I Energidepartementets uttalelse til Statnetts konseptvalgutredning for Lofoten og Vesterålen av 24. mars 2026 understreket departementet at det haster å gjennomføre tiltakene i minimumsalternativet og å etablere en fjerde ledning over Vestsnittet. Fem måneder senere foreligger det få synlige resultater, samtidig som Statnett har innført stans i nye reservasjoner nord for Svartisen. Hva er status for gjennomføringen av disse tiltakene?

I Energidepartementets uttalelse til Statnetts konseptvalgutredning for Lofoten og Vesterålen av 24. mars 2026 understreket departementet at det haster å gjennomføre tiltakene i minimumsalternativet og å etablere en fjerde ledning over Vestsnittet. Fem måneder senere foreligger det få synlige resultater, samtidig som Statnett har innført stans i nye reservasjoner nord for Svartisen. Hva er status for gjennomføringen av disse tiltakene?

Det er stor pågang etter tilknytning til strømnettet. Økningen begynte under Solberg-regjeringen, som Frp var en del av, og har fortsatt under Arbeiderparti-regjeringen. Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen er et av områdene der forbruksveksten har vært stor. Jeg er svært opptatt av fremdrift når det gjelder nettiltak som gir økt kapasitet til uttak i Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen. Det er særlig viktig å få økt grensen for vanlig forbruk til den generelle grensen i transmisjonsnettet, på 5 MW og 20 GWh/år. Statnett opplyser at de prioriterer de minimumstiltakene som øker kapasiteten inn til regionen svært høyt. Minimumstiltakene består av temperaturoppgraderinger av eksisterende ledninger, flere stasjonstiltak og dublering av 132 kV-ledningsstrekningen Sortland–Hinnøy. Foretaket er i gang med å gjennomføre flere av tiltakene, herunder temperaturoppgradering på alle forbindelser som er relevante for kapasiteten over Vestsnittet, og som begrenser flyten inn til Lofoten, Vesterålen og Harstadregionen i stort. Mesteparten av temperaturoppgraderingene skal etter planen gjennomføres i løpet av 2026 og 2027, og alle temperaturoppgraderingene er ventet ferdigstilt i løpet av 2028. Statnett er også i gang med stasjonsprosjekter som foretaket gjennomfører i tett samarbeid med regionalnettselskapene, herunder Niingen stasjon og Hinnøy stasjon. Ifølge Statnett vil dette gi betydelige økninger i kapasiteten vinterstid. Særlig planlagte tiltak i Hinnøy stasjon vil bidra til dette. Statnetts ambisjon er å ferdigstille planlagte tiltak i Hinnøy stasjon innen utgangen av 2029. Tiltakene er konsesjonspliktige. Statnett er i gang med å klargjøre omfanget, herunder innledende anslag på kostnader og fremdrift, av 420 kV-ledningen Kvandal–Kilbotn, den fjerde ledningen i Vestsnittet. Tiltaket er meldings- og konsesjonspliktig. Statnett planlegger å diskutere mulige traséer tidlig på nyåret 2027 i møter med berørte kommuner, Statsforvalterne og fylkeskommunene, samt nettselskapene, i forkant av melding. Forutsatt god fremdrift på konsesjonsprosessen, bør det, ifølge Statnett, være mulig å igangsette byggearbeidene i 2031, og sette i drift ledningen i 2034 eller 2035. Statnett bekrefter at de holder de lokale nettselskapene godt informert om planer og fremdrift slik at det sikres en god gjennomføring av tiltakene, og at de samarbeider om en løsning som skal gjøre det mulig å tilby kundene under 5 MW som står i kø mulighet til tilknytning med vilkår. Statnett skal delta på dialogmøte arrangert av Lofotkraft i september for å informere mer om fremdriften i de ulike prosjektene og hvilke muligheter tiltakene vil gi. De siste tiårene har vi sett en utvikling med stadig mer omfattende regulering og lovverk, økt utredningsbyrde og mer byråkrati ved etablering av kraft og nett. Regjeringen vil snu utviklingen, og har derfor lagt frem en pakke med tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. Målet er at man ikke utreder mer eller har flere vedtak enn nødvendig, men at viktige samfunnshensyn som natur, miljø, lokal involvering og urfolksrettigheter ivaretas gjennom gode og raske prosesser. Regjeringen har satt et mål om å halvere tiden det tar å bygge ut strømnett, sammenlignet med da regjeringen tok over i 2021. Raskere utbygging av mer fornybar kraft og strømnett er helt avgjørende for å kutte utslipp, og for å etablere nye og trygge eksisterende arbeidsplasser og industribedrifter i Norge.