Statsråden svarte 1. juni 2026 at en utvidelse av retten til barnehageplass for barn født i desember «først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning», og at departementet arbeider med å utrede et lovforslag. Hva er merkostnaden ved å gi desemberbarna rett til plass den måneden de fyller ett år, når sendes lovforslaget på høring, og vil regjeringen foreslå midler til dette i statsbudsjettet for 2027?

Statsråden svarte 1. juni 2026 at en utvidelse av retten til barnehageplass for barn født i desember «først kan gjennomføres når det er budsjettmessig dekning», og at departementet arbeider med å utrede et lovforslag. Hva er merkostnaden ved å gi desemberbarna rett til plass den måneden de fyller ett år, når sendes lovforslaget på høring, og vil regjeringen foreslå midler til dette i statsbudsjettet for 2027?

Jeg har forståelse for at det kan være utfordrende for foreldre å vente på barnehageplass, og at dette kan påvirke både økonomi, arbeidssituasjon og familieliv. Samtidig er det viktig at kvaliteten på tilbudet og bemanningen i barnehagene er god nok for barna som allerede har plass, og særlig for de yngste barna som skal begynne i barnehage. Bemanningssituasjonen i barnehagene er utfordrende. Regjeringen har derfor iverksatt flere tiltak for å styrke bemanningen i barnehagene, slik at alle barn skal være sikret et godt barnehagetilbud. Uavhengig av hvordan en utvidelse av retten til barnehageplass for desemberbarna finansieres, vil det isolert sett være behov for om lag 1 290 nye barnehageplasser. Dette vil medføre behov for økt grunnbemanning og i underkant av 200 nye pedagogårsverk. Barnehagesektoren har allerede betydelige bemanningsutfordringer, med begrenset tilgang på kvalifiserte barnehagelærere. I 2025 manglet det totalt 2 600 årsverk for å oppfylle kravet til pedagogisk bemanning. Jeg viser til tidligere svar om kostnader ved å gi desemberbarna rett til plass den måneden de fyller år, sist i forbindelse med spørsmål fra Stortinget til statsbudsjettet 2026. Da svarte jeg at anslått merkostnad varierer avhengig av hvilke forutsetninger som legges til grunn. I begge anslag under er det lagt til grunn at det vil bli etterspurt plass til 85 pst. av ettåringene født i desember. Dette tilsvarer den anslåtte dekningsgraden for ettåringer med rett til plass etter gjeldende regelverk. Dersom det legges til grunn at plassene finansieres også for barn som allerede går i barnehage uten lovfestet rett til plass og at plassene finansieres fra starten av barnehageåret i august, er halvårseffekten i 2026 anslått til 475,8 mill. kroner, mens helårseffekten i 2027 er anslått til 1 019 mill. kroner. Dette omfatter også bortfall av foreldrebetaling i perioden fram til retten inntrer. Dersom det i stedet legges til grunn at tiltaket kun finansieres for ettåringer født i desember som ikke allerede har barnehageplass, vil det være behov for å finansiere kun nye barnehageplasser. Dette gir en halvårseffekt på 210,1 mill. kroner dersom tiltaket finansieres fra starten av barnehageåret, og en halvårseffekt på 41,2 mill. kroner dersom tiltaket finansieres fra desember. Helårseffekten er beregnet til 381,5 mill. kroner. I tillegg vil flere barn i barnehage føre til reduserte utgifter til kontantstøtte. Ved en utvidelse av retten til barnehageplass vil det være aktuelt å vurdere endringer i kontantstøtteperioden. I beregningene har departementet lagt til grunn at kontantstøtteperioden reduseres med én måned for barn født i desember. Jeg vil understreke at beregningene er usikre. Hva regjeringen vil foreslå på alle områder i statsbudsjettet for 2027 vil fremgå når regjeringen legger frem budsjettforslaget sitt for Stortinget i oktober.