Fremmedspråk som obligatorisk fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram

Vil statsråden sikre at fremmedspråk fortsatt skal være et obligatorisk fellesfag på studieforberedende utdanningsprogram, og hvordan vil regjeringen motvirke at foreslåtte endringer fører til færre språktilbud og økte forskjeller mellom by- og distriktsskoler?

Fremmedspråktilbudet i videregående opplæring ligger under mitt ansvarsområde som kunnskapsminister. Det er derfor jeg som svarer på spørsmålet fra representanten. Representanten viser til arbeidet med deler av kunnskapsgrunnlaget for fremtidens videregående skole (KLAR 2030) og Utdanningsdirektoratets arbeid med å følge opp oppdraget fra Kunnskapsdepartementet om å gjennomgå fag- og timefordelingen i videregående opplæring. Målet med arbeidet er å skape økt rom for blant annet fordypning og relevans for elevene slik at de best mulig kan kvalifisere seg til videre utdanning og arbeid. Som en del av dette arbeidet, har direktoratet nå ute en åpen innspillsrunde om innretningen på fremtidens videregående opplæring. Der ber de om innspill og tilbakemeldinger på sine forslag til blant annet ulike retninger gjennom videregående. De ber også om vurderinger av hvilke fag som skal være felles for alle elever i videregående opplæring. Når innspillsrunden er ferdig 1. november vil direktoratet oppsummere og gjøre sine vurderinger, også når det gjelder fremmedspråk. Noe av formålet med en slik innspillsrunde er å få innspill fra så mange relevante aktører som mulig og jeg ønsker ikke å forskuttere resultatet av denne. Jeg ser frem til å se hva som blir resultatet av innspillsrunden og oppfordrer alle til å delta i innspillsrunden mens den er åpen. Jeg er opptatt av at vi finner løsninger som gir elever over hele landet et godt utdanningstilbud, med gode muligheter til å fordype seg i faglige interesser. For en del mindre fag er fjernundervisning allerede i dag en løsning som gjør at elever kan få opplæring og vurdering i fag som ikke tilbys på deres skole. Om dette er en aktuell løsning for flere fag er det foreløpig heller ikke tatt stilling til. Fremmedspråk er viktig for Norges samlede kompetansebehov, og innrettingen på og kravene til fremmedspråk i videregående har naturligvis betydning for landets samlede fremmedspråkkompetanse. Jeg er imidlertid bekymret for at dagens modell i videregående opplæring ikke legger tilstrekkelig til rette for at elevene kan fordype seg eller spesialisere seg nok. Hvis det skal bli mer rom for det, må vi se på nye måter å prioritere på. Skal vi lykkes med å legge til rette for en mer relevant opplæring for videre studier og arbeidsliv, må vi være åpne for justeringer av timetall, krav til fag og valgmuligheter. Mange fag er viktige, både fremmedspråk, matematikk, andre realfag mm. Jeg håper mange deltar i innspillsrunden Utdanningsdirektoratet nå har om denne saken, og ser fram til å lese innspillene.