Jordskjelv og detonasjonsrisiko ved U-864 ved Fedje

Med referanse til U-864 ved Fedje. Hvor stor er risikoen for at et jordskjelv styrke 4-5 ved Fedje har store nok akselerasjoner til å sette av initialsprengstoffet i tennapparat Pi4c, og derav setter i gang detonasjon av en G7es(TV)-torpedo med påfølgende sympatioverføring til de øvrige torpedoene i torpedorørene, på kort og mellomlang sikt, og i et evighetsperspektiv?

Det er fortsatt knyttet usikkerhet til den eksakte ammunisjonslasten om bord i U-864. De faglige vurderingene som foreligger, bygger derfor på de best tilgjengelige opplysningene om ammunisjon og plassering av denne i vraket. I arbeidet med U-864 har Kystverket innhentet vurderinger fra flere relevante fagmiljøer, blant annet NORSAR, Forsvarsmateriell (FMA), Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og operative fagmiljøer i Forsvaret. Vurderingene belyser ulike deler av risikobildet. NORSAR leverte i 2026 en oppdatert seismisk fareanalyse for lokasjonen til U-864. Formålet med analysen var å kvantifisere jordskjelvbelastningen ved vraklokasjonen som grunnlag for vurdering av stabiliteten til gjennomførte og framtidige tiltak, herunder støttefylling og tildekkingsløsninger. Analysen viser at jordskjelvbelastningen ved U-864-lokasjonen er noe høyere enn tidligere estimert, men den endrer ikke vesentlig det overordnede bildet av fareforholdene. Samlet sett styrker den oppdaterte analysen kunnskapsgrunnlaget, men gir ikke grunnlag for å endre tidligere vurderinger av jordskjelv som dimensjonerende faktor for tiltak ved U-864. NORSAR understreker også at analysen er beheftet med betydelig usikkerhet. Forsvarsmateriell (FMA) har vurdert ammunisjonssikkerheten knyttet til ulike håndteringsalternativer for U-864. I disse vurderingene inngår jordskjelv som en mulig påvirkningsfaktor. I risikomatrisene inngår blant annet scenarioer der jordskjelv kan medføre støt eller friksjon, kombinert med økt følsomhet i eksplosivene, som kan føre til detonasjon. Jordskjelv inngår dermed som en del av det samlede risikobildet som FMA har vurdert. Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har vurdert de fysiske mekanismene som må være til stede for at jordskjelvpåkjenninger skal kunne initiere detonasjon. FFI skriver at «lavfrekvente skjær- og trykkbølger fra jordskjelv vurderes å ikke i seg selv kunne sette av eksplosiver som ligger innesluttet i deformerbare materialer som sand eller vann». FFI skriver videre at «for torpedoer i torpedorør med innmonterte tennapparater er det imidlertid vanskelig å se for seg at disse kan bringes til detonasjon ved jordskjelv». FFI vurderer samlet at «det er liten mulighet for at torpedoene skal detonere dersom de blir værende i vraket, både på kort og lang sikt». Både FMA og FFI mener at det er betydelig sannsynlighet for sympatisk detonasjon dersom en torpedo i et torpedorør detonerer, og etatenes vurderinger på dette punktet er i samsvar med vurderingene fra MSIAC (Munitions Safety Information Analysis Center), som representanten refererer til. På bakgrunn av de faglige vurderingene som foreligger, er det ikke mulig å tallfeste risikoen for at et jordskjelv med styrke 4–5 ved Fedje skal initiere detonasjon av torpedoene. FFI vurderer imidlertid at muligheten for detonasjon er liten både på kort og lang sikt, og at jordskjelvbølger i seg selv ikke forventes å kunne initiere eksplosivene. Samtidig inngår jordskjelv som en relevant påvirkningsfaktor i de risikovurderingene som er gjennomført. FFI har også vurdert konsekvensene av en eventuell detonasjon. FFI har gjennomført simuleringer av detonasjon av torpedoer både før og etter at vraket er tildekket. Analysene bygger på et scenario med sympatisk detonasjon av fire torpedoer. Resultatene viser at mengden kvikksølv som kan transporteres opp i vannsøylen ved en slik detonasjon er svært begrenset etter at tildekking er gjennomført. Forurensede sedimenter kan bli løftet lokalt, men vil raskt sedimentere igjen. FFI vurderer at mengden kvikksølv som kan transporteres opp i vannsøylen ved en slik detonasjon er svært begrenset, og at spredningen i hovedsak vil være lokal. Dersom detonasjonen inntreffer før tildekking er gjennomført, viser simuleringene at en større mengde masser kan løftes opp i vannsøylen. FFI vurderer samtidig at mengden kvikksølv som transporteres med havstrømmen i all hovedsak vil sedimentere innenfor tiltaksområdet. Analysene tilsier dermed at hoveddelen av de oppvirvlede sedimentene og kvikksølvet forventes å forbli innenfor området som er planlagt tildekket. Regjeringen har, i tråd med Stortingets vedtak, jf. Innst. 107 S (2025-2026), bestilt en tilleggsutredning fra Kystverket om heving av ubåten U-864 med last, og/eller fjerning av torpedoer. Utredningen, og den utredningen Kystverket leverte i august i år, skal kvalitetssikres.