Vil helse- og omsorgsministeren ta initiativ til at medikamentell abort kan tilbys utenfor spesialisthelsetjenesten, og hva vil statsråden konkret gjøre for å få dette på plass?

Vil helse- og omsorgsministeren ta initiativ til at medikamentell abort kan tilbys utenfor spesialisthelsetjenesten, og hva vil statsråden konkret gjøre for å få dette på plass?

Stortinget har besluttet at tilgangen til abort skal forbedres innenfor rammene av abortloven. Helsedirektoratet vil derfor vurdere hvordan tilbud utenfor sykehus kan tilrettelegges og organiseres innenfor faglige forsvarlige rammer. Faglige vurderinger må ligge til grunn for utviklingen fremover. Helsedirektoratet har i sine foreløpige innspill pekt på muligheter for økt bruk av digitale konsultasjoner og digital oppfølging i spesialisthelsetjenesten. Erfaringer fra andre land viser at dette kan gi kortere ventetid, mindre behov for reiser og et mer tilgjengelig tilbud, særlig for kvinner som bor langt fra sykehus. Samtidig vil det innebære kontakt med fagmiljø på sykehus som kan svare, gi råd og støtte dersom det er behov for det. Regjeringen vil be om vurderinger av hvordan distriktsmedisinske sentre (DMS) og andre desentraliserte tilbud i spesialisthelsetjenesten kan bidra til bedre tilgjengelighet. Det vil være naturlig å se nærmere på utprøving av digitale tjenester og videokonsultasjoner i helseforetakene, blant annet DMS, slik at flere kvinner kan få nødvendig oppfølging nærmere der de bor. Helse Nord har allerede erfaring med slike løsninger på andre områder, og denne kunnskapen kan være nyttig i det videre arbeidet med å utvikle aborttjenestene. Dersom det skal legges til rette for abort utenfor spesialisthelsetjenesten, bør det foreligge nasjonale retningslinjer som skal følges. Nasjonale faglige retningslinjer er et virkemiddel for å bidra til at helse- og omsorgstjenestene har god kvalitet, gjør riktige prioriteringer og ikke har uønsket variasjon i tjenestetilbudet. Vi har i dag ikke nasjonale retningslinjer for abort. Nasjonale faglige retningslinjer fra Helsedirektoratet vil være et viktig grunnlag for å utvikle et mer tilgjengelig aborttilbud på en trygg og forsvarlig måte. Videre utvikling av tjenestene må bygge på oppdatert kunnskap, faglige råd og hensynet til et likeverdig tilbud i hele landet. Representanten viser til Folkehelseinstituttets (FHI) gjennomgang av kunnskapsgrunnlaget for bruk av ultralyd før tidlig medisinsk abort. FHI har sammenlignet dagens praksis med bruk av sjekklister og spørsmål for å vurdere graviditetens varighet. Det er helseforetakene som har ansvar for å organisere aborttilbudet på en faglig forsvarlig måte, og som kan vurdere om nye arbeidsformer skal prøves ut. De faglige anbefalingene som brukes i Norge er utarbeidet av Norsk gynekologisk forening. Sex og samfunn har gjennom et prøveprosjekt tatt i bruk sjekklister og andre metoder enn ultralyd før tidlig medisinsk abort. Erfaringene herfra vil kunne være relevante for den videre utviklingen av aborttilbudet. Helsedirektoratet vil i sitt videre arbeid vurdere både FHIs rapport og erfaringene fra Sex og samfunn. Helsedirektoratet vil levere sin endelige rapport i slutten av 2026. Et ledd i dette arbeidet vil også være å utvikle nasjonale faglige retningslinjer for abort i Norge. Jeg viser også til svar på spørsmål nr. 3647 (dokument nr. 15:3647 (2025-2026)).