Erling Sande

Erling Sande

Senterpartiet·Sogn og Fjordane·Utdannings- og forskningskomiteen
RSS

Rangering

#15

av 157

51.9

Mer aktiv enn 91 % av de faste representantene.

Totalscore

51.9

Oppmøte

64.4%

Spørsmål

39

Taler

55

Forslag

22

Slik leser du tallene

Erling Sande er nummer 15 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 91 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 64.4 % av voteringene, stilte 39 skriftlige spørsmål, holdt 55 innlegg i salen og fremmet 22 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Fra salen

4 nyeste med opptak

16. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

Ordet velferdsstat blir hyppig brukt i debattane i denne salen, men i realiteten er det kommunesektoren som er den store velferdsytaren i samfunnet vårt. Det er kommunane som skal sikre at vi har nok varme hender i eldreomsorga vår, det er kommunane som skal sikre at ungane våre kan gå i trygge barnehagar og på gode skular. Vi i denne salen har ansvaret for å leggje til rette for at kommunane har eit godt fundament for å gjere den jobben, og vi må vakte oss for overdriven detaljstyring av kommunane, for landet er ulikt. Dei ulike måtane kommunane løyser oppgåvene sine på, fører til litt variasjon – ja – men det er målretta i forhold til situasjonen i kommunen. Senterpartiet er glad for at Stortinget i den seinare tida i større grad har teke inn over seg det store statlege styringstrykket, og at det er gjort fleire vedtak det siste året som skal bidra til å forenkle og redusere overstyringa, men det står framleis igjen mykje arbeid. Kommunane og fylkeskommunane våre er også heilt sentrale i samferdselspolitikken. Difor er eg stolt over at Senterpartiet gjennom forliket om revidert nasjonalbudsjett sikrar 1 mrd. kr meir til fylkesvegane. Over tid er det blitt aukande forskjellar i standarden mellom fylkesvegane og riksvegane våre. No gjev vi eit ekstra handslag til fylka i arbeidet med å vedlikehalde fylkesvegane våre. Det løyser på langt nær alle utfordringane, men det er viktig at vi også frå staten si side viser at vi ser situasjonen rundt på fylkesvegane og støttar fylka i det arbeidet. Eg er glad for forslaga som ligg føre om å løfte fram det viktige arbeidet med rassikring på fylkesvegane våre. Eit løft på dette området vil bety mykje for dei som ferdast rundt på rasfarlege vegar i landet. Gledeleg er det òg at fleirtalet vil styrkje ferjeavløysingsordninga. Å erstatte ferjer med fastlandssamband der det ligg til rette for det, er fornuftig økonomi for samfunnet vårt og bidreg til ein lettare arbeidskvardag for folk og næringsliv langs kysten vår. Eg er nøydd til å seie eit par ord om skule. I dag har Riksrevisjonen lagt fram ein rapport som eigentleg er ganske knusande, om norsk utdanningspolitikk. Dei gjentek at fleire timar, ein meir teoritung skule og meir testing ikkje har gjeve betre, men har gjeve dårlegare resultat. Vi må tenkje nytt om skulepolitikken. Det er ein stor debatt. Men vi veit at det som betyr noko, er at kommunane har ressursar til å byggje eit godt apparat rundt læraren, ressursar for læraren i skulekvardagen, og til å skape ein god skule lokalt. I det bildet synest eg det er trist at ikkje Stortinget vil gå for Senterpartiets forslag om å forplikte seg til meir pengar til kommunane gjennom kommuneproposisjonen neste år.

5. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

Eg sluttar meg til dei mange godorda som er sagde om norsk filmbransje, som jobbar hardt, men som no ser resultat, og vi har mykje å takke bransjen for. I dag skal Stortinget handsame fleire forslag på eit område som er viktig for Senterpartiet, nemleg å styrkje norsk film- og tv-produksjon. For oss er dette ei viktig satsing langs fleire aksar, både lokalt og internasjonalt, og både kulturelt og som næring. Særleg viktig er det å styrkje filminsentivordninga, som Senterpartiet har kjempa for i mange år, også med krav om å gjere ho regelstyrt. Sjølv om det fyrst og fremst no er snakk om ei utgreiing og ikkje eit ferdig forslag, er det likevel eit steg i rett retning, og det har ein stor verdi at vi er mange parti som kan stå i lag og be om dette. Ei sånn utgreiing kan gje betre kunnskap og leggje grunnlaget for ei meir føreseieleg og betre ordning framover. Det er òg positivt at regjeringa blir beden om å føreslå fleire tiltak for å styrkje ordninga. Det er brei semje på Stortinget om at insentivordninga må bli betre, og det er bra. Eg vil seie det er i ånda til forgjengaren min, Åslaug Sem-Jacobsen. Ho var medie- og kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet, og ho løfta fram nettopp mange av dei forslaga som vi handsamar her i dag. Eit viktig poeng har vore å hindre at vi mistar kompetanse frå norsk filmbransje. Uføreseielege ordningar og for lite midlar kan føre til at flinke folk reiser ut av landet for å jobbe der vilkåra er betre. Det kan vi jo ikkje akseptere viss målet vårt er å styrkje Noreg som produksjonsland. Konkurransen er hard, og mange land kjempar om dei same produksjonane. Senterpartiet er òg oppteke av at filmproduksjon ikkje berre skal skje i dei største byane, men skape aktivitet i distrikta òg. Det ser vi heldigvis gode eksempel på. Det kunne vore verdt å nemne fleire av dei, eg skal la det vere, men vi har fleire gode eksempel på det. Ei sånn satsing kan gje fleire arbeidsplassar og byggje kompetanse i heile landet. Samtidig gjev det eit større mangfald av forteljingar frå landet vårt. Senterpartiet stemmer for forslaga 2, 7, 8 og 10 og støttar tilrådinga frå komiteen. Målet vårt er ei filminsentivordning som er sterkare, meir føreseieleg og meir konkurransedyktig. Samtidig må vi arbeide for å sikre at ordninga faktisk gjev aktivitet i Noreg, mellom anna gjennom krav om innspeling her og bruk av norsk kompetanse. Målet er fleire produksjonar, meir verdiskaping og ein sterkare film- og seriebransje i heile landet. Bransjen sjølv har, som eg var inne på, vist kva han er god for, og no må vi som folkevalde snart sikre dei vilkåra som dei har bede om lenge.

4. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

Det er fleire urovekkjande trekk ved utviklinga innan realfaga. Resultata fell, interessa går ned, og vi kjem til å mangle kompetanse som heile samfunnet treng. Det er avgjerande at det blir teke grep på dette området. For Senterpartiet er det viktig å understreke at løysinga ikkje fyrst og fremst er fleire raske enkelttiltak eller meir detaljstyring frå Stortinget. Innsatsen må vere langsiktig og heilskapleg. Tiltaka må henge i hop frå dei fyrste skuleåra og heilt opp til høgare utdanning og arbeidsliv. Vi meiner nøkkelen ligg i å satse på meir praktisk læring, òg i realfaga. Senterpartiet trur ikkje at meir pugging og stillesitjing nødvendigvis er løysinga, ei heller fleire skuletimar til å gjere skuledagen lenger. Difor er eg glad for at eit breitt fleirtal på Stortinget sluttar seg til Senterpartiet sitt forslag om at eitt element i arbeidet med realfagstrategien som skal vektleggjast tyngre, er meir praktisk, variert og relevant læring i realfaga gjennom heile utdanningsløpet. Når elevar får arbeide praktisk – utforske, byggje, teste og erfare – aukar motivasjonen. Når undervisninga blir meir relevant for kvardagen til elevane eller lokalsamfunna deira, blir læringa styrkja. Og når fleire elevar opplever meistring tidleg, legg det grunnlaget for at fleire vil velje realfag seinare. Dette er heilt i tråd med det som er skulepolitikken til Senterpartiet, iallfall: mindre einsidig teorifokus, meir praktisk læring og ein skule som gjev læringslyst til praktikarane òg. Dette heng òg i hop med dei konkrete forslaga Senterpartiet støttar i innstillinga. Vi er med på å styrkje arenaer som gjer realfaga levande, som Newton-rom, Ungt Entreprenørskap og First Lego League. Vi vil sjå på korleis Newton-rom kan byggjast ut i fleire kommunar. Vi vil støtte opp under ei satsing på alternative opptaksvegar til STEM-faga, og vi vil etablere fleire bransjeprogram som styrkjer den realfaglege kompetansen til arbeidstakarane. Alt dette er tiltak som bidreg til å styrkje realfaga gjennom meir aktivitet og meir praktisk læring. No er det viktig at regjeringa følgjer opp, både dei mange gode forslaga som ligg i denne innstillinga, og andre forslag, sånn at vi raskt kjem i gang med å styrkje realfaga og sikre kompetansebehovet i samfunnet.

4. jun 2026· Replikk

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

Det er det prinsipielle her som eg synest er interessant. Når det oppstår eit ønske om servering av alkohol fordi Noreg har kome til VM – og eg skjønar at det ønsket oppstår – svingar regjeringa seg rundt og får på plass eit lovverk som både er avgrensa i tid, som rettar seg mot eit heilt konkret arrangement, og som skal opphøyre å eksistere etter ei viss tid. Ein løyser problemet. Ein løyser utfordringa med eit lovforslag til denne sal. Når det er snakk om framtida til elevar ved ein skule, har ein ikkje det same engasjementet og ikkje dei same løysingane. Eg må avslutte med det og spør igjen: Ser ikkje statsråden paradokset i denne saka?

Innlegg i salen

214 innlegg · 54 møter

Vis →
  • 16. jun 202613:35· Innlegg

    Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))

    Ordet velferdsstat blir hyppig brukt i debattane i denne salen, men i realiteten er det kommunesektoren som er den store velferdsytaren i samfunnet vårt. Det er kommunane som skal sikre at vi har nok varme hender i eldreomsorga vår, det er kommunane som skal sikre at ungane våre kan gå i trygge barnehagar og på gode skular. Vi i denne salen har ansvaret for å leggje til rette for at kommunane har eit godt fundament for å gjere den jobben, og vi må vakte oss for overdriven detaljstyring av kommunane, for landet er ulikt. Dei ulike måtane kommunane løyser oppgåvene sine på, fører til litt variasjon – ja – men det er målretta i forhold til situasjonen i kommunen. Senterpartiet er glad for at Stortinget i den seinare tida i større grad har teke inn over seg det store statlege styringstrykket, og at det er gjort fleire vedtak det siste året som skal bidra til å forenkle og redusere overstyringa, men det står framleis igjen mykje arbeid. Kommunane og fylkeskommunane våre er også heilt sentrale i samferdselspolitikken. Difor er eg stolt over at Senterpartiet gjennom forliket om revidert nasjonalbudsjett sikrar 1 mrd. kr meir til fylkesvegane. Over tid er det blitt aukande forskjellar i standarden mellom fylkesvegane og riksvegane våre. No gjev vi eit ekstra handslag til fylka i arbeidet med å vedlikehalde fylkesvegane våre. Det løyser på langt nær alle utfordringane, men det er viktig at vi også frå staten si side viser at vi ser situasjonen rundt på fylkesvegane og støttar fylka i det arbeidet. Eg er glad for forslaga som ligg føre om å løfte fram det viktige arbeidet med rassikring på fylkesvegane våre. Eit løft på dette området vil bety mykje for dei som ferdast rundt på rasfarlege vegar i landet. Gledeleg er det òg at fleirtalet vil styrkje ferjeavløysingsordninga. Å erstatte ferjer med fastlandssamband der det ligg til rette for det, er fornuftig økonomi for samfunnet vårt og bidreg til ein lettare arbeidskvardag for folk og næringsliv langs kysten vår. Eg er nøydd til å seie eit par ord om skule. I dag har Riksrevisjonen lagt fram ein rapport som eigentleg er ganske knusande, om norsk utdanningspolitikk. Dei gjentek at fleire timar, ein meir teoritung skule og meir testing ikkje har gjeve betre, men har gjeve dårlegare resultat. Vi må tenkje nytt om skulepolitikken. Det er ein stor debatt. Men vi veit at det som betyr noko, er at kommunane har ressursar til å byggje eit godt apparat rundt læraren, ressursar for læraren i skulekvardagen, og til å skape ein god skule lokalt. I det bildet synest eg det er trist at ikkje Stortinget vil gå for Senterpartiets forslag om å forplikte seg til meir pengar til kommunane gjennom kommuneproposisjonen neste år.

  • 5. jun 202613:18· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))

    Eg sluttar meg til dei mange godorda som er sagde om norsk filmbransje, som jobbar hardt, men som no ser resultat, og vi har mykje å takke bransjen for. I dag skal Stortinget handsame fleire forslag på eit område som er viktig for Senterpartiet, nemleg å styrkje norsk film- og tv-produksjon. For oss er dette ei viktig satsing langs fleire aksar, både lokalt og internasjonalt, og både kulturelt og som næring. Særleg viktig er det å styrkje filminsentivordninga, som Senterpartiet har kjempa for i mange år, også med krav om å gjere ho regelstyrt. Sjølv om det fyrst og fremst no er snakk om ei utgreiing og ikkje eit ferdig forslag, er det likevel eit steg i rett retning, og det har ein stor verdi at vi er mange parti som kan stå i lag og be om dette. Ei sånn utgreiing kan gje betre kunnskap og leggje grunnlaget for ei meir føreseieleg og betre ordning framover. Det er òg positivt at regjeringa blir beden om å føreslå fleire tiltak for å styrkje ordninga. Det er brei semje på Stortinget om at insentivordninga må bli betre, og det er bra. Eg vil seie det er i ånda til forgjengaren min, Åslaug Sem-Jacobsen. Ho var medie- og kulturpolitisk talsperson for Senterpartiet, og ho løfta fram nettopp mange av dei forslaga som vi handsamar her i dag. Eit viktig poeng har vore å hindre at vi mistar kompetanse frå norsk filmbransje. Uføreseielege ordningar og for lite midlar kan føre til at flinke folk reiser ut av landet for å jobbe der vilkåra er betre. Det kan vi jo ikkje akseptere viss målet vårt er å styrkje Noreg som produksjonsland. Konkurransen er hard, og mange land kjempar om dei same produksjonane. Senterpartiet er òg oppteke av at filmproduksjon ikkje berre skal skje i dei største byane, men skape aktivitet i distrikta òg. Det ser vi heldigvis gode eksempel på. Det kunne vore verdt å nemne fleire av dei, eg skal la det vere, men vi har fleire gode eksempel på det. Ei sånn satsing kan gje fleire arbeidsplassar og byggje kompetanse i heile landet. Samtidig gjev det eit større mangfald av forteljingar frå landet vårt. Senterpartiet stemmer for forslaga 2, 7, 8 og 10 og støttar tilrådinga frå komiteen. Målet vårt er ei filminsentivordning som er sterkare, meir føreseieleg og meir konkurransedyktig. Samtidig må vi arbeide for å sikre at ordninga faktisk gjev aktivitet i Noreg, mellom anna gjennom krav om innspeling her og bruk av norsk kompetanse. Målet er fleire produksjonar, meir verdiskaping og ein sterkare film- og seriebransje i heile landet. Bransjen sjølv har, som eg var inne på, vist kva han er god for, og no må vi som folkevalde snart sikre dei vilkåra som dei har bede om lenge.

  • 4. jun 202612:02· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))

    Det er fleire urovekkjande trekk ved utviklinga innan realfaga. Resultata fell, interessa går ned, og vi kjem til å mangle kompetanse som heile samfunnet treng. Det er avgjerande at det blir teke grep på dette området. For Senterpartiet er det viktig å understreke at løysinga ikkje fyrst og fremst er fleire raske enkelttiltak eller meir detaljstyring frå Stortinget. Innsatsen må vere langsiktig og heilskapleg. Tiltaka må henge i hop frå dei fyrste skuleåra og heilt opp til høgare utdanning og arbeidsliv. Vi meiner nøkkelen ligg i å satse på meir praktisk læring, òg i realfaga. Senterpartiet trur ikkje at meir pugging og stillesitjing nødvendigvis er løysinga, ei heller fleire skuletimar til å gjere skuledagen lenger. Difor er eg glad for at eit breitt fleirtal på Stortinget sluttar seg til Senterpartiet sitt forslag om at eitt element i arbeidet med realfagstrategien som skal vektleggjast tyngre, er meir praktisk, variert og relevant læring i realfaga gjennom heile utdanningsløpet. Når elevar får arbeide praktisk – utforske, byggje, teste og erfare – aukar motivasjonen. Når undervisninga blir meir relevant for kvardagen til elevane eller lokalsamfunna deira, blir læringa styrkja. Og når fleire elevar opplever meistring tidleg, legg det grunnlaget for at fleire vil velje realfag seinare. Dette er heilt i tråd med det som er skulepolitikken til Senterpartiet, iallfall: mindre einsidig teorifokus, meir praktisk læring og ein skule som gjev læringslyst til praktikarane òg. Dette heng òg i hop med dei konkrete forslaga Senterpartiet støttar i innstillinga. Vi er med på å styrkje arenaer som gjer realfaga levande, som Newton-rom, Ungt Entreprenørskap og First Lego League. Vi vil sjå på korleis Newton-rom kan byggjast ut i fleire kommunar. Vi vil støtte opp under ei satsing på alternative opptaksvegar til STEM-faga, og vi vil etablere fleire bransjeprogram som styrkjer den realfaglege kompetansen til arbeidstakarane. Alt dette er tiltak som bidreg til å styrkje realfaga gjennom meir aktivitet og meir praktisk læring. No er det viktig at regjeringa følgjer opp, både dei mange gode forslaga som ligg i denne innstillinga, og andre forslag, sånn at vi raskt kjem i gang med å styrkje realfaga og sikre kompetansebehovet i samfunnet.

  • 4. jun 202611:38· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

    Det er det prinsipielle her som eg synest er interessant. Når det oppstår eit ønske om servering av alkohol fordi Noreg har kome til VM – og eg skjønar at det ønsket oppstår – svingar regjeringa seg rundt og får på plass eit lovverk som både er avgrensa i tid, som rettar seg mot eit heilt konkret arrangement, og som skal opphøyre å eksistere etter ei viss tid. Ein løyser problemet. Ein løyser utfordringa med eit lovforslag til denne sal. Når det er snakk om framtida til elevar ved ein skule, har ein ikkje det same engasjementet og ikkje dei same løysingane. Eg må avslutte med det og spør igjen: Ser ikkje statsråden paradokset i denne saka?

  • 4. jun 202611:36· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

    I førre replikkveksling hadde statsråden fleire innspel til, eller kritikk av, dei forslaga som no ligg i bordet. Det er likevel ikkje sånn at statsråden og departementet har hatt dårleg tid til å sjå på andre løysingar, for dette oppmodingsvedtaket er noko tilbake i tid. Så eg synest det blir litt feil av statsråden å rette kritikken dit. Eg hadde heller ønskt meg at statsråden endå meir aktivt leita etter løysingar på dette området. Det eg synest er eit paradoks, er at det ikkje er så lenge sidan det blei behandla ei sak i denne salen knytt til alkoholservering under VM, som både var ei sak med tidsavgrensing og der forskjellsbehandling definitivt er eit tema. Då var det regjeringa sjølv som la fram eit lovforslag med desse elementa i, og då var det ikkje noko problem. No er det openbert eit problem når ein har eksempelvis tidsavgrensa lovverk og lovverk som er retta mot ei særeigen problemstilling. Kva er grunnen til det?

  • 4. jun 202611:34· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

    Dette er ikkje fyrste gongen vi diskuterer skuletilbodet i Lom i denne salen. Det har vore ei stor sak. Det har vore ei stor nasjonal sak. Mange i denne salen og mange andre har vore aktørar i dette. Det har vore ueinigheit politisk, og det har vore knytt til prinsipielle diskusjonar, mot både privatskulelova og andre aktuelle saker. Dei som på ein måte ikkje har delteke aktivt i debattane her i denne salen, er elevane – elevane som midt i skuleløpet mista skuletilbodet sitt. Dei offentlege styresmaktene brukte også lang tid på å få dei nødvendige avklaringane slik at ein privatskule kunne etablerast. Spørsmålet til statsråden er: Forstår ikkje statsråden den frustrasjonen desse elevane har for at dei då har kome i denne skvisen, og ikkje er i posisjon til å få eit fyrstegongsvitnemål?

  • 4. jun 202611:12· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))

    Vi handsamar fleire lovendringar i denne saka, og saksordføraren har på ein god måte gjort greie for innhaldet i dei. Eg vil konsentrere meg om å ta opp nokre viktige moment frå Senterpartiet si side i samband med desse endringane. Senterpartiet støttar arbeidet regjeringa gjer for å gjere det enklare å dele informasjon ved skulebytte når det gjeld elevar med valdshistorikk. Vi er opptekne av å sikre både personvern og tausheitsplikta. Samtidig er det viktig at dersom det regelverket står i vegen for naudsynt informasjonsdeling mellom politi, skule, skuleeigar og barnevern i arbeidet med å følgje opp unge som er i risikosona for kriminalitet, då må vi sikre at ikkje lovverket som er tenkt for å sikre personvernet til unge menneske, blir eit hinder for å vareta velferd og tryggleik til dei same ungdomane, medelevane og lærarane deira. Difor ber vi regjeringa gjere meir på det området. Så vil eg seie nokre ord om nokre viktige språkpolitiske merknader. Vi er fornøgde med at regjeringa ikkje går vidare med forslaget om å innføre språknøytralitet som alternativ til fastsetjing av skriftleg hovudmål, og at kravet om å fastsetje skriftleg hovudmål på den enkelte skule blir fjerna. Vidare vil vi frå Senterpartiet si side understreke at eit fleirtal i komiteen peikar på den utfordringa det er at mange læringsressursar ikkje er tilgjengelege på nynorsk, eller at dei er prega av dårlegare kvalitet. Dette svekkjer kvaliteten i opplæringa, og det går særleg ut over nynorskelevane og deira rett til opplæring på eige mål. Vi er glade for at fleirtalet seier tydeleg at det må innførast eit parallellitetskrav for læringsressursar på lik linje med læremiddel, og det er viktig for å sikre nynorskelevane ei likeverdig opplæring. Fleirtalet viser både til skriveprogram og opplæringsmateriell, og eg vil be statsråden ta fleirtalsmerknadene på stort alvor og raskt styrkje arbeidet på dette området. Eg må frå Senterpartiet si side òg bruke noko tid på forslaget om å sikre førstegongsvitnemål for elevar som no går ved Jotunheimen privatskule i Lom. Dette handlar om elevar som mista sitt ordinære vidaregåande skuletilbod midt i opplæringsløpet, då den offentlege skulen blei nedlagt, og samtidig tok det tid før det private skuletilbodet blei godkjent. Sidan sakshandsamingstida for godkjenning av privatskulen tok nær eit år, får ho først verknad frå hausten 2026. Dermed rammar denne lange sakshandsamingstida elevar som fullfører si utdanning ved skulen i år. Dette skjer til tross for at desse elevane har gjennomført opplæring som gjev grunnlag for godkjenning som privat vidaregåande skule, og ho er til samanlikning lik den som andre elevar i vidaregåande skule har delteke i. Vi ønskjer ikkje å leggje opp til noka generell endring i vitnemålsutferding for privatistar. Målet er å bruke sunn fornuft i denne saka og ramme inn ei løysing for å imøtekome dei elevane som no står i fare for ikkje å få førstegongsvitnemål. Vi har utforma forslag på tvers av fleire parti, og der må eg få seie at eg ved ei inkurie ikkje har fått med meg Venstre i dei forslaga, men det håper eg kan varetakast. Dei skal stå inne i dei. Det er òg ei mindre endring i sluttdatoen, der det skal stå: «Loven opphører å gjelde fra 1.10.2026.» Det ville vere bra om det òg kunne justerast i forslaga. Uansett ligg det forslag her no – det ligg føre ei moglegheit for partia i denne salen til å gje si tilslutning og hjelpe ei gruppe med elevar som er lita, men som dette er veldig viktig for. Eg håper i det ytste at dei forslaga får tilslutnad frå eit fleirtal i salen. Til slutt håper vi at regjeringa kan sjå vidare på den utfordringa det er for enkelte ideelle barnehagar å tilpasse seg unntaket frå regelen om at dei skal vere sjølvstendige rettssubjekt. Dette har vi òg framheva i merknadstekst. Vi støttar også justeringane som skal leggje til rette for fjernundervisning på yrkesfaglege utdanningsprogram i område som har låg busetnad og store avstandar. (Innlegg er under arbeid)

  • 4. jun 202610:12· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))

    Senterpartiet har alltid meint at det er bra for samfunnet og bra for den norske skulen at det er mogleg å etablere private skular som er basert på alternativ pedagogikk eller er livssynsbaserte, som eit alternativ til den offentlege fellesskapsskulen. Då er det òg viktig å ta vare på legitimiteten i godkjenningsgrunnlaget for livssynsskular. Vi har tidlegare i denne salen diskutert instruksen frå desember 2024 og uttrykt skepsis til korleis departementet vurderte behovskartlegginga ved oppretting av ein skule basert på livssyn, og vi ønskjer heller ikkje ei innstramming som avskjer reelle skuleinitiativ. Senterpartiet har òg vore kritiske til høyringsforslaget fordi det blir urimeleg å krevje at initiativtakarar skal gjere greie for sitt eige livssyn eller kartleggje livssynet til moglege elevar. Proposisjonen frå regjeringa som er framlagt no, er eit stort steg i rett retning. Frå Senterpartiets side meiner vi at viktige innvendingar som bl.a. vårt parti har hatt, er varetekne. Det handlar om kva som skal vektleggjast i vurderinga av om ein søknad er reell eller ikkje. Ei sånn vurdering skal ikkje omfatte trua eller livssynstilhøyret til elevane eller grunngjevinga frå dei føresette for skulevalet. Ho skal heller ikkje utløyse behov for andre dokumentasjonskrav som krev svar som gjer at elevar og foreldre må leggje fram si eiga tru eller sitt livssyn. Det skal heller ikkje vere relevant å vurdere tilknytinga initiativtakarar, eigarar eller leiing har til det aktuelle livssynet. Dette er viktige føresetnader for Senterpartiet. Når det gjeld å hente inn syn frå eit trus- eller livssynssamfunn, er det openbert at sånne organisasjonar må ha klar geografisk nærleik til området der søkjaren ønskjer å etablere skulen, og ha nødvendig kunnskap om lokalsamfunnet. Dette regelverket må praktiserast slik at det rettar seg mot søknader som bidreg til å vatne ut godkjenningsgrunnlaget, utan at det samstundes fører til at genuine initiativ blir avskorne som ein konsekvens av dette. Slik lova ligg føre no, meiner Senterpartiet at desse omsyna er tekne vare på, og vi kjem difor til å støtte proposisjonen. Til slutt, til kritikken frå Høgre: Det har alltid vore forskjell på Høgre og Senterpartiet i tilnærminga til private skular. Høgre har ønskt ei mykje meir liberal tilnærming til etablering av private skular. Det er politiske forskjellar – «fair enough» – men det bør ikkje overraske Høgre.

  • 28. mai 202616:14· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))

    Barnehagen er det fyrste fellesskapet ungar over heile landet møter, og då seier det seg sjølv at det at det er nok folk på jobb, er avgjerande for kvaliteten på det tilbodet dei får. Det trur eg er eit syn som alle i denne salen deler. For Senterpartiet heng styrking av bemanning tett i hop med ein sterkare kommuneøkonomi. Det er riktig at budsjettforlik som Senterpartiet har vore ein del av, har løyvd fleire hundre millionar kroner til bemanning, men det er dei milliardane vi leverer over budsjettet, og som kommunepolitikarane prioriterer kvart einaste år, som utgjer sjølve grunnmuren også på dette området. Vi kan ikkje akseptere veldig stramme kommunebudsjett som nesten ikkje gjev handlingsrom, samtidig som vi gjer enkeltvedtak i denne salen om enkeltsatsingar. Det er kommunane som forvaltar heilskapen, og det må vi òg gjere. Difor må kommuneøkonomien styrkjast, også viss vi skal nå målet om fleire tilsette i barnehagane. Barnehagesektoren er prega av høgt fråvær, sjukefråvær, stort arbeidspress og rekrutteringsutfordringar. Det fortel oss at dette ikkje berre handlar om pengar. Det handlar òg om arbeidsvilkåra, det handlar om moglegheita til å bli verande i yrket, og det handlar – som fleire representantar har vore inne på her tidlegare i debatten – om pensjonsvilkår og viktigheita av at vi følgjer opp det vi har lova når vi har gjort eit tverrpolitisk forlik i denne salen knytt til pensjon, som skulle skape tryggleik for pensjonsordningane til dei mange som gjer ein kjempejobb i norske barnehagar i dag. Men igjen: Det er ikkje nokon veg til målet utan også å styrkje kommunane, og det vil ha betydning for barnehagane, men også for skulane, eldreomsorga og dei andre viktige oppgåvene som kommunane løyser kvar einaste dag. Vi støttar ikkje dette representantforslaget, men vi skal halde fram med å styrkje bemanninga gjennom arbeidet for ein betre økonomi for kommunane i heile landet.

  • 28. mai 202615:55· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

    Eg tek ordet for å svare på den litt polemiske utfordringa frå representanten Melby om at Senterpartiet på ein måte godtek at ungar i distrikta skal ha mindre kvalifiserte lærarar, og at det ligg til grunn for tilnærminga her. Nei – i den perfekte verda fanst det eit overskot av lærarar, og det fanst eit overskot av personar som ønskte å søkje lærarutdanning. Likevel må Venstre òg forhalde seg til landet slik det ser ut, og vi manglar lærarar. Då har vi ei felles utfordring. Mange som ikkje har lærarutdanning, gjer ein god jobb i norsk skule i dag, men eg og Senterpartiet trur jo også heilt klart på at viss ein har lærarutdanning, er ein meir kompetent til å undervise ei klasse. Det som er faktum i dag, er at det i mange klasserom står nokon utan lærarutdanning, nettopp fordi vi manglar lærarar. Då må vi i fellesskap sjå på korleis vi kan få fleire av dei som står i det klasserommet, til å ville ta ei utdanning og fylle på med kunnskap, og fleire av dei som ikkje er lærarar i dag, til å velje ei slik utdanning. Det er bakgrunnen for dette forslaget.

  • 28. mai 202615:49· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

    Eg er for det fyrste glad for at ein i alle fall tenkjer i retning av meir fleksibilitet opp mot dette utdanningsløpet. Det trur eg er riktig tankegang, sjølv om vi då ønskjer å gå endå lenger. I norsk skule i dag, og rundt norsk skule, finst det ganske mange vaksne, som eg nemnde i mitt innlegg, som kanskje kunne tenkje seg å bli lærarar. Dei har kanskje lang yrkeserfaring frå andre område i samfunnet, kanskje har dei jobba i næringslivet, og kanskje har dei til og med jobba i skulen utan utdanning. Ser ikkje statsråden at ei slik treårig utdanning nettopp kunne vere det som skulle til for at dei fekk fylt på med kompetanse eller fekk gått inn på eit løp for å bli lærar, og at dei på den måten kan vere med å hjelpe på den underliggjande problemstillinga, nemleg at vi manglar lærarar?

  • 28. mai 202615:47· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

    I fjor hadde VG ein reportasje der dei møtte ein del unge menn som hadde valt vekk å bli lærarar på grunn av den femårige utdanninga. Dei argumenterte med at fem år er eit langt perspektiv når du startar eit utdanningsløp, det er få vegar ut av eit sånt utdanningsløp, og det er eit stort steg å ta. Ser statsråden at ved å ha den femårige utdanninga, støyter ein vekk enkelte frå læraryrket, rett og slett fordi ei så omfattande utdanning av enkelte blir sett på som eit for stort steg å ta?

  • 28. mai 202615:31· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))

    Noreg manglar lærarar, og den mangelen gjer seg gjeldande over heile landet. Det er ei stor utfordring som vi alle må ta på alvor. Søkjartala til lærarutdanninga byrja å falle kort tid etter innføringa av dei rigide karakterkrava under Solberg-regjeringa. No ser vi at dei er i ferd med å etablere seg på eit for lågt nivå. Ein lærar med treårig utdanning har sjølvsagt eit langt betre utgangspunkt enn ein lærar utan utdanning. Forslaget vårt handlar ikkje om å skrote den femårige utdanninga. Tvert imot kan ei treårig utdanning bli eit supplement som får fleire til å velje å gå inn i lærarutdanninga, og dermed oppnår vi fleire lærarar i skulen. Eg er bekymra for at vi også misser praktikarane gjennom at ein har lagt opp til ei rigid femårig utdanning. Det kan vere dyktige fagpersonar med evne til å leggje til rette for praktisk læring og ei undervisning som treffer mange av dei elevane som i dag opplever minst meistring i den teoritunge skulen vi har i dag, men nettopp fordi desse folka er tettast på praktisk læring og har engasjementet sitt for den praktiske læringa, vel dei kanskje vekk ei teoritung og lang utdanning. I dag ser vi at mange av dei som jobbar i skulen, ikkje har formell lærarutdanning. Samtidig veit vi at det finst mange vaksne med erfaring frå skule, frå næringsliv og frå lokalsamfunn som kunne tenkje seg å bli lærar, men som rett og slett opplever at terskelen er for høg med eit femårig løp. Ei treårig utdanning kan kvalifisere vikarar som arbeider i skulen allereie i dag. Det kan styrkje rekrutteringa i distrikta. Eit slikt utdanningstilbod kan utformast desentralisert, slik at ein sikrar tilgjenge over heile landet, og med moglegheit for påbygging til mastergrad på eit seinare tidspunkt, eller rett etterpå, om engasjementet for å bli lærar er vekt. Dette er avgjerande for å sikre eit likeverdig tilbod i heile landet. Vi støttar ei rekkje forslag i denne saka som har mål om å gjere lærarutdanninga meir praksisnær og meir fleksibel. Sjølv om våre opphavlege forslag ikkje får fleirtal i dag, vil vi halde fram arbeidet med å sikre at ungane våre møter kvalifiserte lærarar i skulen, uavhengig av kvar dei bur. Eg tek opp forslaga Senterpartiet er med på.

  • 28. mai 202615:14· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026))

    Senterpartiet støttar i all hovudsak forslaga frå regjeringa i denne proposisjonen. Det gjeld bl.a. forslaget om å innføre eit tak på advokatutgifter, og at forslaget om å fjerne blind sensur ikkje blir fremja. Samtidig er Senterpartiet kritisk til at Arbeidarpartiet no går vekk frå kravet om skulepengar. Dette forslaget vil i realiteten setje forsking, undervisning, aktivitet og utviklingsarbeid opp mot billigare studieplassar for tredjelandsstudentar. Det er oppsiktsvekkjande, for denne sektoren har vore gjennom kutt og tøffe prioriteringar som ein konsekvens av Stortinget sine løyvingar, men no meiner i tillegg fleire parti i denne salen at det er fornuftig at institusjonane skal ta rekninga for dette grepet, med dei konsekvensane det kan få for anna aktivitet. Arbeidarpartiet og Høgre har eit forklaringsproblem når dei i det eine augeblikket støttar innføringa av eit krav om eigenbetaling – og innfører kutt i overføringar som ein konsekvens av det – for så å oppheve det same kravet utan å tilføre ei einaste ekstra krone til sektoren. Krav om skolepengar er ein etablert praksis i store delar av verda. Mens nivået enkelte plassar er svært høgt, har det norske kravet her heime vore at det skal vere kostnadsdekkjande. Norske universitet og høgskular skal konkurrere på kvalitet. Høgare utdanning i Noreg gjev store moglegheiter både for fordjuping, for spesialisering og for forsking, og det er verken rett eller rimeleg at midlar skal omprioriterast frå utdanning og forsking, slik dette forslaget no legg opp til.

  • 27. mai 202610:43· Replikk

    Møte onsdag den 27. mai 2026 kl. 10

    Det er ofte dei eldre pasientgruppene som er mest sårbare når det gjeld helsetransport, og når tilbodet blir flytta lenger vekk frå der folk bur. Nyleg blei ortopeditilbodet ved Lærdal sjukehus nedbygt. På det tidspunktet framheva helseministeren verdien av at skadepoliklinikkane i både Lærdal og Nordfjordeid skulle fortsetje å ha eit tilbod til innbyggjarane. Så viser det seg no at både opptaksområdet til skadepoliklinikkane og opningstida over veka blir redusert. Korleis står dette i forhold til det helseministeren sjølv sa om det skadepolikliniske tilbodet, og forstår helseministeren at det skapar reaksjonar når ein var førespegla at dette tilbodet framleis skulle vere ved lokalsjukehusa?

  • 21. mai 202611:44· Innlegg

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    Eg vil nok ikkje klare å liggje på same lyriske nivå som representanten før meg. Det var imponerande. Det har vore ein interessant debatt. Først til dette med tomme sete: Det er skapt eit inntrykk her av representantane frå Arbeidarpartiet om at vi har hatt aukande grad av tomme sete på dei flyrutene vi diskuterer her i dag. Det er ikkje riktig. Tala tyder ikkje på det. For nokre flyplassar har det vore ein stor auke i bruken av seta dei siste åra. Det har vi sett heilt tydeleg, og folk kjenner seg ikkje igjen i det. Ein kan framstille det som at her er det opposisjonen som ikkje har forstått, men dette er den same bodskapen som kjem frå Arbeidarpartiet i dei same områda. Arbeidarparti-ordførarar, -kommunestyremedlemer og -medlemer er på barrikadane for å kjempe for flytilbodet sitt. Det må vere fortvilande for dei å høyre sine eigne representantar gå på denne talarstolen. Dei ikkje berre stemmer ned forslaget, men gong på gong gjentar dei det som er ein feil premiss for debatten, nemleg at det er en aukande del tomme sete. Eg reagerer òg på måten nokre av representantane frå nord prøver å trekkje opp ein diskusjon om at dette vil ramme flytilbodet i nord. Tvert om: Det er all grunn til å tru at viss regjeringa no begynte å byggje ned flytilbodet i sør og auke prisane i sør, ville dei prinsippa følgt med inn i anbodsprosessen i nord. I staden høyrest det ut som at det skal ramme Nord-Noreg at ein opprettheld – opprettheld – eit tilbod i sør. Det rimar på ingen måte. Vi blir framstilte som uansvarlege. Vel, ved førre anbod stod Arbeidarpartiet og Senterpartiet i lag om å styrkje tilbodet. Ein la ut eit tilbod som skulle gje større frekvens og større kapasitet, og attpåtil lågare pris. Det er klart ein ikkje kjem til Stortinget med ein pengesekk same dag som ein legg ut anbodet. Det er jo i budsjetta ein følgjer opp dette. Eg trur det er klokt av Arbeidarpartiet å lytte til det som blir sagt av fleire vestlandsrepresentantar. Ein føler det er ein ulik retorikk og ei forskjellig tilnærming. Når ein snakkar om f.eks. eit jernbanetilbod rundt byen her og det gjeld frekvens og pris, har dei på Vestlandet forståing for det. Då må det òg vere forståing frå regjeringa andre vegen. Den glade bodskap, sa Blikra i sitt innlegg. Ja, det er ein viktig bodskap at alle er opptekne av FOT-tilbodet, men den glade bodskapen her er at vi opprettheld tilbodet og prisen. Koplinga til pinsen var kanskje litt meir søkt. Det er meir tilfeldig at forslaget kom dagen før Kristi himmelfartsdag.

  • 21. mai 202610:37· Replikk

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    Eg skal følgje opp det fleire har vore inne på, nemleg den litt ulike retorikken regjeringa brukar når det gjeld samferdselstilbodet i ulike landsdelar. I forslaget frå regjeringa til revidert nasjonalbudsjett ber samferdselsministeren om utvida tilsegnsfullmakt for å kunne oppretthalde jernbanetilbodet på Austlandet. Det går eg ut ifrå då handlar om frekvens og pris for dei reisande på Austlandet, forståeleg nok. Men på same tid, når det er snakk om flytilbodet, som er viktig både for Vestlandet og i nord, er svaret på auka kostnader å flytte meir kostnader over på kundane, altså auke billettprisane, og i tillegg redusere rutetilbodet. Kva er den prinsipielle forskjellen som gjer at statsråden har éi vinkling når det gjeld jernbanetilbodet på Austlandet, og ei heilt anna vinkling når det gjeld flytilbodet, som er like viktig for enkelte av landsdelane våre?

  • 21. mai 202610:14· Innlegg

    Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))

    Noko av det flottaste med landet vårt er at vi har verdiskaping, aktivitet og busetjing i alle delar av landet vårt. Slik ønskjer Senterpartiet at det skal vere i framtida òg, men då er det ein føresetnad at vi ser på landet vårt som ein fellesskap, at vi ser at alle delar av landet har behov for gode løysingar, også transportløysingar. Folk i nord har forståing for at storbyane treng eit effektivt kollektivsystem, og folk på Vestlandet nikkar til at jernbane er ein viktig del av transportsystemet i StorOslo, men det må gå begge vegar. Storting og regjering – og eg må få seie særleg ei regjering som har så mange av medlemmane sine buande i og rundt denne byen – må vise vilje til å sikre eit godt tilbod til folk og næringsliv også utanfor hovudstaden. Ein må sjå verdien av sjøtransporten, som er sentral for heile den kystlinja som er den nest lengste i verda, og ein må forstå at flytilbodet i nord og vest ikkje er ein form for luksus, det er ein nødvendig del av vårt kollektivtilbod. Det er vanleg å bruke fly til sjukehus, til studiestadane og til kulturopplevingar her i denne byen, som ein i enkelte tilfelle òg er med på å finansiere over skattesetelen sin. Ikkje minst er det ein grunnleggjande føresetnad for lokalt næringsliv for å sikre folk og varer inn og ut av dei områda der bedriftene er lokaliserte. Dei som driv den verdiskapinga, legg til rette for inntektene til fellesskapen. Dette var noko av grunnen til at Senterpartiet prioriterte dei lokale flyrutene då vi sat i regjering, både å sikre tilbodet og å redusere prisane til eit fornuftig nivå. Slik ønskjer vi det skal vere også i framtida. Når det gjeld dei kutta som er føreslåtte, er kapasiteten på Nord-Vestlandet inn mot Bergen nær halvert frå enkelte lufthamner, og det er ei sterk svekking frå både Florø, Førde og Sogndal inn mot Oslo. Vi har fått tvil om nattparkert fly på Røros, som vi veit er ekstremt viktig der. Vi ser Stord, som er nemnt tidlegare i debatten. Arbeidarparti-regjeringa sitt forslag om både dårlegare og dyrare flytilbod viser dessverre at regjeringa ikkje evnar å sjå heile landet. Det er difor vi er her i dag. Samtlege andre parti har reagert på den nedbygginga som her er føreslått. Då trur eg det er klokt for ei regjering som har så få mandat i Stortinget, å lytte til Stortinget og lytte til dei lokale som er avhengige av dette tilbodet rundt om i landet.

  • 19. mai 202613:04· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))

    Innføring av fullføringsretten, kor det i opplæringslova blei forankra rett til vidaregåande opplæring heilt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, har gode grunnar. Vi ønskjer at fleire – og flest mogleg – skal fullføre vidaregåande opplæring. Vi i Senterpartiet meiner at nøkkelen til betre gjennomføring er ein meir praktisk, fleksibel og tilpassa skule. Likevel er det mange som fell ifrå, og for mange opplever at tilbodet ikkje er tilpassa dei. Faktum er at det for enkelte elevar faktisk er urealistisk å fullføre eit vidaregåande løp. Vi må på eit vis berre ta innover oss at slik er det. Det gjeld særskilt den gruppa elevar som verken er aktuelle for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning. Desse risikerer å falle mellom systema våre viss vi ikkje tek grep. Difor støttar vi arbeidet med å sikre betre oppfølging av denne gruppa og å få på plass gode løysingar mellom kommunane og fylkeskommunane. Samtidig må vi være ærlege om økonomien i dette. Fullføringsreforma har utløyst rettar, og frå fleire fylke får vi no signal om at dette ikkje er ei fullfinansiert reform. Vi må ikkje berre overlate den byrda til fylkeskommunane. Frå Senterpartiet si side er vi veldig glade for at vi får støtte til forslaget vårt om å få klarleik i kostnadane med reforma, slik at vi kan følgje opp det knytt til fylka på eit seinare tidspunkt og kompensere for eventuelle meirutgifter som måtte vere knytte til reforma. Som eg nemnde, er Senterpartiet oppteke av meir fleksible opplæringsløp. Modulbaserte løysingar kan gje nye moglegheiter, særleg for elevar med behov for tilpassa opplæring. Skal fleire fullføre, må fleire oppleve meistring også undervegs, og så må vi justere kurs eller ta grep for å sørgje for at intensjonen bak ordninga blir følgt opp, at den blir finansiert riktig, og at elevane blir ivaretekne på ein best mogleg måte.

  • 19. mai 202612:36· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))

    Kunstig intelligens grip inn i samfunnet vårt i eit høgt tempo. I skulen kan det gje nye moglegheiter for læring, men det skapar òg nye utfordringar knytt til vurdering, rettferd og tillit. Det er ei utfordring dersom lærarane ikkje kan vere heilt trygge på at prøveresultata byggjer på elevane sitt eigenarbeid og ikkje er ferdiglaga KI-svar. Det er heller ikkje enkelt å avdekkje juks, unngå juks eller sikre tilliten til læringsresultat med mindre vi i denne salen òg tek grep. Når grunnlaget for karaktersetjing blir uklart, utfordrar det tilliten til heile vurderingssystemet i skulen. Difor meiner Senterpartiet det er avgjerande å sikre trygge vurderingssituasjonar. Vi støttar difor forslaget om ein nasjonal, trygg nettlesar som kan brukast i prøver og eksamen. Det er eit nødvendig tiltak for å sikre rettvis vurdering og lik praksis over heile landet. Samtidig er det ikkje nok med tekniske løysingar åleine. Vi må òg prioritere vurderingsformer som i større grad gjer eleven i stand til å vise kunnskapen sin, utan at kunstig intelligens kan påverke resultata. Vi treng òg tydelege og alderstilpassa retningsliner for bruk av kunstig intelligens i skulen. I dag er det store ulikskapar mellom skular og mellom kommunar, og det er heller ikkje rett at heile dette ansvaret skal liggje på den enkelte skule eller den enkelte kommune. Difor meiner Senterpartiet det er behov for sterkare nasjonal støtte, samtidig som vi ivaretek lærarane sitt profesjonelle skjønn. Med Stortinget sin klare marsjordre på desse sakene her i dag er det viktig at regjeringa følgjer opp slik at vi kan ivareta tilliten og truverdet knytt til vurderingssystemet i skulen generelt og særleg i karakterfastsetjinga.

  • 19. mai 202611:56· Innlegg

    Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026))

    Erling Sande (Sp) [11:56:10] (ordførar for saka): Det er ingen tvil om at engasjementet for norsk skule er høgt her i salen. Det er bra. Mange av initiativa som blir handsama i utdanningskomiteen, viser dette. Det skulle også berre mangle, gitt kor mykje det betyr for samfunnet vårt at vi har en skule med dyktige lærarar og ein skulekvardag der elevane opplever meistring og læringslyst. Det forslaget vi behandlar, tek opp fleire viktige problemstillingar i norsk skule. Det handlar om læraryrket sin attraktivitet, det handlar om elevane si læring, og det handlar om korleis skulekvardagen er organisert. Eg vil takke forslagsstillarane for å ha løfta denne viktige tematikken og også takke komiteen for eit godt samarbeid om dei spørsmåla som er tekne opp. Eg legg til grunn at partia gjer greie for sine syn i saka, så vil eg gjere greie for Senterpartiet sin politikk knytt til dei ulike forslaga. Senterpartiet deler mykje av den uroa som er for utviklinga i skulen. Mange lærarar opplever høgt arbeidspress, mykje rapportering og mindre tid til oppfølging av elevane. Samtidig veit vi kor viktig dei fyrste skuleåra er for vidare læring. Det skal ikkje vere slik at rapporteringskrav og skjemavelde i praksis skal stele tid lærarane kunne brukt med elevane. Dette er ei utfordring som dels knyter seg til eit testregime i skulen vi heldigvis er i gang med å rydde opp i, men det er ikkje aleine nok. Vi må ha tillit til fyrstelinja vår. Lærarane må sleppe å bruke mykje tid på oppgåver som ikkje knyter seg til elevane si læring. Når det gjeld dei konkrete forslaga, meiner Senterpartiet at spørsmål om lønn og arbeidstid høyrer heime i partssamarbeidet, ikkje i eit enkelt representantforslag. Det er eit syn vi deler med dei fleste av partia i salen. Vi må heller ikkje detaljstyre lærarane sin kvardag knytt til nærvær eller vedta enkelte løyvingsaukar til kommunane utan å sjå på heilskapen knytt til dei frie inntektene kommunane får. Kommunane bruker til dømes eigne midlar i hovudsak til å kjøpe inn fysiske lærebøker. Difor er Senterpartiet usamd med forslagsstillarane i at meir pengar må øyremerkast for at nettopp det skal skje. Senterpartiet er òg oppteke av at dei yngste elevane må få meir rom for leik, rørsle og praktisk læring. Vi ser at seksåringane i dag møter ein skulekvardag med for mykje stillesitjing og teori. Difor må vi sjå på å utforme eit betre opplegg for skulekvardag for dei yngste elevane våre. En god skulestart er avgjerande for utviklinga vidare i skuleløpet, særleg for dei yngste i sitt kull. Med det tek eg opp forslaga Senterpartiet er ein del av.

  • 13. mai 202610:00· Innlegg

    Møte onsdag den 13. mai 2026 kl. 10

    Det er ei stor glede for meg på vegner av representantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Remi Sølvberg, Jørgen H. Kristiansen, Marius Langballe Dalin, Grunde Almeland, Anne Lise Gjerstad Fredlund og meg sjølv å få leggje fram eit forslag om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg. Eg ber om at det blir behandla etter forretningsordenens § 39 c.

  • 12. mai 202620:26· Innlegg

    Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))

    Til det siste innlegget: Det blir på ein måte eit forsvar for statsforvaltaren. Men når det gjeld det at staten er tydeleg i krav til både private utbyggjarar og til andre med omsyn til framdrift og klare standpunkt, er det stor frustrasjon over at statsforvaltaren ofte bruker lang tid i sånne prosessar, ofte så lang tid at det initiativet som eg løfta fram, fell vekk eksempelvis fordi sakshandsaminga tek for lang tid. Det er jo ikkje noko urimeleg i at også staten har krav på seg til å svare ut ting i rimeleg tid. Eg hadde òg lyst til å seie at den situasjonen vi er i, har utvikla seg over vekslande fleirtal og vekslande regjeringar, men resultatet er at dei prosessane som er knytte til utviklinga av lokalsamfunna våre, er blitt stadig meir omfattande og stadig meir byråkratiserte. Dette føler folk avmakt overfor, og det er avgrensande for folk og for næringsliv. Ansvaret for det er jo her: Det er i storting og regjering vi har ansvaret for at det er blitt sånn, gjennom innføringar av stadig meir finmaska nett av lover og reglar som kvar for seg heilt sikkert kan forsvarast og forklarast ut frå ein kontekst eller ein situasjon, men som i sum blir veldig krevjande å forhalde seg til både for privatpersonar og for kommunane. Vi har i vårt forslag nemnt nokre eksempel på justeringar som kunne ha vore gjort, og vi er fullt med på å ta dei direkte og ikkje gjennom eit utval viss det er stemning for det i denne salen. Ta eksempelvis forholdet med kollektivknutepunkt som krav. I nokre tilfelle kan det vere fornuftig, men i andre tilfelle, som når ein skal etablere ein frisbeegolfbane, er alle einige om at det er ufornuftig. Viss systemet fungerer sånn at ein får nei på det grunnlaget, må ein justere kursen – då må vi endre og innrette regelverket sånn at dei situasjonane ikkje oppstår. Vi har tidlegare i denne salen, i lag med kommunalministeren, diskutert naturfarekartlegging. No er det sånn at folk får krav om naturfarekartlegging for heilt enkle tiltak på huset deira, når dei allereie bur i eit område som er naturfaresone. Det er heilt meiningslaust at dei skal betale rapportar til 100 000 kr for å få bekrefta det. Det er noko anna viss ein skal byggje nye bustader eller gjere endringar som kan føre til naturfare andre plassar. Eit anna punkt er funksjonell strandsone. Det burde ha vore mogleg òg for denne salen å seie at det er fornuftig praktisering av strandsona at viss det går ein veg mellom havet og arealet overfor og innanfor ei hundremeterssone, då er arealet overfor den vegen mindre verdt i strandsonesamanheng, og burde dermed kunne frigjerast.

  • 12. mai 202620:15· Replikk

    Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))

    Igjen: Det er vel og bra, desse gode intensjonane, og eg deler engasjementet som det prosjektet skal oppnå, men statsråden svarar ikkje på spørsmålet. Dette er setningar som går igjen år etter år, så om dei blir aktivt endra, er det jo også lagt fram for politisk leiing. Her stod det ei setning som mange kommunar var veldig glad for, for ein opplevde at det kom motsegner på saker statsforvaltaren kunne meldt allereie då planane blei laga – at det kjem nye saksbehandlarar som finn på at her passar det å leggje ned ei motsegn, sjølv om det ikkje er kome nytt statleg regelverk som tilseier at forholda er endra. Det korte, konsise spørsmålet er: Kvifor valde regjeringa å ta vekk dette punktet, som var eit viktig haldepunkt for kommunane i møte med statsforvaltarane?

  • 12. mai 202620:13· Replikk

    Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))

    Det er jo slik at dei rammene kommunane jobbar innanfor, sjølvsagt blir regulerte i plan- og bygningslov, i statlege planretningslinjer og også i tildelingsbrevet som kommunalministeren i lag med andre statsrådar sender til statsforvaltarane. I det tildelingsbrevet som Senterpartiet og Arbeidarpartiet sende i lag for 2025, var det teke inn eit punkt som sa at det i utgangspunktet ikkje skal fremjast motsegner mot forhold i plansaker det kunne vore fremja motsegner mot i tidlegare plan dei siste ti føregåande åra. Bakgrunnen for dette var å heve terskelen for unødvendige motsegner i plansaker. I årets tildelingsbrev er dette teke ut. Dermed senkar ein igjen terskelen for statsforvaltaren til å kome med unødvendige motsegner i plansaker. Så det enkle spørsmålet er: Det er fine intensjonar frå statsråden på talarstolen her, men kvifor gjer ein det motsette? Kvifor senkar ein då terskelen for å kome med unødvendige motsegner i plansaker?

  • 12. mai 202616:18· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))

    Som førre talar påpeika: I fleire tiår har norsk skule blitt styrt i den same retninga: meir testing, fleire prøver, sterkare vekt på teoretiske ferdigheiter og målstyring med tilhøyrande byråkratisk vekst. Elevane er blitt testa, rangerte, kartlagde og samanlikna – i trua på at testing automatisk gir betre læring. Faktisk har nasjonale prøver og kartleggingsprøver vore sentrale styringsverktøy i norsk skule i over 20 år. Likevel har dei knapt bidrege til læringsutbytte for dei elevane som strevar mest. Fasiten er slåande – eller, eg burde seie nedslåande. Vi ser fallande motivasjon, auka skulefråvær, større forskjellar og ein skulekvardag der mange elevar opplever nederlag tidleg. Dette råkar særleg dei som ikkje lærer best gjennom pugging, testing og teoritunge undervisningstimar. Dette er røyndomsbiletet, og då er det oppsiktsvekkjande at Høgre og FrP meiner at løysinga er meir av det same. Kor mange fleire tiår meiner Høgre og FrP det trengst for å få effekt av denne testbonanzaen? Ein storstilt puggeskule kan fungere for den som trivst med teori og siktar mot ei akademisk utdanning. For han eller ho som trivst best i sløydrommet, derimot, eller som lengtar etter å vere meir ute og lære med kroppen og hendene, er det openbert at meir av dette ikkje vil føre fram. Det er på høg tid at vi utviklar ein skule der òg praktikarane kan lykkast. Då kan vi ikkje ha ein skule der teori heile tida trumfar praksis, der pugging er viktigare enn meistring, og der testing blir eit mål i seg sjølv. Vi vil ha ein skule som gir rom for ulike måtar å lære på, som byggjer tillit til profesjonen, og som gir lærarane betre verktøy og ikkje fleire byrder. Difor er vi kritiske til framlegget som i realiteten handlar om å spole skulepolitikken bakover. Å insistere på gårsdagens løysingar når problema er velkjende, er ikkje ansvarleg politikk. Det er stagnasjon. Skulen må vere ein arena der elevar meistrar, lærer og utviklar seg. Det vil Senterpartiet halde fram med å kjempe for.

  • 12. mai 202614:38· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))

    Mange barn som bur i barnevernsinstitusjonar, har opplevd omsorgssvikt, ustabilitet og også brot i skulegangen. Nettopp difor er det avgjerande at fellesskapet stiller opp med eit opplæringstilbod som kan gje desse ungane ein betre sjanse til å lukkast. Retten til opplæring gjeld fullt ut – også under institusjonsopphald. Samstundes veit vi at dagens skuletilbod ikkje treffer alle. Mange av desse ungane lærer best gjennom praktisk arbeid, gjennom meistring, gjennom relasjonar og gjennom opplæring som tek utgangspunkt i livssituasjonen deira her og no. Difor er vi opptekne av at handlingsrommet i dagens regelverk faktisk blir brukt. Alternative opplæringsarenaer, anten det er uteskule, verkstader, samarbeid med lokale bedrifter eller gardsbaserte tilbod som «Inn på tunet», kan vere eit viktig supplement for elevar som ikkje finn seg til rette i det ordinære klasserommet. Erfaring viser at slike løysingar kan gje både auka motivasjon, betre trivsel og sterkare meistringskjensle. Målet er ikkje å byggje parallelle skulesystem eller å svekkje ansvaret som ligg i opplæringslova, tvert imot. Dette handlar om betre samordning mellom barnevern, skule og forvalting, sånn at desse ungane slepp å falle mellom stolar. For mange av desse barna er det nettopp mangelen på koordinering, kontinuitet og stabilitet som er hovudutfordringa. Difor støttar Senterpartiet forslaget om å sikre at barn i barnevernsinstitusjonar får eit reelt og forpliktande opplæringstilbod som ein del av institusjonsopphaldet. Vi støttar òg at regjeringa vurderer pilotprosjekt i samarbeid med kommunar, fylkeskommunar og andre relevante fagmiljø for å redusere fråfall i skulen. Pilotprosjekt kan gje verdifull kunnskap om kva som faktisk fungerer, særleg når dei blir utvikla tett på praksisfeltet og evaluerte grundig. Til slutt vil eg løfte fram betydninga av stabilitet. Hyppige flyttingar i barnevernet fører altfor ofte til brotne skuleløp. Når ungar må byte både bustad og skule gong på gong, undergrev vi moglegheitene for læring og tryggleik. Difor meiner vi at barn, så langt det er mogleg, må få institusjonsplass i eigen region, og at omsynet til skulegang og tilknyting må leggjast stor vekt på ved plassering.

  • 30. apr 202613:31· Replikk

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

    Dette er jo ein fin og gledeleg debatt. Eg håpar statsråden òg evnar å glede seg over replikantar frå FrP som aldri har prioritert dette området, som no er veldig entusiastiske for det. Det må vi evne å glede oss over. Statsråden viser til ein tidlegare partikollega av meg – eller noverande partikollega – Magnhild Meltveit Kleppa, som statsråden, slik eg oppfatta det, trudde ville ha anbefalt ei utgreiing, men eg trur at i denne saka er Meltveit Kleppa heilt klar: Dette er vi klare for å innføre. Eg trur statsråden er oppriktig i sitt engasjement for frivilligheita, og det er òg fleire Arbeidarparti-representantar i denne saka, så det er freistande å seie: Slepp Arbeidarparti-representantane fri, det er vår – så kunne ein jo stemme for å få eit endå breiare fleirtal bak dette. No skal eg forte meg å kome til spørsmålet, og det gjeld å sikra ei ubyråkratisk ordning: Trur statsråden at det er mogleg, og tenkjer statsråden å levere på ei enkel og ubyråkratisk regelstyrt momskompensasjon for frivillig sektor?

  • 30. apr 202613:10· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))

    Dette er ein god dag. Noreg er blant dei landa i verda som har høgast deltaking i frivillig arbeid. Tusenvis av lokale lag og foreiningar skapar aktivitet, glede og inkludering i lokalsamfunna i heile det langstrakte landet vårt. Det er foreldre som står i kiosken på idrettsarrangement, det er eldsjeler som held liv i kulturhus og bygdelag, det er trenarar og instruktørar, og det er styremedlemer som brukar kveldar og helger på å skape aktivitet for andre. I mange lokalsamfunn representerer kanskje frivilligheita alt som er av lokalt kulturtilbod på små plassar. At vi har høg deltaking og stiller opp for kvarandre er noko av det flottaste med Noreg. Når vi snakkar om levande lokalsamfunn, er det nettopp her det kjem til uttrykk. Dette er Noreg på sitt beste. I lang tid har momskompensasjonsordninga vore viktig for frivillig sektor. Samtidig har det alltid vore ei usikkerheit der om ordninga skulle bli fullfinansiert også over tid. Difor har Senterpartiet fremja dette representantforslaget. At Stortinget no sluttar seg til forslaget om full regelstyrt momskompensasjon, er sjølvsagt gledeleg for oss, men fyrst og fremst – som fleire har vore inne på – handlar dette om alle dei som deltek i og heiar på frivilligheita i dette landet. Det har vore ein lang kamp. Eigentleg er det stortingsvedtaket vi fattar her i dag, litt historisk. Med full regelstyrt momskompensasjon er det òg ein klar bodskap frå denne salen: Vi heiar på frivilligheita og dugnadsinnsatsen. I ei tid der verda er prega av uro og usikkerheit, kan ein jo sitje og føle litt på avmakt, men kva kan vi gjere? Jo, vi kan byggje dei lokale fellesskapa. Det er i dei lokale fellesskapa ein ser frivilligheita blomstre i full blom. Det engasjerer over halvparten av befolkninga i landet. Det gjev oss enorme verdiar – sosialt, kulturelt og menneskeleg. Ei stor takk til alle dei som har stått på for å sikre frivilligheita full og regelstyrt momskompensasjon. Eg har sagt tidlegare at dei kan unne seg ein ekstra is på 17. mai, alle dei som har stått på, for no har vi klart det. Tusen, tusen takk!

  • 30. apr 202612:33· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))

    Det forslaget vi har løfta til debatt i dag, ser ut til å bli stemt ned. Det synest eg er dumt, for den debatten som vi har hatt her, og replikkordvekslinga, har etterlate eit inntrykk av at dette er ei mykje større liberalisering enn det det eigentleg er. La me seie det heilt klart: Vi i Senterpartiet har stor respekt for synspunkt, òg i denne salen, der ein uttrykkjer uro for speleproblem, for at folk får problem med spel, anten det er i regi av Norsk Tipping eller i regi av andre aktørar. Vi har òg stor omtanke for dei som blir råka av det. Vi har frå Senterpartiets side ikkje vore ein stor pådrivar for liberalisering av norsk spelpolitikk, tvert imot har vi vore med og sett tydelege grenser gjennom fleire saker i denne salen, for å ramme inn dette og for nettopp å ta høgd for dei sårbare menneska som kan kome i problem grunna tap av pengar på spel. Vi har òg vore heilt tydelege i vår støtte til både einerettsmodellen og pengespellova. Samtidig er vi tilhengjarar av sunn fornuft, og bingo utgjer ikkje hovudproblemet av spelproblematikken, det utgjer ein liten del. I kontrast til ein god del nettspel som fører folk ut i store problem, der det gjerne knapt eksisterer avgrensingar og aktørane er utanlandske, er bingohallane ein sosial møteplass. Som representanten Trøen sa: Dei er kanskje ein av få sosiale møteplassar for mange menneske. I tillegg genererer dei inntekter til frivillige organisasjonar. Eg synest som sagt det er litt synd at dette er blitt til ein større debatt enn kva det eigentleg skulle ha blitt. Det handlar, som sagt av fleire her, om likebehandling, og det handlar om å finne eit system som både varetek det at det er mogleg å ha denne aktiviteten i dag, varetek dei frivillige organisasjonane og varetek dei menneska som er sårbare for spelproblematikk.

  • 30. apr 202610:21· Innlegg

    Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)

    Eg vil starte med å takke statsråden for ei både grundig og viktig utgreiing. Her er det mykje Senterpartiet kan slutte seg til. Trass i ulike innfallsvinklar til likestilling og diskriminering er det brei politisk semje om hovudmålet: eit samfunn der alle har like rettar og moglegheiter, og der politikken er eit viktig verkemiddel for å oppnå dette. Senterpartiet ønskjer ei rettferdig fordeling av makt, ressursar og moglegheiter, og at alle skal kunne leve eit godt liv, uavhengig av kjønn, alder, legning eller andre forhold. Målet er at menneske i heile landet skal ha reell valfridom og like sjansar til å skape seg eit godt liv. Ei sentral likestillingsutfordring er framleis eit kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner er overrepresenterte i låglønsyrke, i offentleg sektor og i deltidsstillingar, særleg innanfor helse og omsorg. Dette påverkar økonomisk sjølvstende, karrieremoglegheiter og framtidig pensjon. Kampen for retten til heiltid og trygge arbeidsvilkår er avgjerande for reell likestilling. Samtidig er mange mannsdominerte arbeidsplassar både i primærnæringa og i industrien under press, særleg i distrikta. Likestillingspolitikken må difor handle om stabile rammevilkår og eit mangfald av arbeidsplassar, slik at både kvinner og menn kan delta i arbeidslivet, uavhengig av bustad. Omsynet til geografisk likskap er ein grunnstein i politikken til Senterpartiet, også i likestillingsarbeidet. Sentralisering og svekte tenester i distrikta rammar likestillinga. Lengre avstand til arbeid, utdanning og helse- og omsorgstenester får ofte størst konsekvensar for kvinner, som framleis tek mykje av omsorgsansvaret. Færre jobbmoglegheiter for unge kvinner i distrikta avgrensar valfridomen deira. Difor er ein aktiv politikk for distrikta òg ein god likestillingspolitikk – ikkje minst når det gjeld kampen mot nedbygging av føde- og barseltilbod. Til slutt vil eg løfte fram to punkt. For det første må kvinnehelse bli ein tydelegare del av likestillingskampen. Nyleg har Stortinget bedt regjeringa arbeide for at blåreseptordninga kan omfatte hormonbehandling i overgangsalderen ved medisinsk behov. Det må vere eit startpunkt. Kvinnespesifikke lidingar har fått for lite merksemd, og tilboda varierer for mykje geografisk, noko som særleg rammar kvinner i distrikta. For det andre må vi ta utfordringane til gutar og menn på alvor. Altfor mange gutar opplever at skulen ikkje er tilpassa deira behov. Dei gjer det gjennomgåande svakare i skulen, fell oftare frå i vidaregåande opplæring og er overrepresenterte blant dei som hamnar utanfor arbeid og utdanning. Eg registrerer at dette er nemnt her i dag, både av representantar frå Høgre og frå Frp, og då synest eg det er synd at desse partia sit igjen i ein skulepolitikk som i for stor grad pressar på for meir teoritung skule. Ein burde då støtte eksempelvis forslaga frå Senterpartiet i skulepolitikken om meir frileik og meir fysisk aktivitet. Det ville reelt sett kunne bety ein forskjell for mange gutar i skulen i dag. Det same gjeld det å leggje til rette for ei sterkare tilknyting mellom arbeidsliv og skule, ha meir fleksibilitet og gje fleire både unge gutar og jenter moglegheit til å bruke noko av tida i skulekvardagen til å bruke kroppen og arbeide med praktiske utfordringar. For Senterpartiet er det avgjerande at likestillingspolitikken rommar heile breidda av utfordringar, for både kvinner og menn.

  • 29. apr 202611:10· Replikk

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Eg registrerer at statsråden i staden for å svare på spørsmålet angrip lokalpolitikarar rundt om i landet. Det er skuffande, for det å vere distriktsminister – slik var det i alle fall tidlegare – handlar nettopp om å ivareta det breie settet av verkemiddel for å skape gode lokalsamfunn rundt om i landet. Det er jo innlysande at det å auke prisane og vanskeleggjere forholda for folk og næringsliv gjennom eksempelvis høgare transportkostnader ikkje gjer det meir attraktivt å skape næring og busetje seg i norske distrikt. Oppfølgingsspørsmålet er: Vil det kome fleire angrep på desse viktige distriktspolitiske verkemidla som vi har, frå Arbeidarpartiet framover? Vil folk som no ser kva som skjer på Nordvestlandet og oppe i nord, som også har eit flytilbod som er svært viktig for dei, kunne forvente same auke i prisar, same nedbygging av tilbod, at ferjepolitikken blir svekt, osv.?

  • 29. apr 202611:06· Innlegg

    Møte onsdag den 29. april 2026 kl. 10

    Spørsmålet går til kommunal- og ikkje minst distriktsministeren. For Senterpartiet er det viktig at vi har levande lokalsamfunn over heile det flotte landet vårt, og det handlar jo om at folk skal ha ein reell valfridom for kvar dei vil busetje seg hen. Likevel handlar det ikkje berre om det, for det handlar også om at den største verdiskapinga – tru det eller ei – ikkje skjer i denne byen, men langs kysten vår og i industrisamfunna våre spreidde ut over heile landet. Skal denne verdiskapinga halde fram, må næringslivet kunne rekruttere den kompetansen og dei folka dei treng. Då må vi leggje til rette for at det er attraktive lokalsamfunn å busetje seg i for den arbeidskrafta, og på same måte som vi har tiltak, særskilde tiltak, for storbyproblematikken, må vi også ha ein aktiv politikk for å utvikle lokalsamfunna våre over heile landet. Dessverre har Arbeidarpartiet dei siste åra gått til angrep på nokre av dei viktige verkemidla for å få dette til. Ein har føreslått å ta frå folk rett til nedskriving av studielån, ein føreslo auka kostnad for mange av ferjestrekningane langs kysten, og denne veka fekk vi også melding om at Arbeidarpartiet vil auke prisen med 20 pst. utover prisveksten for dei mange som er avhengige av flya på kortbanenettet. Og ikkje nok med det: Ein skal også byggje ned rutetilbodet, noko som gjer at lokalsamfunn som Florø, Førde og Røros får både eit dårlegare tilbod og ein høgare pris på flyrutene sine. Mitt spørsmål er: Kvar var eigentleg distriktsministeren då Arbeidarparti-regjeringa bestemte seg for å byggje ned flytilbodet og auke prisen for folk langs kysten vår?

  • 15. apr 202612:06· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Dette var også noko eg jobba med den gongen eg hadde Skjæran sitt ansvar. Poenget er at viss ein ønskjer å gjere eit grep, kan ein gjere det same grepet som den raud-grøne regjeringa – eg meiner det var i 2013 eller rundt der, med litt atterhald. Ein berre sende eit brev til kommunane der ein sa at for mindre tiltak der dette ikkje utgjer fare for andre eller der det ikkje betyr noko stort knytt til naturfare, slepp ein å gjere desse kartleggingane. Det kan vere eit innspel inn. Grunnen til at eg har eit visst engasjement i saka, er at eg ser at nokon av dei grepa Senterpartiet gjorde i Kommunaldepartementet då ein sat der, bl.a. å sende brev til statsforvaltarane, der ein sa at eksempelvis unødvendige motsegn – altså motsegn som kunne ha vore fremja tidlegare –som hovudsak ikkje skal fremjast. No ser eg at Arbeiderpartiet har teke ut igjen den setninga i oppdraget til statsforvaltarane. Eg har lyst til berre å spørje: Kvifor tek ein vekk det som er heilt nødvendige signal å sende for at statsforvaltarane ikkje så detaljert går inn i enkeltsaker?

  • 15. apr 202612:04· Replikk

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    Eg kunne nok ønskt meg ein statsråd som var noko meir offensiv i svaret. Arbeidarpartiet går her i forsvar for eigentleg unødvendig byråkrati, i staden for å kjempe for sunn fornuft i desse kartleggingssakene. Dette er folk som skal utvide entreen sin, dei skal kanskje byggje ein liten terrasse framfor huset, og så får ein då krav om svært dyre kartleggingar som ikkje gjev meining. Vi er alle einige om at skal ein byggje nye hus inn i eit område eller tiltaket kan utgjere fare for naboeigedomane, er det hensiktsmessig å kartleggje, men dette er store kostnader folk blir pålagde for å gjere små tiltak på dei husa dei allereie bur i. Spørsmålet er: Forstår ikkje statsråden at dette ikkje berre skapar frustrasjon, men også gjer at folk misser respekt for systemet?

  • 15. apr 202612:01· Innlegg

    Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10

    «Kart frå mellom anna Noregs vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig kunnskap om naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv om detaljnivået i kartgrunnlaget ikkje alltid er nok til å fastslå konkret risiko. No melder fleire at krav om ekstra naturfarekartlegging blir for omfattande, og at sjølv små tiltak på eige hus og eigedom utløyser dyre naturfarekartleggingar. Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?»

  • 14. apr 202616:20· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))

    Då nyttar eg sjansen til eit oppfølgingsspørsmål knytt nettopp til fysisk aktivitet. Det er igjen eit eksempel der det nok er mange gode intensjonar. Både skular og lærarar seier dei gjerne skulle gjort meir av dette, men dei tydelege regulerte føringane er gjerne på andre område og ikkje knytte til den fysiske aktiviteten. Då er spørsmålet til statsråden: Kan statsråden sjå føre seg at ein gjev tydelegare signal eller på annan måte påverkar dei skulane som i dag av ulike grunnar ikkje prioriterer fysisk aktivitet dagleg for elevane sine?

  • 14. apr 202616:19· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))

    Og til no er det jo den frie leiken som i størst grad har blitt fortrengd. Då er oppfølgingsspørsmålet til statsråden, etter eit innlegg som eg også kan stille meg bak: Kva vil ein konkret gjere for å snu den utviklinga og sikre at den frie leiken får meir plass i undervisninga?

  • 14. apr 202616:17· Replikk

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))

    Det blei nesten litt freistande å ta replikk på den førre replikanten, men det er det jo ikkje moglegheit for. Eg synest det som er positivt med statsråden sitt innlegg, er at ein viser vilje til å ta eit oppgjer med det Clemet-skulen, Høgre-skulen, har medført, og som vi no ser resultatet av. Vi ser kva konsekvensar det får når ein puttar stadig meir teori inn i skulen, sikkert med gode intensjonar. Resultata blir dårlegare, og vi ser også andre konsekvensar. Vi har i dette forslaget peika på det som er knytt til leik og fysisk aktivitet, og så har vi gjort eit skilje mellom den lærarstyrte leiken og frileiken. Som representanten Bae Nyholt eminent sa i innlegget sitt: Det er ein stor forskjell, for den frie leiken både aukar kreativiteten og gjev viktige sosiale ferdigheiter for ungane. Så spørsmålet er ganske enkelt: Ser statsråden føre seg å dedikere timar til den frie leiken også i det viktige arbeidet som ho no er i gang med?

  • 14. apr 202615:56· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))

    Evalueringa av seksårsreforma som blei lagd fram før sommaren 2024, viser ei utvikling vi ikkje kan vere fornøgde med. Intensjonane som låg til grunn då seksåringane fekk sin plass i skulen, har gradvis blitt svekte. Det som skulle vere ein smidig overgang frå barnehage til skule, prega av leik, utforsking og tryggleik, har for mange ungar blitt eit møte med for mykje stillesitjing og tradisjonell klasseromsundervising. Vi ser at borna i for liten grad får utforme leiken på eigne premissar, og areala på skulane er heller ikkje rigga for leik. Dette avgrensar moglegheitene for frileik og fysisk aktivitet, som er to av dei viktigaste føresetnadene for læring, trivsel og utvikling for dei yngste elevane. Samtidig får vi stadig tydelegare åtvaringar om konsekvensane av at barn og unge får for lite fysisk aktivitet. TV 2 omtalte tidlegare i år tala frå rekruttskulen på Madla, som viser ei utvikling som uroar både folkehelseekspertar og Forsvaret. Den fysiske forma til norske ungdommar har falle markant dei siste seks åra. I 2020 klarte 96 pst. av dei mannlege rekruttane 3 000 meter på 15 minutt. I dag er talet nede i 82 pst. For kvinner har nedgangen vore endå brattare, frå 62 til 38 pst. Om lag éin av fire rekruttar er ifølgje Forsvaret i realiteten ikkje fysisk kvalifiserte til å ta imot den treninga som ventar. Det gjer at denne saka ikkje berre handlar om folkehelse, trivsel og meistring for ungane våre, det handlar òg om totalberedskap og forsvarsevne. Vi kan ikkje detaljregulere livet til folk og familiar, men dei fellesarenaene vi har, må vere rigga slik at det er lagt til rette for fysisk aktivitet, og skulen er borna sin viktigaste fellesarena. Det er bakgrunnen for forslaga. Vi meiner at seksåringane treng eit tilbod som byggjer på førskulepedagogikk, der leiken er ein berebjelke, ikkje eit tillegg. Eit fyrste skuleår med meir frileik og aktivitet vil gje ungane ein tryggare start og eit betre læringsgrunnlag. Vi veit at frileiken styrkjer kreativitet og sosiale ferdigheiter. Vi meiner elevane bør vere fysisk aktive kvar einaste dag på skulen. Det skulle berre mangle, all den tid skuleløpet har blitt lengre, og timetalet har auka over tid. Det kan ikkje berre resultere i meir stillesitjing. Skulane må ha stor fridom i korleis dei organiserer skulekvardagen. Det er ei utfordring at det har vore politisk vilje til å regulere og påleggje skulane stadig meir teori inn i skulen, men samtidig ikkje vilje til å sikre nok fysisk aktivitet. Ein for teoritung skule er ikkje ein skule for alle. For dei som lærer best gjennom praktisk læring, betyr meir teori mindre meistring. Dette burde fleire parti i denne salen ta inn over seg, særleg dei som har for vane å uttrykkje uro for at t.d. gutane i større grad slit med skulekvardagen. Eg vil avslutningsvis ta opp forslaga Senterpartiet er ein del av.

  • 14. apr 202614:35· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))

    Senterpartiet tek tryggingstrusselen mot norsk forsking og høgare utdanning på største alvor. Trusselvurderingane frå PST, Etterretningstenesta og Nasjonal tryggingsmyndigheit viser tydeleg at forskings- og teknologimiljø i aukande grad er mål for etterretning, teknologioverføring og cyberoperasjonar frå framande statar. Dette er ei utvikling som utfordrar grunnleggjande nasjonale tryggingsinteresser, og som krev at vi styrkjer evna vår til å førebyggje og handtere risiko. Samtidig er det viktig å understreke at Noreg er ein liten forskingsnasjon. Vi er avhengige av internasjonalt samarbeid for å sikre tilgang til kompetanse, teknologi og verdsleiande fagmiljø. Eit for strengt og kategorisk regelverk, slik forslaga i dokumentet legg opp til, vil kunne svekkje norske fagmiljø si evne til å delta i den internasjonale forskingsinnsatsen. Det vil i praksis kunne gjere oss mindre, ikkje meir, trygge. Senterpartiet meiner difor at løysinga ikkje er generelle forbod basert på nasjonalitet. Eg vil særleg vise til høyringsinnspelet frå Universitets- og høgskulerådet, som tydeleg peikar på at slike tiltak kan få store negative konsekvensar for norsk forsking. Vi må i staden sørgje for at institusjonane har gode verktøy, klare krav og tilstrekkeleg støtte til å gjennomføre forsvarlege tryggingsvurderingar. Statsråden peikar sjølv på utfordringar knytte til personelltryggleik utanfor tryggingslova sitt verkeområde. Det viser at dagens regelverk ikkje er godt nok tilpassa det skjerpa trusselbiletet. Senterpartiet meiner difor at det er behov for ei heilskapleg gjennomgang av forskingstryggleiken. Vi må vurdere om tryggingslova bør endrast, om krava til personelltryggleik må strammast inn, og om det er nødvendig med ytterlegare avgrensingar for søkjarar frå risikoland til stillingar innan sensitive teknologiar. Dette handlar ikkje om å lukke Noreg for verda. Det handlar om å sikre at vi har eit regelverk som er robust nok til å møte dagens truslar, samtidig som vi tek vare på akademisk fridom og internasjonalt samarbeid. På denne bakgrunnen støttar Senterpartiet forslaget om at regjeringa må styrkje arbeidet med forskingstryggleik og kome tilbake til Stortinget med vurderingar av nødvendige endringar. Dette er ei fornuftig tilnærming som overordna ivaretek nasjonale omsyn og behovet for internasjonalt forskingssamarbeid.

  • 14. apr 202610:03· Innlegg

    Møte tirsdag den 14. april 2026 kl. 10

    På vegner av representantane Kjersti Toppe, Ole Herman Sveian og meg sjølv har eg gleda av å fremje eit forslag om å be regjeringa greie ut alternativet «Ny framtid for Nationaltheateret» grundigare.

  • 19. mar 202610:36· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026))

    For Senterpartiet er det grunnleggjande viktig å sikre barna våre ein trygg skulekvardag. Det gjeld sjølvsagt òg i det digitale rom. Både foreldre, lærarar og skuleleiing kan oppleve at det er krevjande å ha nok oversikt over korleis dei digitale verktøya kan nyttast – og blir nytta – av elevane, og korleis ein sikrar gode rammer som gjer at elevane er skjerma mot skadeleg innhald på nett. Forslagsstillarane skal ha ros for å ha sett dette temaet på dagsordenen, og komiteen har i innstillinga samla seg om klare forventingar til regjeringa om å styrkje arbeidet for å sikre digitale verktøy som har barrierar mot reklame og skadeleg innhald. Vi kan ikkje forvente at alle kommunar skal kunne ha den fullstendige oversikta over dei moglegheitene og utfordringane som dei digitale verktøya kan innehalde. Det er difor viktig å gje tilstrekkeleg kunnskap og støtte til kommunane og skulane i korleis dei kan skjerme barna mot uønskt innhald. Her må dei statlege styresmaktene samarbeide aktivt med skulane for å gje kunnskap om korleis ein sikrar eit oppsett av dei digitale einingane sånn at nødvendige filter og blokkeringar er på plass, og at ein på riktig måte ivaretek både personvern og tilgangskontroll. Det skal ikkje vere sånn at elevar har tilgang til skadeleg innhald eller blir utsett for persontilpassa reklame på pc-ane eller nettbretta dei får frå skulen. Samtidig med at vi ivaretek tryggleiken til elevane, er det viktig å understreke at vi i denne salen må unngå unødvendig detaljstyring. Skulen blir styrt gjennom nasjonale mål, men det skal vere eit stort handlingsrom med tanke på å finne gode løysingar lokalt ut frå det som er lokale behov og lokale føresetnader. Vi i Senterpartiet har stor tillit til at kommunar, skular og foreldre er dei beste til å ivareta tryggleiken til ungane dersom dei får den nødvendige støtta frå statlege styresmakter. Eg tenkjer komiteen har funne ein god balanse mellom desse omsyna i denne saka.

  • 19. mar 202610:06· Innlegg

    Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10

    På vegner av representantane Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian, Geir Inge Lien og meg sjølv har eg gleda å leggje fram eit representantforslag om meir ja og mindre nei i byggesaker.

  • 5. mar 202618:28· Replikk

    Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

    Representanten Gorseth frå Arbeidarpartiet viste i sitt innlegg, om eg hugsar sitatet sånn nokolunde rett, til at ein no har oppnådd likeverd mellom private og offentlege barnehagar også når det gjeld pensjon. Landets førre statsminister hadde fleire stadige forsøk på å få statsrådane sine til å framstå samla, og då brukte ho ofte å seie at ho ikkje ville brukt akkurat dei orda. Spørsmålet til statsråden er: Stiller ho seg bak representanten Gorseth si formulering om at med det regjeringa no har lagt fram, er likeverd oppnådd, eller tenkjer ho at ho ikkje ville brukt akkurat dei orda?

  • 5. mar 202617:56· Innlegg

    Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)

    Eit godt barnehagetilbod er ein viktig del av gode og levande lokalsamfunn. Det at ungar i heile landet har eit godt tilbod til ein overkomeleg pris, er med på å sikre ein god, trygg og meiningsfull kvardag for ungane, der dei kan ha fellesskap med andre ungar og utvikle dei sosiale ferdigheitene sine gjennom leik og læring. Senterpartiet har alltid stått på at barnehagen skal vere ein stad der alle barn får like moglegheiter, uavhengig av kvar dei bur, kven dei er, eller kva bakgrunn dei kjem frå. I tillegg er eit godt barnehagetilbod viktig for yrkesdeltaking og bidreg til å utjamne sosiale og geografiske skilnader. Kunnskapsministeren peika i si utgreiing på ei rekkje styrkar ved den norske barnehagen og den viktige rolla han spelar, som er lett å stille seg bak. Då Senterpartiet var i regjering, var vi med på å gjere barnehagepolitikken til eit hovudsatsingsområde: betydelege kutt i foreldrebetalinga nasjonalt endå lågare pris i distriktskommunar gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark gratis barnehage for tredje barn betre ordningar for låginntektsfamiliar Dette var store og viktige økonomiske løft som gjorde kvardagen mykje billegare for småbarnsforeldre. Ei auka satsing på bemanning i barnehagane har vore sentralt. Vi veit at det har vore og er ei stor utfordring å sikre nok personell i barnehagane våre. Senterpartiet har både frå regjeringsposisjon og gjennom arbeidet her på Stortinget vore med på viktige løft for å bidra til å rette på den situasjonen, seinast i samarbeidet om statsbudsjettet for 2026. Ein barnehage med god kvalitet er avhengig av at vi får fleire til å velje barnehageyrket og ta utdanning for å arbeide i barnehage. Då handlar det òg om korleis vi tek vare på dei som allereie arbeider i yrket. Det handlar om arbeidsvilkår. Senterpartiet ønskjer ein sektor der private og kommunale barnehagar blir behandla likeverdig. Også dei private barnehagane er ei uunnverleg brikke i tilbodet, og vi hadde ikkje nådd den barnehagedekninga vi har i dag, utan dei private barnehagane. Så har vi ein særskilt situasjon knytt til barnehageforliket som eg må nytte mesteparten av tida mi på å kommentere. Det har med det faktum å gjere at regjeringa ikkje følgjer opp barnehageforliket, der både Senterpartiet og Arbeidarpartiet er med. Fleirtalet på Stortinget vedtok våren 2025 at private barnehagar skal få kompensert dei dokumenterte pensjonskostnadene sine gjennom ei føreseieleg og tydeleg ordning. Det var eit breitt og historisk forlik, inngått for å skape stabilitet i ein sektor der det har vore mykje uro. Kva skjedde så etterpå? Regjeringa la fram ei forskrift som gjorde at ein stor del av dei private barnehagane framleis ikkje får dekt dei reelle kostnadene dei har, og mange blir ståande i underskot år etter år. Dette er ikkje ein bagatell, og det er heller ikkje småpengar for dei barnehagane det gjeld, og for mange private barnehagar kan dette vere forskjellen mellom drift og nedlegging. Fleirtalet her i denne salen vedtok i oktober 2025 – igjen med Senterpartiet som pådrivar – at forliket skulle følgjast opp. Likevel er ikkje modellen endra slik at barnehagane kan søkje om å få dekt reelle pensjonskostnader. Faktum er dette: Private barnehagar blir ikkje behandla likeverdig i dag. Ein stor andel av private barnehagar går med underskot. Det betyr at tilsette – menneske som gjer ein heilt avgjerande jobb for dei minste blant oss – risikerer å få svekte pensjonsvilkår eller stå i ein arbeidsplass som kan forsvinne. For Senterpartiet er dette heilt uakseptabelt. Vi inngjekk ikkje barnehageforliket for syns skuld. Vi inngjekk det for å sikre føreseielege og berekraftige rammevilkår, også for dei private barnehagane. Difor ser vi oss i dag på nytt nøydde til å fremje framlegg som gjentek at regjeringa må følgje opp det forliket som dei sjølve var ein del av. Dei må rydde uvissa av banen og presentere ei ordning som sikrar at private barnehagar kan få dekt sine reelle pensjonskostnader. Sektoren treng stabile og føreseielege rammer. Det får ein ikkje gjennom endringar som kjem seint, er dårleg grunngjevne eller ikkje følgjer opp vedtaka frå denne salen. Eg forventar at regjeringa følgjer opp. La meg avslutte med dette: Barnehagen er ikkje ein budsjettpost. Han er eit samfunnsprosjekt. Ungane våre skal møte trygge vaksne, og dei skal møte god kvalitet og barnehagar som har økonomi til å gjere jobben sin – uavhengig av eigarskap.

  • 5. mar 202616:54· Innlegg

    Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))

    Nokre gonger handsamar vi saker som gjeld svært mange eller kanskje alle elevar i den norske skulen. Andre gonger gjeld det få elevar, men det kan vere utruleg viktig for dei elevane det gjeld. Denne saka tilhøyrer den siste kategorien. IB-tilbodet er nemleg eit tilbod som for dei aller fleste elevar i dette landet, er lite aktuelt. Samtidig er det slik at for ei lita gruppe elevar – det var f.eks. nemnt barn og foreldre som lever i dette landet i kortare tidsperiodar, og som er ein del av ein internasjonal arbeidsmarknad i den forstand at dei har internasjonalt prega jobbar og flyttar mykje – er dette eit både ønskjeleg og svært aktuelt tilbod. Nokre få kommunar ønskjer å tilretteleggje for IB innanfor den offentlege skulen. Oslo er eit eksempel på det. Med den beskrivinga av elevmassen som representanten Holmås Eidsvoll viste til, kan det vere ein verdi både for dei elevane som får ta denne utdanninga innanfor ramma av fellesskapsskulen, og for dei andre elevane i området, som då får møte denne gruppa elevar. Vi meiner vi bør ha rom for dette innanfor den offentlege skulen. Vi må ha tiltru til lokalpolitikarane, som eg registrerte det blei vist til i førre sak. Kommunane og dei lokale har også i dette spørsmålet god forstand til å avgjere om eit slikt tilbod er aktuelt i deira kommune. Difor kan ein i dei få kommunane det vil gjelde, ha eit slikt tilbod innanfor det kommunale.

  • 5. mar 202616:26· Innlegg

    Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

    Eg har lyst til å takke for ein god debatt. Det er ein debatt der innlegga har hatt veldig forskjellige inngangar til denne problemstillinga vi diskuterer. Grunnen til at vi har denne debatten i dag, er eksempla – det var nemnd ein heil kommune, Hamar, og det er enkeltskuleleiarar som framleis oppriktig lurer på om dette er innafor, eller som på prinsipielt grunnlag seier at det ikkje er innafor. Det er grunnen til at vi har denne debatten, og eit fleirtal ønskjer å presisere at sjølvsagt er dette innafor lova. Det er til og med ønskjeleg. For, som komiteen peikar på, det å oppleve ei skulegudsteneste gjev den viktige kunnskapen som ein samla komité ser verdien av. Det er bakgrunnen for kvifor vi er her. Der har ikkje mindretalet noko tydeleg svar på kva ein skal gjere i ein situasjon der ein får fleire typar av prinsippvedtak, eller ein ser fleire skular som kuttar ut skulegudsteneste. Det er fleirtalet som ønskjer at denne tradisjonen fortset og difor ønskjer ei presisering. Eg synest statsråden går ganske langt når ho seier, at dette vil ta frå skulen moglegheit til å forme opplegget til elevane, at ein blir tvinga til å gjennomføre eit opplegg i regi av andre. Ja, ein begynner å lure på om vi har lese det same forslaget. Det er ikkje det forslaget går ut på – i alle fall er det ikkje slik eg har opplevd nokon av forslagsstillaranes intensjon. Forslaget tek derimot opp i seg at ikkje alle lokale meinigheiter vil ha kapasitet eller moglegheit til å arrangere skulegudsteneste. Det er heller ikkje noko ønske om å påtvinge skulane eksempelvis å reise langt av garde for å rekkje fram til ei kyrkje som arrangerer dette. Dette er ein veldig godt etablert tradisjon i Noreg, og det skjer i eit samarbeid mellom skulen og kyrkja. Det er sjølvsagt opplegg som også er godkjent av den lokale skuleleiinga. Slik har det vore, slik er det og slik vil det sjølvsagt vere også i framtida.

  • 5. mar 202615:42· Innlegg

    Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))

    42:04] (ordførar for saka): I denne saka diskuterer vi om elevar ved skulane her i landet skal få tilbod om å delta på skulegudstenester. Komiteen er samla i synet på at skulegudstenester er eit viktig bidrag for å gje elevar innsikt i og kunnskap om ein viktig del av norsk kulturarv. Det er – og skal vere – frivillig å delta på skulegudstenester. Det er også sentralt å følgje opp med eit alternativt opplegg for dei elevane som ikkje ønskjer å delta, og både elevar og foreldre skal ha god informasjon om dette. Komiteen har ulike syn på om og i kva grad tilbodet om å delta i skulegudstenester er noko ein skal tilby alle elevar. Eg legg til grunn at dei ulike partia legg fram sine syn og framlegg og vil i det vidare gjere greie for Senterpartiet sitt syn. Kyrkja og kristendomen har spela ei formande rolle på lovverket og samfunnet vårt gjennom 1000 år. Verdigrunnlaget denne arven har med seg og påverknaden han har hatt på samfunnet og strukturane som er bygde rundt han, er viktig kunnskap for å forstå det norske samfunnet. Kyrkjene utgjer også ein stor del av dei historiske bygga vi har i landet vårt. Dei kristne og humanistiske grunnverdiane er framleis sentrale i samfunnet vårt. Sjølv om ein mindre del av befolkninga er medlemer i Den norske kyrkja og færre deltek på gudstenester, dannar kyrkja likevel rammer for svært mange i landet vårt gjennom ritual som dåp, konfirmasjon og bryllaup, eller når vi tek avskjed med våre kjære. Kyrkja har òg ein sentral plass ved ulukker og kriser og er ein del av beredskapen vår. Tru er framleis omfattande i samfunnet vårt sjølv om trusretningane er meir mangfaldige og femnar fleire religionar og livssyn. Kunnskap om tru og trusutøving er difor også viktig kunnskap å ha om samfunnet vi lever i. Skulegudstenestene er ein god arena for å lære om Den norske kyrkja, både gjennom historia og rolla ho spelar i dagens samfunn. Senterpartiet ønskjer difor at elevar skal få tilbod om det der den lokale kyrkjelyden legg til rette for det. Når vi ønskjer ei tydelegare presisering av det i opplæringslova, er det for å sikre at det ikkje skal vere tvil om at dette både er akseptabelt innanfor rammene av lova, og ønskjeleg, og for å stimulere til at skulane gjev eit slikt tilbod. Ein del er usamde i dette forslaget. Nokre er det fordi dei meiner det gjev Den norske kyrkja ein for sentral plass i opplæringa, andre fordi dei meiner det gjev presedens for andre trussamfunn til å få ein urettvis stor plass i skulen. Vi i Senterpartiet støttar forslaget. Målet er klart: å sikre at den svært lange tradisjonen med å gje elevar kunnskap gjennom deltaking i skulegudstenester kan halde fram. Med det tilrår eg innstillinga.

  • 5. mar 202614:33· Innlegg

    Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10

    Noko av det som er uttalt oftast i denne salen dei siste åra, er orda meir kraft raskare. Det synest det å vere ganske brei einigheit om. Likevel: Er det éin ting som er viktig viss ein skal ha meir kraft raskare, er det føreseielege vilkår. Det forslaget om meir omfattande grunnrenteskattlegging er ikkje føreseielege vilkår. Det skapar usikkerheit, og det er heva over tvil at det allereie no, berre ved å ha det på høyring – sjølv om det openbert ikkje er fleirtal for det – har skapt usikkerheit, og det har skapt forseinkingar i viktige prosjekt. Dette handlar om uregulerbar vasskraft, det handlar om prosjekt med ganske stor risiko i utgangspunktet, og det er ikkje rart at både etablerte vasskraftverk og dei som går med planar om å realisere slik vasskraft, blir usikre når ein kjem med slike forslag som Arbeidarparti-regjeringa har kome med her. Det er ikkje ei form for sjølvskading berre for Arbeidarpartiet, sjølv om det sjølvsagt fører til at Arbeidarpartiet sitt omdøme i næringa blir ramma – det rammar heile norsk politikk, fordi vi står fram som at vi ikkje kan ha stabile rammevilkår for ei så viktig næring, samtidig som vi seier så tydeleg at vi treng meir kraft. Eg høyrer òg at Arbeidarpartiet her kommuniserer at dei tek inn over seg at det er eit anna fleirtal, og at dei legg dette til side og på den måten prøver å skape rom. Samtidig bruker ein ganske mykje av tida her framme til å argumentere for forslaget sitt likevel. Då held ein jo ved like den usikkerheita, på same måten som departementet heldt ho ved like unødvendig lenge ved ikkje berre å trekkje høyringa når ein såg at stortingsfleirtalet ville ein annan veg. Skal ein imøtekome tilpassingsproblematikken, er det langt meir effektivt å diskutere tiltak som botnfrådrag eller at ein gradvis trappar inn grunnrenteskatten over 10 MW. Det har sjølvsagt ein provenyeffekt og er krevjande å få til, men det er ikkje noko løft for norsk kraftproduksjon å skape usikkerheit kring den typen kraft som vi trass i alt realiserer ganske mykje av, og med ganske lite konfliktnivå. Berre to ord om sakshandsaminga i NVE: Forslag nr. 2 her er jo tydeleg på at det ikkje handlar om å prioritere ned andre konsesjonsbehandlingar, det handlar om å få ei raskare og meir effektiv konsesjonsbehandling. Eg stiller spørsmålet – og det gjer Senterpartiet òg: Kor mykje skal NVE konsesjonsbehandle, og kor detaljert skal det vere? Nyleg høyrde vi eit eksempel om ei lita flaumførebygging som hadde fått krav om konsesjonsbehandling. Då er det openbert at ein driv og konsesjonsbehandlar òg ting som kunne ha vore behandla på ein lettare måte i vårt byråkrati.

Viser de 50 siste av 214 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Erling likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Forslag fremmet

20 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Kan statsråden gjere greie for kor stor andel av NRK sitt programbudsjett for TV som har vorte lagt ut til eksterne produksjonsselskap i 2023, 2024 og 2025 og kor stor andel av NRK sitt programbudsjett for TV som gjekk til å produsere TV, utanom ordinære nyheiter, ved NRK sine distriktskontor i åra 2010 og 2025? 

    skriftlig

    16. jun 2026
  • Meiner statsråden at Statped si avgrensing av tilgangen til tilrettelagde skolelydbøker er i tråd med målet om ein inkluderande skule, der alle elevar har tilgang til nødvendige læremiddel, og vil statsråden gripe inn for å sikre at elevane også har dette tilbodet til hausten?

    skriftlig

    12. jun 2026
  • Kan statsråden gjere greie for det totale antall tilsette i NRK i åra 2000, 2010 og 2025 og antall tilsette ved NRK sitt hovudkontor på Marienlyst dei same åra?

    skriftlig

    11. jun 2026
  • Vil statsråden ta grep for å sikre elevgruppen tilknyttet spesialsykehuset for epilepsi i Sandvika et likeverdig opplæringstilbud når tilbudet flyttes over til Nye OUS?

    skriftlig

    29. mai 2026
  • Vil departementet snarast rette opp i misforståingane som gjer at fjernbetente butikkar framleis får avslag på søknad om alkoholsal?

    skriftlig

    18. mai 2026
  • Spørsmålet går til kommunal- og ikkje minst distriktsministeren. For Senterpartiet er det viktig at vi har levande lokalsamfunn over heile det flotte landet vårt, og det handlar jo om at folk skal ha ein reell valfridom for kvar dei vil busetje seg hen. Likevel handlar det ikkje berre om det, for det handlar også om at den største verdiskapinga – tru det eller ei – ikkje skjer i denne byen, men langs kysten vår og i industrisamfunna våre spreidde ut over heile landet. Skal denne verdiskapinga halde fram, må næringslivet kunne rekruttere den kompetansen og dei folka dei treng. Då må vi leggje til rette for at det er attraktive lokalsamfunn å busetje seg i for den arbeidskrafta, og på same måte som vi har tiltak, særskilde tiltak, for storbyproblematikken, må vi også ha ein aktiv politikk for å utvikle lokalsamfunna våre over heile landet. Dessverre har Arbeidarpartiet dei siste åra gått til angrep på nokre av dei viktige verkemidla for å få dette til. Ein har føreslått å ta frå folk rett til nedskriving av studielån, ein føreslo auka kostnad for mange av ferjestrekningane langs kysten, og denne veka fekk vi også melding om at Arbeidarpartiet vil auke prisen med 20 pst. utover prisveksten for dei mange som er avhengige av flya på kortbanenettet. Og ikkje nok med det: Ein skal også byggje ned rutetilbodet, noko som gjer at lokalsamfunn som Florø, Førde og Røros får både eit dårlegare tilbod og ein høgare pris på flyrutene sine. Mitt spørsmål er: Kvar var eigentleg distriktsministeren då Arbeidarparti-regjeringa bestemte seg for å byggje ned flytilbodet og auke prisen for folk langs kysten vår?

    sporretime

    29. apr 2026
  • Kor mange unge med behov for ekstra bistand har per 1. mai 2026 søkt NAV om stønad til å gå på folkehøgskule i skuleåret 2026–2027 etter folketrygdlova §§ 10‑6 og 10‑7, og kor mange av desse har fått innvilga eller fått avslag på søknad om stønad til høvesvis første og andre år på folkehøgskule?

    skriftlig

    29. apr 2026
  • Kva vil statsråden gjere for at fleire ungdommar rundt om i landet kan få tilbod om tilrettelagt praktisk utdanning tilsvarande "fremtidens skole" i Vikersund?

    skriftlig

    16. apr 2026
  • Kan statsråden lage eit oversyn over dei 10 største kommunane i landet som er vertskap for utdannings- og forskingsinstitusjonar og kor mykje som blir overført til institusjonar som ligg i desse kommunane?

    skriftlig

    3. apr 2026
  • Kan statsråden gje ei oversikt over fordeling av nye VTA-plassane i 2026 fordelt fylkesvis og mellom VTA og VTO, samt kor mange av dei som har fått tildelt plass som har ei utviklingshemming?

    skriftlig

    3. apr 2026