Strukturelle grep mot automatisk utgiftsvekst

Hvilke strukturelle grepene vil finansministeren og Regjeringen ta for å hindre at stadig mer av Norges økonomiske handlingsrom spises opp av automatisk utgiftsvekst?

I nasjonalbudsjettet presenteres en oppdatert beregning av handlingsrommet for de kommende årene. Beregningen viser et teknisk beregnet inndekningsbehov på 8 mrd. kroner per år i gjennomsnitt for årene 2028–2030. Inndekningsbehovet er beregnet etter at det er tatt høyde for utgifter som følger av gjeldende politikk og budsjettforslaget for neste år, merutgifter i kommunesektoren og helseforetakene som følge av befolkningsendringer og utgifter som følger av langtidsplan for forsvarssektoren (LTP). Beregningene av handlingsrommet er en teknisk beregning basert på dagens informasjon om inntekter og utgifter. Beregningene bygger på mange variabler som kan utvikle seg annerledes enn lagt til grunn, for eksempel utviklingen i fondsverdien, sykefraværet eller flyktningankomster. I budsjettet presenteres også en oppdatert analyse av finansieringsbehovet frem mot 2060. Finansieringsbehovet frem mot 2060 anslås til 5,8 pst. målt som andel av BNP for Fastlands-Norge, noe lavere enn i Perspektivmeldingen 2024. Beregningene av finansieringsbehovet tar utgangspunkt i dagens innretning av offentlig finansierte velferdsordninger og skattesystemet. I forslaget til neste års statsbudsjett viderefører regjeringen en trygg økonomisk styring i en urolig verden gjennom et ansvarlig budsjettopplegg. Bruken av fondsmidler foreslås å tilsvare 2,7 pst. av fondsverdien, godt under den langsiktige rettesnoren på 3 pst. Samtidig trygger vi folks hverdagsøkonomi og prioriterer blant annet sikkerhet og forsvar. Perspektivmeldingen 2024 viste at den demografiske utviklingen vil innebære at Norge vil mangle arbeidskraft i årene fremover. Å få mer ut av ressursene og å få flere i arbeid er viktige tiltak i møte med utfordringene. Regjeringens plan for Norge omfatter flere reformer og satsinger som skal bidra til bedre økonomisk ressursbruk og økt omstillingsevne og få flere i arbeid. Regjeringen foreslår flere tiltak for mer effektiv ressursbruk i Nasjonalbudsjettet 2027, se punkt 5.6. Det gjelder blant annet omlegging av statens kjøp av posttjenester slik at det blir bedre tilpasset til dagens behov. Brevvolumet har falt kraftig siden årtusenskiftet og vil fortsette å falle fremover. Utgiftene er nær femdoblet på ti år, og vil fortsette å øke med flere hundre millioner kroner årlig fremover hvis det ikke gjøres endringer. Regjeringens forslag innebærer å fortsatt sikre alle husstander levering av brevpost til postkassen, men normal postgang blir en gang i uken mot annenhver ukedag slik det er nå. Forslaget gir en anslått innsparing i 2027 på 500 mill. kroner sammenlignet med Saldert budsjett 2026, med en anslått helårseffekt på om lag 1,5 mrd. kroner. Regjeringen foreslår flere tiltak for å redusere sykefraværet, og dermed utgiftene til sykepenger. Tiltakene omfatter blant annet utvikling av et system for beslutningsstøtte for sykmeldere. Det foreslås også å forbedre informasjonsutvekslingen mellom Arbeids- og velferdsetaten og helsetjenesten gjennom en ny sykemeldingsløsning. Regjeringen foreslår videre midler til utprøving av modeller for systematisk samhandling mellom Arbeids- og velferdsetaten og kommunehelsetjenesten, i saker der personer har behov for både arbeidsrettede tjenester og behandling for å stå i arbeid. Det er i tillegg allerede gjennomført endringer i takstsystemet for sykmeldere som skal styrke insentivene til å drive faglig godt sykefraværsarbeid, med mål om redusert sykefravær. Tidligere fikk fastlegene mer betalt for å sykmelde folk enn for å ikke gjøre det. Nå har regjeringen redusert fastlegenes takster for å skrive ut full sykmelding, og innført nye takster for gradert sykemelding og helserelaterte samtaler om jobbmestring. Rammebetingelsene for norsk økonomi har betydning for effektiv ressursbruk. Kvaliteten på skattesystemet, effektive reguleringer og en godt kvalifisert arbeidsstyrke er viktig for omstilling og produktivitet. God tilgang på kraft og nett er viktig for prisstabilitet, for å legge til rette for næringsvirksomhet og for å kutte utslipp. Regjeringen vil gjennomføre flere tiltak for raskere utbygging av kraft og strømnett. Målet er å halvere tiden det tar å bygge ut strømnett. Regjeringen jobber med forenkling for næringslivet, og har satt i gang en bred gjennomgang av terskelverdier, rapporteringsplikt og dokumentasjonskrav. I tillegg til det generelle arbeidet med forenkling for næringslivet, arbeides det særskilt med utvalgte områder, som boligbyggenæringen og mer effektive planprosesser. Regjeringen ønsker bred politisk enighet om hovedelementer i skattesystemet. Sentrale mål er å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser og styrke norsk konkurransekraft. En bredt sammensatt skattekommisjon la frem sine anbefalinger i en rapport 24. juni, jf. NOU 2026: 9 Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem. Rapporten har vært på høring, og regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsmelding om en helhetlig skattereform tidlig i 2027.