Undersøkelser av PFAS i mat og drikke

Hvordan sikrer statsråden at norsk mat og drikke er trygg med hensyn til PFAS-forurensning, og vil regjeringen ta initiativ til systematiske undersøkelser av TFA og andre PFAS-stoffer i mat og drikke på det norske markedet?

Den samlete eksponeringen for PFAS kan utgjøre en folkehelserisiko i Europa og Norge. Trifluoreddiksyre (TFA) kan komme inn i matkjeden gjennom nedbryting av ulike PFAS-forbindelser. Jeg deler bekymringen for hvordan TFA og alle de andre PFAS-ene hoper seg opp i miljøet og kan finnes igjen i mat og vann. Den europeiske myndigheten for næringsmiddeltrygghet, EFSA, har helt nylig senket tålegrensa, eller nivået for hva som er vurdert som trygt å få i seg, for TFA. Sammen med den stadig bedre kunnskapen om helseeffekter og forekomst blir denne risikovurderingen et viktig grunnlag i arbeidet med å beskytte miljøet og forbrukerne best mulig mot PFAS-forurensning. Det er fastsatt grenseverdier for flere av stoffene i noen typer næringsmidler og drikkevann. Men kunnskapen om forekomsten av PFAS-forbindelsene i mat og vann og om helserisikoen de ulike stoffene utgjør har vært begrenset, og det er få reguleringer av PFAS på områdene jeg har ansvaret for som helseminister. Mattilsynet bidrar til regelverksarbeidet i EU ved bl.a. å dele norske forekomstdata, både som et grunnlag for risikovurderinger og for å fastsette grenseverdier. Mattilsynet analyserer årlig matvarer for utvalgte stoffer også for å kontrollere at de eksisterende grenseverdiene ikke blir overskredet. PFAS har inngått i disse undersøkelsene siden 2023. I Norge er det til nå gjort mange analyser av PFAS i sjømat, og myndighetene er i gang med å få bedre oversikt over nivåene i grønnsaker. Siden PFAS kan finnes i veldig mange matvarer, er det som sagt behov for mer kunnskap om forekomsten i de uregulerte matvarekategoriene. Mattilsynet har foreløpig ikke analysert for PFAS i øl, verken norskprodusert eller importert. For drikkevann er det vannverkseieren som har ansvar for å vurdere risiko og ta nødvendige prøver. Kravet for PFAS i drikkevann ble innført i 2026, og Mattilsynet vil få enda mer kunnskap om nivåene framover. I hovedsak finnes PFAS i maten som en følge av miljøforurensning, og er derfor dessverre vanskelig å unngå. Men for stoffene og matvarene vi vet mest om er grenseverdier på plass. Når det foreligger mer kunnskap om forekomsten i maten, kan myndighetene innføre maksimumskrav i flere matvarer og oppdatere eksisterende grenseverdier ved behov. Norske miljømyndigheter har over mange år foreslått og fått gjennomslag for forbud mot ulike PFAS-er både i Europa og globalt, og kommer til å opprettholde et høyt ambisjonsnivå også framover. Norge har vært en drivkraft sammen med fire EU-land og fremmet et forslag om forbud mot hele gruppa av PFAS-er under kjemikalieregelverket REACH. Vi fortsetter å jobbe for at PFAS-forbudet i EU/EØS-området blir strengest mulig, med unntak bare for helt nødvendige bruksområder. Å hindre mer forurensing og spredning i miljøet gjennom bruksforbud er nøkkelen til å kontrollere og redusere eksponeringen i befolkningen. Siden PFAS-ene er såkalte «evighetskjemikalier» kommer stoffene likevel til å finnes i jorda, maten og vannet i lang tid. Derfor er grenseverdier i mat og drikkevann et viktig og nødvendig verktøy i håndteringen av risikoen PFAS utgjør for folkehelsa. Norge bidrar med kunnskap slik at disse reguleringene kan bidra til at eksponeringen blir så lav som mulig.