Kommunal beredskap for mottak av internfordrevne

Er det laget noe overordnet planverk for de kommuner som skal motta og huse internfordrevne ved en eventuell krigsutflytting, herunder at det er identifisert hvilke kommuner som skal være forberedt på mottak, og hvordan arbeider nasjonale myndigheter med de aktuelle kommunene for å ha en beredskap for mottak av internfordrevne ved krigsutflytting?

Krigsutflytting er et sivilt beskyttelsestiltak som kan tas i bruk dersom det i en sikkerhetspolitisk krise eller væpnet konflikt gjør det nødvendig å flytte hele eller deler av sivilbefolkningen fra et område som er eller kan bli utsatt for krigshandlinger til tryggere deler av landet. Forskrift om krigsutflytting fastsetter de overordnede rammene og ansvarsforholdene for planlegging og gjennomføring av krigsutflytting. Krigsutflytting må ses i sammenheng med regjeringens øvrige arbeid med de sivile beskyttelsestiltakene. Dette omfatter blant annet befolkningsvarsling, tilfluktssteder og krigsutflytting. Som det fremgår av høringsforslaget til ny forskrift om tilfluktssteder, skal de ulike tiltakene utfylle hverandre og samlet bidra til å beskytte sivilbefolkningen i krig. DSB arbeider derfor parallelt med utvikling av planverk både for krigsutflytting og for øvrige sivile beskyttelsestiltak. Krigsutflytting bygger på et samarbeid mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter. Arbeidet med å oppdatere planverket for krigsutflytting av befolkningen er godt i gang, Arbeidet krever tett koordinering mellom DSB, Sivilforsvaret, Forsvaret, statsforvalterne og kommunene, og bygger på oppdaterte trusselvurderinger og erfaringer fra nyere konflikter for å sikre at planverket er tilpasset dagens risiko- og trusselbilde. DSB har opplyst at de nå jobber med å vurdere hvilke områder som bør ha planer for utflytting og hvilke kommuner som bør være såkalte tilflyttingskommuner. Disse vurderingene gjøres blant annet på bakgrunn av trusselvurderinger og Forsvarets planverk. I tillegg har statsforvalterne en sentral rolle i å vurdere kommunenes kapasitet og egnethet som tilflyttingskommune. DSB har opplyst at de vil vurdere kommunenes kapasitet innenfor sentrale tjenesteområder, herunder bolig og innkvartering, helse- og omsorgstjenester samt oppvekst- og velferdstjenester. DSB har videre opplyst at ambisjonen er at arbeidet med krigsutflytting skal ferdigstilles i løpet av 2027. Dette gjelder både utpekingen av områder som skal ha planer for krigsutflytting og avklaringen av hvilke kommuner som skal være tilflyttingskommuner. Framdriften i dette arbeidet vil måtte tilpasses statsforvalterne, ta høyde for nødvendig koordinering med andre berørte myndigheter og tilpasses arbeidet med et helhetlig konsept for beskyttelse av sivilbefolkningen. Regjeringen legger stor vekt på at kommunene skal få nødvendig veiledning og støtte i dette arbeidet. Erfaringer fra blant annet pandemien, mottak av fordrevne fra Ukraina og andre større beredskapshendelser viser at kommunene har betydelig kompetanse og omstillingsevne. Denne erfaringen og kompetansen utgjør et viktig grunnlag for det videre arbeidet med planlegging av krigsutflytting. I en krig vil forskjellige deler av landet være utsatt for forskjellig risiko, og befolkningen vil ha forskjellige beskyttelsesbehov. Ved fare for luftangrep kan tilfluktssteder og tilfluktsrom være et godt beskyttelsestiltak, mens det i en situasjon med fare for krigshandlinger på bakken kan være mer aktuelt med krigsutflytting til tryggere områder.