Statsråden har erfaring med å drive bedrift. Synes statsråden at det er en akseptabel økonomisk situasjon for SUS når det må lånes penger for å betale eksempelvis lønns- og personalkostnader?

Statsråden har erfaring med å drive bedrift. Synes statsråden at det er en akseptabel økonomisk situasjon for SUS når det må lånes penger for å betale eksempelvis lønns- og personalkostnader?

De regionale helseforetakene med underliggende helseforetak har et helhetlig ansvar for driftog investeringer og likviditet innenfor de rammene som Stortinget stiller til disposisjon i de årlige budsjettene. I tillegg til dette kan det søkes om lån til større investeringer over 500 mill. kroner. Alle de fire regionale helseforetakene har et system for å styre likviditeten internt i regionen. Kortsiktig behov for likviditet utover det som stilles til disposisjon i de årlige budsjettene gis enten som interne lån, eller ved bruk av intern driftskredittramme som rentebelastes. Det er mindre forskjeller mellom helseregionene i hvordan samlet likviditet styres og følges opp lokalt. Formålet med intern rentebelastning er å skape riktige økonomiske insentiver slik at helseforetakene ikke «overforbruker» likviditet, og å synliggjøre at økonomisk ubalanse og underskudd på driften har en kostnad i form av tapt alternativ bruk i regionen. Regjeringen kommer i forbindelse med helsereformen til å vurdere finansieringsmodellen ved store investeringer. Uavhengig av hvordan investeringer finansieres framover vil utviklingen i bemanning og bemanningskostnadene være den største kostnadsdriveren i helseforetakene. Det er forståelig at det i tillegg er krevende å håndtere økte kostnader med nye bygg. Økte kostnader ved investeringer er imidlertid en realitet uansett valg av finansieringsmodell for store investeringer. Styret i Helse Vest RHF har tatt høyde for at Helse Stavanger HF kan drifte med negative årsresultater i årene framover for å få bedre tid til å jobbe med tiltak og samtidig ivareta den løpende driften.