Behandlingstilbod for underlivskreft ved Universitetssjukehuset i Stavanger

Kva vil helse- og omsorgsministeren gjera for å sikra det livsviktige behandlingstilbodet for kvinner med underlivskreft og unngå å rasera eit velfungerande fagmiljø på Universitetssjukehuset i Stavanger (SUS)?

Jeg forstår godt engasjementet for at vi skal ha et best mulig behandlingstilbud til denne pasientgruppen. Eggstokkreft oppdages ofte sent i forløpet fordi symptomene er diffuse, og sykdommen er dermed vanskelig å oppdage. 70 prosent av kvinnene har spredning ved diagnosetidspunktet. Heldigvis har dødeligheten sunket de siste 40 årene for alle aldersgrupper. Departementet har innhentet informasjon fra Helse Vest RHF i forbindelse med tidligere spørsmål til skriftlig besvarelse om samme sak, og vi gjengir fra dette nedenfor. Prosessen Helse Vest RHF har iverksatt har som formål å komme fram til en organisering av det kirurgiske behandlingstilbudet som best mulig vil ivareta hensyn til kvalitet og pasientsikkerhet. Ifølge Helse Vest RHF er den eneste helseregionen som ikke har sentralisert operasjonene til ett senter. Krefttypene det her er snakk om, er mindre vanlige enn mange andre kreftformer. I 2025 ble det for eksempel diagnostisert om lag 140 pasienter med livmorkreft og 120 pasienter med eggstokkreft i hele Helse Vest-regionen. Dette er langt lavere tall enn for andre kreftformer som brystkreft (om lag 1000), tykk- og endetarmskreft (om lag 900) og prostatakreft (om lag 900). Antall årlige operasjoner for livmorkreft har de siste årene vært om lag 33 i Helse Stavanger og 86 i Helse Bergen. For eggstokkreft har antall operasjoner vært om lag 24 i Helse Stavanger og 62 i Helse Bergen. For å kunne gjøre en best mulig vurdering av hvordan tilbudet i regionen kan styrkes, besluttet Helse Vest RHF sammen med helseforetakene å gjøre vurderingen i to trinn. Først med å få en ekstern vurdering, og deretter gjennomføre et regionalt prosjekt. Den eksterne vurderingen ble fasilitert av Deloitte og gjennomført av tre fageksperter på gynekologisk kreftkirurgi fra Sverige og Danmark, som selv har ansvar for tilbudet i regioner som er på samme størrelse som Helse Vest. Fagekspertene ga en svært sterk faglig anbefaling om at all kreftkirurgi for gynekologisk kreft på sikt burde samles ved ett senter i regionen, i Helse Bergen. Begrunnelsen var at det regionale tilbudet var sårbart og at antall pasienter som hvert år trengte operasjon for gynekologisk kreft var for lavt til å opprettholde tilbudet ved to sentre. Etter at Helse Vest RHF mottok fagfellevurderingen i slutten av februar 2026 startet del 2 av arbeidet. Dette var å gjennomføre et regionalt prosjekt med deltagelse fra fagpersoner i alle helseforetakene i regionen, tillitsvalgte, verneombud og brukerrepresentanter. Mandatet var å gjøre en gjennomgang av tilbudet og foreslå tiltak som på kort og lang sikt måtte settes i verk for å styrke tilbudet for gynekologisk kreftbehandling i regionen. Det er usikkerhet og uenighet om operasjoner for gynekologisk kreft på sikt bør sentraliseres til Helse Bergen HF. Ifølge Helse Vest RHF er det fremført gode faglige argumenter for at dette kan gjøre tilbudet mer solid og av høyere kvalitet, men det er også fremført argumenter for at dette ikke gir høyere kvalitet, men snarere høyere risiko. I denne faglige diskusjonen har fagmiljøene både nasjonalt og regionalt gitt uttrykk for ulike syn. Helse Vest RHF uttaler at uavhengig av om det vurderes som best å sentralisere kirurgi eller ikke, vil medikamentell kreftbehandling og størstedelen av pasientforløpet fremdeles gis lokalt. Rapporten fra dette arbeidet er nå ferdigstilt og har vært sendt til helseforetakene i regionen for innspill til Helse Vest RHF. Helseforetakene har vært invitert til å komme med innspill til alle de aktuelle tiltakene for å styrke tilbudet. Administrasjonen i Helse Vest RHF har, basert på dette, lagt frem sin innstilling til styret i Helse Vest RHF. I saksframlegget til styret i Helse Vest RHF framgår det at Helse Vest RHF vil utvikle og styrke behandlingstilbudet for gynekologisk kreft gjennom et tettere regionalt samarbeid og mer robuste fagmiljøer. Anbefalingen fra administrasjonen i Helse Vest RHF er at kirurgi for eggstokkreft på sikt blir samlet ved Haukeland universitetssjukehus når forutsetningene er oppfylt, tentativt fra 1. januar 2030 og senest innen 2032. Kirurgi for livmorkreft skal fremdeles utføres ved både Haukeland universitetssjukehus og Stavanger universitetssjukehus. For pasienter vil utredning, medikamentell behandling og oppfølging fremdeles bli gitt ved det lokale helseforetaket. Strålebehandling blir, som nå, tilbudt i Helse Bergen og Helse Stavanger. Ifølge Helse Vest RHF er målet å sikre alle pasientene i Helse Vest et best mulig behandlingstilbud også i et langsiktig perspektiv, og at det er behov for å organisere tjenestene på en måte som sikrer høy kvalitet og robuste fagmiljøer i årene som kommer. Det er styret i Helse Vest RHF som tar den endelige avgjørelsen i saken på styremøtet 22. oktober. For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål nr. 2347 (dokument nr. 15:2347 (2025-2026)), spørsmål nr. 3819 (dokument nr. 15:3819 (2025-2026)) og spørsmål nr. 3898 (dokument nr. 15:3898 (2025-2026)).