Risikogrunnlaget for risikovektgulvet for boliglån

I slutten av 2024 ble risikovektgulvet for boliglån økt midlertidig fra 20 til 25 prosent. Hvilke konkrete tall for risiko i norsk økonomi la departementet vekt på da, og hvordan har de endret seg fra da til nå?

Et sentralt element i bankreguleringen er krav om at bankene har tilstrekkelig egenkapital til å dekke uventede tap. Slike krav skal for det første sikre at bankene kan gjøre opp for seg overfor innskytere og andre kreditorer, og for det andre at bankene kan opprettholde kredittilbudet i dårlige tider. Økonomiske problemer i bankene kan utløse eller forsterke et tilbakeslag i økonomien. Erfaringer fra tidligere kriser i banksystemet viser at kostnadene for samfunnet kan bli svært store. Hvor mye egenkapital bankene må ha bak hvert lån, bestemmes bl.a. av den såkalte risikovektingen av ulike eiendelstyper. For mindre banker som bruker den såkalte standardmetoden, følger risikovektingen direkte av regelverket, mens de større bankene som bruker den såkalte IRB-metoden, fastsetter risikovektingen med interne modeller basert på bankens tapshistorikk osv. Finansdepartementet fastsatte i desember 2019 midlertidige gulv for gjennomsnittlig risikovekting av boliglån og næringseiendomslån på henholdsvis 20 og 35 pst. for IRB-bankene, med virkning i to år fra desember 2020. Gulvene ble videreført i to nye år fra utgangen av 2022. Finansdepartementet besluttet i desember 2024 å øke gulvet for boliglån fra 20 til 25 pst. i tråd med anbefaling fra Finanstilsynet. Departementet viste da til at høy gjeld og høye eiendomspriser var de største sårbarhetene i det norske finansielle systemet. I notifiseringen av boliglånsgulvet til Det europeiske systemrisikorådet (ESRB) og EFTAs overvåkningsorgan (ESA), påpekte departementet blant annet at gjelden i norske husholdninger var på om lag 111 pst. av BNP for Fastlands-Norge, og at dette var høyt historisk sett og sammenlignet med i andre land. Departementet viste også til Finanstilsynets boliglånsundersøkelse, hvor det fremkom at en stor andel av de nye boliglånene ble tatt opp av husholdninger med høy gjeldsbelastning, og at nye boliglånstakere hadde en samlet gjeld på 323 pst. av bruttoinntekten. Det ble også pekt på at bare en liten andel av husholdningenes gjeld hadde fast rente. Det ble vist til at det fremover er risiko for at kombinasjonen av lav boligbygging, utsikter til solid reallønnsvekst og renter som etter hvert settes ned, vil føre til kraftig boligprisvekst og stor fallhøyde over tid. Boliglånsgulvet på 25 pst. er på samme nivå som i Sverige. Dagens risikovektgulv for boliglån i IRB-banker gjelder til og med 31. desember 2026, jf. CRR/CRD-forskriften § 4. Finansdepartementet sendte 21. september på høring et forslag fra Finanstilsynet om å videreføre gulvet til og med 31. desember 2028. Finanstilsynets høringsnotat har analyser av risikoutviklingen og -utsiktene. Finanstilsynet viser blant annet til at den gjennomsnittlige gjeldsbelastningen blant norske husholdninger gikk ned fra 234 til 212 pst. av disponibel inntekt fra fjerde kvartal 2021 til første kvartal 2026. Videre uttaler Finanstilsynet at husholdningenes rentebelastning økte fra et historisk lavt nivå på 4,6 pst. i andre kvartal 2021 til 11,6 pst. i første kvartal 2024. Etter dette har rentebelastningen gått ned og var 10,1 prosent i første kvartal 2026. Tilsynet viser til at rentebelastningen fremdeles er på et høyt nivå historisk sett. I boliglånsundersøkelsen 2025 fremkommer det at belåningsgraden har økt både for nye nedbetalingslån og for nye rammekreditter, til henholdsvis 66 og 46 pst. Finanstilsynet viser til at etter to år med nedgang, økte gjennomsnittlig gjeldsgrad for låntakere som tar opp nye boliglån. Gjeldsgraden var 329 pst. i 2025-undersøkelsen, som er 6 prosentpoeng høyere enn i 2024. Tilsynet peker på at norske boligpriser er høye relativt til husholdningenes disponible inntekt, samtidig som forholdstallet mellom boligpriser og disponibel inntekt ble redusert i 2022 og 2023 fordi husholdningenes inntekter økte mer enn boligprisene. Dette forholdstallet var i andre kvartal 2026 på om lag samme nivå som i fjerde kvartal 2024. Finanstilsynet uttaler følgende om utviklingen fremover: «Utviklingen i boligprisene framover er usikker. Økt kjøpekraft i husholdningene og lav boligbygging kan stimulere boligprisutviklingen. Statistisk sentralbyrå og Norges Bank anslår en boligprisvekst på 3 til 4 prosent i 2026 og 2027. Høyere boligpriser vil øke låneetterspørselen, slik at gjeldsbelastningen til husholdningene kan stige ytterligere. Når boligprisene øker, vil mange husholdninger måtte ta opp større lån for å finansiere boligkjøp. Samtidig øker verdien av pantet, som gir grunnlag for å låne mer på eid bolig. Det er en gjensidig forsterkende virkning mellom utviklingen i boligpriser og i husholdningenes gjeld, både oppover og nedover.» Høringsfristen er 13. november, og departementet vil følge opp saken etter høringen.