Universell utforming: Dette skiller partiene

De konkrete forskjellene gjelder særlig tidsfrister, lovkrav, håndheving og hvilke områder tiltakene retter seg mot. Dette er standpunkter i partienes vedtatte programmer for 2025–2029, ikke dokumentasjon på stortingsvedtak eller gjennomføring.

Arbeiderpartiet har som mål at Norge skal være universelt utformet innen 2035. Partiet knytter dette til likeverdig samfunnsdeltakelse og til å realisere funksjonshemmedes rettigheter etter CRPD på alle samfunnsområder.

Senterpartiet vil også arbeide for et universelt utformet samfunn innen 2035, og konkretiserer dette med å fullføre «Veikart Skole» for universell utforming av skoler. Partiet vil dessuten øke andelen universelt utformede boliger.

SV vil ha en forpliktende frist for universell utforming av alle skoler innen 2035, kombinert med rentefrie lån til ombygging av skolebygg. Partiet vil også begrense muligheten til å bruke «uforholdsmessig byrde» som grunnlag for unntak fra lovkravene.

Fremskrittspartiet vil gå i retning av lempeligere byggekrav: Partiet vil liberalisere kravene til universell utforming og byggemåte, og reversere det programmet omtaler som fordyrende detaljkrav knyttet til nybygg. Boligpriser og byggekostnader står sentralt i begrunnelsen.

Høyre vil være pådriver for at universell utforming legges til grunn for samfunnsplanleggingen. Et konkret sektorstandpunkt er å sørge for universell utforming i offentlige transporttilbud.

Kristelig Folkeparti vil utrede lovfesting av krav til universell utforming av arbeidslivet. Partiet vil også utvide støtteordningene for universell utforming til å omfatte forsamlingshus.

Venstre vil stille krav til universell utforming av arbeidsplasser og IKT-systemer i likestillings- og diskrimineringsloven. Her er programformuleringen mer direkte enn KrFs forslag om å utrede lovfesting i arbeidslivet.

Miljøpartiet De Grønne vil lage en tilgjengelighetsplan for offentlige bygninger og flytte offentlige tjenester dersom bygningene ikke kan gjøres tilgjengelige. Partiet vil gjennomgå plan- og bygningslovens regler og sikre universell utforming av kollektivkjøretøy og stasjoner.

Rødt legger vekt på langt strengere håndheving av kravene, både fysisk og på informasjons- og kommunikasjonsfeltet. I kollektivtransporten vil partiet raskt oppnå universell utforming på hele reiseruten, i alle fysiske og digitale ledd.