Statsråden svarer · Skriftlig spørsmål
Kostnadsanslag for elbilpolitikken

Spør
Tor Mikkel Wara
FrP
Svarer
Sigrun Aasland
Klima- og miljøminister
Spørsmål fra Tor Mikkel Wara (FrP), 2026-10-13
Hva skyldes den store forskjellen mellom anslagene for kostnader ved elbilpolitikken til Transportøkonomisk institutt og Miljødirektoratet?
Svar fra klima- og miljøminister Sigrun Aasland, 2026-10-21
Når kostnader knyttet til klimatiltak skal vurderes, er det viktig å skille mellom samfunnsøkonomiske kostnader, budsjettvirkninger for staten og kostnader for enkeltaktører. Samfunnsøkonomisk tiltakskostnad beskriver netto kostnader og gevinster for samfunnet som helhet ved et tiltak, sammenliknet med et nullalternativ. Avgifter og subsidier inkluderes ikke ettersom dette er overføringer mellom staten og aktører. Tiltakskostnaden må derfor ikke forstås som statens provenytap, støttebeløpet som må til for å utløse et tiltak eller kostnaden for den enkelte aktør. Miljødirektoratet beregner samfunnsøkonomisk tiltakskostnad for ulike klimatiltak i kroner per tonn redusert CO2. Tiltakskostnaden til elbil-tiltaket fra Klimatiltak i Norge 2025 er beregnet av Miljødirektoratet til å være rundt 1 500 kroner per tonn CO2, basert på samfunnsøkonomiske virkninger som kan kvantifiseres og pris-settes. Tiltakskostnaden er beregnet mot et nullalternativ – en videreføring av vedtatt politikk. Vedtatt politikk var antatt å gi 90 prosent elbiler i nybilsalget i 2025, 95 prosent i 2026 og 100 prosent fra 2027 og utover. Elbil-tiltaket i Klimatiltak i Norge 2025 gikk ut på å øke andelen elbil til 100 prosent av nybilsalget fra 2025. Den samfunnsøkonomiske kostnaden på 1 500 kroner per tonn, er altså kostnaden for samfunnet ved å få de resterende fossilbilene i nybilsalget i 2025 og 2026 over på nullutslippsbiler. Miljødirektoratets metode for beregning av tiltakskostnader for elbiler er nærmere dokumentert i Vedlegg III: Teknisk notat til Klimakur 2030: https://www.miljodirektoratet.no/klimakur Analysen fra Transportøkonomisk institutt (TØI) har sammenstilt ulike avgifter og bompenger for en gjennomsnittlig fossilbil i 2019, som elbiler ikke var omfattet av. Dette omtales i artikkelen som skattefordeler, og inkluderer også avgifter som ikke er klimabegrunnet, som vektavgift, veibruksavgift og merverdiavgift på drivstoff. Summen av disse er delt på et gjennomsnittlig utslipp fra en fossilbil i 2019, som gir omtrent 12 000 kroner per tonn CO2. Analysen er dermed ikke sammenliknbar med Miljødirektoratets samfunnsøkonomiske tiltakskostnad. TØI-analysen var gjort med tall for 2019, og situasjonen er en annen i dag. Elbilfordelene har lagt til rette for storskala innfasing av elbiler der stadig flere er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Dette betyr at de over levetiden er billigere enn fossile alternativer, før skatter og avgifter. Oppsummert er de ulike kostnadsanslagene til Miljødirektoratet og TØI et resultat av at beregningene svarte på ulike spørsmål. Miljødirektoratet beregnet merkostnaden for samfunnet av å øke elbilandelen fra 90 prosent av nybilsalget i 2025 og 95 prosent i 2026 til 100 prosent av nybilsalget fra 2025, og TØI gjorde en analyse av avgiftsfordeler i 2019.
Hele overskriften fra Stortinget
Hva skyldes den store forskjellen mellom anslagene for kostnader ved elbilpolitikken til Transportøkonomisk institutt og Miljødirektoratet?
Kilde: Stortinget. Kort emnetittel: OverStortinget.