16. jun 202613:35· Innlegg
Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Kommuneproposisjonen 2027 (Innst. 448 S (2025–2026), jf. Prop. 94 S (2025–2026))
Ordet velferdsstat blir hyppig
brukt i debattane i denne salen, men i realiteten er det kommunesektoren
som er den store velferdsytaren i samfunnet vårt. Det er kommunane
som skal sikre at vi har nok varme hender i eldreomsorga vår, det
er kommunane som skal sikre at ungane våre kan gå i trygge barnehagar
og på gode skular. Vi i denne salen har ansvaret for å leggje til
rette for at kommunane har eit godt fundament for å gjere den jobben, og
vi må vakte oss for overdriven detaljstyring av kommunane, for landet
er ulikt. Dei ulike måtane kommunane løyser oppgåvene sine på, fører
til litt variasjon – ja – men det er målretta i forhold til situasjonen
i kommunen. Senterpartiet er glad for at Stortinget i den seinare
tida i større grad har teke inn over seg det store statlege styringstrykket,
og at det er gjort fleire vedtak det siste året som skal bidra til
å forenkle og redusere overstyringa, men det står framleis igjen
mykje arbeid.
Kommunane og fylkeskommunane våre er også heilt sentrale
i samferdselspolitikken. Difor er eg stolt over at Senterpartiet
gjennom forliket om revidert nasjonalbudsjett sikrar 1 mrd. kr meir
til fylkesvegane. Over tid er det blitt aukande forskjellar i standarden
mellom fylkesvegane og riksvegane våre. No gjev vi eit ekstra handslag
til fylka i arbeidet med å vedlikehalde fylkesvegane våre. Det løyser
på langt nær alle utfordringane, men det er viktig at vi også frå
staten si side viser at vi ser situasjonen rundt på fylkesvegane
og støttar fylka i det arbeidet. Eg er glad for forslaga som ligg
føre om å løfte fram det viktige arbeidet med rassikring på fylkesvegane
våre. Eit løft på dette området vil bety mykje for dei som ferdast rundt
på rasfarlege vegar i landet. Gledeleg er det òg at fleirtalet vil
styrkje ferjeavløysingsordninga. Å erstatte ferjer med fastlandssamband
der det ligg til rette for det, er fornuftig økonomi for samfunnet
vårt og bidreg til ein lettare arbeidskvardag for folk og næringsliv
langs kysten vår.
Eg er nøydd til å seie eit par ord om skule.
I dag har Riksrevisjonen lagt fram ein rapport som eigentleg er
ganske knusande, om norsk utdanningspolitikk. Dei gjentek at fleire timar,
ein meir teoritung skule og meir testing ikkje har gjeve betre,
men har gjeve dårlegare resultat. Vi må tenkje nytt om skulepolitikken.
Det er ein stor debatt. Men vi veit at det som betyr noko, er at
kommunane har ressursar til å byggje eit godt apparat rundt læraren,
ressursar for læraren i skulekvardagen, og til å skape ein god skule
lokalt. I det bildet synest eg det er trist at ikkje Stortinget
vil gå for Senterpartiets forslag om å forplikte seg til meir pengar
til kommunane gjennom kommuneproposisjonen neste år.
5. jun 202613:18· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Siren Julianne Jensen, Une Bastholm og Oda Indgaard om strakstiltak for å sikre norsk film- og serieproduksjon og hindre kompetanseflukt fra bransjen (Innst. 384 S (2025–2026), jf. Dokument 8:166 S (2025–2026))
Eg sluttar meg til dei mange
godorda som er sagde om norsk filmbransje, som jobbar hardt, men
som no ser resultat, og vi har mykje å takke bransjen for.
I dag skal Stortinget handsame fleire forslag
på eit område som er viktig for Senterpartiet, nemleg å styrkje
norsk film- og tv-produksjon. For oss er dette ei viktig satsing
langs fleire aksar, både lokalt og internasjonalt, og både kulturelt
og som næring. Særleg viktig er det å styrkje filminsentivordninga,
som Senterpartiet har kjempa for i mange år, også med krav om å
gjere ho regelstyrt. Sjølv om det fyrst og fremst no er snakk om
ei utgreiing og ikkje eit ferdig forslag, er det likevel eit steg
i rett retning, og det har ein stor verdi at vi er mange parti som
kan stå i lag og be om dette. Ei sånn utgreiing kan gje betre kunnskap
og leggje grunnlaget for ei meir føreseieleg og betre ordning framover.
Det er òg positivt at regjeringa blir beden om å føreslå fleire
tiltak for å styrkje ordninga.
Det er brei semje på Stortinget om at insentivordninga må
bli betre, og det er bra. Eg vil seie det er i ånda til forgjengaren
min, Åslaug Sem-Jacobsen. Ho var medie- og kulturpolitisk talsperson
for Senterpartiet, og ho løfta fram nettopp mange av dei forslaga
som vi handsamar her i dag. Eit viktig poeng har vore å hindre at
vi mistar kompetanse frå norsk filmbransje. Uføreseielege ordningar
og for lite midlar kan føre til at flinke folk reiser ut av landet
for å jobbe der vilkåra er betre. Det kan vi jo ikkje akseptere
viss målet vårt er å styrkje Noreg som produksjonsland. Konkurransen
er hard, og mange land kjempar om dei same produksjonane.
Senterpartiet er òg oppteke av at filmproduksjon
ikkje berre skal skje i dei største byane, men skape aktivitet i
distrikta òg. Det ser vi heldigvis gode eksempel på. Det kunne vore
verdt å nemne fleire av dei, eg skal la det vere, men vi har fleire
gode eksempel på det. Ei sånn satsing kan gje fleire arbeidsplassar
og byggje kompetanse i heile landet. Samtidig gjev det eit større
mangfald av forteljingar frå landet vårt.
Senterpartiet stemmer for forslaga 2, 7, 8
og 10 og støttar tilrådinga frå komiteen. Målet vårt er ei filminsentivordning som
er sterkare, meir føreseieleg og meir konkurransedyktig. Samtidig
må vi arbeide for å sikre at ordninga faktisk gjev aktivitet i Noreg,
mellom anna gjennom krav om innspeling her og bruk av norsk kompetanse.
Målet er fleire produksjonar, meir verdiskaping og ein sterkare
film- og seriebransje i heile landet. Bransjen sjølv har, som eg
var inne på, vist kva han er god for, og no må vi som folkevalde
snart sikre dei vilkåra som dei har bede om lenge.
4. jun 202612:02· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ine Eriksen Søreide, Monica Molvær, Ola Svenneby, Amalie Gunnufsen, Mathias Willassen Hanssen og Mathilde Tybring-Gjedde om å løse realfagskrisen (Innst. 354 S (2025–2026), jf. Dokument 8:239 S (2025–2026))
Det er fleire urovekkjande
trekk ved utviklinga innan realfaga. Resultata fell, interessa går
ned, og vi kjem til å mangle kompetanse som heile samfunnet treng.
Det er avgjerande at det blir teke grep på dette området.
For Senterpartiet er det viktig å understreke
at løysinga ikkje fyrst og fremst er fleire raske enkelttiltak eller
meir detaljstyring frå Stortinget. Innsatsen må vere langsiktig
og heilskapleg. Tiltaka må henge i hop frå dei fyrste skuleåra og
heilt opp til høgare utdanning og arbeidsliv. Vi meiner nøkkelen ligg
i å satse på meir praktisk læring, òg i realfaga. Senterpartiet
trur ikkje at meir pugging og stillesitjing nødvendigvis er løysinga,
ei heller fleire skuletimar til å gjere skuledagen lenger.
Difor er eg glad for at eit breitt fleirtal
på Stortinget sluttar seg til Senterpartiet sitt forslag om at eitt
element i arbeidet med realfagstrategien som skal vektleggjast tyngre,
er meir praktisk, variert og relevant læring i realfaga gjennom
heile utdanningsløpet. Når elevar får arbeide praktisk – utforske, byggje,
teste og erfare – aukar motivasjonen. Når undervisninga blir meir
relevant for kvardagen til elevane eller lokalsamfunna deira, blir
læringa styrkja. Og når fleire elevar opplever meistring tidleg,
legg det grunnlaget for at fleire vil velje realfag seinare. Dette
er heilt i tråd med det som er skulepolitikken til Senterpartiet,
iallfall: mindre einsidig teorifokus, meir praktisk læring og ein
skule som gjev læringslyst til praktikarane òg.
Dette heng òg i hop med dei konkrete forslaga
Senterpartiet støttar i innstillinga. Vi er med på å styrkje arenaer
som gjer realfaga levande, som Newton-rom, Ungt Entreprenørskap
og First Lego League. Vi vil sjå på korleis Newton-rom kan byggjast
ut i fleire kommunar.
Vi vil støtte opp under ei satsing på alternative
opptaksvegar til STEM-faga, og vi vil etablere fleire bransjeprogram som
styrkjer den realfaglege kompetansen til arbeidstakarane.
Alt dette er tiltak som bidreg til å styrkje
realfaga gjennom meir aktivitet og meir praktisk læring. No er det
viktig at regjeringa følgjer opp, både dei mange gode forslaga som
ligg i denne innstillinga, og andre forslag, sånn at vi raskt kjem
i gang med å styrkje realfaga og sikre kompetansebehovet i samfunnet.
4. jun 202611:38· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))
Det er det prinsipielle her
som eg synest er interessant. Når det oppstår eit ønske om servering
av alkohol fordi Noreg har kome til VM – og eg skjønar at det ønsket
oppstår – svingar regjeringa seg rundt og får på plass eit lovverk
som både er avgrensa i tid, som rettar seg mot eit heilt konkret
arrangement, og som skal opphøyre å eksistere etter ei viss tid.
Ein løyser problemet. Ein løyser utfordringa med eit lovforslag
til denne sal. Når det er snakk om framtida til elevar ved ein skule,
har ein ikkje det same engasjementet og ikkje dei same løysingane. Eg
må avslutte med det og spør igjen: Ser ikkje statsråden paradokset
i denne saka?
4. jun 202611:36· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))
I førre replikkveksling hadde
statsråden fleire innspel til, eller kritikk av, dei forslaga som
no ligg i bordet. Det er likevel ikkje sånn at statsråden og departementet
har hatt dårleg tid til å sjå på andre løysingar, for dette oppmodingsvedtaket
er noko tilbake i tid. Så eg synest det blir litt feil av statsråden
å rette kritikken dit. Eg hadde heller ønskt meg at statsråden endå
meir aktivt leita etter løysingar på dette området.
Det eg synest er eit paradoks, er at det ikkje
er så lenge sidan det blei behandla ei sak i denne salen knytt til
alkoholservering under VM, som både var ei sak med tidsavgrensing og
der forskjellsbehandling definitivt er eit tema. Då var det regjeringa
sjølv som la fram eit lovforslag med desse elementa i, og då var
det ikkje noko problem. No er det openbert eit problem når ein har
eksempelvis tidsavgrensa lovverk og lovverk som er retta mot ei
særeigen problemstilling. Kva er grunnen til det?
4. jun 202611:34· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))
Dette er ikkje fyrste gongen
vi diskuterer skuletilbodet i Lom i denne salen. Det har vore ei
stor sak. Det har vore ei stor nasjonal sak. Mange i denne salen
og mange andre har vore aktørar i dette. Det har vore ueinigheit
politisk, og det har vore knytt til prinsipielle diskusjonar, mot
både privatskulelova og andre aktuelle saker.
Dei som på ein måte ikkje har delteke aktivt
i debattane her i denne salen, er elevane – elevane som midt i skuleløpet mista
skuletilbodet sitt. Dei offentlege styresmaktene brukte også lang
tid på å få dei nødvendige avklaringane slik at ein privatskule
kunne etablerast.
Spørsmålet til statsråden er: Forstår ikkje
statsråden den frustrasjonen desse elevane har for at dei då har
kome i denne skvisen, og ikkje er i posisjon til å få eit fyrstegongsvitnemål?
4. jun 202611:12· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i opplæringslova og barnehageloven mv. (samleproposisjon) (Innst. 356 L (2025–2026), jf. Prop. 79 L (2025–2026))
Vi handsamar fleire lovendringar
i denne saka, og saksordføraren har på ein god måte gjort greie
for innhaldet i dei. Eg vil konsentrere meg om å ta opp nokre viktige
moment frå Senterpartiet si side i samband med desse endringane.
Senterpartiet støttar arbeidet regjeringa gjer
for å gjere det enklare å dele informasjon ved skulebytte når det
gjeld elevar med valdshistorikk. Vi er opptekne av å sikre både
personvern og tausheitsplikta. Samtidig er det viktig at dersom det
regelverket står i vegen for naudsynt informasjonsdeling mellom
politi, skule, skuleeigar og barnevern i arbeidet med å følgje opp
unge som er i risikosona for kriminalitet, då må vi sikre at ikkje
lovverket som er tenkt for å sikre personvernet til unge menneske,
blir eit hinder for å vareta velferd og tryggleik til dei same ungdomane,
medelevane og lærarane deira. Difor ber vi regjeringa gjere meir
på det området.
Så vil eg seie nokre ord om nokre viktige språkpolitiske merknader.
Vi er fornøgde med at regjeringa ikkje går vidare med forslaget
om å innføre språknøytralitet som alternativ til fastsetjing av
skriftleg hovudmål, og at kravet om å fastsetje skriftleg hovudmål
på den enkelte skule blir fjerna.
Vidare vil vi frå Senterpartiet si side understreke
at eit fleirtal i komiteen peikar på den utfordringa det er at mange læringsressursar
ikkje er tilgjengelege på nynorsk, eller at dei er prega av dårlegare
kvalitet. Dette svekkjer kvaliteten i opplæringa, og det går særleg
ut over nynorskelevane og deira rett til opplæring på eige mål.
Vi er glade for at fleirtalet seier tydeleg at det må innførast
eit parallellitetskrav for læringsressursar på lik linje med læremiddel,
og det er viktig for å sikre nynorskelevane ei likeverdig opplæring.
Fleirtalet viser både til skriveprogram og opplæringsmateriell,
og eg vil be statsråden ta fleirtalsmerknadene på stort alvor og
raskt styrkje arbeidet på dette området.
Eg må frå Senterpartiet si side òg bruke noko
tid på forslaget om å sikre førstegongsvitnemål for elevar som no
går ved Jotunheimen privatskule i Lom. Dette handlar om elevar som
mista sitt ordinære vidaregåande skuletilbod midt i opplæringsløpet,
då den offentlege skulen blei nedlagt, og samtidig tok det tid før
det private skuletilbodet blei godkjent. Sidan sakshandsamingstida
for godkjenning av privatskulen tok nær eit år, får ho først verknad
frå hausten 2026. Dermed rammar denne lange sakshandsamingstida
elevar som fullfører si utdanning ved skulen i år. Dette skjer til
tross for at desse elevane har gjennomført opplæring som gjev grunnlag
for godkjenning som privat vidaregåande skule, og ho er til samanlikning
lik den som andre elevar i vidaregåande skule har delteke i.
Vi ønskjer ikkje å leggje opp til noka generell
endring i vitnemålsutferding for privatistar. Målet er å bruke sunn
fornuft i denne saka og ramme inn ei løysing for å imøtekome dei elevane
som no står i fare for ikkje å få førstegongsvitnemål. Vi har utforma
forslag på tvers av fleire parti, og der må eg få seie at eg ved
ei inkurie ikkje har fått med meg Venstre i dei forslaga, men det
håper eg kan varetakast. Dei skal stå inne i dei. Det er òg ei mindre
endring i sluttdatoen, der det skal stå: «Loven opphører å gjelde
fra 1.10.2026.» Det ville vere bra om det òg kunne justerast i forslaga.
Uansett ligg det forslag her no – det ligg
føre ei moglegheit for partia i denne salen til å gje si tilslutning
og hjelpe ei gruppe med elevar som er lita, men som dette er veldig
viktig for. Eg håper i det ytste at dei forslaga får tilslutnad
frå eit fleirtal i salen.
Til slutt håper vi at regjeringa kan sjå vidare
på den utfordringa det er for enkelte ideelle barnehagar å tilpasse
seg unntaket frå regelen om at dei skal vere sjølvstendige rettssubjekt.
Dette har vi òg framheva i merknadstekst. Vi støttar også justeringane
som skal leggje til rette for fjernundervisning på yrkesfaglege
utdanningsprogram i område som har låg busetnad og store avstandar.
(Innlegg er under arbeid)
4. jun 202610:12· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i privatskolelova (vilkår for godkjenning av skoler på grunnlag av livssyn) (Innst. 372 L (2025–2026), jf. Prop. 42 L (2025–2026))
Senterpartiet har alltid meint
at det er bra for samfunnet og bra for den norske skulen at det
er mogleg å etablere private skular som er basert på alternativ
pedagogikk eller er livssynsbaserte, som eit alternativ til den
offentlege fellesskapsskulen. Då er det òg viktig å ta vare på legitimiteten
i godkjenningsgrunnlaget for livssynsskular.
Vi har tidlegare i denne salen diskutert instruksen
frå desember 2024 og uttrykt skepsis til korleis departementet vurderte
behovskartlegginga ved oppretting av ein skule basert på livssyn,
og vi ønskjer heller ikkje ei innstramming som avskjer reelle skuleinitiativ.
Senterpartiet har òg vore kritiske til høyringsforslaget fordi det
blir urimeleg å krevje at initiativtakarar skal gjere greie for
sitt eige livssyn eller kartleggje livssynet til moglege elevar.
Proposisjonen frå regjeringa som er framlagt
no, er eit stort steg i rett retning. Frå Senterpartiets side meiner
vi at viktige innvendingar som bl.a. vårt parti har hatt, er varetekne.
Det handlar om kva som skal vektleggjast i vurderinga av om ein
søknad er reell eller ikkje.
Ei sånn vurdering skal ikkje omfatte trua eller
livssynstilhøyret til elevane eller grunngjevinga frå dei føresette
for skulevalet. Ho skal heller ikkje utløyse behov for andre dokumentasjonskrav
som krev svar som gjer at elevar og foreldre må leggje fram si eiga
tru eller sitt livssyn. Det skal heller ikkje vere relevant å vurdere
tilknytinga initiativtakarar, eigarar eller leiing har til det aktuelle
livssynet. Dette er viktige føresetnader for Senterpartiet.
Når det gjeld å hente inn syn frå eit trus-
eller livssynssamfunn, er det openbert at sånne organisasjonar må
ha klar geografisk nærleik til området der søkjaren ønskjer å etablere skulen,
og ha nødvendig kunnskap om lokalsamfunnet.
Dette regelverket må praktiserast slik at det
rettar seg mot søknader som bidreg til å vatne ut godkjenningsgrunnlaget, utan
at det samstundes fører til at genuine initiativ blir avskorne som
ein konsekvens av dette. Slik lova ligg føre no, meiner Senterpartiet
at desse omsyna er tekne vare på, og vi kjem difor til å støtte
proposisjonen.
Til slutt, til kritikken frå Høgre: Det har
alltid vore forskjell på Høgre og Senterpartiet i tilnærminga til
private skular. Høgre har ønskt ei mykje meir liberal tilnærming
til etablering av private skular. Det er politiske forskjellar –
«fair enough» – men det bør ikkje overraske Høgre.
28. mai 202616:14· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om et langsiktig løft for bemanningen i norske barnehager (Innst. 299 S (2025–2026), jf. Dokument 8:263 S (2025–2026))
Barnehagen er det fyrste fellesskapet
ungar over heile landet møter, og då seier det seg sjølv at det
at det er nok folk på jobb, er avgjerande for kvaliteten på det
tilbodet dei får. Det trur eg er eit syn som alle i denne salen
deler.
For Senterpartiet heng styrking av bemanning
tett i hop med ein sterkare kommuneøkonomi. Det er riktig at budsjettforlik
som Senterpartiet har vore ein del av, har løyvd fleire hundre millionar
kroner til bemanning, men det er dei milliardane vi leverer over
budsjettet, og som kommunepolitikarane prioriterer kvart einaste
år, som utgjer sjølve grunnmuren også på dette området. Vi kan ikkje
akseptere veldig stramme kommunebudsjett som nesten ikkje gjev handlingsrom,
samtidig som vi gjer enkeltvedtak i denne salen om enkeltsatsingar.
Det er kommunane som forvaltar heilskapen, og det må vi òg gjere.
Difor må kommuneøkonomien styrkjast, også viss vi skal nå målet
om fleire tilsette i barnehagane.
Barnehagesektoren er prega av høgt fråvær,
sjukefråvær, stort arbeidspress og rekrutteringsutfordringar. Det
fortel oss at dette ikkje berre handlar om pengar. Det handlar òg
om arbeidsvilkåra, det handlar om moglegheita til å bli verande
i yrket, og det handlar – som fleire representantar har vore inne på
her tidlegare i debatten – om pensjonsvilkår og viktigheita av at
vi følgjer opp det vi har lova når vi har gjort eit tverrpolitisk
forlik i denne salen knytt til pensjon, som skulle skape tryggleik
for pensjonsordningane til dei mange som gjer ein kjempejobb i norske
barnehagar i dag.
Men igjen: Det er ikkje nokon veg til målet
utan også å styrkje kommunane, og det vil ha betydning for barnehagane, men
også for skulane, eldreomsorga og dei andre viktige oppgåvene som
kommunane løyser kvar einaste dag.
Vi støttar ikkje dette representantforslaget,
men vi skal halde fram med å styrkje bemanninga gjennom arbeidet
for ein betre økonomi for kommunane i heile landet.
28. mai 202615:55· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
Eg tek ordet for å svare på
den litt polemiske utfordringa frå representanten Melby om at Senterpartiet
på ein måte godtek at ungar i distrikta skal ha mindre kvalifiserte
lærarar, og at det ligg til grunn for tilnærminga her. Nei – i den
perfekte verda fanst det eit overskot av lærarar, og det fanst eit overskot
av personar som ønskte å søkje lærarutdanning. Likevel må Venstre
òg forhalde seg til landet slik det ser ut, og vi manglar lærarar.
Då har vi ei felles utfordring. Mange som ikkje har lærarutdanning,
gjer ein god jobb i norsk skule i dag, men eg og Senterpartiet trur
jo også heilt klart på at viss ein har lærarutdanning, er ein meir
kompetent til å undervise ei klasse.
Det som er faktum i dag, er at det i mange
klasserom står nokon utan lærarutdanning, nettopp fordi vi manglar
lærarar. Då må vi i fellesskap sjå på korleis vi kan få fleire av
dei som står i det klasserommet, til å ville ta ei utdanning og
fylle på med kunnskap, og fleire av dei som ikkje er lærarar i dag,
til å velje ei slik utdanning. Det er bakgrunnen for dette forslaget.
28. mai 202615:49· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
Eg er for det fyrste glad for
at ein i alle fall tenkjer i retning av meir fleksibilitet opp mot
dette utdanningsløpet. Det trur eg er riktig tankegang, sjølv om
vi då ønskjer å gå endå lenger. I norsk skule i dag, og rundt norsk
skule, finst det ganske mange vaksne, som eg nemnde i mitt innlegg,
som kanskje kunne tenkje seg å bli lærarar. Dei har kanskje lang
yrkeserfaring frå andre område i samfunnet, kanskje har dei jobba
i næringslivet, og kanskje har dei til og med jobba i skulen utan
utdanning. Ser ikkje statsråden at ei slik treårig utdanning nettopp
kunne vere det som skulle til for at dei fekk fylt på med kompetanse
eller fekk gått inn på eit løp for å bli lærar, og at dei på den
måten kan vere med å hjelpe på den underliggjande problemstillinga,
nemleg at vi manglar lærarar?
28. mai 202615:47· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
I fjor hadde VG ein reportasje
der dei møtte ein del unge menn som hadde valt vekk å bli lærarar
på grunn av den femårige utdanninga. Dei argumenterte med at fem
år er eit langt perspektiv når du startar eit utdanningsløp, det
er få vegar ut av eit sånt utdanningsløp, og det er eit stort steg
å ta. Ser statsråden at ved å ha den femårige utdanninga, støyter
ein vekk enkelte frå læraryrket, rett og slett fordi ei så omfattande
utdanning av enkelte blir sett på som eit for stort steg å ta?
28. mai 202615:31· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune og Ole Herman Sveian om ei treårig lærarutdanning som bidreg til fleire kvalifiserte lærarar i norske klasserom (Innst. 314 S (2025–2026), jf. Dokument 8:218 S (2025–2026))
Noreg manglar lærarar, og den
mangelen gjer seg gjeldande over heile landet. Det er ei stor utfordring
som vi alle må ta på alvor.
Søkjartala til lærarutdanninga byrja å falle
kort tid etter innføringa av dei rigide karakterkrava under Solberg-regjeringa.
No ser vi at dei er i ferd med å etablere seg på eit for lågt nivå.
Ein lærar med treårig utdanning har sjølvsagt
eit langt betre utgangspunkt enn ein lærar utan utdanning. Forslaget
vårt handlar ikkje om å skrote den femårige utdanninga. Tvert imot
kan ei treårig utdanning bli eit supplement som får fleire til å
velje å gå inn i lærarutdanninga, og dermed oppnår vi fleire lærarar
i skulen.
Eg er bekymra for at vi også misser praktikarane
gjennom at ein har lagt opp til ei rigid femårig utdanning. Det
kan vere dyktige fagpersonar med evne til å leggje til rette for praktisk
læring og ei undervisning som treffer mange av dei elevane som i
dag opplever minst meistring i den teoritunge skulen vi har i dag,
men nettopp fordi desse folka er tettast på praktisk læring og har
engasjementet sitt for den praktiske læringa, vel dei kanskje vekk
ei teoritung og lang utdanning.
I dag ser vi at mange av dei som jobbar i skulen,
ikkje har formell lærarutdanning. Samtidig veit vi at det finst
mange vaksne med erfaring frå skule, frå næringsliv og frå lokalsamfunn
som kunne tenkje seg å bli lærar, men som rett og slett opplever
at terskelen er for høg med eit femårig løp.
Ei treårig utdanning kan kvalifisere vikarar
som arbeider i skulen allereie i dag. Det kan styrkje rekrutteringa
i distrikta. Eit slikt utdanningstilbod kan utformast desentralisert,
slik at ein sikrar tilgjenge over heile landet, og med moglegheit
for påbygging til mastergrad på eit seinare tidspunkt, eller rett
etterpå, om engasjementet for å bli lærar er vekt. Dette er avgjerande
for å sikre eit likeverdig tilbod i heile landet.
Vi støttar ei rekkje forslag i denne saka som
har mål om å gjere lærarutdanninga meir praksisnær og meir fleksibel. Sjølv
om våre opphavlege forslag ikkje får fleirtal i dag, vil vi halde
fram arbeidet med å sikre at ungane våre møter kvalifiserte lærarar
i skulen, uavhengig av kvar dei bur.
Eg tek opp forslaga Senterpartiet er med på.
28. mai 202615:14· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i universitets- og høyskoleloven mv. (egenbetaling, advokatutgifter) (Innst. 312 L (2025–2026), jf. Prop. 58 L (2025–2026))
Senterpartiet støttar i all hovudsak
forslaga frå regjeringa i denne proposisjonen. Det gjeld bl.a. forslaget
om å innføre eit tak på advokatutgifter, og at forslaget om å fjerne
blind sensur ikkje blir fremja.
Samtidig er Senterpartiet kritisk til at Arbeidarpartiet
no går vekk frå kravet om skulepengar. Dette forslaget vil i realiteten
setje forsking, undervisning, aktivitet og utviklingsarbeid opp
mot billigare studieplassar for tredjelandsstudentar. Det er oppsiktsvekkjande,
for denne sektoren har vore gjennom kutt og tøffe prioriteringar
som ein konsekvens av Stortinget sine løyvingar, men no meiner i
tillegg fleire parti i denne salen at det er fornuftig at institusjonane
skal ta rekninga for dette grepet, med dei konsekvensane det kan
få for anna aktivitet. Arbeidarpartiet og Høgre har eit forklaringsproblem når
dei i det eine augeblikket støttar innføringa av eit krav om eigenbetaling
– og innfører kutt i overføringar som ein konsekvens av det – for
så å oppheve det same kravet utan å tilføre ei einaste ekstra krone
til sektoren.
Krav om skolepengar er ein etablert praksis
i store delar av verda. Mens nivået enkelte plassar er svært høgt,
har det norske kravet her heime vore at det skal vere kostnadsdekkjande.
Norske universitet og høgskular skal konkurrere på kvalitet. Høgare
utdanning i Noreg gjev store moglegheiter både for fordjuping, for
spesialisering og for forsking, og det er verken rett eller rimeleg
at midlar skal omprioriterast frå utdanning og forsking, slik dette
forslaget no legg opp til.
27. mai 202610:43· Replikk
Møte onsdag
den 27. mai 2026 kl. 10
Det er ofte dei eldre pasientgruppene
som er mest sårbare når det gjeld helsetransport, og når tilbodet
blir flytta lenger vekk frå der folk bur. Nyleg blei ortopeditilbodet
ved Lærdal sjukehus nedbygt. På det tidspunktet framheva helseministeren
verdien av at skadepoliklinikkane i både Lærdal og Nordfjordeid
skulle fortsetje å ha eit tilbod til innbyggjarane. Så viser det
seg no at både opptaksområdet til skadepoliklinikkane og opningstida over
veka blir redusert. Korleis står dette i forhold til det helseministeren
sjølv sa om det skadepolikliniske tilbodet, og forstår helseministeren
at det skapar reaksjonar når ein var førespegla at dette tilbodet
framleis skulle vere ved lokalsjukehusa?
21. mai 202611:44· Innlegg
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
Eg vil nok ikkje klare å liggje
på same lyriske nivå som representanten før meg. Det var imponerande.
Det har vore ein interessant debatt. Først
til dette med tomme sete: Det er skapt eit inntrykk her av representantane frå
Arbeidarpartiet om at vi har hatt aukande grad av tomme sete på
dei flyrutene vi diskuterer her i dag. Det er ikkje riktig. Tala
tyder ikkje på det. For nokre flyplassar har det vore ein stor auke
i bruken av seta dei siste åra. Det har vi sett heilt tydeleg, og
folk kjenner seg ikkje igjen i det.
Ein kan framstille det som at her er det opposisjonen
som ikkje har forstått, men dette er den same bodskapen som kjem frå
Arbeidarpartiet i dei same områda. Arbeidarparti-ordførarar, -kommunestyremedlemer
og -medlemer er på barrikadane for å kjempe for flytilbodet sitt.
Det må vere fortvilande for dei å høyre sine eigne representantar
gå på denne talarstolen. Dei ikkje berre stemmer ned forslaget,
men gong på gong gjentar dei det som er ein feil premiss for debatten,
nemleg at det er en aukande del tomme sete.
Eg reagerer òg på måten nokre av representantane
frå nord prøver å trekkje opp ein diskusjon om at dette vil ramme flytilbodet
i nord. Tvert om: Det er all grunn til å tru at viss regjeringa
no begynte å byggje ned flytilbodet i sør og auke prisane i sør,
ville dei prinsippa følgt med inn i anbodsprosessen i nord. I staden
høyrest det ut som at det skal ramme Nord-Noreg at ein opprettheld
– opprettheld – eit tilbod i sør. Det rimar på ingen måte.
Vi blir framstilte som uansvarlege. Vel, ved
førre anbod stod Arbeidarpartiet og Senterpartiet i lag om å styrkje
tilbodet. Ein la ut eit tilbod som skulle gje større frekvens og
større kapasitet, og attpåtil lågare pris. Det er klart ein ikkje
kjem til Stortinget med ein pengesekk same dag som ein legg ut anbodet.
Det er jo i budsjetta ein følgjer opp dette.
Eg trur det er klokt av Arbeidarpartiet å lytte
til det som blir sagt av fleire vestlandsrepresentantar. Ein føler
det er ein ulik retorikk og ei forskjellig tilnærming. Når ein snakkar
om f.eks. eit jernbanetilbod rundt byen her og det gjeld frekvens og
pris, har dei på Vestlandet forståing for det. Då må det òg vere
forståing frå regjeringa andre vegen.
Den glade bodskap, sa Blikra i sitt innlegg.
Ja, det er ein viktig bodskap at alle er opptekne av FOT-tilbodet,
men den glade bodskapen her er at vi opprettheld tilbodet og prisen. Koplinga
til pinsen var kanskje litt meir søkt. Det er meir tilfeldig at
forslaget kom dagen før Kristi himmelfartsdag.
21. mai 202610:37· Replikk
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
Eg skal følgje opp det fleire
har vore inne på, nemleg den litt ulike retorikken regjeringa brukar
når det gjeld samferdselstilbodet i ulike landsdelar.
I forslaget frå regjeringa til revidert nasjonalbudsjett
ber samferdselsministeren om utvida tilsegnsfullmakt for å kunne oppretthalde
jernbanetilbodet på Austlandet. Det går eg ut ifrå då handlar om
frekvens og pris for dei reisande på Austlandet, forståeleg nok.
Men på same tid, når det er snakk om flytilbodet, som er viktig
både for Vestlandet og i nord, er svaret på auka kostnader å flytte
meir kostnader over på kundane, altså auke billettprisane, og i
tillegg redusere rutetilbodet.
Kva er den prinsipielle forskjellen som gjer
at statsråden har éi vinkling når det gjeld jernbanetilbodet på
Austlandet, og ei heilt anna vinkling når det gjeld flytilbodet,
som er like viktig for enkelte av landsdelane våre?
21. mai 202610:14· Innlegg
Representantforslag frå stortingsrepresentantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Anne Lise Gjerstad Fredlund, Erling Sande, Remi Sølvberg, Marius Langballe Dalin, Jørgen H. Kristiansen og Grunde Almeland om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet i Sør-Noreg (Dokument 8:291 S (2025–2026))
Noko av det flottaste med landet
vårt er at vi har verdiskaping, aktivitet og busetjing i alle delar
av landet vårt. Slik ønskjer Senterpartiet at det skal vere i framtida
òg, men då er det ein føresetnad at vi ser på landet vårt som ein
fellesskap, at vi ser at alle delar av landet har behov for gode
løysingar, også transportløysingar.
Folk i nord har forståing for at storbyane
treng eit effektivt kollektivsystem, og folk på Vestlandet nikkar
til at jernbane er ein viktig del av transportsystemet i StorOslo,
men det må gå begge vegar. Storting og regjering – og eg må få seie særleg
ei regjering som har så mange av medlemmane sine buande i og rundt
denne byen – må vise vilje til å sikre eit godt tilbod til folk
og næringsliv også utanfor hovudstaden.
Ein må sjå verdien av sjøtransporten, som er
sentral for heile den kystlinja som er den nest lengste i verda,
og ein må forstå at flytilbodet i nord og vest ikkje er ein form
for luksus, det er ein nødvendig del av vårt kollektivtilbod. Det
er vanleg å bruke fly til sjukehus, til studiestadane og til kulturopplevingar
her i denne byen, som ein i enkelte tilfelle òg er med på å finansiere
over skattesetelen sin.
Ikkje minst er det ein grunnleggjande føresetnad
for lokalt næringsliv for å sikre folk og varer inn og ut av dei
områda der bedriftene er lokaliserte. Dei som driv den verdiskapinga,
legg til rette for inntektene til fellesskapen. Dette var noko av
grunnen til at Senterpartiet prioriterte dei lokale flyrutene då
vi sat i regjering, både å sikre tilbodet og å redusere prisane
til eit fornuftig nivå. Slik ønskjer vi det skal vere også i framtida.
Når det gjeld dei kutta som er føreslåtte,
er kapasiteten på Nord-Vestlandet inn mot Bergen nær halvert frå
enkelte lufthamner, og det er ei sterk svekking frå både Florø,
Førde og Sogndal inn mot Oslo. Vi har fått tvil om nattparkert fly
på Røros, som vi veit er ekstremt viktig der. Vi ser Stord, som
er nemnt tidlegare i debatten.
Arbeidarparti-regjeringa sitt forslag om både
dårlegare og dyrare flytilbod viser dessverre at regjeringa ikkje
evnar å sjå heile landet. Det er difor vi er her i dag. Samtlege
andre parti har reagert på den nedbygginga som her er føreslått.
Då trur eg det er klokt for ei regjering som har så få mandat i
Stortinget, å lytte til Stortinget og lytte til dei lokale som er
avhengige av dette tilbodet rundt om i landet.
19. mai 202613:04· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))
Innføring av fullføringsretten,
kor det i opplæringslova blei forankra rett til vidaregåande opplæring
heilt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse,
har gode grunnar. Vi ønskjer at fleire – og flest mogleg – skal
fullføre vidaregåande opplæring.
Vi i Senterpartiet meiner at nøkkelen til betre
gjennomføring er ein meir praktisk, fleksibel og tilpassa skule.
Likevel er det mange som fell ifrå, og for mange opplever at tilbodet ikkje
er tilpassa dei. Faktum er at det for enkelte elevar faktisk er
urealistisk å fullføre eit vidaregåande løp. Vi må på eit vis berre
ta innover oss at slik er det.
Det gjeld særskilt den gruppa elevar som verken
er aktuelle for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning. Desse
risikerer å falle mellom systema våre viss vi ikkje tek grep. Difor
støttar vi arbeidet med å sikre betre oppfølging av denne gruppa
og å få på plass gode løysingar mellom kommunane og fylkeskommunane.
Samtidig må vi være ærlege om økonomien i dette.
Fullføringsreforma har utløyst rettar, og frå fleire fylke får vi
no signal om at dette ikkje er ei fullfinansiert reform. Vi må ikkje berre
overlate den byrda til fylkeskommunane. Frå Senterpartiet si side
er vi veldig glade for at vi får støtte til forslaget vårt om å
få klarleik i kostnadane med reforma, slik at vi kan følgje opp
det knytt til fylka på eit seinare tidspunkt og kompensere for eventuelle
meirutgifter som måtte vere knytte til reforma.
Som eg nemnde, er Senterpartiet oppteke av
meir fleksible opplæringsløp. Modulbaserte løysingar kan gje nye
moglegheiter, særleg for elevar med behov for tilpassa opplæring. Skal
fleire fullføre, må fleire oppleve meistring også undervegs, og
så må vi justere kurs eller ta grep for å sørgje for at intensjonen
bak ordninga blir følgt opp, at den blir finansiert riktig, og at
elevane blir ivaretekne på ein best mogleg måte.
19. mai 202612:36· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Monica Molvær, Ola Svenneby og Mathilde Tybring-Gjedde om å forhindre juks med kunstig intelligens i skolen (Innst. 268 S (2025–2026), jf. Dokument 8:241 S (2025–2026))
Kunstig intelligens grip inn
i samfunnet vårt i eit høgt tempo. I skulen kan det gje nye moglegheiter
for læring, men det skapar òg nye utfordringar knytt til vurdering,
rettferd og tillit. Det er ei utfordring dersom lærarane ikkje kan
vere heilt trygge på at prøveresultata byggjer på elevane sitt eigenarbeid
og ikkje er ferdiglaga KI-svar. Det er heller ikkje enkelt å avdekkje
juks, unngå juks eller sikre tilliten til læringsresultat med mindre
vi i denne salen òg tek grep. Når grunnlaget for karaktersetjing
blir uklart, utfordrar det tilliten til heile vurderingssystemet
i skulen.
Difor meiner Senterpartiet det er avgjerande
å sikre trygge vurderingssituasjonar. Vi støttar difor forslaget
om ein nasjonal, trygg nettlesar som kan brukast i prøver og eksamen. Det
er eit nødvendig tiltak for å sikre rettvis vurdering og lik praksis
over heile landet.
Samtidig er det ikkje nok med tekniske løysingar
åleine. Vi må òg prioritere vurderingsformer som i større grad gjer eleven
i stand til å vise kunnskapen sin, utan at kunstig intelligens kan
påverke resultata.
Vi treng òg tydelege og alderstilpassa retningsliner
for bruk av kunstig intelligens i skulen. I dag er det store ulikskapar
mellom skular og mellom kommunar, og det er heller ikkje rett at
heile dette ansvaret skal liggje på den enkelte skule eller den
enkelte kommune. Difor meiner Senterpartiet det er behov for sterkare
nasjonal støtte, samtidig som vi ivaretek lærarane sitt profesjonelle
skjønn.
Med Stortinget sin klare marsjordre på desse
sakene her i dag er det viktig at regjeringa følgjer opp slik at
vi kan ivareta tilliten og truverdet knytt til vurderingssystemet
i skulen generelt og særleg i karakterfastsetjinga.
19. mai 202611:56· Innlegg
Innstilling frå utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Joel Ystebø om kortere skoledager i grunnskolen, høyere lærerlønninger og mer tid for lærerne til å følge opp elevene (Innst. 274 S (2025–2026), jf. Dokument 8:220 S (2025–2026))
Erling Sande (Sp) [11:56:10] (ordførar for saka): Det er
ingen tvil om at engasjementet for norsk skule er høgt her i salen.
Det er bra. Mange av initiativa som blir handsama i utdanningskomiteen,
viser dette. Det skulle også berre mangle, gitt kor mykje det betyr
for samfunnet vårt at vi har en skule med dyktige lærarar og ein
skulekvardag der elevane opplever meistring og læringslyst.
Det forslaget vi behandlar, tek opp fleire
viktige problemstillingar i norsk skule. Det handlar om læraryrket
sin attraktivitet, det handlar om elevane si læring, og det handlar om
korleis skulekvardagen er organisert. Eg vil takke forslagsstillarane
for å ha løfta denne viktige tematikken og også takke komiteen for
eit godt samarbeid om dei spørsmåla som er tekne opp. Eg legg til
grunn at partia gjer greie for sine syn i saka, så vil eg gjere
greie for Senterpartiet sin politikk knytt til dei ulike forslaga.
Senterpartiet deler mykje av den uroa som er
for utviklinga i skulen. Mange lærarar opplever høgt arbeidspress,
mykje rapportering og mindre tid til oppfølging av elevane. Samtidig
veit vi kor viktig dei fyrste skuleåra er for vidare læring.
Det skal ikkje vere slik at rapporteringskrav
og skjemavelde i praksis skal stele tid lærarane kunne brukt med
elevane. Dette er ei utfordring som dels knyter seg til eit testregime i
skulen vi heldigvis er i gang med å rydde opp i, men det er ikkje
aleine nok. Vi må ha tillit til fyrstelinja vår. Lærarane må sleppe
å bruke mykje tid på oppgåver som ikkje knyter seg til elevane si
læring.
Når det gjeld dei konkrete forslaga, meiner
Senterpartiet at spørsmål om lønn og arbeidstid høyrer heime i partssamarbeidet,
ikkje i eit enkelt representantforslag. Det er eit syn vi deler
med dei fleste av partia i salen. Vi må heller ikkje detaljstyre
lærarane sin kvardag knytt til nærvær eller vedta enkelte løyvingsaukar
til kommunane utan å sjå på heilskapen knytt til dei frie inntektene
kommunane får. Kommunane bruker til dømes eigne midlar i hovudsak
til å kjøpe inn fysiske lærebøker. Difor er Senterpartiet usamd
med forslagsstillarane i at meir pengar må øyremerkast for at nettopp
det skal skje.
Senterpartiet er òg oppteke av at dei yngste
elevane må få meir rom for leik, rørsle og praktisk læring. Vi ser
at seksåringane i dag møter ein skulekvardag med for mykje stillesitjing
og teori. Difor må vi sjå på å utforme eit betre opplegg for skulekvardag
for dei yngste elevane våre. En god skulestart er avgjerande for
utviklinga vidare i skuleløpet, særleg for dei yngste i sitt kull.
Med det tek eg opp forslaga Senterpartiet er
ein del av.
13. mai 202610:00· Innlegg
Møte onsdag
den 13. mai 2026 kl. 10
Det er ei stor glede for meg
på vegner av representantane Bård Hoksrud, Trond Helleland, Remi
Sølvberg, Jørgen H. Kristiansen, Marius Langballe Dalin, Grunde
Almeland, Anne Lise Gjerstad Fredlund og meg sjølv å få leggje fram
eit forslag om å sikre det regionale flytilbodet på FOT-rutenettet
i Sør-Noreg.
Eg ber om at det blir behandla etter forretningsordenens
§ 39 c.
12. mai 202620:26· Innlegg
Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))
Til det siste innlegget: Det
blir på ein måte eit forsvar for statsforvaltaren. Men når det gjeld
det at staten er tydeleg i krav til både private utbyggjarar og
til andre med omsyn til framdrift og klare standpunkt, er det stor
frustrasjon over at statsforvaltaren ofte bruker lang tid i sånne
prosessar, ofte så lang tid at det initiativet som eg løfta fram,
fell vekk eksempelvis fordi sakshandsaminga tek for lang tid. Det
er jo ikkje noko urimeleg i at også staten har krav på seg til å
svare ut ting i rimeleg tid.
Eg hadde òg lyst til å seie at den situasjonen
vi er i, har utvikla seg over vekslande fleirtal og vekslande regjeringar, men
resultatet er at dei prosessane som er knytte til utviklinga av
lokalsamfunna våre, er blitt stadig meir omfattande og stadig meir
byråkratiserte. Dette føler folk avmakt overfor, og det er avgrensande
for folk og for næringsliv. Ansvaret for det er jo her: Det er i
storting og regjering vi har ansvaret for at det er blitt sånn,
gjennom innføringar av stadig meir finmaska nett av lover og reglar
som kvar for seg heilt sikkert kan forsvarast og forklarast ut frå
ein kontekst eller ein situasjon, men som i sum blir veldig krevjande
å forhalde seg til både for privatpersonar og for kommunane.
Vi har i vårt forslag nemnt nokre eksempel
på justeringar som kunne ha vore gjort, og vi er fullt med på å
ta dei direkte og ikkje gjennom eit utval viss det er stemning for
det i denne salen. Ta eksempelvis forholdet med kollektivknutepunkt som
krav. I nokre tilfelle kan det vere fornuftig, men i andre tilfelle,
som når ein skal etablere ein frisbeegolfbane, er alle einige om
at det er ufornuftig. Viss systemet fungerer sånn at ein får nei
på det grunnlaget, må ein justere kursen – då må vi endre og innrette
regelverket sånn at dei situasjonane ikkje oppstår.
Vi har tidlegare i denne salen, i lag med kommunalministeren,
diskutert naturfarekartlegging. No er det sånn at folk får krav
om naturfarekartlegging for heilt enkle tiltak på huset deira, når
dei allereie bur i eit område som er naturfaresone. Det er heilt
meiningslaust at dei skal betale rapportar til 100 000 kr for å
få bekrefta det. Det er noko anna viss ein skal byggje nye bustader
eller gjere endringar som kan føre til naturfare andre plassar.
Eit anna punkt er funksjonell strandsone. Det
burde ha vore mogleg òg for denne salen å seie at det er fornuftig
praktisering av strandsona at viss det går ein veg mellom havet
og arealet overfor og innanfor ei hundremeterssone, då er arealet overfor
den vegen mindre verdt i strandsonesamanheng, og burde dermed kunne
frigjerast.
12. mai 202620:15· Replikk
Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))
Igjen: Det er vel og bra, desse
gode intensjonane, og eg deler engasjementet som det prosjektet
skal oppnå, men statsråden svarar ikkje på spørsmålet. Dette er
setningar som går igjen år etter år, så om dei blir aktivt endra,
er det jo også lagt fram for politisk leiing. Her stod det ei setning
som mange kommunar var veldig glad for, for ein opplevde at det
kom motsegner på saker statsforvaltaren kunne meldt allereie då
planane blei laga – at det kjem nye saksbehandlarar som finn på
at her passar det å leggje ned ei motsegn, sjølv om det ikkje er
kome nytt statleg regelverk som tilseier at forholda er endra.
Det korte, konsise spørsmålet er: Kvifor valde
regjeringa å ta vekk dette punktet, som var eit viktig haldepunkt
for kommunane i møte med statsforvaltarane?
12. mai 202620:13· Replikk
Innstilling frå kommunal- og forvaltningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian og Geir Inge Lien om meir ja og mindre nei i byggjesaker (Innst. 238 S (2025–2026), jf. Dokument 8:188 S (2025–2026))
Det er jo slik at dei rammene
kommunane jobbar innanfor, sjølvsagt blir regulerte i plan- og bygningslov,
i statlege planretningslinjer og også i tildelingsbrevet som kommunalministeren
i lag med andre statsrådar sender til statsforvaltarane.
I det tildelingsbrevet som Senterpartiet og
Arbeidarpartiet sende i lag for 2025, var det teke inn eit punkt
som sa at det i utgangspunktet ikkje skal fremjast motsegner mot
forhold i plansaker det kunne vore fremja motsegner mot i tidlegare plan
dei siste ti føregåande åra. Bakgrunnen for dette var å heve terskelen
for unødvendige motsegner i plansaker.
I årets tildelingsbrev er dette teke ut. Dermed
senkar ein igjen terskelen for statsforvaltaren til å kome med unødvendige
motsegner i plansaker. Så det enkle spørsmålet er: Det er fine intensjonar
frå statsråden på talarstolen her, men kvifor gjer ein det motsette?
Kvifor senkar ein då terskelen for å kome med unødvendige motsegner
i plansaker?
12. mai 202616:18· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å beholde og forbedre nasjonale prøver og kartleggingsprøver (Innst. 236 S (2025–2026), jf. Dokument 8:240 S (2025–2026))
Som førre talar påpeika: I
fleire tiår har norsk skule blitt styrt i den same retninga: meir
testing, fleire prøver, sterkare vekt på teoretiske ferdigheiter
og målstyring med tilhøyrande byråkratisk vekst. Elevane er blitt
testa, rangerte, kartlagde og samanlikna – i trua på at testing
automatisk gir betre læring.
Faktisk har nasjonale prøver og kartleggingsprøver vore
sentrale styringsverktøy i norsk skule i over 20 år. Likevel har
dei knapt bidrege til læringsutbytte for dei elevane som strevar
mest.
Fasiten er slåande – eller, eg burde seie nedslåande. Vi
ser fallande motivasjon, auka skulefråvær, større forskjellar og
ein skulekvardag der mange elevar opplever nederlag tidleg. Dette
råkar særleg dei som ikkje lærer best gjennom pugging, testing og
teoritunge undervisningstimar.
Dette er røyndomsbiletet, og då er det oppsiktsvekkjande
at Høgre og FrP meiner at løysinga er meir av det same. Kor mange
fleire tiår meiner Høgre og FrP det trengst for å få effekt av denne
testbonanzaen?
Ein storstilt puggeskule kan fungere for den
som trivst med teori og siktar mot ei akademisk utdanning. For han
eller ho som trivst best i sløydrommet, derimot, eller som lengtar
etter å vere meir ute og lære med kroppen og hendene, er det openbert
at meir av dette ikkje vil føre fram.
Det er på høg tid at vi utviklar ein skule
der òg praktikarane kan lykkast. Då kan vi ikkje ha ein skule der
teori heile tida trumfar praksis, der pugging er viktigare enn meistring,
og der testing blir eit mål i seg sjølv. Vi vil ha ein skule som
gir rom for ulike måtar å lære på, som byggjer tillit til profesjonen,
og som gir lærarane betre verktøy og ikkje fleire byrder.
Difor er vi kritiske til framlegget som i realiteten handlar
om å spole skulepolitikken bakover. Å insistere på gårsdagens løysingar
når problema er velkjende, er ikkje ansvarleg politikk. Det er stagnasjon.
Skulen må vere ein arena der elevar meistrar,
lærer og utviklar seg. Det vil Senterpartiet halde fram med å kjempe
for.
12. mai 202614:38· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Silje Hjemdal, Liv Gustavsen, Morgan Langfeldt og Lill Harriet Sandaune om praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge på barnevernsinstitusjon (Innst. 244 S (2025–2026), jf. Dokument 8:165 S (2025–2026))
Mange barn som bur i barnevernsinstitusjonar,
har opplevd omsorgssvikt, ustabilitet og også brot i skulegangen.
Nettopp difor er det avgjerande at fellesskapet stiller opp med
eit opplæringstilbod som kan gje desse ungane ein betre sjanse til
å lukkast. Retten til opplæring gjeld fullt ut – også under institusjonsopphald.
Samstundes veit vi at dagens skuletilbod ikkje
treffer alle. Mange av desse ungane lærer best gjennom praktisk
arbeid, gjennom meistring, gjennom relasjonar og gjennom opplæring
som tek utgangspunkt i livssituasjonen deira her og no. Difor er
vi opptekne av at handlingsrommet i dagens regelverk faktisk blir
brukt. Alternative opplæringsarenaer, anten det er uteskule, verkstader,
samarbeid med lokale bedrifter eller gardsbaserte tilbod som «Inn
på tunet», kan vere eit viktig supplement for elevar som ikkje finn
seg til rette i det ordinære klasserommet. Erfaring viser at slike
løysingar kan gje både auka motivasjon, betre trivsel og sterkare meistringskjensle.
Målet er ikkje å byggje parallelle skulesystem
eller å svekkje ansvaret som ligg i opplæringslova, tvert imot. Dette
handlar om betre samordning mellom barnevern, skule og forvalting,
sånn at desse ungane slepp å falle mellom stolar. For mange av desse
barna er det nettopp mangelen på koordinering, kontinuitet og stabilitet som
er hovudutfordringa. Difor støttar Senterpartiet forslaget om å
sikre at barn i barnevernsinstitusjonar får eit reelt og forpliktande
opplæringstilbod som ein del av institusjonsopphaldet. Vi støttar
òg at regjeringa vurderer pilotprosjekt i samarbeid med kommunar,
fylkeskommunar og andre relevante fagmiljø for å redusere fråfall
i skulen. Pilotprosjekt kan gje verdifull kunnskap om kva som faktisk
fungerer, særleg når dei blir utvikla tett på praksisfeltet og evaluerte
grundig.
Til slutt vil eg løfte fram betydninga av stabilitet. Hyppige
flyttingar i barnevernet fører altfor ofte til brotne skuleløp.
Når ungar må byte både bustad og skule gong på gong, undergrev vi
moglegheitene for læring og tryggleik. Difor meiner vi at barn,
så langt det er mogleg, må få institusjonsplass i eigen region,
og at omsynet til skulegang og tilknyting må leggjast stor vekt
på ved plassering.
30. apr 202613:31· Replikk
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))
Dette er jo ein fin og gledeleg
debatt. Eg håpar statsråden òg evnar å glede seg over replikantar
frå FrP som aldri har prioritert dette området, som no er veldig
entusiastiske for det. Det må vi evne å glede oss over.
Statsråden viser til ein tidlegare partikollega
av meg – eller noverande partikollega – Magnhild Meltveit Kleppa,
som statsråden, slik eg oppfatta det, trudde ville ha anbefalt ei
utgreiing, men eg trur at i denne saka er Meltveit Kleppa heilt
klar: Dette er vi klare for å innføre.
Eg trur statsråden er oppriktig i sitt engasjement
for frivilligheita, og det er òg fleire Arbeidarparti-representantar
i denne saka, så det er freistande å seie: Slepp Arbeidarparti-representantane
fri, det er vår – så kunne ein jo stemme for å få eit endå breiare
fleirtal bak dette.
No skal eg forte meg å kome til spørsmålet,
og det gjeld å sikra ei ubyråkratisk ordning: Trur statsråden at det
er mogleg, og tenkjer statsråden å levere på ei enkel og ubyråkratisk
regelstyrt momskompensasjon for frivillig sektor?
30. apr 202613:10· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Maren Grøthe og Erling Sande om regelstyring av momskompensasjonsordninga for frivillige organisasjonar (Innst. 217 S (2025–2026), jf. Dokument 8:110 S (2025–2026))
Dette er ein god dag. Noreg
er blant dei landa i verda som har høgast deltaking i frivillig
arbeid. Tusenvis av lokale lag og foreiningar skapar aktivitet,
glede og inkludering i lokalsamfunna i heile det langstrakte landet
vårt. Det er foreldre som står i kiosken på idrettsarrangement,
det er eldsjeler som held liv i kulturhus og bygdelag, det er trenarar og
instruktørar, og det er styremedlemer som brukar kveldar og helger
på å skape aktivitet for andre. I mange lokalsamfunn representerer
kanskje frivilligheita alt som er av lokalt kulturtilbod på små
plassar.
At vi har høg deltaking og stiller opp for
kvarandre er noko av det flottaste med Noreg. Når vi snakkar om levande
lokalsamfunn, er det nettopp her det kjem til uttrykk. Dette er
Noreg på sitt beste. I lang tid har momskompensasjonsordninga vore
viktig for frivillig sektor. Samtidig har det alltid vore ei usikkerheit
der om ordninga skulle bli fullfinansiert også over tid. Difor har Senterpartiet
fremja dette representantforslaget. At Stortinget no sluttar seg
til forslaget om full regelstyrt momskompensasjon, er sjølvsagt
gledeleg for oss, men fyrst og fremst – som fleire har vore inne
på – handlar dette om alle dei som deltek i og heiar på frivilligheita
i dette landet.
Det har vore ein lang kamp. Eigentleg er det
stortingsvedtaket vi fattar her i dag, litt historisk. Med full
regelstyrt momskompensasjon er det òg ein klar bodskap frå denne
salen: Vi heiar på frivilligheita og dugnadsinnsatsen. I ei tid
der verda er prega av uro og usikkerheit, kan ein jo sitje og føle
litt på avmakt, men kva kan vi gjere? Jo, vi kan byggje dei lokale
fellesskapa. Det er i dei lokale fellesskapa ein ser frivilligheita
blomstre i full blom.
Det engasjerer over halvparten av befolkninga
i landet. Det gjev oss enorme verdiar – sosialt, kulturelt og menneskeleg.
Ei stor takk til alle dei som har stått på for å sikre frivilligheita
full og regelstyrt momskompensasjon. Eg har sagt tidlegare at dei
kan unne seg ein ekstra is på 17. mai, alle dei som har stått på,
for no har vi klart det. Tusen, tusen takk!
30. apr 202612:33· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Maren Grøthe og Erling Sande om å endre rammebetingelsene for bingospill for å sikre inntekter til frivilligheten (Innst. 216 S (2025–2026), jf. Dokument 8:106 S (2025–2026))
Det forslaget vi har løfta
til debatt i dag, ser ut til å bli stemt ned. Det synest eg er dumt,
for den debatten som vi har hatt her, og replikkordvekslinga, har
etterlate eit inntrykk av at dette er ei mykje større liberalisering
enn det det eigentleg er.
La me seie det heilt klart: Vi i Senterpartiet
har stor respekt for synspunkt, òg i denne salen, der ein uttrykkjer
uro for speleproblem, for at folk får problem med spel, anten det
er i regi av Norsk Tipping eller i regi av andre aktørar. Vi har
òg stor omtanke for dei som blir råka av det.
Vi har frå Senterpartiets side ikkje vore ein
stor pådrivar for liberalisering av norsk spelpolitikk, tvert imot har
vi vore med og sett tydelege grenser gjennom fleire saker i denne
salen, for å ramme inn dette og for nettopp å ta høgd for dei sårbare
menneska som kan kome i problem grunna tap av pengar på spel.
Vi har òg vore heilt tydelege i vår støtte
til både einerettsmodellen og pengespellova. Samtidig er vi tilhengjarar
av sunn fornuft, og bingo utgjer ikkje hovudproblemet av spelproblematikken,
det utgjer ein liten del. I kontrast til ein god del nettspel som
fører folk ut i store problem, der det gjerne knapt eksisterer avgrensingar og
aktørane er utanlandske, er bingohallane ein sosial møteplass. Som
representanten Trøen sa: Dei er kanskje ein av få sosiale møteplassar
for mange menneske. I tillegg genererer dei inntekter til frivillige
organisasjonar.
Eg synest som sagt det er litt synd at dette
er blitt til ein større debatt enn kva det eigentleg skulle ha blitt. Det
handlar, som sagt av fleire her, om likebehandling, og det handlar
om å finne eit system som både varetek det at det er mogleg å ha
denne aktiviteten i dag, varetek dei frivillige organisasjonane
og varetek dei menneska som er sårbare for spelproblematikk.
30. apr 202610:21· Innlegg
Debatt om kultur- og likestillingsministerens redegjørelse om status i arbeidet med å fremme likestilling og mangfold i alle sektorer (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 21. april 2026)
Eg vil starte med å takke statsråden
for ei både grundig og viktig utgreiing. Her er det mykje Senterpartiet
kan slutte seg til. Trass i ulike innfallsvinklar til likestilling
og diskriminering er det brei politisk semje om hovudmålet: eit
samfunn der alle har like rettar og moglegheiter, og der politikken
er eit viktig verkemiddel for å oppnå dette.
Senterpartiet ønskjer ei rettferdig fordeling
av makt, ressursar og moglegheiter, og at alle skal kunne leve eit
godt liv, uavhengig av kjønn, alder, legning eller andre forhold.
Målet er at menneske i heile landet skal ha reell valfridom og like sjansar
til å skape seg eit godt liv.
Ei sentral likestillingsutfordring er framleis
eit kjønnsdelt arbeidsliv. Kvinner er overrepresenterte i låglønsyrke,
i offentleg sektor og i deltidsstillingar, særleg innanfor helse
og omsorg. Dette påverkar økonomisk sjølvstende, karrieremoglegheiter
og framtidig pensjon. Kampen for retten til heiltid og trygge arbeidsvilkår
er avgjerande for reell likestilling.
Samtidig er mange mannsdominerte arbeidsplassar
både i primærnæringa og i industrien under press, særleg i distrikta. Likestillingspolitikken
må difor handle om stabile rammevilkår og eit mangfald av arbeidsplassar,
slik at både kvinner og menn kan delta i arbeidslivet, uavhengig
av bustad.
Omsynet til geografisk likskap er ein grunnstein
i politikken til Senterpartiet, også i likestillingsarbeidet. Sentralisering
og svekte tenester i distrikta rammar likestillinga. Lengre avstand
til arbeid, utdanning og helse- og omsorgstenester får ofte størst
konsekvensar for kvinner, som framleis tek mykje av omsorgsansvaret.
Færre jobbmoglegheiter for unge kvinner i distrikta avgrensar valfridomen
deira. Difor er ein aktiv politikk for distrikta òg ein god likestillingspolitikk
– ikkje minst når det gjeld kampen mot nedbygging av føde- og barseltilbod.
Til slutt vil eg løfte fram to punkt. For det
første må kvinnehelse bli ein tydelegare del av likestillingskampen.
Nyleg har Stortinget bedt regjeringa arbeide for at blåreseptordninga
kan omfatte hormonbehandling i overgangsalderen ved medisinsk behov.
Det må vere eit startpunkt. Kvinnespesifikke lidingar har fått for
lite merksemd, og tilboda varierer for mykje geografisk, noko som
særleg rammar kvinner i distrikta.
For det andre må vi ta utfordringane til gutar
og menn på alvor. Altfor mange gutar opplever at skulen ikkje er
tilpassa deira behov. Dei gjer det gjennomgåande svakare i skulen, fell
oftare frå i vidaregåande opplæring og er overrepresenterte blant
dei som hamnar utanfor arbeid og utdanning. Eg registrerer at dette
er nemnt her i dag, både av representantar frå Høgre og frå Frp,
og då synest eg det er synd at desse partia sit igjen i ein skulepolitikk
som i for stor grad pressar på for meir teoritung skule. Ein burde
då støtte eksempelvis forslaga frå Senterpartiet i skulepolitikken
om meir frileik og meir fysisk aktivitet. Det ville reelt sett kunne
bety ein forskjell for mange gutar i skulen i dag. Det same gjeld
det å leggje til rette for ei sterkare tilknyting mellom arbeidsliv
og skule, ha meir fleksibilitet og gje fleire både unge gutar og
jenter moglegheit til å bruke noko av tida i skulekvardagen til
å bruke kroppen og arbeide med praktiske utfordringar.
For Senterpartiet er det avgjerande at likestillingspolitikken
rommar heile breidda av utfordringar, for både kvinner og menn.
29. apr 202611:10· Replikk
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Eg registrerer at statsråden
i staden for å svare på spørsmålet angrip lokalpolitikarar rundt
om i landet. Det er skuffande, for det å vere distriktsminister
– slik var det i alle fall tidlegare – handlar nettopp om å ivareta
det breie settet av verkemiddel for å skape gode lokalsamfunn rundt
om i landet. Det er jo innlysande at det å auke prisane og vanskeleggjere
forholda for folk og næringsliv gjennom eksempelvis høgare transportkostnader ikkje
gjer det meir attraktivt å skape næring og busetje seg i norske
distrikt.
Oppfølgingsspørsmålet er: Vil det kome fleire
angrep på desse viktige distriktspolitiske verkemidla som vi har,
frå Arbeidarpartiet framover? Vil folk som no ser kva som skjer
på Nordvestlandet og oppe i nord, som også har eit flytilbod som er
svært viktig for dei, kunne forvente same auke i prisar, same nedbygging
av tilbod, at ferjepolitikken blir svekt, osv.?
29. apr 202611:06· Innlegg
Møte onsdag
den 29. april 2026 kl. 10
Spørsmålet går til kommunal-
og ikkje minst distriktsministeren.
For Senterpartiet er det viktig at vi har levande
lokalsamfunn over heile det flotte landet vårt, og det handlar jo
om at folk skal ha ein reell valfridom for kvar dei vil busetje
seg hen. Likevel handlar det ikkje berre om det, for det handlar også
om at den største verdiskapinga – tru det eller ei – ikkje skjer
i denne byen, men langs kysten vår og i industrisamfunna våre spreidde
ut over heile landet. Skal denne verdiskapinga halde fram, må næringslivet
kunne rekruttere den kompetansen og dei folka dei treng. Då må vi
leggje til rette for at det er attraktive lokalsamfunn å busetje
seg i for den arbeidskrafta, og på same måte som vi har tiltak,
særskilde tiltak, for storbyproblematikken, må vi også ha ein aktiv
politikk for å utvikle lokalsamfunna våre over heile landet.
Dessverre har Arbeidarpartiet dei siste åra
gått til angrep på nokre av dei viktige verkemidla for å få dette
til. Ein har føreslått å ta frå folk rett til nedskriving av studielån,
ein føreslo auka kostnad for mange av ferjestrekningane langs kysten,
og denne veka fekk vi også melding om at Arbeidarpartiet vil auke
prisen med 20 pst. utover prisveksten for dei mange som er avhengige
av flya på kortbanenettet. Og ikkje nok med det: Ein skal også byggje
ned rutetilbodet, noko som gjer at lokalsamfunn som Florø, Førde
og Røros får både eit dårlegare tilbod og ein høgare pris på flyrutene
sine.
Mitt spørsmål er: Kvar var eigentleg distriktsministeren då
Arbeidarparti-regjeringa bestemte seg for å byggje ned flytilbodet
og auke prisen for folk langs kysten vår?
15. apr 202612:06· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Dette var også noko eg jobba
med den gongen eg hadde Skjæran sitt ansvar. Poenget er at viss
ein ønskjer å gjere eit grep, kan ein gjere det same grepet som
den raud-grøne regjeringa – eg meiner det var i 2013 eller rundt
der, med litt atterhald. Ein berre sende eit brev til kommunane
der ein sa at for mindre tiltak der dette ikkje utgjer fare for
andre eller der det ikkje betyr noko stort knytt til naturfare,
slepp ein å gjere desse kartleggingane. Det kan vere eit innspel
inn.
Grunnen til at eg har eit visst engasjement
i saka, er at eg ser at nokon av dei grepa Senterpartiet gjorde
i Kommunaldepartementet då ein sat der, bl.a. å sende brev til statsforvaltarane,
der ein sa at eksempelvis unødvendige motsegn – altså motsegn som
kunne ha vore fremja tidlegare –som hovudsak ikkje skal fremjast.
No ser eg at Arbeiderpartiet har teke ut igjen den setninga i oppdraget
til statsforvaltarane.
Eg har lyst til berre å spørje: Kvifor tek
ein vekk det som er heilt nødvendige signal å sende for at statsforvaltarane ikkje
så detaljert går inn i enkeltsaker?
15. apr 202612:04· Replikk
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
Eg kunne nok ønskt meg ein
statsråd som var noko meir offensiv i svaret. Arbeidarpartiet går
her i forsvar for eigentleg unødvendig byråkrati, i staden for å
kjempe for sunn fornuft i desse kartleggingssakene. Dette er folk
som skal utvide entreen sin, dei skal kanskje byggje ein liten terrasse
framfor huset, og så får ein då krav om svært dyre kartleggingar
som ikkje gjev meining. Vi er alle einige om at skal ein byggje
nye hus inn i eit område eller tiltaket kan utgjere fare for naboeigedomane,
er det hensiktsmessig å kartleggje, men dette er store kostnader
folk blir pålagde for å gjere små tiltak på dei husa dei allereie
bur i.
Spørsmålet er: Forstår ikkje statsråden at
dette ikkje berre skapar frustrasjon, men også gjer at folk misser
respekt for systemet?
15. apr 202612:01· Innlegg
Møte onsdag den 15. april 2026 kl. 10
«Kart frå mellom anna Noregs
vassdrags- og energidirektorat gjev kommunane nyttig kunnskap om
naturfare ved planlegging av busetnad og næringsaktivitet, sjølv
om detaljnivået i kartgrunnlaget ikkje alltid er nok til å fastslå
konkret risiko. No melder fleire at krav om ekstra naturfarekartlegging
blir for omfattande, og at sjølv små tiltak på eige hus og eigedom
utløyser dyre naturfarekartleggingar.
Kva vil statsråden gjere for å unngå at folk
får krav om kartlegging for slike mindre tiltak?»
14. apr 202616:20· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
Då nyttar eg sjansen til eit
oppfølgingsspørsmål knytt nettopp til fysisk aktivitet. Det er igjen
eit eksempel der det nok er mange gode intensjonar. Både skular
og lærarar seier dei gjerne skulle gjort meir av dette, men dei
tydelege regulerte føringane er gjerne på andre område og ikkje
knytte til den fysiske aktiviteten. Då er spørsmålet til statsråden:
Kan statsråden sjå føre seg at ein gjev tydelegare signal eller
på annan måte påverkar dei skulane som i dag av ulike grunnar ikkje
prioriterer fysisk aktivitet dagleg for elevane sine?
14. apr 202616:19· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
Og til no er det jo den frie
leiken som i størst grad har blitt fortrengd. Då er oppfølgingsspørsmålet
til statsråden, etter eit innlegg som eg også kan stille meg bak:
Kva vil ein konkret gjere for å snu den utviklinga og sikre at den
frie leiken får meir plass i undervisninga?
14. apr 202616:17· Replikk
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
Det blei nesten litt freistande
å ta replikk på den førre replikanten, men det er det jo ikkje moglegheit
for. Eg synest det som er positivt med statsråden sitt innlegg,
er at ein viser vilje til å ta eit oppgjer med det Clemet-skulen,
Høgre-skulen, har medført, og som vi no ser resultatet av. Vi ser
kva konsekvensar det får når ein puttar stadig meir teori inn i
skulen, sikkert med gode intensjonar. Resultata blir dårlegare,
og vi ser også andre konsekvensar. Vi har i dette forslaget peika
på det som er knytt til leik og fysisk aktivitet, og så har vi gjort
eit skilje mellom den lærarstyrte leiken og frileiken. Som representanten
Bae Nyholt eminent sa i innlegget sitt: Det er ein stor forskjell,
for den frie leiken både aukar kreativiteten og gjev viktige sosiale
ferdigheiter for ungane. Så spørsmålet er ganske enkelt: Ser statsråden
føre seg å dedikere timar til den frie leiken også i det viktige
arbeidet som ho no er i gang med?
14. apr 202615:56· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentantane Erling Sande, Maren Grøthe og Kjersti Toppe om meir frileik og aktivitet i skulen (Innst. 185 S (2025–2026), jf. Dokument 8:100 S (2025–2026))
Evalueringa av seksårsreforma
som blei lagd fram før sommaren 2024, viser ei utvikling vi ikkje
kan vere fornøgde med. Intensjonane som låg til grunn då seksåringane
fekk sin plass i skulen, har gradvis blitt svekte. Det som skulle
vere ein smidig overgang frå barnehage til skule, prega av leik,
utforsking og tryggleik, har for mange ungar blitt eit møte med
for mykje stillesitjing og tradisjonell klasseromsundervising.
Vi ser at borna i for liten grad får utforme
leiken på eigne premissar, og areala på skulane er heller ikkje
rigga for leik. Dette avgrensar moglegheitene for frileik og fysisk
aktivitet, som er to av dei viktigaste føresetnadene for læring,
trivsel og utvikling for dei yngste elevane.
Samtidig får vi stadig tydelegare åtvaringar
om konsekvensane av at barn og unge får for lite fysisk aktivitet.
TV 2 omtalte tidlegare i år tala frå rekruttskulen på Madla, som
viser ei utvikling som uroar både folkehelseekspertar og Forsvaret.
Den fysiske forma til norske ungdommar har falle markant dei siste
seks åra. I 2020 klarte 96 pst. av dei mannlege rekruttane 3 000
meter på 15 minutt. I dag er talet nede i 82 pst. For kvinner har
nedgangen vore endå brattare, frå 62 til 38 pst. Om lag éin av fire
rekruttar er ifølgje Forsvaret i realiteten ikkje fysisk kvalifiserte
til å ta imot den treninga som ventar.
Det gjer at denne saka ikkje berre handlar
om folkehelse, trivsel og meistring for ungane våre, det handlar
òg om totalberedskap og forsvarsevne. Vi kan ikkje detaljregulere
livet til folk og familiar, men dei fellesarenaene vi har, må vere
rigga slik at det er lagt til rette for fysisk aktivitet, og skulen
er borna sin viktigaste fellesarena. Det er bakgrunnen for forslaga.
Vi meiner at seksåringane treng eit tilbod
som byggjer på førskulepedagogikk, der leiken er ein berebjelke,
ikkje eit tillegg. Eit fyrste skuleår med meir frileik og aktivitet
vil gje ungane ein tryggare start og eit betre læringsgrunnlag.
Vi veit at frileiken styrkjer kreativitet og sosiale ferdigheiter.
Vi meiner elevane bør vere fysisk aktive kvar
einaste dag på skulen. Det skulle berre mangle, all den tid skuleløpet
har blitt lengre, og timetalet har auka over tid. Det kan ikkje
berre resultere i meir stillesitjing.
Skulane må ha stor fridom i korleis dei organiserer
skulekvardagen. Det er ei utfordring at det har vore politisk vilje til
å regulere og påleggje skulane stadig meir teori inn i skulen, men
samtidig ikkje vilje til å sikre nok fysisk aktivitet.
Ein for teoritung skule er ikkje ein skule
for alle. For dei som lærer best gjennom praktisk læring, betyr
meir teori mindre meistring. Dette burde fleire parti i denne salen
ta inn over seg, særleg dei som har for vane å uttrykkje uro for
at t.d. gutane i større grad slit med skulekvardagen.
Eg vil avslutningsvis ta opp forslaga Senterpartiet
er ein del av.
14. apr 202614:35· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lill Harriet Sandaune, Line Marlene Haugen, Joakim Myklebost Tangen og Simen Velle om nasjonale regler mot sikkerhetstrusler ved forskningsinstitusjonene (Innst. 180 S (2025–2026), jf. Dokument 8:121 S (2025–2026))
Senterpartiet tek tryggingstrusselen
mot norsk forsking og høgare utdanning på største alvor. Trusselvurderingane
frå PST, Etterretningstenesta og Nasjonal tryggingsmyndigheit viser
tydeleg at forskings- og teknologimiljø i aukande grad er mål for
etterretning, teknologioverføring og cyberoperasjonar frå framande statar.
Dette er ei utvikling som utfordrar grunnleggjande nasjonale tryggingsinteresser,
og som krev at vi styrkjer evna vår til å førebyggje og handtere
risiko.
Samtidig er det viktig å understreke at Noreg
er ein liten forskingsnasjon. Vi er avhengige av internasjonalt
samarbeid for å sikre tilgang til kompetanse, teknologi og verdsleiande fagmiljø.
Eit for strengt og kategorisk regelverk, slik forslaga i dokumentet
legg opp til, vil kunne svekkje norske fagmiljø si evne til å delta
i den internasjonale forskingsinnsatsen. Det vil i praksis kunne
gjere oss mindre, ikkje meir, trygge.
Senterpartiet meiner difor at løysinga ikkje
er generelle forbod basert på nasjonalitet. Eg vil særleg vise til
høyringsinnspelet frå Universitets- og høgskulerådet, som tydeleg
peikar på at slike tiltak kan få store negative konsekvensar for
norsk forsking. Vi må i staden sørgje for at institusjonane har
gode verktøy, klare krav og tilstrekkeleg støtte til å gjennomføre
forsvarlege tryggingsvurderingar.
Statsråden peikar sjølv på utfordringar knytte
til personelltryggleik utanfor tryggingslova sitt verkeområde. Det
viser at dagens regelverk ikkje er godt nok tilpassa det skjerpa trusselbiletet.
Senterpartiet meiner difor at det er behov for ei heilskapleg gjennomgang
av forskingstryggleiken. Vi må vurdere om tryggingslova bør endrast,
om krava til personelltryggleik må strammast inn, og om det er nødvendig
med ytterlegare avgrensingar for søkjarar frå risikoland til stillingar innan
sensitive teknologiar.
Dette handlar ikkje om å lukke Noreg for verda.
Det handlar om å sikre at vi har eit regelverk som er robust nok
til å møte dagens truslar, samtidig som vi tek vare på akademisk fridom
og internasjonalt samarbeid.
På denne bakgrunnen støttar Senterpartiet forslaget
om at regjeringa må styrkje arbeidet med forskingstryggleik og kome
tilbake til Stortinget med vurderingar av nødvendige endringar.
Dette er ei fornuftig tilnærming som overordna ivaretek nasjonale
omsyn og behovet for internasjonalt forskingssamarbeid.
14. apr 202610:03· Innlegg
Møte tirsdag
den 14. april 2026 kl. 10
På vegner av representantane
Kjersti Toppe, Ole Herman Sveian og meg sjølv har eg gleda av å
fremje eit forslag om å be regjeringa greie ut alternativet «Ny
framtid for Nationaltheateret» grundigare.
19. mar 202610:36· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sunniva Holmås Eidsvoll og Mirell Høyer-Berntsen om en tryggere digital skolehverdag (Innst. 158 S (2025–2026), jf. Dokument 8:82 S (2025–2026))
For Senterpartiet er det grunnleggjande
viktig å sikre barna våre ein trygg skulekvardag. Det gjeld sjølvsagt
òg i det digitale rom. Både foreldre, lærarar og skuleleiing kan
oppleve at det er krevjande å ha nok oversikt over korleis dei digitale
verktøya kan nyttast – og blir nytta – av elevane, og korleis ein
sikrar gode rammer som gjer at elevane er skjerma mot skadeleg innhald
på nett.
Forslagsstillarane skal ha ros for å ha sett
dette temaet på dagsordenen, og komiteen har i innstillinga samla
seg om klare forventingar til regjeringa om å styrkje arbeidet for
å sikre digitale verktøy som har barrierar mot reklame og skadeleg innhald.
Vi kan ikkje forvente at alle kommunar skal
kunne ha den fullstendige oversikta over dei moglegheitene og utfordringane
som dei digitale verktøya kan innehalde. Det er difor viktig å gje
tilstrekkeleg kunnskap og støtte til kommunane og skulane i korleis
dei kan skjerme barna mot uønskt innhald. Her må dei statlege styresmaktene
samarbeide aktivt med skulane for å gje kunnskap om korleis ein
sikrar eit oppsett av dei digitale einingane sånn at nødvendige
filter og blokkeringar er på plass, og at ein på riktig måte ivaretek
både personvern og tilgangskontroll. Det skal ikkje vere sånn at elevar
har tilgang til skadeleg innhald eller blir utsett for persontilpassa
reklame på pc-ane eller nettbretta dei får frå skulen.
Samtidig med at vi ivaretek tryggleiken til
elevane, er det viktig å understreke at vi i denne salen må unngå
unødvendig detaljstyring. Skulen blir styrt gjennom nasjonale mål,
men det skal vere eit stort handlingsrom med tanke på å finne gode løysingar
lokalt ut frå det som er lokale behov og lokale føresetnader. Vi
i Senterpartiet har stor tillit til at kommunar, skular og foreldre
er dei beste til å ivareta tryggleiken til ungane dersom dei får
den nødvendige støtta frå statlege styresmakter. Eg tenkjer komiteen
har funne ein god balanse mellom desse omsyna i denne saka.
19. mar 202610:06· Innlegg
Møte torsdag den 19. mars 2026 kl. 10
På vegner av representantane
Bengt Fasteraune, Ole Herman Sveian, Geir Inge Lien og meg sjølv
har eg gleda å leggje fram eit representantforslag om meir ja og
mindre nei i byggesaker.
5. mar 202618:28· Replikk
Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)
Representanten Gorseth frå
Arbeidarpartiet viste i sitt innlegg, om eg hugsar sitatet sånn
nokolunde rett, til at ein no har oppnådd likeverd mellom private
og offentlege barnehagar også når det gjeld pensjon. Landets førre
statsminister hadde fleire stadige forsøk på å få statsrådane sine
til å framstå samla, og då brukte ho ofte å seie at ho ikkje ville
brukt akkurat dei orda.
Spørsmålet til statsråden er: Stiller ho seg
bak representanten Gorseth si formulering om at med det regjeringa
no har lagt fram, er likeverd oppnådd, eller tenkjer ho at ho ikkje
ville brukt akkurat dei orda?
5. mar 202617:56· Innlegg
Debatt om kunnskapsministerens redegjørelse om status for regjeringens barnehagepolitikk og arbeidet med styring og finansiering av barnehagesektoren (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 26. februar 2026)
Eit godt barnehagetilbod er
ein viktig del av gode og levande lokalsamfunn. Det at ungar i heile
landet har eit godt tilbod til ein overkomeleg pris, er med på å
sikre ein god, trygg og meiningsfull kvardag for ungane, der dei
kan ha fellesskap med andre ungar og utvikle dei sosiale ferdigheitene
sine gjennom leik og læring.
Senterpartiet har alltid stått på at barnehagen
skal vere ein stad der alle barn får like moglegheiter, uavhengig
av kvar dei bur, kven dei er, eller kva bakgrunn dei kjem frå. I
tillegg er eit godt barnehagetilbod viktig for yrkesdeltaking og
bidreg til å utjamne sosiale og geografiske skilnader.
Kunnskapsministeren peika i si utgreiing på
ei rekkje styrkar ved den norske barnehagen og den viktige rolla
han spelar, som er lett å stille seg bak. Då Senterpartiet var i
regjering, var vi med på å gjere barnehagepolitikken til eit hovudsatsingsområde:
betydelege kutt i foreldrebetalinga
nasjonalt
endå lågare pris i distriktskommunar
gratis barnehage i Nord-Troms og Finnmark
gratis barnehage for tredje barn
betre ordningar for låginntektsfamiliar
Dette var store og viktige økonomiske løft
som gjorde kvardagen mykje billegare for småbarnsforeldre.
Ei auka satsing på bemanning i barnehagane
har vore sentralt. Vi veit at det har vore og er ei stor utfordring
å sikre nok personell i barnehagane våre. Senterpartiet har både
frå regjeringsposisjon og gjennom arbeidet her på Stortinget vore med
på viktige løft for å bidra til å rette på den situasjonen, seinast
i samarbeidet om statsbudsjettet for 2026. Ein barnehage med god
kvalitet er avhengig av at vi får fleire til å velje barnehageyrket
og ta utdanning for å arbeide i barnehage. Då handlar det òg om
korleis vi tek vare på dei som allereie arbeider i yrket. Det handlar
om arbeidsvilkår.
Senterpartiet ønskjer ein sektor der private
og kommunale barnehagar blir behandla likeverdig. Også dei private
barnehagane er ei uunnverleg brikke i tilbodet, og vi hadde ikkje nådd
den barnehagedekninga vi har i dag, utan dei private barnehagane.
Så har vi ein særskilt situasjon knytt til
barnehageforliket som eg må nytte mesteparten av tida mi på å kommentere.
Det har med det faktum å gjere at regjeringa ikkje følgjer opp barnehageforliket,
der både Senterpartiet og Arbeidarpartiet er med.
Fleirtalet på Stortinget vedtok våren 2025
at private barnehagar skal få kompensert dei dokumenterte pensjonskostnadene
sine gjennom ei føreseieleg og tydeleg ordning. Det var eit breitt
og historisk forlik, inngått for å skape stabilitet i ein sektor
der det har vore mykje uro. Kva skjedde så etterpå? Regjeringa la
fram ei forskrift som gjorde at ein stor del av dei private barnehagane
framleis ikkje får dekt dei reelle kostnadene dei har, og mange
blir ståande i underskot år etter år. Dette er ikkje ein bagatell,
og det er heller ikkje småpengar for dei barnehagane det gjeld,
og for mange private barnehagar kan dette vere forskjellen mellom
drift og nedlegging.
Fleirtalet her i denne salen vedtok i oktober
2025 – igjen med Senterpartiet som pådrivar – at forliket skulle
følgjast opp. Likevel er ikkje modellen endra slik at barnehagane
kan søkje om å få dekt reelle pensjonskostnader.
Faktum er dette: Private barnehagar blir ikkje
behandla likeverdig i dag. Ein stor andel av private barnehagar
går med underskot. Det betyr at tilsette – menneske som gjer ein
heilt avgjerande jobb for dei minste blant oss – risikerer å få
svekte pensjonsvilkår eller stå i ein arbeidsplass som kan forsvinne.
For Senterpartiet er dette heilt uakseptabelt.
Vi inngjekk ikkje barnehageforliket for syns skuld. Vi inngjekk
det for å sikre føreseielege og berekraftige rammevilkår, også for
dei private barnehagane. Difor ser vi oss i dag på nytt nøydde til å
fremje framlegg som gjentek at regjeringa må følgje opp det forliket
som dei sjølve var ein del av. Dei må rydde uvissa av banen og presentere
ei ordning som sikrar at private barnehagar kan få dekt sine reelle
pensjonskostnader.
Sektoren treng stabile og føreseielege rammer.
Det får ein ikkje gjennom endringar som kjem seint, er dårleg grunngjevne
eller ikkje følgjer opp vedtaka frå denne salen. Eg forventar at
regjeringa følgjer opp.
La meg avslutte med dette: Barnehagen er ikkje
ein budsjettpost. Han er eit samfunnsprosjekt. Ungane våre skal
møte trygge vaksne, og dei skal møte god kvalitet og barnehagar som
har økonomi til å gjere jobben sin – uavhengig av eigarskap.
5. mar 202616:54· Innlegg
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mathilde Tybring-Gjedde, Monica Molvær og Ola Svenneby om å åpne for tilbud om International Baccalaureate (IB) i den offentlige grunnskolen (Innst. 154 S (2025–2026), jf. Dokument 8:98 S (2025–2026))
Nokre gonger handsamar vi saker
som gjeld svært mange eller kanskje alle elevar i den norske skulen.
Andre gonger gjeld det få elevar, men det kan vere utruleg viktig
for dei elevane det gjeld. Denne saka tilhøyrer den siste kategorien.
IB-tilbodet er nemleg eit tilbod som for dei
aller fleste elevar i dette landet, er lite aktuelt. Samtidig er
det slik at for ei lita gruppe elevar – det var f.eks. nemnt barn
og foreldre som lever i dette landet i kortare tidsperiodar, og
som er ein del av ein internasjonal arbeidsmarknad i den forstand
at dei har internasjonalt prega jobbar og flyttar mykje – er dette
eit både ønskjeleg og svært aktuelt tilbod.
Nokre få kommunar ønskjer å tilretteleggje
for IB innanfor den offentlege skulen. Oslo er eit eksempel på det.
Med den beskrivinga av elevmassen som representanten Holmås Eidsvoll
viste til, kan det vere ein verdi både for dei elevane som får ta
denne utdanninga innanfor ramma av fellesskapsskulen, og for dei
andre elevane i området, som då får møte denne gruppa elevar.
Vi meiner vi bør ha rom for dette innanfor
den offentlege skulen. Vi må ha tiltru til lokalpolitikarane, som
eg registrerte det blei vist til i førre sak. Kommunane og dei lokale
har også i dette spørsmålet god forstand til å avgjere om eit slikt
tilbod er aktuelt i deira kommune. Difor kan ein i dei få kommunane det
vil gjelde, ha eit slikt tilbod innanfor det kommunale.
5. mar 202616:26· Innlegg
Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))
Eg har lyst til å takke for ein
god debatt. Det er ein debatt der innlegga har hatt veldig forskjellige
inngangar til denne problemstillinga vi diskuterer.
Grunnen til at vi har denne debatten i dag,
er eksempla – det var nemnd ein heil kommune, Hamar, og det er enkeltskuleleiarar
som framleis oppriktig lurer på om dette er innafor, eller som på
prinsipielt grunnlag seier at det ikkje er innafor. Det er grunnen
til at vi har denne debatten, og eit fleirtal ønskjer å presisere
at sjølvsagt er dette innafor lova. Det er til og med ønskjeleg.
For, som komiteen peikar på, det å oppleve ei skulegudsteneste gjev
den viktige kunnskapen som ein samla komité ser verdien av. Det
er bakgrunnen for kvifor vi er her. Der har ikkje mindretalet noko
tydeleg svar på kva ein skal gjere i ein situasjon der ein får fleire
typar av prinsippvedtak, eller ein ser fleire skular som kuttar
ut skulegudsteneste. Det er fleirtalet som ønskjer at denne tradisjonen
fortset og difor ønskjer ei presisering.
Eg synest statsråden går ganske langt når ho
seier, at dette vil ta frå skulen moglegheit til å forme opplegget
til elevane, at ein blir tvinga til å gjennomføre eit opplegg i
regi av andre. Ja, ein begynner å lure på om vi har lese det same
forslaget. Det er ikkje det forslaget går ut på – i alle fall er
det ikkje slik eg har opplevd nokon av forslagsstillaranes intensjon.
Forslaget tek derimot opp i seg at ikkje alle
lokale meinigheiter vil ha kapasitet eller moglegheit til å arrangere
skulegudsteneste. Det er heller ikkje noko ønske om å påtvinge skulane
eksempelvis å reise langt av garde for å rekkje fram til ei kyrkje
som arrangerer dette. Dette er ein veldig godt etablert tradisjon
i Noreg, og det skjer i eit samarbeid mellom skulen og kyrkja. Det
er sjølvsagt opplegg som også er godkjent av den lokale skuleleiinga.
Slik har det vore, slik er det og slik vil det sjølvsagt vere også
i framtida.
5. mar 202615:42· Innlegg
Innstilling frå utdannings- og forskingskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Hans Edvard Askjer og Joel Ystebø om at alle elever skal få tilbud om å delta på skolegudstjenester (Innst. 148 S (2025–2026), jf. Dokument 8:63 S (2025–2026))
42:04] (ordførar for saka): I denne
saka diskuterer vi om elevar ved skulane her i landet skal få tilbod
om å delta på skulegudstenester. Komiteen er samla i synet på at
skulegudstenester er eit viktig bidrag for å gje elevar innsikt
i og kunnskap om ein viktig del av norsk kulturarv. Det er – og
skal vere – frivillig å delta på skulegudstenester. Det er også
sentralt å følgje opp med eit alternativt opplegg for dei elevane
som ikkje ønskjer å delta, og både elevar og foreldre skal ha god
informasjon om dette.
Komiteen har ulike syn på om og i kva grad
tilbodet om å delta i skulegudstenester er noko ein skal tilby alle
elevar. Eg legg til grunn at dei ulike partia legg fram sine syn
og framlegg og vil i det vidare gjere greie for Senterpartiet sitt syn.
Kyrkja og kristendomen har spela ei formande
rolle på lovverket og samfunnet vårt gjennom 1000 år. Verdigrunnlaget
denne arven har med seg og påverknaden han har hatt på samfunnet
og strukturane som er bygde rundt han, er viktig kunnskap for å
forstå det norske samfunnet. Kyrkjene utgjer også ein stor del av
dei historiske bygga vi har i landet vårt.
Dei kristne og humanistiske grunnverdiane er
framleis sentrale i samfunnet vårt. Sjølv om ein mindre del av befolkninga
er medlemer i Den norske kyrkja og færre deltek på gudstenester,
dannar kyrkja likevel rammer for svært mange i landet vårt gjennom
ritual som dåp, konfirmasjon og bryllaup, eller når vi tek avskjed
med våre kjære. Kyrkja har òg ein sentral plass ved ulukker og kriser
og er ein del av beredskapen vår.
Tru er framleis omfattande i samfunnet vårt
sjølv om trusretningane er meir mangfaldige og femnar fleire religionar
og livssyn. Kunnskap om tru og trusutøving er difor også viktig
kunnskap å ha om samfunnet vi lever i. Skulegudstenestene er ein
god arena for å lære om Den norske kyrkja, både gjennom historia
og rolla ho spelar i dagens samfunn. Senterpartiet ønskjer difor
at elevar skal få tilbod om det der den lokale kyrkjelyden legg
til rette for det.
Når vi ønskjer ei tydelegare presisering av
det i opplæringslova, er det for å sikre at det ikkje skal vere
tvil om at dette både er akseptabelt innanfor rammene av lova, og
ønskjeleg, og for å stimulere til at skulane gjev eit slikt tilbod.
Ein del er usamde i dette forslaget. Nokre
er det fordi dei meiner det gjev Den norske kyrkja ein for sentral
plass i opplæringa, andre fordi dei meiner det gjev presedens for
andre trussamfunn til å få ein urettvis stor plass i skulen.
Vi i Senterpartiet støttar forslaget. Målet
er klart: å sikre at den svært lange tradisjonen med å gje elevar
kunnskap gjennom deltaking i skulegudstenester kan halde fram.
Med det tilrår eg innstillinga.
5. mar 202614:33· Innlegg
Møte torsdag den 5. mars 2026 kl. 10
Noko av det som er uttalt oftast
i denne salen dei siste åra, er orda meir kraft raskare. Det synest
det å vere ganske brei einigheit om. Likevel: Er det éin ting som
er viktig viss ein skal ha meir kraft raskare, er det føreseielege
vilkår. Det forslaget om meir omfattande grunnrenteskattlegging
er ikkje føreseielege vilkår. Det skapar usikkerheit, og det er
heva over tvil at det allereie no, berre ved å ha det på høyring
– sjølv om det openbert ikkje er fleirtal for det – har skapt usikkerheit,
og det har skapt forseinkingar i viktige prosjekt.
Dette handlar om uregulerbar vasskraft, det
handlar om prosjekt med ganske stor risiko i utgangspunktet, og
det er ikkje rart at både etablerte vasskraftverk og dei som går
med planar om å realisere slik vasskraft, blir usikre når ein kjem med
slike forslag som Arbeidarparti-regjeringa har kome med her. Det
er ikkje ei form for sjølvskading berre for Arbeidarpartiet, sjølv
om det sjølvsagt fører til at Arbeidarpartiet sitt omdøme i næringa
blir ramma – det rammar heile norsk politikk, fordi vi står fram
som at vi ikkje kan ha stabile rammevilkår for ei så viktig næring,
samtidig som vi seier så tydeleg at vi treng meir kraft.
Eg høyrer òg at Arbeidarpartiet her kommuniserer
at dei tek inn over seg at det er eit anna fleirtal, og at dei legg
dette til side og på den måten prøver å skape rom. Samtidig bruker ein
ganske mykje av tida her framme til å argumentere for forslaget
sitt likevel. Då held ein jo ved like den usikkerheita, på same
måten som departementet heldt ho ved like unødvendig lenge ved ikkje
berre å trekkje høyringa når ein såg at stortingsfleirtalet ville
ein annan veg.
Skal ein imøtekome tilpassingsproblematikken,
er det langt meir effektivt å diskutere tiltak som botnfrådrag eller
at ein gradvis trappar inn grunnrenteskatten over 10 MW. Det har
sjølvsagt ein provenyeffekt og er krevjande å få til, men det er
ikkje noko løft for norsk kraftproduksjon å skape usikkerheit kring
den typen kraft som vi trass i alt realiserer ganske mykje av, og
med ganske lite konfliktnivå.
Berre to ord om sakshandsaminga i NVE: Forslag
nr. 2 her er jo tydeleg på at det ikkje handlar om å prioritere
ned andre konsesjonsbehandlingar, det handlar om å få ei raskare
og meir effektiv konsesjonsbehandling. Eg stiller spørsmålet – og
det gjer Senterpartiet òg: Kor mykje skal NVE konsesjonsbehandle,
og kor detaljert skal det vere? Nyleg høyrde vi eit eksempel om
ei lita flaumførebygging som hadde fått krav om konsesjonsbehandling.
Då er det openbert at ein driv og konsesjonsbehandlar òg ting som
kunne ha vore behandla på ein lettare måte i vårt byråkrati.