønnsvekst enn gjennomsnittet for de øvrige ansatte i selskapet, må det begrunnes særskilt. Den nye eierskapspolitikken for lederlønn har tatt bort de høyeste toppene. Det er selskapenes styrer som er ansvarlig for å vurdere hvordan de skal tiltrekke seg og beholde gode ledere, og hva slags kompensasjon de må tilby for å sørge for dette. Dette følger av selskapslovgivningen. Som eier forventer staten at selskapenes styrer ivaretar hensynet til moderasjon når de vurderer hva som er konkurransedyktig lønnsnivå i sine selskaper. Dette gjelder for Posten Bring AS og Statkraft SF, som for de andre selskapene hvor staten er eier. For konkrete vurderinger i enkeltselskaper vises det til de respektive styrene og deres begrunnelser. Staten utøver sin eiermyndighet gjennom generalforsamlingen, og vurderer sin stemmegivning basert på det som legges frem av selskapene der. Statkraft er blant våre aller mest verdifulle selskaper, mens Posten Bring er stort både i omsetning og antall ansatte. Også selskapene hvor staten er eier skal kunne tiltrekke seg gode ledere og tilby konkurransedyktige betingelser, selv om betingelsene ikke skal være lønnsledende. Lønningene til konsernsjefene i Posten Bring og Statkraft er høye sammenlignet med en norsk gjennomsnittslønn. Lønningene er imidlertid ikke lønnsledende i forhold til andre norske selskaper av tilsvarende størrelse eller f.eks. sammenlignbare selskaper i Sverige. Konsernsjefen i PostNord AB har en lønn som er om lag dobbelt så høy som konsernsjefen i Posten Bring og lønnen til konsernsjefen i Vattenfall er om lag tre ganger så høy som tilsvarende for Statkraft. Regjeringen vil også fremover følge opp forventningene fra eierskapsmeldingen knyttet til moderasjon og konkurransedyktighet i lederlønningene i selskaper med statlig eierandel. Staten utøver eierskapet sitt gjennom generalforsamlingen, i tråd med den rollefordeling som følger av selskapslovgivningen og eierskapsmeldingen. Regjeringen er opptatt av å redusere de økonomiske forskjellene mellom folk gjennom en omfordelende skattepolitikk, hvor særlig formuesskatten bidrar til en rettferdig beskatning.