Mener statsråden at dagens krav til kontroll av ansatte og andre som får tilgang til barn i barnevernsinstitusjoner er tilstrekkelige, og vil statsråden vurdere strengere krav for å hindre at personer med alvorlig kriminell bakgrunn eller tilknytning til kriminelle miljøer får arbeide med barn under offentlig omsorg?

Mener statsråden at dagens krav til kontroll av ansatte og andre som får tilgang til barn i barnevernsinstitusjoner er tilstrekkelige, og vil statsråden vurdere strengere krav for å hindre at personer med alvorlig kriminell bakgrunn eller tilknytning til kriminelle miljøer får arbeide med barn under offentlig omsorg?

Alle barn på barnevernsinstitusjon skal gis forsvarlig omsorg og beskyttelse. Jeg er enig med representanten i at kriminelle aktører og personer med aktive koblinger til kriminelle miljøer ikke har noe i barnevernet å gjøre – verken som eiere, ledere eller ansatte. Saken om BevisstUng, som representanten viser til i begrunnelsen for spørsmålet, må ses i sammenheng med en bredere kartlegging av utvalgte barnevernsaktører i Sør-Øst politidistrikt, laget av A-krimsenteret i Tønsberg. Rapporten omfatter både kommersielle og ideelle aktører som leverer tjenester til både statlig og kommunalt barnevern og andre velferdstjenester. Tre av 16 selskaper der det er gjort alvorlige funn, er knyttet til drift eller godkjenning for drift av barnevernsinstitusjon, herunder BevisstUng. Øvrige aktører har levert tjenester til blant annet det kommunale barnevernet og andre velferdstjenester. Samtidig er funnene knyttet til barnevernsinstitusjoner spesielt alvorlige. Dette er barnas hjem, og barna er avhengige av de ansatte for omsorg, beskyttelse og oppfølging. Ansatte får tett tilgang til barn som ofte befinner seg i en sårbar livssituasjon. Dersom personer med koblinger til kriminelle miljøer får roller i barnevernsinstitusjoner, kan konsekvensene for barna bli svært alvorlige. Derfor har det vært nødvendig å prioritere den umiddelbare oppfølgingen av institusjonene, samtidig som funnene knyttet til andre deler av barnevernet undersøkes og følges opp. Bufetat har ansvaret for etablering og drift av barnevernsinstitusjoner. Ansvaret ivaretas gjennom en kombinasjon av etablering og drift av statlige institusjoner, og ved kjøp av plasser fra private aktører. Ved kjøp av private plasser stilles det krav i kontraktene som skal sikre et tilbud tilpasset barnas behov. Kravene omhandler blant annet bemanningstetthet, turnus, faglig kompetanse, ansettelsesforhold, lønns- og arbeidsvilkår, og leverandørens og underleverandørens straffehistorikk. Barn kan bare bo på barnevernsinstitusjoner som er godkjent av Bufetat. Ansvaret for godkjenning er lagt til en egen enhet for godkjenning (BEG). De gjennomfører også etterfølgende kontroll av private barnevernsinstitusjoner. For å kunne godkjennes må institusjonene oppfylle en rekke krav i barnevernsloven og i kvalitets- og godkjenningsforskriften, blant annet krav til forsvarlig omsorg og behandling, forsvarlig drift, nødvendig og forsvarlig bemanning og kompetanse og internkontroll. I ett av rapportens tre tilfeller som omhandlet barnevernsinstitusjoner, informerte politiet i juni Bufetat om alvorlige forhold. Dette ble fulgt opp ved at barna som bodde på institusjonen, flyttet til andre tiltak, og godkjenningen til institusjonsdrift ble trukket tilbake i august. Når det gjelder de to øvrige aktørene, har politiet informert om at de har vurdert at det ikke var behov for akutt handling. Bufetat fikk likevel informasjon om disse fra Økokrim sent i august. Bare én av de har hatt barn plassert hos seg. Jeg har fått bekreftet at de berørte barna i denne institusjonen blir fulgt opp på en forsvarlig måte. Statens Helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet med barnevernet, mens statsforvalterne har ansvar for å føre tilsyn blant annet med barnevernsinstitusjonene og med Bufetat. Innholdet i tilsynet er nærmere regulert i tilsynsforskriften. Tilsynsansvaret omfatter både å føre kontroll med at institusjonen følger krav fastsatt i lov og forskrift, og at det enkelte barn får forsvarlig omsorg og behandling. Statsforvalteren vurderer behovet for tilsyn med den enkelte institusjon på grunnlag av risikovurderinger. For å ivareta rettssikkerheten til barna stilles det samtidig krav om regelmessige stedlige tilsyn med alle institusjoner. Dersom statsforvalteren får kunnskap om hendelser som innebærer fare for liv eller helse, eller forhold som tilsier at barn ikke gis forsvarlig omsorg og behandling, skal dette følges opp så raskt som mulig. Nedenfor følger en kortfattet redegjørelse for hvilke øvrige tiltak som er igangsatt eller planlagt: Deling av informasjon Det vil ofte være behov for dialog, samarbeid og kontakt mellom politiet og barnevernsmyndighetene. Det er derfor viktig at politiet benytter de mulighetene de har til å dele informasjon. Vi forventer at de deler informasjon mellom sektorene når det er nødvendig, og at dette skjer raskt. Arbeidet med rapporten viser også at det er behov for å gjennomgå regelverket, praktiseringen og samarbeidet mellom etatene, for å sikre at alvorlig informasjon raskt når riktig myndighet. Dette arbeidet har vi allerede satt i gang. Dersom gjennomgangen avdekker hindringer for nødvendig informasjonsdeling, må vi fjerne dem. Taushetsplikten og praktiseringen av den skal ikke være til hinder for at barn gis nødvendig og forsvarlig omsorg og beskyttelse. Økokrim skal i samarbeid med Bufdir utarbeide en nasjonal rapport for å avdekke eventuelle andre aktører. Rapporten vil bli fulgt opp av etatene, gjennom det samarbeidet som nå er etablert. Politiattester Økokrim og Bufdir ser på en rekke ulike tiltak, blant annet på om det er riktige krav til politiattester for eiere og ansatte i barnevernssektoren. Gjennom dette arbeidet vurderes både innholdet i politiattesten som kreves, hvor ofte den må fornyes, og hvem som kontrollerer den. Justis- og beredskapsdepartementet arbeider med et forslag om utvidelse av ordningen med barneomsorgsattester, herunder en utvidelse av hvilke straffebud som skal være omfattet av barneomsorgsattesten. Arbeidet er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget. Godkjenning, kontroll og kjøp av institusjonsplasser Alle regionene i Bufetat, som er de som har ansvar for innkjøp av institusjonsplasser, fikk i juni i år umiddelbar beskjed om økt årvåkenhet knyttet til sine kjøp. Bufdir har også en pågående gjennomgang av organisering og gjennomføring av anskaffelser av institusjonsplasser, der både selve anskaffelsene, avtaleverket, oppfølgingen av leverandørene og gjennomføringen av kjøpene, skal vurderes. Bufdir er også i gang med å gjennomgå Bufetats godkjenning av og etterfølgende kontroll med institusjonene. Regjeringen har også et mål om å øke grunnkapasitet gjennom en kombinasjon av statlige plasser og rammeavtaler med seriøse, private aktører. Økt grunnkapasitet er det beste grunnlaget for både faglig kvalitet, kontroll og omstilling, og vi har derfor økt denne med om lag 15 prosent siden 2021. Vi trenger et mangfold av aktører i institusjonsbarnevernet, både ideelle og kommersielle, men det skal aldri gå på bekostning av kvalitet eller trygghet. De mange seriøse og gode aktørene har også en sterk interesse av å holde useriøse og kriminelle ute fra å drive barnevernsinstitusjoner. Jeg har invitert arbeidsgiverorganisasjonene til et oppfølgingsmøte om velferdskriminalitet og seriøsitet hos de private aktørene. Dette omfatter både ideelle og kommersielle aktører. Når det gjelder kortsiktige enkeltkjøp av institusjonsplasser, som er den anskaffelsesformen med høyest risiko, ba jeg i fjor Bufdir om en gjennomgang av etatens arbeid med rutiner og kontrakter. Det er gjort endringer for å stramme inn mulighet for at folk som tidligere er dømt for økonomisk kriminalitet, som for eksempel korrupsjon, kan inngå avtale om å drive en barnevernsinstitusjon. Dette er også utvidet til å gjelde underleverandører. Bufdir har også besluttet at det skal være en felles nasjonal enhet for kjøp, og vil i forlengelsen av dette gå gjennom hvordan avtaler inngås, innhold i avtaler og oppfølgingen av kontraktsvilkårene. Nytt Ø-krimsenter Vi jobber videre med å styrke samarbeidet mellom offentlige etater og private for å forebygge og avdekke profittmotivert kriminalitet. Regjeringen har besluttet at det skal opprettes et nytt Ø-krimsenter hos Økokrim, der både politi, andre offentlige etater og privat næringsliv vil delta. Forslag til ny Ø-kriminformasjonsforskrift ble sendt på høring forrige uke. […]