Tilgangen på likeverdige helsetjenester i hele landet er livsviktig for folk. Helse nord befinner seg i en dyp økonomisk krise. Helgelandssykehuset meldte i dag at de stenger fødestua i Brønnøysund. Styret i Helse nord har i dag vedtatt en innsparing på 580 mill. kr. I argumentasjonen for innsparing pekes det på at regionen har et stort investeringsbehov innenfor både bygg og utstyr. Sånn som den økonomiske utviklingen har vært de siste årene, er investeringsmulighetene svært små. Da skal det altså spares på bl.a. bemanning og elektiv behandling. Ansatterepresentantene i styret er bekymret for at sykehusene i hovedsak planlegger å gjennomføre kuttene ved å redusere bemanning og øke produktiviteten og arbeidsbelastningen. De frykter at det kan føre til økt sykefravær, flere som slutter og redusert gjennomføringsevne, kan vi lese på NRK sine sider etter styremøtet i dag. Dette er bare ett av mange eksempler rundt omkring i landet og over flere år. Det er åpenbart at det er behov for en endret finansieringsmodell for sykehus. Sykehusene som er bygd under helseforetaksmodellen, har vist seg å være for små allerede fra åpning og har blitt nedskalert i prosjekteringsfasen av økonomiske hensyn. I min region venter vi fortsatt, etter flere tiår, på avklaringer om finansiering av nybygg. Senterpartiet mener at drift og investering må skilles, sånn at ikke sykehusene blir presset til å redusere drift for å spare penger til helt nødvendige investeringer. Våre forslag pålegger regjeringen å legge fram forslag til en ny finansieringsmodell for sykehus som skiller drift og investeringer, og sikrer at store sykehusinvesteringer fullfinansieres over statsbudsjettet. Altså skal ikke investeringer gå ut over driften. Det er jo hele bakgrunnen for forslaget, og det er det gjort helt tydelig rede for i merknadene i denne saken, som også SV og Rødt har sluttet seg til i komiteen. Å hevde at forslaget som SP er en del av, ikke presiserer at driften skal vernes, blir derfor helt feil. Forslaget som i dag får flertall, mener vi i Senterpartiet ikke er godt nok. Det slår ikke fast at vi skal innføre en ny finansieringsmodell der investering og drift skilles, og ei heller at det skal være fullfinansiert over statsbudsjettet. Kun ett av alternativene regjeringen skal legge fram, skal innebære å skille drift og investering, og det alternativet skal helt eller delvis finansiere sykehusbygg over statsbudsjettet. Vi frykter at det alternativet som legges fram for Stortinget, vil foreslå et alternativ med delvis budsjettfinansiering, ikke fullfinansiering. Dermed består i all hovedsak dagens finansieringsmodell, og SV og Rødt har mistet muligheten til å endre den, sånn som deres partiprogram slår fast.

Det er krevende å rekruttere og beholde politifolk i nord, og i den sikkerhetspolitiske situasjonen er det særlig viktig at politiet i nord har god rekruttering. Med desentraliserte utdanningstilbud, kombinert med Senterpartiets gjennomslag for nedskriving av studielån, kan vi lykkes. Regjeringen skriver selv i nordområdemeldingen som ble lagt fram 26. august i 2025, at desentralisert utdanning er etablert i Alta. Videre skriver den at det skal være kraftfull satsing på utdanning i nord. Det går på regjeringens troverdighet løs når den på den ene siden lover kraftfull satsing, men i realiteten bygger ned utdanningstilbud systematisk. Er det i tråd med regjeringens nordområdesatsing å legge ned populære utdanningstilbud med stor oversøkning i nord?

Oppbyggingen av distriktspsykiatriske sentre skulle sikre desentralisert behandling, bidra til godt samarbeid om pasientene med kommunene og inngå som en del av det helhetlige behandlingstilbudet innen psykisk helse. Likevel kan vi stadig lese om tilbud i hele landet som står i fare for å bli kuttet kraftig eller lagt ned. Vi hører historier og erfaringer fra pasienter, familie og støtteapparat om pasienter som ikke får tilbudet som trengs for å få hjelp og oppfølging, selv om de har stort behov for helsehjelp. Et eksempel kunne vi lese i en VG-sak fra desember, der det vises til en systematisk nedbygging av det distriktspsykiatriske tilbudet i Vesterålen og Lofoten over flere år, til tross for at det i oppdragsbrev fra departementet gjentatte ganger er blitt pekt på at slike tilbud skal styrkes. I 2014 gikk man fra tre til ett behandlingstilbud, og tjuefire døgnplasser ble redusert til åtte. Nå skal Vesterålen, med sine åtte gjenværende døgnplasser, dekke et stort geografisk område med rundt 56 000 mennesker. I 2024 ble også disse plassene foreslått lagt ned. Det ble heldigvis stoppet. I VG kunne vi lese om psykiater Reiulf Ruud, som på 1980-tallet flyttet til Nord-Norge og bygget opp det psykiatriske tilbudet i Vesterålen, som ifølge VG ble landsledende. Føringen den gangen og det som for psykiater Ruud ble avgjørende for at han flyttet til Vesterålen, var at det skulle være høyest mulig kompetanse, nærmest der folk bor. Det må fortsatt være en føring. Folk må få den hjelpen de trenger, nærmest mulig. Politiet i Lofoten og Vesterålen melder på sin side om minst 10–15 politioppdrag i måneden, som ofte varer mellom 2 og 18 timer per oppdrag, hvor politiets ressurser ubetinget låses til helseoppdrag. Politiet i Vesterålen og Lofoten melder om økte kostnader som følge av reduksjonen i helsetilbudet og om at andre politioppgaver må nedprioriteres. Slike signaler får vi også fra Helgeland og øvrige områder der avstandene er store, og sannsynligvis vil vi få slike beskrivelser om Seljord og Storsteinnes, med flere, blir lagt ned. Det kan ikke være sånn at politiet skal finansiere sentralisering og nedleggelse av distriktspsykiatriske tilbud. Utviklingen er og har vært bekymringsfull. Vi trenger derfor denne gjennomgangen av tilbud innen psykisk helsevern og en tidfestet plan for utvikling av distriktspsykiatriske sentre, og vi må hindre nedbygging av slike tilbud.

Senterpartiet vil utvikle hele Norge. Med vår politikk har distriktskommunene hatt befolkningsvekst for første gang på mange år. Skal vi fortsette den trenden, må vi holde fast på en aktiv distriktspolitikk som gir folk trygghet, arbeid og framtidstro i hele landet. Det er en distriktspolitikk som sørger for likeverdige tjenester og reduserer avstandsulempene som mange kjenner på kroppen. Nordland er rikt på naturressurser og har stor verdiskaping. Vi trenger folk – folk som vokser opp her, folk som flytter hjem igjen, og folk som kommer nordover for å utdanne seg, som jobber, og som faktisk bosetter seg fordi det er attraktivt. Desentraliserte studietilbud og fleksible utdanningsløp gjør det lettere å rekruttere kompetanse til distriktene. Utdanningen må finnes der folk bor, og for Senterpartiet var gjenopprettelsen av Studiested Nesna en stor seier da vi var i regjering. I denne budsjettenigheten er det en stor seier at vi fikk reversert kutt i sykepleierutdanningsplassene i distriktene. Kompetanse og utdanning av sykepleiere er viktig i hele landet. Det var videre en stor seier for Senterpartiet å få igjennom vårt forslag om nedskriving av studielån i distriktskommunene. I Nordland kommer 36 av 41 kommuner inn under denne ordningen, og da er det vel ikke overraskende at folk satte kaffen i vranghalsen over hele fylket da de oppdaget kommunalministerens åpenbare løgn i valgkampen – sier vi det, gjør vi det ikke. En av Senterpartiets største seiere er heldigvis stadfestet nå, og gjeldssletten av studielån vil være en betydelig distriktssatsing i årene framover. For noen er dette det som faktisk avgjør hvor de velger å bosette seg etter utdanningen, og at noen velger å flytte hjem igjen. For en liten kommune vil den ene sykepleieren, ingeniøren, læreren eller fagarbeideren være av stor betydning. Ja, det kan faktisk være nøkkelen til befolkningsvekst i form av en hel familie. Når 24-timersmennesket skal velge å bo, må avstandsulempene reduseres. Om ferga ikke går, om det ikke er pedagoger i barnehagen, om fritidsklubben er stengt, eller om ungene må to timer i bil for å gjennomføre skoledagen, er det ikke et reelt alternativ å bosette seg i bygda eller på øya. Sammenlignet med regjeringens budsjettforslag er budsjettet vi vedtar i dag, kraftig forbedret. Av de 24 distriktstiltakene vi vant fram med i budsjettenigheten, vil jeg trekke fram noen av særlig betydning, i tillegg til gjeldsslettingen. Det er videreføring av gratisferger, økt reisefradrag for pendlere, reduserte drivstoffavgifter, billigere barnehage og billigere FOT-ruter – ja, for Widerøe er faktisk bussen vår i nord. Politikk handler om å svare på folks utfordringer i hverdagen, og det er det Senterpartiet som gjør.

Kommunene og fylkeskommunene våre er sentrale tjenesteprodusenter, samfunnsutviklere og grunnmuren i folkestyret vårt. Det er helt sentralt at kommunene og fylkeskommunene får rammer slik at vi kan gi innbyggerne våre gode og hverdagsnære tjenester. I dag står kommunene og fylkeskommunene i en svært krevende økonomisk situasjon. Selv var jeg nettopp med og vedtok min egen kommune, Leirfjord, sitt første budsjett som ROBEK-kommune, og i Nordland er det mange kommuner som har brukt opp sparepengene sine. Til Nationen sa kommunalministeren tidligere i høst at kommunene måtte finne fram sparekniven. Det er en virkelighetsbeskrivelse som har fått ordførere på tvers av partier til å steile, for realiteten er at folkevalgte, tillitsvalgte, ansatte og innbyggere allerede har måttet bruke sparekniven flittig i tiår på tiår, mens styringstrykket og rapporteringskravene har økt. Det er behov for å investere i nye sykehjem, skoler, barnehager, fritidsklubber, kulturtilbud, infrastruktur m.m. for at lokalsamfunnene, kommunene våre, skal være attraktive å bosette seg i. Vi trenger at folk bosetter seg og lever et 24-timersliv sju dager i uka, hele året, for naturressursene og verdiskapingen er spredt over hele Norge, og verdiskapingen gjør seg ikke selv. For Senterpartiet har nettopp dette vært en hovedprioritet i årets budsjettbehandling. I vårt alternative statsbudsjett foreslo vi å øke kommunenes frie inntekter med 5 mrd. kr, og vi foreslo 1,5 mrd. kr til fylkeskommunene. Dette var på toppen av regjeringens forslag om 1,3 mrd. kr. Selv om ambisjonene våre var høyere, er jeg glad for at vi i budsjettenigheten sørget for 3 mrd. kr mer til kommunene og 1 mrd. kr til fylkeskommunene. Kommunene kommer bedre ut med enigheten vi er kommet til, og Senterpartiet vil fortsette å jobbe for økte frie inntekter og færre styringskrav. Som senterpartist er jeg overbevist om at det er fullt mulig å snu fraflytting til tilflytting dersom vi fører en politikk som setter folk og lokalsamfunn først. Det handler om å gi folk reelle muligheter til å bo, jobbe og leve et godt liv i hele landet, også i nord. Folk bosetter seg der de føler trygghet og tilhørighet. Nordområdene er strategisk viktige for hele landet. Vi må satse på kunnskap, næringsutvikling, infrastruktur og statlig tilstedeværelse i nord. Det handler om beredskap, suverenitet og levende lokalsamfunn. Bunnplanken i totalforsvaret av Norge er derfor å sikre desentraliserte helsetjenester, politi, næringsliv og levende lokalsamfunn. Kommunesektoren må gis forutsigbare rammer som gir trygghet for gode kommunale tjenester og stimulerer til næringsutvikling i hele landet. Ingen skal måtte lure på om ambulansen kommer i tide, eller om båten går. Et sterkt lokalt tjenestetilbud gir både trygghet og bolyst, og det er en vesentlig del av totalberedskapen vår.

Vi vet at nærhet redder liv. Når avstanden til hjelpen blir for lang, svekkes både tryggheten og beredskapen. Derfor kjemper Senterpartiet for et helsevesen som er desentralisert, offentlig og lokalt forankret, der fagfolk får tillit og pasientene blir sett, sånn at alle pasientene blir sett og får et helsetilbud de kan stole på, uansett om de bor på en øy, innerst inne i en fjord eller i en dal. Satsing på fastlegeordningen, kommunehelsetjenesten og akuttberedskapen er vesentlig for at pasienten skal være i sentrum, og samarbeidet mellom de ulike nivåene i helsetjenesten om pasienten må styrkes. Det trengs en ny ledelsesmodell i helsesektoren der fagfolkene som arbeider nærmest pasienten, får mer ansvar og tillit. Denne ledelsen må også være lokal og stedlig. Senterpartiet mener helseforetaksreformen må avvikles, og at sykehus ikke skal styres og finansieres som foretak etter modell fra det private næringslivet. Senterpartiet vil at sykehusene blir lagt inn under offentlig forvaltning, som andre offentlige helsetjenester, med demokratisk, folkevalgt styring. Senterpartiet vil ha en ny finansieringsmodell som skiller investering og drift, og der store investeringer som nye sykehusbygg blir fullfinansiert over statsbudsjettet. Senterpartiet ønsker også en styrende nasjonal sykehusplan der Stortinget tar stilling til overordnede sykehusprioriteringer og -investeringer. Sykehus over hele landet er nå i en krevende økonomisk situasjon på grunn av den økte gjeldsbelastningen som kommer av lånefinansierte investeringer. Resultatet er kutt i pasienttilbud og sterke effektiviseringskrav til pasientnære tjenester som distriktspsykiatriske sentre, ambulanser, rehabilitering og barseltilbud, tjenester som folk er avhengig av nærhet til. Det er mange sånne eksempler fra min landsdel, fra mitt fylke, fra min region. Tjenester folk må gå i fakkeltog for å bevare, er ikke likeverdig, og det skaper ikke tillit. Jeg er glad for at Senterpartiet har bidratt til en styrking av økonomien i foretakene. Vi ville hatt mer. Jeg er også glad for at Senterpartiet har bidratt til en styrking av kommuneøkonomien, for skal kommunene klare å prioritere forebygging blant barn og unge, tilgjengelige lavterskeltilbud og det å gi en verdig eldreomsorg, er kommuneøkonomien avgjørende. Senterpartiet vil fortsette å kjempe for likeverdige tjenester i hele landet.