På vegne av representantene Grunde Almeland, Alfred Jens Bjørlo, Guri Melby, Abid Raja og meg selv vil jeg fremme et representantforslag om en samlet og målrettet politikk for kreativ næring.

Jeg har bare et veldig kort oppfølgingsspørsmål: Vil det være mulig også å kunne vurdere humanitære visum for disse studentene?

Den svenske landinfoen har oppdatert informasjonen i 2024 og erkjenner nå at risikoen for dem som deltok i protesten i 2020, gradvis har økt og nå har eskalert til en situasjon med systematisk forfølgelse og terror. Dette betyr at personer som deltok i protestene, nå har en enda større risiko for å bli arrestert, uavhengig av tidspunkt. Den svenske landinformasjonen gjør det klart at forfølgelsen i Belarus ikke bare er rettet mot framtredende opposisjonelle, men også mot helt vanlige borgere, også studenter, som har deltatt i protestene eller uttrykt kritikk av regimet på sosiale medier. Landinformasjonen bekrefter den KI-drevne digitale totalitarismen i Belarus, der digitale spor etter alle belarusere som returnerer til landet, blir nøye gransket. Enhver form for kritikk av regimet kan føre til alvorlige represalier. Hvordan forklarer statsråden at Norge har en så ulik oppfatning av situasjonen i Belarus sammenlignet med Sverige?

«Vil statsråden sørge for å oppdatere landinfo.no slik at informasjonen om forfølgelser i Belarus og risiko for å returnere til Belarus korresponderer med dagens tilspissede situasjon i landet, slik at nylige lovendringer som medfører at selv den minste kritikk av regimet kan straffes med bøter eller fengselsstraff, samt eskalerende og systematisk forfølgelse og arrestasjoner av både uttalte politiske dissidenter og vanlige borgere som gir uttrykk for regimekritiske synspunkter i demonstrasjoner og sosiale medier, blir hensyntatt?»

Våren 2024 tilbød NTNU sluttpakke til alle ansatte ved Institutt for lærerutdanning. I tillegg ble det også annonsert at det mest sannsynlig ville komme oppsigelser. De er langt fra de eneste som sliter økonomisk. Lærerutdanningene ved Universitetet i Sørøst-Norge, i Stavanger, i Agder, i Østfold, i Oslo og andre steder melder at de nedbemanner, og at oppsigelser ikke kan utelukkes. Situasjonen har utviklet seg over tid, men det er særlig den nye finansieringsmodellen som oppleves som krevende. Mange universiteter og høyskoler varsler nedbemanninger og oppsigelser, spesielt fordi budsjettene for sykepleierutdanningene og lærerutdanningene ikke strekker til. Kvalitetsreformene som har kommet ovenfra fra regjeringen, ble heller ikke tilstrekkelig finansiert. Det koster mer å ansette førsteamanuensene og professorene som kreves i et masterløp, enn universitetslektorene som kan brukes i en bachelorgrad. Samtidig som institusjonene får beskjed om å tilby utdanninger i hele Norge og av bedre kvalitet, med mer praksis, opplever de altså kutt og innstramminger. Gapet mellom planen om å bruke 3 pst. av BNP på forsknings- og utviklingsarbeid og faktisk bruk av penger har dessverre bare blitt større. Hvordan skal Norge møte framtiden hvis vi som samfunn ikke investerer i forskning og utvikling? Hvordan skal vi kunne ta i bruk KI i alle sektorer, og hvordan skal vi kunne møte klimautfordringene? Hvordan skal vi kunne konkurrere med andre markeder i verden, som Korea og Taiwan, som investerer 4,9 pst. og 3,8 pst. av BNP i forskning, eller andre OECD-land, som investerer i snitt 2,7 pst., når vi investerer under 2 pst.? Universitets- og høyskoleinstitusjonene kutter i undervisningsfaktor, forskningstid og ansatte for å prøve å imøtekomme strammere økonomiske rammer, samtidig som de tilbyr studiene de skal – studiene som er etterlyst og kreves av myndighetene, studiene vi i Norge trenger mer av, slik som lærerutdanning og helseutdanning. Det er en viss ironi i at utdanningene for de profesjonene vi trenger aller mest, som sykepleiere og lærere, er de som kuttes først. Hvordan skal vi kunne utdanne flere lærere og sykepleiere med færre utdanningstilbud ved færre studiesteder? Venstre mener at det er viktig å ivareta institusjonenes frihet, og at den ikke kan innskrenkes ytterligere. Institusjonene må gis mer rom og tillit til selv å finne de beste løsningene for å forbedre studie- og forskningskvaliteten. Institusjonenes frihet er grunnleggende for å ivareta forskningens uavhengighet. Den frie forskningen er viktig for ny kunnskap og rekruttering. Dette sikres best med solide grunnbevilgninger til universiteter og høyskoler.

Den 4. oktober er dyrenes dag, så jeg vil starte med å gratulere alle med denne dagen. Det er en merkedag for alle som engasjerer seg på dyrs vegne verden over. Hva hadde vel vært mer passende enn å markere denne dagen med å vise til en framoverlent, ambisiøs dyrevelferdsmelding, som både befester dyrs egenverdi og sikrer at alle dyr behandles med respekt, og at det tas hensyn til deres naturlige atferd og behov? La det være helt klart: Vi trenger både bedre lovverk og konkrete tiltak for å beskytte dyrene våre, det være seg i produksjon, ute i naturen eller hjemme i stuen. I dag blir dyr ofte vurdert som eiendom når det utføres ulovlige handlinger mot dem. Domstolene har hevet straffenivået i saker om dyremishandling, men fortsatt dømmes man etter straffelovens bestemmelser om skadeverk på annen persons eiendom. For Venstre er det prinsipielt viktig at dyrs egenverdi slås fast i straffeloven. Det må komme tydelig fram at dyr ikke er ting, og at vold mot dyr er mer alvorlig enn skadeverk. Dyrs egenverdi må klarere fram i norsk lov, men skal vi få dette til, må vi også være villig til å gjøre endringer, og vi må faktisk gjøre noe. Hver gang Venstre har utfordret dagens regjering på dyrenes sak, får vi høre at det vil bli vurdert i forbindelse med den varslede dyrevelferdsmeldingen. Det kan ikke være sånn at vi må vente med alle saker som kan bedre velferden for dyr, fordi regjeringen ikke klarer å bli ferdig med en melding. Venstre la fram forslag om en egen dyrevelferdsmelding, som ble behandlet på Stortinget i februar 2022. Et stort flertall ba regjeringen om å framskynde arbeidet, med en frist innen sommeren 2023, men regjeringen startet ikke prosessen før rett før sommerferien samme år. I statsbudsjettet for 2023 ble det så klart at regjeringen ville utsette denne meldingen til 2024, og landbruksministeren kunne i går fortelle oss at meldingen kommer i løpet av høsten. Det betyr at ingenting blir vedtatt og iverksatt før tidligst 2025. Regjeringen har dermed ignorert stortingsflertallets ønske fra 2022 om framleggelse av denne meldingen i 2023 og skyver den stadig foran seg, samtidig som de konsekvent stemmer ned alle forslag til forbedringer. Det viser en mangel på vilje til å prioritere dyrevelferd, og det er i hvert fall ikke noe å feire på en dag som denne. Vi kan ikke fortsette å vente mens dyr lider, og Venstre håper at et bredt flertall vil være med på å sikre at vi til neste år i hvert fall kan markere denne dagen med et nytt og forbedret rammeverk, akkurat slik dyrene våre fortjener.

Jeg vil stille spørsmål rundt rusomsorgen. Det er Venstres oppfatning at den har blitt kraftig svekket under den sittende regjeringen. Mens regjeringen har lovet en forebyggings- og behandlingsreform, har vi ennå ikke sett noen konkrete tiltak. I stedet har regjeringen stått bak en rekke kutt som har gjort situasjonen verre for de mest sårbare i samfunnet vårt. Blant kuttene vi har hørt om tidligere i dag, er nedleggelse av flere hundre døgnplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling. Dette rammer rusavhengige svært hardt. Dette skjer samtidig som Norge opplever en kraftig økning i overdosedødsfall. Venstre frykter rett og slett en overdoseepidemi, og vi havner bakpå i det skadeforebyggende arbeidet. Da er spørsmålet: Hva er statsrådens plan for å sikre at de mest sårbare i samfunnet vårt, nemlig rusmiddelavhengige, får den behandlingen de trenger? Og vil regjeringen reversere budsjettkuttene sine for å sørge for at vi nå får på plass de nødvendige tiltakene for å hindre en overdoseepidemi?