Norsk lovverk og EUs antikorrupsjonsdirektiv

Det har snart gått et halvt år siden EU vedtok sitt antikorrupsjonsdirektiv. Direktivet er ment å harmonisere, samt skjerpe antikorrupsjonsregelverket i EU. Direktivet vil utgjøre en *minimumsstandard*, og sett i lys av nasjonale korrupsjonssaker de siste årene, vet vi at heller ikke Norge er immune mot korrupsjon. Hvordan har regjeringen tenkt å forholde seg til EUs antikorrupsjonsdirektiv, og vil statsråden ta en revidering av norsk lovverk opp mot direktivet eller implementere hele direktivet?

EUs nye antikorrupsjonsdirektiv trådte i kraft 31. mai 2026 og erstatter tidligere regelverk om korrupsjon i offentlig og privat sektor. Det nye direktivet har som formål å harmonisere medlemslandenes regelverk for å sikre at korrupsjon blir definert og behandlet så likt som mulig i medlemslandene, i tillegg til å bidra til bedre korrupsjonsforebygging og -bekjempelse. Direktivet stiller blant annet krav til etablering av særorgan for korrupsjonsforebygging, utarbeidelse av risikovurderinger og antikorrupsjonsstrategier, harmonisering av minstestraff for korrupsjon, og etablering av regler som styrker etterforskning og straffeforfølgning av korrupsjon. De fleste av bestemmelsene skal gjennomføres innen 1. juni 2028. Bestemmelsene knyttet til utarbeidelsen av risikovurderinger og nasjonale strategier mot korrupsjon skal gjennomføres innen 1. juni 2029. EUs nye antikorrupsjonsdirektiv er hverken EØS-relevant eller Schengen-relevant, og Norge er således ikke forpliktet til å gjennomføre dette direktivet. Gitt viktigheten av internasjonalt samarbeid på dette området, mener jeg imidlertid at det er naturlig å vurdere hvorvidt EUs nye antikorrupsjonsdirektiv inneholder nye bestemmelser som Norge vil være tjent med å følge eller legge seg nært opptil. Jeg tar følgelig sikte på at det gjennomføres en slik vurdering.