← Partier

Vedtatte programmer · 2025–2029

Hva vil partiene?

Finn politikken som berører din sak. Søk på tvers av de ni stortingspartienes programmer, og sammenlign forslagene med originalkilden ett klikk unna.

Programutdrag

samferdsel

Treff i 9 av 9 programmer. Partiene vises alfabetisk.

Forklar forskjellene med AI →
• at anbud ved bygging av samferdselsprosjekter utformes slik at lokale, regionale og nasjonale aktører kan delta, med krav om at leverandører må være tilknyttet en lærlingordning, og at lærlinger deltar i arbeidet med å oppfylle kontrakten
Arbeiderpartiet · PDF-side 20 ↗
Vis 2 flere utdrag fra Ap
Sivilsamfunnet må forsterkes og infrastrukturen rustes opp til å være vertskap for den militære aktiviteten som vil komme i nord som følge av Forsvarsløftet. Industriutvikling, bolyst-tiltak, reiseliv og samferdsel må i større grad ses i et øst-vest-perspektiv. Nordområdene må sikres tilstrekkelige mengder ren, rimelig og fornybar energi til å ta Nord-Norge gjennom det grønne skiftet. I dag er det for mange flaskehalser i det nordnorske strømnettet, og det produseres for lite strøm til at nye næringer og industri skal utvikles i nord.
Arbeiderpartiet · PDF-side 154 ↗
Arbeiderpartiet Gode lokalsamfunn som vokser Samferdsel: å reise i nord Helse og velferdstjenester Å skape i nord Skal vi utnytte mulighetene i nord, må det bo folk i nord. Befolkningen må ha tillit til offentlige myndigheter og oppfatte dem som en medspiller. Ved at vi skaper nye jobber og systematisk satser på kunnskap, skal nord være et attraktivt sted å bo og jobbe. Arbeiderpartiet vil videreutvikle tiltakssonen og sikre at også Nord-Norge har tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Arbeiderpartiet vil knytte Arktis bedre sammen og sikre infrastrukturen mot klimaendringer, ras og skred.
Arbeiderpartiet · PDF-side 155 ↗
En av de viktigste utfordringene for næringslivet i distriktene knytter seg til samferdsel. Transport av varer til kunder og markeder er en betydelig utfordring, derfor må det bygges mer infrastruktur i hele landet. Enkelte større investeringer i viktig infrastruktur bør kunne finansieres direkte gjennom et eget langsiktig investeringsbudsjett.
Fremskrittspartiet · PDF-side 46 ↗
Vis 2 flere utdrag fra FrP
Statens vegvesen og Vegdirektoratet har for mye makt i dagens organisering av samferdselssektoren. Vi vil at Samferdselsdepartementet skal ha en klarere rolle i utviklingen av veinettet. Dagens forvaltningsstruktur med Statens Vegvesen og Vegdirektoratet skal erstattes av en ny arbeidsdeling mellom departement, direktorat og etat. Vegdirektoratets ansvar for myndighet og regelverk for hele vegsektoren skal skilles tydeligere fra vegvesenets rolle som utbygger, drifter og vedlikeholder av riksvei.
Fremskrittspartiet · PDF-side 95 ↗
Fremskrittspartiet ønsker økt konkurranse også innen veibygging, der veiselskapet Nye Veier as og det nye utbyggingsselskapet for vei skal likestilles som premissleverandører for Samferdselsdepartementet innenfor alle deler av vei- og kjøretøysektoren. Nye Veier skal få ansvar for en større del av veisektoren, både utbygging, drift og vedlikehold. Videre bør Nye Veier også ha oppgaver knyttet til beredskap og trafikksikkerhetsarbeid.
Fremskrittspartiet · PDF-side 96 ↗
• oppgradere viktig samferdselsinfrastruktur for Forsvarets logistikk, særlig strekninger aktualisert gjennom svensk og finsk medlemskap i NATO
Høyre · PDF-side 10 ↗
Vis 2 flere utdrag fra Høyre
Samferdsel som binder landet sammen Høyre vil binde landet sammen gjennom god infrastruktur. En sterk satsing på samferdsel handler om å bygge hele Norge for fremtiden og gi folk mulighet til å bo og skape jobber i alle deler av landet. Vi må gjøre avstanden kortere mellom by og land og mellom landsdelene, vi må gjøre det enklere å ta seg inn til regionsentrene, og vi må ha byer hvor det er lett å ta seg frem. Den viktigste utfordringen er å få mest mulig ut av hver samferdselskrone. Det må bygges sammenhengende og helt, ikke stykkevis og delt. De siste årene har løsninger som Nye Veier og konkurranse på jernbanen blitt begrenset eller reversert.
Høyre · PDF-side 68 ↗
Høyre vil ha en fornyet satsing på grep som kan gi mer samferdsel for pengene. Ny teknologi skal tas i bruk, slik at investeringer kan optimaliseres og eksisterende infrastruktur kan bli tryggere og utnyttes bedre. Vedlikeholdet må styrkes, for det er billigere å ta vare på det vi har, enn å bygge nytt. Mange steder er det likevel behov for å bygge nye traseer for å binde landet tettere sammen. Sikkerhet og beredskap har fått forsterket betydning. God infrastruktur er viktig for at beredskapen i kriser fungerer, samtidig som infrastrukturen må sikres mot ondsinnede handlinger.
Høyre · PDF-side 68 ↗
• Ta vare på og utvikle Norges verdensarvområder, og arbeide for at det utarbeides forpliktende finansieringsordninger for å sikre objekter med verdensarvstatus. Samferdsel Norge er et langstrakt land. Gode, moderne og trafikksikre transportsystemer er avgjørende for å skape en enklere hverdag og gode bo- og arbeidsmarkedsområder, opprettholde spredt bosetting og redusere avstandsulempene for norske bedrifter. Ved å prioritere pålitelig og kostnadseffektiv transport, vil vi bidra til vekst og utvikling i distriktene og sørge for at alle har tilgang til nødvendige tjenester, uavhengig av geografisk beliggenhet. Transportsektoren står samtidig midt i det grønne skiftet.
Kristelig Folkeparti · PDF-side 62 ↗
Vis 2 flere utdrag fra KrF
KrF mener Norge bør være en foregangsnasjon for miljøvennlig samferdsel og klimakutt. Kristelig Folkeparti vil:
Kristelig Folkeparti · PDF-side 62 ↗
• Holde fast ved at trafikksikkerhetsarbeidet skal være kunnskapsbasert, tverrfaglig og tverrsektorielt. Miljøvennlig transport Samferdselssektoren står for om lag en tredjedel av klimagassutslippene i Norge. For å lykkes med å gjøre transporten utslippsfri må alle fossile drivstoff ut av markedet, og teknologien må skiftes ut i alle kjøretøykategorier. Samtidig må vi redusere lokale miljøproblemer knyttet til transport, som nedbygging av natur og matjord, luftforurensning og støy. Veksten i personreiser må komme innenfor kollektiv, sykkel og gange. Kristelig Folkeparti vil:
Kristelig Folkeparti · PDF-side 64 ↗
Styrke kommunenes økonomiske og politiske handlingsrom gjennom å øke rammefinansieringen. 2. Gi kommunene større råderett på samferdselsfeltet til å kunne prioritere og tilrettelegge for myke trafikanter, og kutte klimagassutslipp. 3. Gi kommunene rom for å prøve ut nye og innovative måter å organisere tjenestene til barn og unge på som fremmer inkludering og hindrer utenforskap. 4. Etablere et juridisk rammeverk for hvordan folkepaneler kan bli en del av kommunenes demokratiske prosesser. 5. Utrede et system for oppgavedifferensiering mellom kommuner. Dette innebærer at kommuner vil kunne ha ulikt ansvar basert på sine forutsetninger. 6.
Miljøpartiet De Grønne · PDF-side 77 ↗
Vis 2 flere utdrag fra MDG
Våre løsninger 6.1 Grønne verktøy i samferdsel MDG vil: 1. Gjøre Nasjonal Transportplan (NTP) til en helhetlig grønn transportplan der klima- og naturmål, folkehelse, nullvisjon, trafikkreduksjon, byutvikling og vern av matjord er førende for all areal- og transportplanlegging. Videre skal NTP bidra til å redusere transportbehovet, areal- og energiforbruk. 2. At alle samferdselsprosjekter skal være arealnøytrale. Ethvert inngrep som ikke kan unngås for å bygge veier, jernbane og lignende må kompenseres ved at det restaureres eller reetableres natur et annet sted.
Miljøpartiet De Grønne · PDF-side 89 ↗
Arbeidsprogram for MDG 2025–2029 3. Stille krav om nullutslipp i alle offentlige anbud både for kollektivløsninger, produksjonen av transportmidler og anleggsfasen i veiprosjekt. 4. Forenkle organiseringen av samferdselssektoren med færre selskaper og etater, og vurdere en felles transportetat som samordner ressursene i bærekraftig retning. 5. At vei- og skiltforskrifter gir kommunene økt myndighet til å innføre lokale reguleringer for bedre miljø- og klimatiltak i samferdselen, som nullutslippssoner, lavere fartsgrenser, nye skilt- og oppmerkingsregler, dynamisk trafikkregulering og tilrettelegging for syklister. 6.
Miljøpartiet De Grønne · PDF-side 90 ↗
RØDTS ARBEIDSPROGRAM 2025–2029 Samferdsel og kollektivtransport Behovet for transport av folk og varer er et helt grunnleggende behov for alle samfunn. Likevel har vi altfor lenge planlagt transporten av både folk og varer på premisser om forventet økonomisk vekst, og størst mulig fortjeneste. Det betyr at samfunnet i dag er basert på transport som går utenfor tålegrensene til naturen. For å nå klimamålene våre, bygge ned mindre natur og spare mest mulig energi må vi endre på hvordan og hvor mye vi reiser og hvordan vi transporterer varer og tjenester.
Rødt · PDF-side 47 ↗
Vis 2 flere utdrag fra Rødt
Et samferdselssystem for samfunnet vi vil ha Samferdselssystemet vårt må planlegges med utgangspunkt i at vi skal nå klima- og miljømålene våre samtidig som folk kan reise trygt i alle deler av landet. Rødt mener vi må unngå mer transport enn nødvendig, og at vi mye flytte mest mulig av reiser og gods til klima- og energieffektive transportmidler. RØDT VIL:
Rødt · PDF-side 47 ↗
c) Kreve at samferdselsplanlegging begrenser naturinngrep og respekterer verneområder. Prosjekter som ikke er ferdig utbygd, må vurderes på nytt for å sikre at de er forenelige med å nå natur- og klimamålene våre.
Rødt · PDF-side 47 ↗
De samfunnsområdene som blir spesielt utsatt er landbruk, bygg og anlegg, vann og avløp, og samferdsel. En viktig del av å bygge beredskap for framtiden handler om å integrere hensynet til klimaendringene i samfunnsplanleggingen.
Senterpartiet · PDF-side 13 ↗
Vis 2 flere utdrag fra Sp
Senterpartiet vil at hensynet til jordvernet skal avklares så tidlig som mulig i samferdselsprosjekter. Ved valg av standard og trasé må det synliggjøres alternativer til nedbygging av landbruksjord. Senterpartiet vil:
Senterpartiet · PDF-side 74 ↗
Samferdsel: Hele Norge må bindes tettere sammen Infrastruktur som vei, jernbane, havner og farleder, ferger, hurtigbåter, bredbånd og flyplasser binder hele Norge sammen. Gode kommunikasjoner i landet vårt og til allierte naboland styrker totalberedskapen vår. Senterpartiet vil videreføre prioriteringen av å ta bedre vare på det vi har, redusere vedlikeholdsetterslepet og sikre økt oppetid og robusthet i systemet. Vi må utbedre der vi kan og bygge nytt når vi må. Gjennom å videreutvikle kollektivtilbudet og utvikle mer av eksisterende infrastruktur spares matjord og natur. Satsing på infrastruktur legger til rette for utvikling i hele Norge.
Senterpartiet · PDF-side 112 ↗
Det er ikke nok å bare bytte drivstoffet på person- og tungtransport på de lange strekningene. Når vi skal reise langt, eller frakte gods over store avstander, må vi velge jernbane. Utslippene og strømbruken fra elektrisk jernbane er nær null. Jernbane er dessuten svært arealeffektivt. Sjøtransport kan skje uten utslipp og uten inngrep i naturen. Vi kan ikke be folk ta toget, om toget ikke går. Alt for lenge har norsk samferdselspolitikk handlet om å klippe snorer på nye motorveier – den tiden må være forbi. De delene av landet som ikke blir omfattet av omstillingen, kommer ubønnhørlig til å forvitre. CO2-prisene kommer til å måtte øke, da energi allerede er en begrenset ressurs.
Sosialistisk Venstreparti · PDF-side 10 ↗
rette for at flytende havvind med tiden kan bli lønnsomt. Bygging av hybridkabler er vesentlig for å få lønnsomhet i prosjektene og utvikle et mer effektivt kraftsystem rundt Nordsjø-bassenget. Krav til sikkerhet, miljø- og naturhensyn må ivaretas i konsesjonssystemet. Gjennom oppgradering av eksisterende vannkraftverk kan vi øke installert effekt til en lavere kostnad enn det landene rundt oss har mulighet til å gjøre. Solkraft er en energikilde som takket være kostnadsreduksjoner vil spille en stadig viktigere rolle også i Norge, både i private husholdninger og for næringslivet, mens hydrogen kan være en viktig energibærer særlig innen samferdselssektoren og i industrien.
Venstre · PDF-side 9 ↗
Vis 2 flere utdrag fra Venstre
• Gjennomføre en «Sirkulærkur» etter modell av «Klimakur» for å utrede tiltak og virkemidler som kan bidra til rask sirkulær omstilling, med et særlig blikk på industrien. Samferdsel Venstre vil at alle skal ha frihet til å komme seg dit man vil på en enkel og miljøvennlig måte. Målet er et moderne og miljøvennlig transportsystem som gjør det enkelt og billig å reise, samtidig som det kutter utslipp og tar vare på naturen. Utslippene fra transport er en stor kilde til klimagassutslipp i Norge, og til lokal luftforurensning i byene våre. For å kutte utslippene vil Venstre at det alltid skal lønne seg å velge klimavennlige kjøretøy. Alle nye personbiler som selges skal være nullutslippsbiler.
Venstre · PDF-side 11 ↗
å bedre samferdselsløsningene innad i bo- og arbeidsregioner. Nye veiprosjekter må skaleres ned for å ta vare på mer natur og matjord. Venstre vil i byene prioritere samferdselstiltak som reduserer luft- og støyforurensning i særlig utsatte områder og gir potensial for grønn byutvikling i bysentrum og ved knutepunkt. Reduksjon av lokal forurensning bør tas inn som et sentralt mål i Nasjonal transportplan. I dag er det fremdeles et stort etterslep på vedlikehold av jernbanen. Venstre vil hente inn etterslepet og samtidig styrke jernbanetilbudet gjennom flere dobbeltspor og krysningsspor.
Venstre · PDF-side 12 ↗

Utdragene er hentet fra partienes vedtatte programmer. Søket bruker ord og enkelte synonymer; et manglende treff sier ikke hva partiet mener. «PDF-side» viser siden i dokumentviseren, som kan avvike fra trykte sidetall. Om kildene og søket.

Kilder, versjoner og slik fungerer søket

Grunnlaget er de ni stortingspartienes vedtatte, nasjonale programmer for 2025–2029, hentet fra partienes egne nettsteder og kontrollert 14. september 2026. Hver programside viser originaldokument og versjon.

Sammenligningen viser programmenes egen ordlyd. Linjeskift, orddeling og løse linjenumre er ryddet for lesbarhet. Treff med søkeordene prioriteres foran treff på beslektede ord. Hvert parti får plass, uavhengig av programlengde eller antall treff.

Spør Stortinget kan forklare og sammenfatte utdragene med kildehenvisninger. Programmet dokumenterer hva partiet gikk til valg på; forslag, voteringer og vedtak dokumenterer behandlingen på Stortinget.