18. jun 202617:10· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
Først vil eg seia at eg er veldig
glad for at det er kome til ei einigheit med Legeforeningen. Eg
har tillit til det arbeidet, og at ein har ein god prosess, og målet
er å koma til einigheit. Så det at eg tar ordet no, går ikkje på
det.
Men når statsråden gjentatte gonger viser til
Stortingets behandling av allmennlegemeldinga i fjor og seier at
det der vart gjort greie for kva endringane ville bety i praksis,
må òg statsråden respektera at vi – og eg – som var med og skapte fleirtal
for dette, har ei anna oppfatning av det. Eg var med og behandla
allmennlegemeldinga, og eg har lese opp igjen det som står om dette
både i meldinga og i innstillinga, og eg vil iallfall hevda og eg
vurderer at eg – og vi – kunne ikkje sjå då at det skulle få slike
konsekvensar som vi no får tilbakemeldingar om. Det er jo ein grunn
til at Legeforeningen var såpass tydeleg, og det er vel òg ein grunn
til at regjeringa har stoppa opp litt og sett i gang ei arbeidsgruppe.
Så eg vil berre be om respekt for at vi som
var med og gjorde dette vedtaket, har ei oppfatning av at dei konsekvensane
ikkje vart gjort godt nok greie for i den meldinga. Det må ein òg
ta med seg i det vidare arbeidet.
18. jun 202616:59· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
Statsråden viser til at dette
er ei oppfølging av allmennlegemeldinga og Stortingets vedtak til
den, og det er korrekt. Slik eg les innstillinga frå i fjor, var
det Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Pasientfokus som skapte
eit knapt fleirtal for denne endringa. For Senterpartiets del vil
eg no vera tydeleg på at det ikkje var desse konsekvensane vi fekk
inntrykk av at denne omlegginga ville føra til, og vi står ikkje
bak ei omlegging som vil få så store konsekvensar som vi no høyrer
om, særleg frå distriktskommunar.
Det som stod i meldinga, var at dette skulle
styrkja distriktskommunane slik at ein fekk meir føreseielege vilkår
i støtta til å drifta fastlegeordninga, og det er ikkje akkurat
det denne debatten har handla om. Spørsmålet mitt til statsråden
er: Vil statsråden koma tilbake til Stortinget dersom han ser at
dette vil få slike konsekvensar som vi no har høyrt om i vår?
18. jun 202616:46· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))
I denne saka gir vi fullmakt
til regjeringa og departementet til å gjere endringar i statsbudsjettet
for 2026, slik det er føreslått. Grunnen til at eg tar ordet, er
endringa i basistilskotet for fastlegar. I stortingsmeldinga for
allmennlegetenesta i fjor vart det varsla endringar i finansieringa,
slik at ein større del av inntektene til fastlegane skulle koma gjennom
basistilskot, altså som eit tilskot for innbyggjarane legen har
på lista si. Bakgrunnen for endringa var bl.a. at fastlegane i mindre
grad skulle styrast av takstar og i større grad kunne bruka tid
der behovet var størst. Senterpartiet var ein del av det fleirtalet
av partia på Stortinget som stilte seg bak forslaget om ein trinnvis
auke i andelen basistilskot. Utjamningstilskotet skulle avviklast
frå 1. juli 2026, og dette såkalla sentraliseringstillegget gitt
av pasienttilpassa basistilskot skulle styrkjast. Vi har fått lese
at bakgrunnen var at utjamningstilskotet i dag er lite treffsikkert,
og at ved å styrkja sentraliseringstillegget vil fleire distriktskommunar
få meir føreseielegheit i støtta til å drifta fastlegeordninga.
I motsetning til det som vi har fått ei forståing
for før, vert ikkje dette opplevd som små justeringar, men som grep
som kan få store konsekvensar for mange fastlegar og for stabiliteten
i fastlegeordninga lokalt. Det som no vert føreslått, ville gjort
at mange fastlegar kunne fått ein betydeleg svekking av inntektsgrunnlaget
sitt. Eg har fått fleire meldingar frå fastlegar i distriktskommunar
om at forslaget til regjeringa er eit av dei mest distriktsfiendtlege
som er forsøkt gjennomført i det siste, og at styrkinga av sentralitetstillegget
ikkje er i nærleiken av å kompensera for det som vert svekt. Det
er òg kome kritikk om at regjeringa ikkje har hatt dialog med Legeforeininga
i saka, og at dei først etter førespurnad har fått innsyn i korleis
dette ville slå ut for kvar enkelt fastlege, seks veker før det
skulle tre i kraft i år. Dersom ein skal gjera slike store endringar,
må det skje gradvis, vera godt utgreidd og byggja på einigheit mellom
partane. Det er ikkje tilfellet i denne saka.
Senterpartiet meiner at konsekvensane ikkje
er akseptable, og slik som dette har vorte no, hadde det ikkje hatt
Senterpartiet si støtte. Eg er glad for at det er gjort ein pause,
og at det no vert gjort i eit grundig samarbeid med Legeforeininga,
for å koma til ei einigheit.
17. jun 202614:27· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Det er ikkje slik at eg er
positiv til samhandlingsreforma. Eg var positiv. Dette var ei reform
som Arbeidarpartiet fremja i et valår, og som var det svaret ein
hadde på samhandlingsutfordringane i datida. Eg meiner samhandlingsreforma
har ført til at sjukehusa har effektivisert på kostnad av kommunane,
og ho har dessverre ført til meir samhandlingsutfordringar og fleire
reinnleggingar. Det har faktisk gått ut over dei pasientane som
samhandlingsreforma faktisk var til for. Eg vil berre gjera det
heilt klart.
Spørsmålet mitt gjeld: Når ein som statsråd
heile tida viser til ein ny reform, kan det kanskje verka mindre tillitvekkjande
når utgangspunktet er at det kanskje er kapasitetsutfordringar her
og no som gjer at kommunane har vanskar med å ta imot utskrivingsklare
pasientar – som har vorte skrøpelegare – på grunn av effektiviseringskrava
i sjukehus.
17. jun 202614:25· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Eg òg skal heia på alle gode
prosjekt, og eg heiar på eit veldig godt prosjekt, samhandlingsreforma
frå 2012.
No ser vi at det er veldig mange gode idear.
Når dei møter verkelegheita ute i tenestene, handlar veldig mykje
òg om kapasitet og korleis vi klarer å prioritera, f.eks. i kommunehelsetenesta.
Rapporten tar òg opp at i vertskommunane – for dei som bur i ein
vertskommune – vert fleire innlagde, og ein får fleire polikliniske
tenester. Vi må stilla spørsmålet om det kanskje er det som er det riktige
nivået, og at dei som har lengre avstand til sjukehus, ikkje får
den helsehjelpa som dei eigentleg har behov for.
Spørsmålet mitt er: No viser statsråden til
at det skal koma nye reformer. Er det slik at statsråden trur at
ei ny reform faktisk vil løysa desse samhandlingsutfordringane?
17. jun 202614:23· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Spørsmålet er jo om det er
ei kapasitetsutfordring, eller om det er ei organisatorisk endring
vi må gjera for å løysa utfordringane som riksrevisjonsrapporten
tar opp.
Fleire har sett LIS-serien på NRK, der ein
får innblikk i fleire episodar der ein er nøydd til å skriva ut
pasientar sjølv om det er ganske vanskeleg å forstå at det er forsvarleg,
men på grunn av kapasitetsutfordringar og manglande tilgang på sengeplassar
er ein nøydd til å gjera slike ting. Det er nok realiteten på mange
sjukehus i dag. Spørsmålet mitt går på dagens praksis for å definera utskrivingsklare
pasientar. Før snakka ein om ferdigbehandla pasientar, men no er
det utskrivingsklare pasientar. Ser statsråden at ein òg bør gå
igjennom sjukehusa sin praksis for å definera utskrivingsklare pasientar?
17. jun 202614:03· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))
Riksrevisjonen konkluderer
i sin rapport med at sjukehusa kan bli overbelasta om dagens bruk
av sjukehustenester held fram, og at pasientar i staden kunne ha
vore behandla i kommunane. Eg og Senterpartiet er sjølvsagt heilt
einige i at all helsehjelp skal ytast på lågast mogleg nivå, både
fordi det er best for pasientane å reisa mindre og fordi ein ikkje
treng eit meir spesialisert tilbod, og det nærmaste tilbodet må
givast nærmast mogleg der pasienten bur. Det er òg noko av bakgrunnen
for vårt engasjement for lokalsjukehusa som behandlar veldig mange
eldre pasientar, lokalsjukehus med breiddekompetanse som har eit
godt samarbeid ut mot kommunane som dei høyrer til.
Eg har likevel ein generell kommentar til denne riksrevisjonsrapporten,
for det ligg noko i han som kan vera urovekkjande. Eg ser at Riksrevisoren
i ei pressemelding frå 5. mai seier:
«Kommunene bør selv kunne håndtere en
større del av helsetjenestene de eldre trenger. Det kan frigjøre
kapasitet i sykehusene som kan bli brukt på å gi pasienter med større
behov raskere behandling.»
Mi vurdering er at ein i denne rapporten kanskje ikkje
ser dette heilskapleg, og eg spør: Står vi i fare for å laga ein
praksis og ei forståing for at eldre pasientar ikkje skal leggjast
inn på sjukehus, berre fordi dei er eldre? Det strir jo mot alle
prioriteringsreglar vi har i helsevesenet om at alder ikkje er ein
sjølvstendig faktor, men at ein skal få helseteneste etter behov.
I ei tid da fleire blir eldre, er det mange som òg blir friske eldre.
Det er mange aktive, friske 80-åringar som har eit heilt reelt behov
for sjukehusbehandling, og som sjølvsagt må få det når dei har eit
behov for det.
Med samhandlingsreforma blei det ein endra
praksis. Det blei mange fleire som blei definerte som utskrivingsklare
pasientar; det blei auka frå 24 000 pasientar i 2010 til 87 000
i 2018. Sanninga er at norske kommunar i løpet av dei siste åra
har tatt imot mange fleire ganske dårlege og skrøpelege eldre pasientar,
fordi norske sjukehus har effektivisert. Liggetida har gått ned
– ho har gått ned med eit heilt døgn frå 2018 til 2022 – og ingen må
fortelja meg at dette ikkje handlar om tilbodet til dei sjukaste
eldre.
Eg vil òg visa til eit innlegg som leiaren
i Overlegeforeningen og leiaren i Allmennlegeforeningen hadde i Dagens
Medisin den 15. mai, da dei skreiv at eldre pasientar ikkje er «et
problem sykehusene må skjermes mot. Mange har stor nytte av moderne
behandling, og skal selvsagt ha tilgang til den». Vidare skreiv
dei at vi lever lenger og friskare enn før, og at «den virkelige
kapasitetsutfordringen ligger i kommunene».
Eg kunne ha ønskt at ein hadde eit anna fokus
i denne saka. I staden for å beskriva det som eit problem at eldre
pasientar blir lagde inn på norske sjukehus, må vi sjå på korleis
vi kan få til at alle pasientar, både unge og gamle, får mest mogleg
behandling og gode tenester i kommunane. Vidare skal retten til
ei spesialisert sjukehusbehandling vera universell, uavhengig av
alder.
Vi må òg sjå på den utskrivingspraksisen som
norske sjukehus har. Eg trur at for ein del pasientar, kanskje òg
eldre pasientar, vil eitt døgn til på sjukehus vera det som kan
hindra hyppig reinnlegging, og at ein unngår at dei blir kasteballar
i eit system der omsynet til økonomi og effektivitet ofte synest
å trumfa det er god og forsvarleg pasientbehandling.
17. jun 202613:32· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))
No vert det jo ei anbefaling,
som departementet skal følgja opp, om å tydeleggjera rollene til
helsesjukepleiarane. Eg synest likevel det er oppsiktsvekkjande,
det som står i innstillinga, at ein skal trekkja setninga som seier
at helsesjukepleiarane ikkje har som oppgåve og ansvar å behandla
barn og unge med psykiske plager og lidingar. Det er forskjell på
å yta helsehjelp. Det kan jo vera å førebyggja, avdekkja og ha samtalar
for å unngå at det vert behov for behandling. Behandling av psykiske
plager og lidingar er noko anna enn det eg oppfatta helsesjukepleiarane sjølve
eller Stortinget har sagt skal vera deira oppgåve, og det er eit
ganske klart skilje. Eg synest framleis dette er uklart ut frå det
statsråden svarer, så eg vil igjen spørja om behandling: Er det
no helsesjukepleiarane si oppgåve?
17. jun 202613:30· Replikk
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))
I innstillinga vert det vist
til rapporten og eit svar frå departementet om at helsestasjonar
og skulehelsetenesta ikkje har som sine kjerneoppgåver og ansvar
å behandla barn og unge med psykiske plager og lidingar, men skal
driva med helsefremjande og førebyggjande arbeid. Så har departementet
gjort ein førespurnad og bedt om at den setninga skal strykast,
fordi det ikkje er korrekt. Mandatet er altså ikkje til hinder for
at ein kan yta behandling til målgruppa, slik eg forstår det. Det
har vore stor debatt om akkurat dette, og eg vil gjerne utfordra
statsråden på om det er slik at departementet har gått bort frå
tidlegare ordningar, og at helsesjukepleiarar no skal behandla barn
og unge?
17. jun 202613:19· Innlegg
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))
Riksrevisjonen kjem med nok
ein alvorleg rapport om manglande helsehjelp til barn med psykiske
plagar og lidingar. Rapporten viser at vi trass i ei rekkje tiltak
på området, bl.a. opptrappingsplanen for den psykiske helsa til
barn og unge frå 2019 til 2024, og opptrappingsplanen for psykisk
helse frå 2023 til 2033, ikkje har klart å få til den opptrappinga
som er nødvendig for at barn og unge får den psykiske helsehjelpa
dei har behov for.
Senterpartiet er einig med Riksrevisjonen i
at dette er kritikkverdig. Svakheiter i dei psykiske helsetenestene
kan ha store konsekvensar, og difor er dette ein dyster rapport.
Talet på unge med psykiske plagar og lidingar
har auka dei siste åra. Mange kommunar har framleis ikkje eit utbygt
hjelpeapparat for desse barna. Spesialisthelsetenester tar imot
fleire, men avviser ein av fem tilvisingar. Manglande støtte, oppfølging
og behandling kan få store konsekvensar for barna og livet deira.
Eg vil særleg ta opp to av tilrådingane frå
Riksrevisjonen. Det eine er å be dei regionale helseføretaka sørgja
for at regionane har tilstrekkeleg kapasitet til å gi god behandling
til barn og unge som har behov for spesialiserte psykiske helsetenester,
og det andre er å tydeleggjera kva rolle helsesjukepleiarane skal
ha i arbeidet med psykiske plagar og lidingar hos barn og unge.
Til det første må sjukehusa ha nok kapasitet
for barn og unge med behov for psykisk helsehjelp. Det er dessverre
framleis eit aktuelt tema. Det er slik at nokre barn og unge er
så sjuke at dei treng døgnbehandling på sjukehus, og trass i at
Stortinget har vedtatt at døgnkapasiteten skal aukast, står det
i rapporten her at talet på døgnplassar for barn og unge blei redusert
frå 316 til 311 frå 2019 til 2025.
Eg er òg bekymra for realismen i å be helseføretaka om
å sikra nok kapasitet i den situasjonen som mange helseføretak no
står i. Da er vi òg inne på den finansieringsmodellen vi har for
norske sjukehus og for å byggja nye sjukehus, der helseføretaka
må låna pengar til å byggja nytt og spara i drift for å få nok eigenkapital,
og at dei betaler lån og avdrag tilbake til staten. Difor ser vi
òg at helseføretak legg ned distriktspsykiatriske senter, og dei må
kutta i bemanning. Her ved Oslo universitetssykehus må dei kutta
opp mot 20 mill. kr i den regionale eininga for eteforstyrringar
for barn og unge, for at dei skal ha råd til å byggja nytt Oslo
universitetssykehus. Denne finansieringsmodellen går ut over dei
svakaste pasientgruppene, òg innan psykisk helse.
Eg meiner òg det er urovekkjande at trass i
at Stortinget har vedtatt at det skal fremjast ein plan for utvikling
av distriktspsykiatriske senter i heile Noreg og hindra nedbygging
av sånne tilbod, er det akkurat det vi no ser skje fleire plassar,
f.eks. i Helse Midt-Noreg, som no vurderer å leggja ned døgnplassar
ved dei distriktspsykiatriske sentera i Kristiansund og Molde.
Helsesjukepleiarane sit med eit altfor stort
ansvar for barn og unge med psykiske plagar og lidingar. Det viser
denne rapporten. Dette er ein systemfeil, og det er etter mi vurdering
gale når òg statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen opnar for
at helsesjukepleiarar skal få behandling som oppgåve. Helsesjukepleiarane
skal arbeida førebyggjande og helsefremjande. Det har vore tydeleg
i mandatet deira, og eg trudde vi var einige om det òg frå Stortingets
side. Eg forventar at statsråden i sitt innlegg oppklarer dei motstridande
signala frå departementet i denne saka, og om det verkeleg er slik
at dei meiner at helsesjukepleiarar no skal få behandlingsansvar
for barn med psykiske plagar og lidingar.
Stortinget vedtok i vår å be regjeringa leggja
fram ein oppdatert og forsterka opptrappingsplan for psykisk helse,
og det er heilt nødvendig. Eg merkar meg òg at SINTEFs evaluering
av opptrappingsplanen for psykisk helse, som kom i juni i år, seier
at risikoen i opptrappingsplanen ligg i manglande klarleik og manglande
kapasitet og finansiering. Eg forventar òg at regjeringa tar med
seg dette i oppfølginga av denne riksrevisjonsrapporten, og at psykiske
helsetilbod for barn og unge no blir prioriterte, slik at det faktisk
òg blir opplevd som ei styrking ute i tenestene.
12. jun 202613:41· Innlegg
Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))
Eg kjem direkte frå å ha overhøyrt
ein pressekonferanse frå regjeringa om Helsepersonellplan 2040.
Vi manglar 22 000 årsverk, og det som iallfall er heilt sant, er
at utan helsepersonell vil ikkje helsevesenet vårt gå rundt. Nokre
av forslaga som vart lanserte i dag, var at ein skulle tetta dette
gapet ved at helsepersonell skulle stå lenger i jobb, at helsepersonell
skulle utsetja det å gå av med pensjon, at fleire skulle jobba fulltid,
og at helsepersonell i mindre grad skulle verta sjukmelde.
Dette er viktige ting, men det er òg slik at
dette får vi ikkje til viss ikkje vi kan gi helsefolka våre ein
garanti for at vi skal ta vare på dei om dei vert sjuke av arbeidet
sitt. Vi må gi dei ein garanti for at dei skal ha tryggast mogleg
arbeidsmiljø, og at dei skal ha same rett som andre til å kunna
få ei god yrkesskadeerstatning. Difor er det veldig bra for arbeidet med
å få nok helsefolk i framtida at ein gjer desse vedtaka i dag, med
bl.a. ei oppdatert sjukdomsliste, omvend bevisbyrde og så vidare.
Eg veit at representanten Geir Inge Lien har
tatt dette sitatet før i dag, men det er veldig rett på, det som
Norsk Sykepleierforbund har sagt – at det er urettferdig at det
til no har vore slik at om ein løftar ein pasient i helsevesenet
og skadar ryggen, så får ein ikkje same erstatninga som om ein skadar ryggen
ved å løfta betong på ein arbeidsplass. Dette er ei veldig, veldig
viktig sak. Helsesektoren representerer ein stor kvinnearbeidsplass
– det jobbar heldigvis menn der òg, men dette angår veldig mange
kvinner, og vi treng at dei får den respekten som dei fortener,
og at dei klarar å stå i arbeid lenger. Det er òg viktig å visa
til andre yrke med risiko. Fleire har nemnt Brannmenn Mot Kreft,
Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund, som har stått opp og kjempa
i denne saka.
Vi i Senterpartiet er veldige glade for å ha
vore med på fleirtalsforslaget både i fjor vår og i dag, når vi
vedtar desse endringane.
11. jun 202616:18· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))
Dette er berre ei lita stemmeforklaring.
Vi kjem heller ikkje til å stemma for dette forslaget. Som veldig
mange gode talarar har sagt før meg, deler vi òg intensjonen bak
forslaget. Eg er like bekymra som alle andre har vore for det barn
blir påverka av, men dette er ikkje eit føremålstenleg grep. Eg tenkjer
berre sjølv at viss ein skal gjera det forbode for barn under 13
å kjøpa ein smarttelefon – det er vel ikkje så mange barn som kjøper
dei sjølv, det er foreldra som kjøper, og det er vel heller abonnementet
som må til for at det skal ha ein verdi. Då kjem ein tilbake til
at dette jo er foreldrestyrt. Så vi deler intensjonen bak det, men
vi synest ikkje dette er det riktige grepet. Difor støttar vi ikkje
forslaget.
11. jun 202616:05· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))
Eg vil gi ei stemmeforklaring.
Senterpartiet kjem til å stemma for forslaga nr. 1, 4, 5, 7, 8 og
9, og så kjem vi subsidiært til å stemma for forslaga nr. 2, 3 og
6. Vi ønskjer å stemma imot tilrådinga.
Eg har ein kommentar til slutt. Eg har jo vore
på Stortinget i mange år, og eg synest det har vore gledeleg med
eit stort tverrpolitisk engasjement for dei ideelle i helse- og
omsorgstenestene generelt, men òg i barnevernstenester spesielt.
Dei ideelle har jo vore i denne tenesta før òg, så dei har jo historisk
sett drive fram og utvikla både barnevern og andre tenester, men
i den situasjonen ein er i no, med eit marknadsbarnevern, treng vi
faktisk politisk hjelp og politisk vilje dersom dei òg skal vera
ein betydeleg faktor i barnevernstenestene i framtida.
Difor er eg skuffa, og eg sit og tenkjer på
at her har faktisk noko endra seg. Eg vil håpa og tru at det kan
bli betre enn eg fryktar, men Senterpartiet kjem iallfall til å følgja
med framover på kva slags oppdrag barnevernet får, for å prioritera
dei ideelle. Eg synest òg at det vert spesielt når ein gir inntrykk
av at på grunn av at ein skal ha kostnadskontroll og ikkje ha brot
på bistandsplikta, kan ein ikkje ha eit mål om ideell vekst. Eg
tenkjer ikkje at ideelle barnevernsinstitusjonar er dyrare eller
dårlegare å ta i bruk i ein sånn situasjon, heller tvert imot.
Eg får håpe at nokre av dei forslaga som får
fleirtal i dag, kan få betydning – og dei som får støtte, er eg
sjølvsagt veldig takknemleg for.
11. jun 202616:00· Replikk
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))
Eg vil spørja igjen, for eg
spurde jo ikkje om regjeringa og statsråden var for eller mot eit
prosentmål, om det er andre viktige ting som ein òg no må gjera,
eller om ein ønskjer fleire ideelle. Spørsmålet mitt var om ein
set eit mål – i styringssignal til direktorat og i tildelingsbrev
– om at det skal vera ideell vekst. Det kan ein eigentleg svara
nei eller ja på, så eg vil spørja igjen om det.
11. jun 202615:58· Replikk
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))
Statsråden seier og skriv
i brev til komiteen at regjeringa vil ha ein langsiktig og betydeleg
andel ideelle, og at dei ideelle har ei viktig rolle. Dette representantforslaget
handlar jo om ideell vekst, at ein skal få meir ideelle tilbydarar
– ikkje som i dag, men altså meir ideelle tilbydarar. Eg registrerer
at ein argumenterer mot eit absolutt prosentmål, men spørsmålet
mitt er jo eigentleg veldig enkelt. Det er om regjeringa og statsråden
vil ha vekst i ideell sektor, eller ikkje? Det er eigentleg eit
spørsmålet som ein kan svara ja og nei på. Dei andre orda om betydeleg
andel, langsiktige avtalar og at dei har ei viktig rolle, seier ikkje
noko om andelen. Spørsmålet mitt er: Vil staten ha vekst i ideell
sektor i barnevernet?
11. jun 202615:52· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))
I dette representantforslaget
fremjar Senterpartiet eit forslag om å auka den ideelle andelen
av institusjonsplassar i barnevernet til 40 pst. innan 2030, ved
at den offentleg andelen ikkje vert redusert. Vi fremjar eit forslag
om at ideelle tilbydarar skal inkluderast i arbeidet med omstilling
til ny institusjonsmodell, jf. Kvalitetsløftet. Vi fremjar eit forslag
om at dei ideelle barnevernsaktørane vert gitt forrang ved konvertering
av enkeltkjøp til driftsavtalar og ved behov for auka institusjonskapasitet.
Vi fremjar eit forslag om at ein aukar grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet
og sikrar at akuttberedskapen vert driven i offentleg og ideell
regi, og dessutan at ein må berekna grunnkapasiteten med tilstrekkeleg
overkapasitet for å ta høgd for variasjonar i etterspurnad og akuttsituasjonar.
Vi fremjar eit forslag om å greia ut ein eigen etablerings- og omstillingsstønad
for ideelle tilbydarar som ønskjer å omstilla drifta si. Og vi fremjar
eit forslag om å koma med ei eiga sak om korleis barnevernet kan
skjermast mot anbod, slik at ideelle tilbydarar i staden får langsiktige
kontraktar basert på kvalitet.
I innstillinga fremjar Arbeidarpartiet eit
forslag, som er ei svekking i forhold til desse forslaga vi fremjar, om
at ideelle tilbydarar skal inngå med betydeleg andel av langsiktige
kontraktar. Men det er jo uvisst om Arbeidarpartiet og andre som
støttar dette forslaget, eigentleg ønskjer ein vekst, er tilfreds
med nivået i dag, eller om dette betyr at ein kan ha ein mindre
andel av ideelle tilbydarar. Da er vi nok ueinige i denne saka,
for Senterpartiet er veldig opptatt av at vi må sikra at dei ideelle
tilbydarane kan verta brukte meir og ikkje mindre. I 2018 var det
eit fleirtal i Stortinget om å setja eit mål på 40 pst. innan 2025.
Det målet er jo ikkje nådd i dag, og difor ønskte vi eit nytt mål.
Eg ser at statsråden i brev til komiteen åtvarar mot å gi føringar
for innretninga og drifta av barnevernet. Det er eg òg faktisk ueinig
i. Dette handlar om politikk og politisk vilje. Har ein eit ønske
om å styrkja ideell sektor og barnevernet, må ein faktisk òg meina det
politisk.
11. jun 202614:44· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))
Takk til forslagsstillarane
for å løfta eit veldig viktig tema. Dei aller fleste barn som ikkje
kan bu heime, bur i fosterheim, og det er eigentleg grunnmuren i
barnevernstenesta vår.
Fleire har vist til fosterheimsmeldinga som
vart fremja i 2024, og Kvalitetsløftet følgde òg opp ein del viktige
milepælar der, bl.a. med å sikra fosterforeldre kompensasjon for
manglande tenestepensjon, og òg andre rettar vart styrkte. Men eg
ser jo tala. Det er framleis ein auke i talet på barn som ventar
på ein fosterheim, så her er vi aldeles ikkje i mål. Eg er einig
med dei som har sagt at vi alltid må sjå på korleis vi kan forbetra
dette tilbodet, gjera det slik at fleire ønskjer å verta fosterforeldre,
at fosterforeldre klarer å stå i den jobben, og at vi klarer å gi
dei oppfølging både fagleg og økonomisk i den jobben som dei gjer.
I denne saka vil Senterpartiet stemma for tilrådinga frå
komiteen I–IV, men vi stemmer imot V. Så stemmer vi imot forslaga
nr. 1–4 og 8–12, men vi vil stemme for forslaga nr. 5–7 og 13–16.
Eg vil omtala nokre av våre eigne forslag.
Det er forslag i innstillinga om å laga ei betalingsordning ved
brot på bistandsplikta. No er jo målet at det ikkje skal vera brot
på bistandsplikta, men det har vore eksempel på at kommunar står
igjen med veldig store kostnader og ansvar som eigentleg er staten
sitt, og det er klare brot på bistandsplikta. Men vi har eit litt
alternativt forslag der vi ber regjeringa greia ut og koma tilbake
til Stortinget med forslag til ei ordning som opnar opp for at kommunar
som vert påførte ekstra store kostnader ved ivaretaking av barn
ved bistandspliktbrot i barnevernet, kan få kompensert for dette
av Bufetat.
Vi har òg eit forslag, nr. 14, som seier noko
om at tilgangen til spesialiserte fosterheimar skal auka, som er eit
alternativ til forslaget om å innføra bistandsplikt for spesialiserte
fosterheimar, og vi har forslag nr. 15, som går på å informera om
gjeldande reglar som seier at private aktørar kan brukast til både
rekruttering, oppfølging og rettleiing av fosterheimar, mens det
er som er viktig, er at sjølve fosterheimsavtalen vert gjord mellom fosterheimen
og kommunen. Vi støttar òg forslag nr. 16.
Eg tar opp forslaga.
11. jun 202614:06· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud (Innst. 334 S (2025–2026), jf. Dokument 8:209 S (2025–2026))
I Noreg er det ein viktig
verdi at innbyggjarane våre skal ha lik rett til ei verdig gravferd,
uavhengig av økonomi, religion og så vidare. Men det er dessverre
ikkje sånn. Det er variasjon når det gjeld både kostnader og tilgjengelegheit,
om ein vel kistegrav eller kremasjon. Når det gjeld kremasjon, kan
kommunane tilby det. Det er ikkje ein lovfesta rett, og kommunane
står fritt til å tilby tenesta. Eg meiner at det er på høg tid å
ta tak i dette når det har gått så lang tid sidan NOU-en om dette
vart fremja. Det har vore saker i media om enkeltpersonar – ja,
men likevel – som står fram, som pårørande til ein avdød, og seier
at dei ikkje hadde råd til å følgje den siste viljen til mor si,
om at ho ville kremerast, på grunn av at dei ikkje hadde råd til
å betala 10 000 kr, som kommunen tok i kremasjonsavgift. Eg tenkjer
at dette er ikkje greitt.
Eg merka meg at FrP på talarstolen i dag var
veldig ivrig for ei avgift, og det synest eg er litt spesielt. Vi
erkjenner at dette må greiast ut, men arbeidet må på ein måte starta,
og eg er ueinig i at det har økonomiske konsekvensar no. Men ut
frå tilbakemeldingane har vi endra forslaget vårt i det opphavlege
Dokument 8-forslaget, så no er ordlyden:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
fremme forslag til tiltak som sikrer at gravlegging blir gratis uavhengig
av gravleggingsform (kistegrav eller kremasjon) og komme tilbake
til Stortinget med forslag til hvordan dagens kremasjonsavgift kan avvikles.»
Det same gjeld forslag nr. 9:
«Stortinget ber regjeringen utrede og
fremme forslag som klargjør lovverket og sørger for tydelig ansvarsplassering
og retningslinjer for å sikre en tilstrekkelig gravferdsberedskap.»
Merk òg at vi ikkje har sett noko årstal for
kor tid dette skal koma tilbake igjen. Eg meiner at dette burde fått
meir støtte enn det synast å ha.
For å koma med litt meir stemmeforklaring:
Senterpartiet kjem til å stemma mot forslag nr. 1, 3 og 4 og for nr. 2,
5, 6, 7, 8 og 9, og vi kjem til å stemma mot tilrådinga. Eg trudde
vi kunne ha eit raud-grønt fleirtal her i dag, der vi var mot private
krematorium, og eg synest det er trist at vi ikkje nytta denne anledninga.
Eg meiner òg at forslag nr. 7, om ein plan for ein auke i kremasjons-
og kjøleromskapasiteten, er eit forslag vi kunne fått fleirtal for.
Eg tar opp Senterpartiet sine forslag.
11. jun 202613:44· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))
Eg tar ordet fordi eg opplever
at det vel er eg som får det meste av kritikken i denne saka, med
tanke på slik situasjonen var i barnevernet i 2023 og 2024, da eg
var statsråd. Eg tar imot kritikken for situasjonen som var, men
eg synest det vert veldig overflatisk, for det var ingen som sa
at det berre var ein politisk grunn til at det var ein krevjande
situasjon i barnevernet da. Viss ein les rapporten til Riksrevisjonen,
som fleire har vist til her, ser ein at det var fleire årsaker til
situasjonen.
Ei årsak er at før 2022 var det ei villa nedbygging
av institusjonsplassar fordi det var færre ungar som vert søkte
inn. Ein hadde altså bygd ned kapasiteten. Ei anna årsak som Riksrevisjonen
viser til, er at det etter pandemien vart mange fleire ungar med
samansette behov. Vi hadde nettopp ei sak med årsak i fleire med
kriminell åtferd, fleire med psykiske lidingar, fleire med rus.
Det gjorde at ein ikkje kunne ha så høgt belegg på dei plassane
enn ein hadde.
Ja, vi hadde ei formulering i Hurdalsplattforma
om utfasing, men viss ein ser på resultata, ser ein at ein i dei åra
brukte meir private enn ein hadde gjort før. Det vart dessverre
òg auka bruk av enkeltkjøp. Eg meiner det er kjempealvorleg med
brot på bistandsplikta og er veldig glad for at det no har ei anna
retning. Eg vil likevel vera veldig tydeleg på at eg synest det
er svært uheldig – iallfall var det slik – at 70 pst. av tilbodet
til ungar med samansette behov, dei såkalla åtferdsinstitusjonane,
som dei heitte før, vart drivne av kommersielle via anbod. Eg meiner
det er riktig med ein politikk der det offentlege sjølv kan gje
eit tilbod til ungar med dei mest samansette behova, og sånn sett
at ein reduserer bruken av kommersielle.
I debatten i den neste saka, som omhandlar
ideelle, vil eg ta opp vore krav og forventingar til auka bruk av ideelle.
Utfasing av det kommersielle barnevernet har faktisk aldri vore
i Senterpartiet sine formuleringar, men vi vil jo at ein skal ha
ein stor reduksjon, og det er offentleg og ideell drift vi no kjempar
for.
11. jun 202613:17· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))
Senterpartiet har i stortingsprogrammet
vårt at vi ønskjer å avvikle anbodssystemet i barnevernet. No er
dette eit representantforslag frå Raudt, og vi skal behandla eit
representantforslag frå Senterpartiet litt seinare. Vi kjem ikkje
til å støtta det forslaget som er tatt opp i denne saka, fordi vi
har vårt eige forslag i den andre saka som er til behandling. Vi
vil koma tilbake igjen til argumentasjonen for det i den saka.
No er det slik at vi har eit system i barnevernet
i dag som baserer seg på å bruka anbod og konkurransar for å knyta
seg til dei tenestene som ein treng for å gje barn det tilbodet
som dei har behov for. Det er òg til refleksjon at dette systemet ikkje
fungerer så veldig bra i dag. Stene II-rapporten er tydeleg på at
ein ikkje har sikra kvalitet, kompetanse og kontroll på kostnader.
Sjølvsagt har Stene II-rapporten mest med organisering og styring
å gjera, men det viser at du må ha kompetanse i eit direktorat eller
ein etat for å kunna sikra kvalitet og kontroll når ein bruker anbod
på så komplekse tenester som barnevernet er. Ulike utval som har
sett på bruk av private i velferda, tar ofte opp at barnevern er
litt spesielt, i og med at det er veldig samansette behov som pasientane
eller brukarane har. Det viser òg dei rapportane, blant anna om
kvalitet og kostnader som ein ikkje har kontroll på. Senterpartiet
er skeptisk til å bruka anbod akkurat i ein slik sektor og ønskjer
at vi skal få fram eit anna system der vi kan bruka private i langsiktige
avtalar basert på kvalitet.
Verst er det jo når det vert ein slik omfattande
bruk av enkeltkjøp som ein dessverre ikkje har klart å få særleg
ned. Det går i rett retning, men det er framleis for mange. Det
handlar om at barnevernet i mange år har hatt altfor liten grunnkapasitet,
altfor liten kapasitet til å ta vare på dei ungane som har mest
behov. Til samanlikning med helsevesenet hadde det vore parallelt
om vi skulle lagt akuttmottak i lokalsjukehusa eller på andre sjukehus
ut på anbod. Det gjer vi ikkje. Det har vi i offentleg regi. På
same måte må vi ha grunnkapasiteten i barnevernet i offentleg regi,
særleg for å ta vare på dei unge og familiane med størst behov.
11. jun 202612:44· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))
Tvang generelt, og tvang i
barnevernet, er alltid vanskelege debattar.
Til siste talar: Eg har veldig stor respekt
og forståing for standpunktet til SV i denne saka. Eg synest likevel
at vi må vi må tenkja litt på kva vi hadde gjort med våre eigne
barn. Om barnet ditt avtalte sal av seksuelle tenester eller kjøp
av rusmiddel via mobilen sin, og du visste om det som forelder,
hadde du kanskje vurdert å ta frå det barnet mobiltelefonen viss
det var fare for liv og helse. Det er på ein måte dei same heimlane
vi no gir til barnevernsinstitusjonar. For dei som jobbar i barnevernet, som
er usikre på om dei har dei heimlane dag, er det frykteleg, for
dei opplever at dei ikkje kan beskytta barn frå det som er ein trugsel
i dagens digitale verd. Det er kjempeenkelt å koma i kontakt med
barn når dei kjem på institusjon. Dei får inn tilbod når dei nærmar
seg det området, så dette er ikkje enkelt.
Eg støttar desse lovendringane. Sjølv om det
er nokon forslag vi er meir betenkte på, har vi gått for det totalt
sett. Det må verta sagt at dette skal evaluerast, men vi opprettheld
vårt forslag om ei følgeevaluering, der vi òg er tydelege på kva
vi ønskjer at skal følgeevaluerast. Eg hadde håpa at det kunne vore
eit tydeleg vedtak om dette frå Stortinget.
I vårt forslag nr. 6 ber vi om ein konkret
plan for omstillinga av barnevernets institusjonstilbod. Vårt poeng er
at veldig mykje tvangsbruk kan førebyggjast om ein får nye, gode
institusjonar der barn får helsehjelp, der rusbehandling vert flytta
til helsevesenet, og der dei slepp å flytta i det uendelege, men
får ro og stabilitet. Difor ber vi om ein plan for dette. No seier
representanten frå Arbeidarpartiet at det er å slå inn opne dører,
og at departementet jobbar med det. Det veit ikkje eg. Kvalitetsløftet
fekk stor oppslutning på Stortinget. Da vil eg råda regjeringa til
å ta Stortinget med på oppfølginga av kvalitetsløftet, slik at vi
kan vita korleis denne planen er, for han kan ikkje dra veldig ut
i tid.
Til slutt vil eg berre seia at eg deler Høgre
sin vurdering av forslag, òg om å få fram ei sak om oppfølging av rapporten
frå Stene-utvalet. Det hastar òg.
11. jun 202612:04· Innlegg
Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))
Senterpartiet kjem til å støtta
denne lovproposisjonen. Vi forstår intensjonen bak han, og fleire
har sagt det frå talarstolen, men det er viktig for oss å presisera
at barnevernet sitt føremål framleis ikkje skal vera behandling
eller samfunnsvern. Vi må heile tida sjå på korleis vi kan forbetra
tilbodet i det barnevernet vi har, for dei barna som treng oppfølging
og beskyttelse.
Vi ser at det er ei oppfølging av den rapporten
som ekspertutvalet la fram, om ikkje det er heilt direkte dei same
forslaga. Vi kan forstå behovet for at institusjonsopphaldet kan og
bør kunna forlengjast utover tolv månader for nokre, men vi vil
følgja med på korleis dette vert praktisert. Vi seier òg ja til
at akuttopphald kan medreknast, men vi meiner òg at vi må følgja
med på praksisen.
Når det gjeld det at alle barnevernsinstitusjonar
og omsorgsinstitusjonar skal ha høve til å vedta inngrep i barna
sin rett til besøk og bruk av elektronisk kommunikasjon og internett:
Ja, det er ein større inngripen, men vi støttar det òg. Det som
er bra med det, er at det kan bidra til at færre barn må flytta.
For i dag må ein flytta etter dei institusjonane som har dei rette
heimlane, og det er eit system som vi faktisk må endra på.
Det som på ein måte er bekymringa vår, er at
vi gjer ting i litt feil rekkefølgje. Det er vedtatt eit kvalitetsløft
for ei ny innretning av barnevernet, med større, fleksible institusjonar der
barn skal kunna vera til det går bra, og der ein slepp å flytta.
Eg er bekymra for at vi no eigentleg vedtar endringar i tvangsreglementet,
utan at vi har fått desse institusjonane på plass. Dette er grunnen
til det eine lause forslaget vårt, der vi ber om at regjeringa kjem
tilbake med ein plan, så vi får ein framdriftsplan for kor tid vi
kan sjå at nye institusjonar er på plass i Noreg, som ei oppfølging
av kvalitetsløftet.
Vi fremjar òg eit konkret forslag om ei følgjeevaluering. Det
kan vera at det vert gjort uansett, men det er veldig viktig for
oss for å kunna støtta desse lovendringane.
Så vil vi støtta forslag nr. 1 frå Høgre og
FrP – om dei kan endra det til april 2027 –, fordi vi meiner det
er viktig å få til ei betre organisering og styring av det statlege
barnevernet.
Vi stemmer mot forslag nr. 2 og 3 i innstillinga.
Vi stemmer òg mot forslag nr. 4, sjølv om vi har sympati med det.
Eg tar opp våre eigne forslag.
9. jun 202623:12· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
Eg trur det er mange som opplever
orda frå statsråden som problematiske når ein seier at det er etisk
problematisk med ei slik ordning, og difor ville eg utfordra statsråden
på akkurat dette. Når statsråden viser til at organisasjonar som
jobbar med dette i dag, seier desse orda, så må eg seia at Norges
Handikapforbund og Downs syndrom Norge støttar dette representantforslaget. Er
ikkje dette organisasjonar som jobbar med dette i det daglege, så
veit ikkje eg. Norges Handikapforbund tar òg opp at det er viktig
med det offentlege tilbodet. Det er vi heilt einige om, så kvifor
denne uviljen mot noko som er så etterlengta, og som eigentleg er
så bra? For vi skal berre gi meir erfaringsbasert kunnskap til desse
familiane.
9. jun 202623:09· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
Statsråden gjentar at dette
forslaget er etisk problematisk. No er det jo slik at foreldre som
ventar eit barn med funksjonsvariasjon, har mange spørsmål. Nokre
av dei kan dei få svar på frå helsetenesta, men dei vil ikkje berre
søkja medisinsk informasjon, men erfaringsbasert kunnskap òg. Desse
familiane kan ta kontakt med andre familiar som dei kan lesa om
i media, og dei kan ta kontakt med Downs syndrom Norge, for der
veit dei at det er personar som har erfaring. Meiner statsråden
at slik kontakt òg er etisk uforsvarleg – kritiserer ein at familiar
søkjer kunnskap frå andre familiar på privat basis –, og at det
eventuelt burde koma reglar mot det òg, sidan han er så bastant
på at ei slik ordning er etisk uforsvarleg?
9. jun 202622:53· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))
Kjersti Toppe (Sp) [22:53:50] (leiar for komiteen): Senterpartiet
er glade for å vera med i eit fleirtal som fremjar forslaget om
å be regjeringa sikra «etablering av en offentlig finansiert ordning
for frivillig likepersonsstøtte for foreldre som venter barn med
funksjonsvariasjoner», og at ordninga «skal være drevet av frivillige
organisasjoner slik at tilbudet blir tilgjengelig for foreldre som
venter barn med funksjonsvariasjoner».
Eg meiner dette er på høg tid, og eg synest
det er så bra at vi frå Stortingets side kan gjera noko meir for
dei familiane som er i ein sånn situasjon, og som ventar – og får
– barn med ulike funksjonsvariasjonar.
Eg må seia at eg reagerer litt på argumentasjonen
for å vera mot dette forslaget, for det er ikkje farleg å gi ein
familie i oppgåve å gi andre familiar råd eller svara på spørsmål
som dei kan ha. Vi må jo òg ha tillit til familiane, både til den
familien som ønskjer svar, og til den familien som har eit barn og
da kan dela av sine erfaringar. Det er ikkje slik at det da er den
familien som vert ei likepersonsstøtte, som har ansvaret for valet
til den andre familien.
Vi må jo òg vita at det familiar som kjem i
ein situasjon der dei har eit barn med ulike funksjonsvariasjonar,
gjer elles, er at dei googlar. Da får dei masse ulike svar, dei
har masse spørsmål, og det er masse utryggleik. Det offentlege vil
jo ikkje nå desse familiane på den måten dei treng. Samtidig er det
offentlege ryggrada, det offentlege skal gi familiar gode råd, oppfølging,
rettleiing og tryggleik, og det er ikkje nokon motsetnad mellom
det og det forslaget som vi fremjar i dag. Dette er eit supplement.
Sjølvsagt er eg og Senterpartiet òg veldig
opptatt av å få gode offentlege tenester for desse familiane, men
det er veldig bra om vi kan få på plass den ordninga. Det er etterlyst
av familiar som har stått fram, og som har bore fram barn med Downs
syndrom, og familiar som er i liknande situasjonar, tar kontakt
med folk som er kjende gjennom media, og med organisasjonen Downs
Syndrom Norge. Det er altså eit behov her, og da synest eg ikkje
vi skal vera overdommarar og seia at dette har ikkje familiane godt
av, eller at det er farleg for desse familiane.
Eg synest dette faktisk er ei gledas dag, og
eg er glad for at vi får fleirtal her.
9. jun 202622:27· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))
Kjersti Toppe (Sp) [22:27:51] (leiar i komiteen): Eg må òg
innrømma at eg òg fekk tatt ein høyrselstest på Eidsvolls plass,
og eg høyrde òg veldig bra. Det er eg eigentleg veldig glad for,
sjølv om enkelte seier at eg høyrer det eg vil høyra.
Så må eg fortelja at eg fekk gleda av å halda
eit ei veke gammalt barnebarn på ein høyrselstest på Haukeland universitetssjukehus.
Det var ein dobbeltsjekk, ein testa om igjen fordi det var ein test
som ikkje var så bra på barselavdelinga. Eg er veldig imponert over
kor langt ein er komen. Sjølv på ein bitte liten nyfødd baby kan
ein no med instrument og teknologi faktisk finna ut om høyrselen
er i orden. Tenk kor bra det er, og kva det har å seia for utviklinga
til småbarn at ein oppdagar høyrselstap og høyrselssvikt. Det er
mykje, mykje bra som skjer i helsevesenet.
Dette forslaget handlar kanskje mest om vaksne
og eldre, og eg synest forslaget frå FrP er veldig viktig. Det er
utruleg bra at vi får høyrsel og høyrselstap opp på den politiske
dagsordenen, for det er eit område som ikkje har hatt den store
statusen, samtidig som det er så enormt mange folk i Noreg som anten
har nedsett høyrsel eller ingen høyrsel. Det er mykje meir omfattande
enn ein trur og det debatten eigentleg gir inntrykk av. Eg takkar
FrP for forslaget. Så støttar heller ikkje vi dei enkelte forslaga,
fordi vi meiner dei er ivaretatt.
Eg vil berre framheva det som òg står i merknader
om Hørselsforbundet sitt likepersontilbod. Det er imponerande mange
ein hjelper med den ordninga. Eg trur det er eit enormt bra tilbod,
for det er eit supplement til det offentlege tilbodet, og det når
ut på ein annan måte som det offentlege kanskje elles aldri hadde
klart. Eg ser dei har ei 20 pst. auking i aktiviteten i 2025. Dei
når ut til over 33 000 ulike oppdrag. Så eg meiner vi må hegna om
det tilbodet og gi Hørselsforbundet gode rammer slik at dei kan
vidareutvikla det gode likepersonarbeidet som dei gjer, som òg er
ein viktig del av høyrselsomsorga.
9. jun 202622:11· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Min korte merknad går på at
vi ikkje ønskjer å frysa alle prosessar i norske sjukehus, men vi
har stor respekt for at vi ikkje skal setja i gang unødvendige prosessar,
fordi det skapar usikkerheit blant dei som jobbar på norske sjukehus.
No ventar vi på ein helsepersonellplan, og vi kjem til å mangla
veldig mykje helsepersonell i tida framover. Spesialistar og andre
som jobbar på sjukehus, er det veldig viktig å behalda.
Alle fag- og funksjonsfordelingsprosessar –
f.eks. i Vestre Viken og i Helse Møre og Romsdal, som er sette i
gang no – gjer at dei som jobbar på sjukehuset, ikkje veit om dei
har ein jobb om fire år, om to år, om eitt år. Kvifor skal dei då søkja
seg til det sjukehuset, eller kvifor skal dei ikkje søkja seg vekk?
Difor er vi kritiske til alle dei fag- og funksjonsfordelingsprosessane
norske sjukehus no gjer, som får støtte av regjeringa.
9. jun 202622:02· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Det er sagt ein del ting i denne
debatten som eg vil kommentera.
Til Tynset DPS: Det er ikkje uklart kvifor
belegget er lågt; det er fordi det i løpet av år er gjort gradvise
kutt i tilbodet, sånn at det er vorte usikkerheit om det. Stortinget
må ikkje tru at det går 2 000 i fakkeltog på Tynset på grunn av
ingenting. Det er jo fordi dette er eit viktig og nødvendig tilbod
for den befolkninga. Når ein etter vedtak i Stortinget i vinter
om å få ein plan for utvikling av DPS og hindra nedlegging av desse, opplever
vedtak etter vedtak om kutt – sånn som på Tynset, men òg no i Møre
og Romsdal og i Troms – er det jo ingen politisk styring over det.
Dessverre må vi då fremja detaljforslag om igjen på Stortinget.
Til det som er vorte sagt om fagleg utvikling,
at det er ei fagleg utvikling som skjer, veit vi at veldig mykje
av det som skjer, er økonomisk motivert sentralisering, f.eks. vedtaket om
å leggja ned ortopedien i Lærdal. I Møre og Romsdal er det no fleire
forslag som inneber sentralisering, strukturelle vedtak, kutt i
akuttenester og sentralisering av lokalsjukehus til tilboda. Det
meiner vi er heilt uakseptabelt. Sjukehusstruktur og desentraliserte
tenester må stå fast, og vi fremjar i dag forslag om det.
Når statsråden seier at han stoler på helseføretaka,
må eg minne om at det i Nasjonal helse og samhandlingsplan, som er
det styrande dokumentet, står at helseføretaka skal flytta elektiv
verksemd ut og utvikla lokalsjukehusa, og ikkje sentralisera dei.
Når statsråden stoler på helseføretaka òg her, når dei faktisk ikkje
følgjer opp overordna politikk, er det jo ein spesiell situasjon
vi har på helseområdet.
Arbeidarpartiet fremjar òg forslag om å utgreia
såkalla nærsjukehus med svekt akuttberedskap. Viss det vert ein
realitet, klarer Arbeidarpartiet noko som sjølv ikkje Høgre klarte då
dei styrte Helsedepartementet, når det gjeld sentralisering av viktige
lokalsjukehusfunksjonar.
9. jun 202621:25· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Her er eg ueinig med statsråden.
Det er ikkje nokre justeringar som skjer, som på Stord. Det er ikkje
fordi det er vanskeleg å rekruttera. Dei har hatt faste vikarar
som har kome til Stord. Ja, det har vore ein vikarstafett, men det
har vore faste vikarar som kjenner sjukehuset, som kjenner dei faste
andre tilsette, og det har fungert godt. Det var ei ueinigheit,
der dei ønskte noka avlasting nokre netter, og det fekk dei ikkje.
No er den avtalen òg sagt opp.
Vi skal ikkje detaljstyra, men når vi ser at
det på veldig mange sjukehus skjer endringar som gjer at breiddekompetansen,
lokalsjukehusa og beredskapen vert svekt, og dei kan rekruttera
dårlegare, meiner eg vi diverre må gripa inn med forslag. Helst
hadde eg sett at statsråden gjekk inn og gav tydeleg beskjed. Ser
ikkje statsråden at det betyr ei svekking?
9. jun 202621:23· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Av og til er det lang avstand
frå verkelegheita og inn til Stortinget og til regjeringskontora.
Når ein klarer å omtala kuttet i Lærdal som ei gladsak, som ei styrking
og ei positiv omstilling, er det langt frå verkelegheita slik alle
fall eg oppfattar det.
Ein må kunne omtala kutt som eit kutt – eit
kutt på 40 årsverk på eit lite lokalsjukehus – sjølv om me kan få
nokre polikliniske tenester tilbake, og det må me vera ærlege om.
Spørsmålet mitt gjeld Stord sjukehus. Det er
eit veldig bra sjukehus, og eg har vore der på besøk og høyrt på
dei fagfolka som er der, som er fortvila over at dei no ikkje har
radiolog i vakt, men kanskje vil få det to dagar i veka. Dei veit
ikkje kva slags dagar det er radiolog til stades ein gong!
Ser ikkje statsråden at det er nedbygging av
lokalsjukehusfunksjonar f.eks. på Stord?
9. jun 202621:00· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))
Kjersti Toppe (Sp) [21:00:14] (leiar i komiteen): Mens vi
ventar på helsereformutvalet, risikerer vi at norske sjukehus vert
sentraliserte i sund, og at vi får ei bit-for-bit-nedlegging av
viktige lokalsjukehusfunksjonar. Det kan vi ikkje sitja og sjå på.
Lokalsjukehusa er ein grunnmur i helsetenesta
vår og kan behandla om lag 70 pst. av pasientane som treng sjukehusbehandling,
og like mange kan verta ferdigbehandla på lokalsjukehusnivå. I ei
tid der helse- og omsorgsministeren har bedt norske sjukehus om
å førebu seg på krise og krig, er det viktig at vi får fleire og
ikkje færre fullverdige lokalsjukehus. Vi meiner at lokalsjukehus
som eit minimum må sikrast døgnberedskap og breiddekompetanse innan
medisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietenester, i tillegg
til ei fødeavdeling der det er slikt i dag, og at ein må ha eit
breitt tilbod av planlagde dagtenester, men no opplever vi at mange
føretak planlegg eller gjennomfører sentraliseringar av slike tenester.
På Ringerike sykehus i Vestre Viken har ein
allereie flytta all urologisk aktivitet til Bærum. Det betyr ein
reduksjon i kirurgisk aktivitet på om lag 40 pst. på Ringerike sykehus,
og ei dramatisk svekking av heile lokalsjukehuset. Helseføretaket
har òg sett i gang ein prosess med såkalla fag- og funksjonsfordeling,
der verken akutt- eller fødefunksjonar er skjerma, noko som vil
kunna gå ut over lokalsjukehusa, særleg på Ringerike og Kongsberg.
På Stord sjukehus har dei nyleg fått svekt tilbodet ved at radiologar
ikkje lenger skal gå i vakt. Det er gjort utan at dei tilsette har
vorte involverte, og utan at ein har sett på konsekvensane av eit
sånt vedtak for resten av sjukehusdrifta. På Tynset vart DPS-en
lagd ned 6. mars, og vi ser at nedbygginga av DPS-døgnplassar skjer over
heile landet. I Møre og Romsdal varslar føretaket at ein må sjå
på strukturendringar. Volda sjukehus vert sett i spel, og det er
forslag om nedlegging av døgnplassar ved dei distriktspsykiatriske
sentera i Kristiansund og Molde.
I Senterpartiet er vi tydelege på at vi ikkje
kan godta ei slik bit-for-bit-nedbygging av lokalsjukehusfunksjonar
og viktige helsetilbod i distrikta, og tap av breiddekompetanse og
beredskap må vi no stoppa. Med bakgrunn i forslaget vil eg ta opp
dei forslaga som Senterpartiet har åleine. Utanom det vi har signalisert
at vi vil støtta av lause forslag, vil eg varsla at vi subsidiært
stemmer for forslag nr. 4, 5 og 9 i innstillinga.
9. jun 202620:31· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Når representanten frå FrP
snakkar om at andre må slutta å vera høge og mørke, kan eg fortelja
at dei i 2015 stemte mot forslaget om å utgreia alternativkostnaden
basert på norske forhold. Så FrP har i denne saka litt ansvar for
at det har gått så mange år, og for at ein ikkje tok tak i det.
Det vi diskuterer i dag, visste vi allereie i 2015. Det vart opplyst
om det i meldinga vi hadde om prioritering, som vart lagd fram i
av regjeringa til Høgre og FrP. Då er det sagt.
Statsråden sa i replikkordvekslinga at utvalet
fekk i oppdrag å utgreia om det var grunnlag for å justera alternativkostnaden.
Det er sant, men kritikken frå Senterpartiet er at det ikkje var
ei oppfølging av vedtaket til Stortinget. Vedtaket som vart gjort
av Stortinget i samband med behandlinga av prioriteringsmeldinga
i fjor, var eit kompromiss. Arbeidarpartiet var med på det – eg
trudde vi hadde ein avtale. Det var filt ganske mykje på formuleringane,
og eg oppfatta at dei har vorte vridde på etterpå. Så frå at vi
skreiv at ein skal greia ut korleis ein kan prisjustera det inntil
den nye alternativkostnaden er på plass, har oppdraget til utvalet
vorte å seia om det er grunnlag for det. Det er ugreitt. Det er
litt som «som ein ropar i skogen, får ein svar». Utvalet har då
svart på eit oppdrag om kor vidt det er grunnlag for det, ikkje
korleis ein kan innføra det. Det gjer at vi er kritiske i dag og
meiner at vedtaket til Stortinget faktisk ikkje er følgt opp. Dette
var jo noko vi var einige om for eitt år sidan.
Det vert sagt mykje om den rapporten som er
komen. Vi òg høyrer sjølvsagt på det som står i fagrapportar, men
det som det ikkje har vorte sagt så mykje om i denne salen, er jo at
den rapporten har vorte ganske kraftig kritisert òg. Han måtte jo
trekkast tilbake fordi han hadde ei villeiande tilvising. Samtidig
vert tilrådinga oppretthalden i den nye rapporten. I høyringa kunne
vi likevel høyra kva f.eks. Overlegeforeininga og Legeforeininga
skriv, så dette er i beste fall omdiskutert. Så vi har ikkje fått
ein eintydig fagrapport, og at alle fagmiljøa er einige om at dette
ikkje er bra. Det er faktisk ein stor diskusjon i Helse-Noreg om
dette, noko som gjer at Senterpartiet i dag fremjar eit nytt forslag,
som eigentleg er ganske likt eit forslag frå i fjor, der vi ber
regjeringa kome tilbake igjen med ei ordentleg sak om korleis dette
kan verta følgt opp.
9. jun 202620:03· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Det er forskjell på å få ein
ny alternativkostnad basert på norske forhold og om vi skal prisjustera
i mellomtida, og det er det ueinigheita går på no. Vi er alle einige
om at vi skal ha ei utgreiing av alternativkostnad basert på norske
forhold, noko som Senterpartiet fremja forslag om for ti år sidan.
Så det er veldig bra at det endeleg kjem på plass.
Til hurtigutgreiinga: Kan statsråden sjå det
urimelege som ligg i merknadene i komiteen, at ein bad regjeringa
sørgja for ei utgreiing om korleis dagens alternativkostnad kan justerast
i forhold til pris- og produktivitetsutvikling, og til mandatet
til utvalet om å vurdera om det finst grunnlag for å justera. Det
er ganske vesentlege forskjellar.
Senterpartiet er ikkje fornøgd med oppfølginga
og meiner det er vridd på i mandatet. Kan statsråden sjå at det
er uheldig med slike omformuleringar, og at det har noko med tilliten
til oppfølging av stortingsvedtak å gjera?
9. jun 202620:01· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Frå i fjor, då ein vedtok dette
forslaget i prioriteringsmeldinga, om å få ei utgreiing av ein ny
alternativkostnad basert på norske forhold, vil det då gå tre og
eit halvt år før den rapporten vert fremja. Det er eigentleg ganske
lang tid, med det forslaget som ligg i innstillinga, hausten 2028.
Så skal vel rapporten på høyring, og så skal departementet gjera
sin jobb. Spørsmålet mitt er om statsråden kan lova at han vil fremja
ei oppfølging, og at det er forslag om ein ny alternativkostnad
basert på norske forhold på bakgrunn av rapporten i denne stortingsperioden?
9. jun 202619:38· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))
Senterpartiet meiner at det
er heilt nødvendig for rettferdig prioritering at dagens alternativkostnad
som eit minimum vert justert for pris- og produktivitetsutvikling
inntil det nye nivået for anslaget er på plass. Vi fremja vårt eige
forslag om dette med utgangspunkt i vedtaket Stortinget gjorde om
dette for eit år sidan. Senterpartiet er skuffa over regjeringa
si oppfølging av vedtaket frå i fjor, som vart gjort under behandlinga
av prioriteringsmeldinga.
Saman med FrP fremjar vi i dag følgjande forslag:
Stortinget ber regjeringa snarast følgja opp Stortingets vedtak nummer
903 og sikra at dagens alternativkostnad vert justert for pris-
og produktivitetsutvikling inntil sikrare anslag for alternativkostnaden
baserte på norske forhold er på plass, og koma tilbake til Stortinget
seinast innan utgangen av 2026.
Som legeforeininga skriv i sitt høyringsinnspel:
«Når terskelverdien ikke justeres i takt med prisutviklingen, innebærer
det i praksis en gradvis innstramming i prioriteringene uten at
dette er resultat av et eksplisitt politisk vedtak. Stillstand i
terskelverdien er derfor ikke en nøytral videreføring, men en reell
prioriteringsbeslutning med konsekvenser for pasienttilgang.»
Stortinget har altså allereie gjort vedtak
om å be regjeringa sørgja for eit nytt estimat for alternativkostnaden
basert på norske data. Og det er jo grunnen til at Senterpartiet
ikkje står inne i tilrådinga, for det er allereie vedtatt. Vi meiner
at dei årstala som no står i vedtaket, er lang tid. Det skal koma
ein rapport i 2028, og så skal den rapporten på høyring, og så skal
departementet gjera vurderingane sine av det. Da vil vi jo kanskje
ikkje i denne stortingsperioden få tilbake igjen ein alternativkostnad
på bakgrunn av norske data. Det er veldig lang tid. Regjeringa har
allereie brukt eitt år på dette før det arbeidet er byrja. Det synest
eg òg er kritikkverdig. Men etter ei totalvurdering har eg likevel
tenkt at vi stemmer subsidiært for forslaget, for det er kanskje
betre enn ingenting.
For oss handlar dette om å bevara tilliten
til det norske helsevesenet og det offentlege helsevesenet. Senterpartiet fremja
allereie i 2015 forslag om å be regjeringa gjera eit nytt estimat
av alternativkostnaden basert på norske forhold, og da stod vi ganske
åleine om det. Vi er skuffa over at oppdraget frå i fjor om å greia
ut korleis dagens alternativkostnad kan justerast, i mandatet til
utvalet vart til å vurdera om det finst grunnlag for å justera alternativkostnaden.
9. jun 202619:18· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
I førre sak var eg tydeleg
på at Senterpartiet meiner at innføring av vaksiner må vera politisk
forankra, og at vi òg tar politisk ansvar for dei kostnadene som
tilbodet medfører. Men eg reagerer på representanten frå Arbeidarpartiet
som eigentleg gjer denne saka til ein situasjon der vi gjer opp
rekning utan vert – at det er useriøst, og at vi ikkje kan fremja
forslag i Stortinget om saker som har ei kostnadsside, utanom budsjettet.
Sånn fungerer jo ikkje Stortinget. Arbeidarpartiet
kan gå tilbake og sjå kva forslag dei sjølve var med på i opposisjon. Sjølvsagt
var Arbeidarpartiet med på forslag som hadde konsekvensar for utgiftssida
i helsevesenet, når dei sat på Stortinget. Det finst haugevis av
eksempel. Blant anna var Arbeidarpartiet med på eit vedtak om å
auka døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Det har ei kostnadsside,
men vi gjorde eit prinsippvedtak om at det ønskte vi. Arbeidarpartiet
var med på forslaget om å styrkja fødsels- og barselomsorga. Sjølvsagt
har det ei kostnadsside. Det vart gjort utan budsjett.
Skal vi ta Arbeidarpartiet på alvor, kan vi
ikkje fremja ei einaste sak utanom ved budsjettbehandling. Sånn
fungerer ikkje Stortinget. Men sjølvsagt – når vi går inn for eit
forslag, er det òg ein garanti for at vi som står bak dette forslaget,
ønskjer å prioritera desse pengane inn, det er den forpliktinga. Eg
meiner at når ein er ei mindretalsregjering, må ein passa seg litt
for å heile tida koma med denne retorikken. Han er brukt i andre
saker òg, og det vil eg eigentleg ta avstand frå.
No er det eit breitt fleirtal i Stortinget
som står bak denne formuleringa i vedtaket – ikkje om å koma med
ein plan der det er usikkert når dette skal innførast, men om å
koma tilbake til Stortinget i løpet av 2026. Da meiner eg, som eg
òg tok opp i replikkvekslinga, at ein kan begynna å førebu innføringa
av dette, slik at ein brukar minst mogleg tid etter at ein har løyvd pengane.
Det er eg heilt einig i, det må vi gjera i budsjettet. Men ein må
ta Stortinget på alvor. Vi ønskjer at vi iallfall kan nå mest mogleg
av neste sesong, altså vintersesongen, for å beskytta dei aller
minste og mest sårbare blant oss, og fordi dette er ei politisk
prioritering som vi står ved.
9. jun 202619:00· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Statsråden insinuerer at dette
ikkje er eit lovleg fatta vedtak, og det vil eg ta avstand frå.
Ein ber regjeringa koma tilbake til Stortinget i løpet av hausten
2026, og det er eit klart vedtak som står seg. Spørsmålet er om
statsråden ikkje kan seia eitt ord i Stortinget i dag om at departementet
på bakgrunn av dagens vedtak kan starta førebuing for innlemming,
slik at det ikkje tar ni månader etter ei avgjerd om finansiering
av dette, men at ein iallfall kan korta ned på den tida, at ein
planlegg parallelt. Det har jo statsråden, som styrer Helse- og
omsorgsdepartementet, anledning til.
9. jun 202618:58· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Det er forskjell på om det
vil ta nokre månader, som statsråden sa til førre replikant, eller
om det vil ta trekvart år etter at avgjerda om finansiering har
kome på plass. Når statsråden skriv til komiteen at det vil ta seks
til ni månader, kan eg ikkje forstå at ikkje statsråden kan begynna
førebuinga av dette parallelt. Vedtaket er no veldig klart. Det
verkar på meg som at statsråden framleis forheld seg til Arbeidarpartiet
sitt forslag om ein plan, men no er det eit fleirtal på Stortinget
som er tydeleg på at denne vaksinen skal innførast, og da bør ein
kunna starta jobben i departementet omgåande. Kan ikkje og vil ikkje
statsråden gjera det?
9. jun 202618:32· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))
Kjersti Toppe (Sp) [18:32:11] (leiar i komiteen): Eg snakka
i mitt førre innlegg om at vi skal vera veldig takknemlege for dei
vaksinane vi har fått, særleg dei vaksinane vi har som gjer at barn
som veks opp i dag, slepp sjukdomar som er både alvorlege og veldig
plagsame. No diskuterer vi eit forslag om å innføra vaksine eller
beskyttelsestiltak mot RS-virusinfeksjon hos småbarn og spedbarn.
Det som etter mi vurdering er spesielt i denne
saka, er at det nærmast vert ein etisk vanskeleg situasjon når ein
er på overfylte barneavdelingar og akuttpostar med mange spedbarn
som slit veldig med å pusta – dei er tungpusta, nokon må òg på respirator
– og vi veit at dette faktisk kunne vore unngått. For meg og Senterpartiet
er dette ei veldig spesiell sak vi faktisk ønskjer å prioritera no,
når vi har fått veldig klare råd frå Folkehelseinstituttet.
Mange før meg har stått på talarstolen og kome
med gode argument, om både korleis dette er i våre naboland, og
kor mange barn dette vedkjem kvart år. Det er ikkje få. Vi kan tenkja
oss dei lidingane ein kan unngå, og at det inneber ei stor belasting
for helsevesenet vårt. Vi kan anta at det vert ein stor nedgang
i sjukehusinnleggingar med ein vaksine. Det er òg veldig bra å tenkja på.
Som statsråden har vore inne på, vil det vera
ei innsparing for sjukehusa ved innføring av denne vaksinen. Det
er òg samfunnsøkonomisk lønsamt. Mange foreldre må ta fri frå arbeid
for å følgja med dei sjuke ungane sine. Det ville vi òg kunna ha
unngått. Fyrst og fremst vil det verta fleire friske spedbarn i
Noreg, og det synest eg er ein god grunn til å gjera ei politisk
prioritering.
Verda helseorganisasjon er blant dei som har
anbefalt dette, så det manglar ikkje på tilrådingar. Eg har respekt
for at dette òg er ei politisk prioritering. Difor er forslaget
skrive slik at regjeringa skal koma tilbake igjen, men i løpet av
hausten. Vi ønskjer eit prinsippvedtak om at dette skal innførast.
Vi meiner at statsråden må ta grep slik at
ein parallelt no framover greier ut dette programmet, sånn at beskyttelsestiltak
kan starta med ein gong tiltaket er finansiert.
9. jun 202618:10· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))
Mitt innlegg er retta mot
representanten Hoksrud, som har klart å provosera ein del representantar
opp på talarstolen igjen.
Det er ikkje slik at alt av ulike forslag som
direktorat på dei ulike saksområda i politikken anbefaler og tilrår, automatisk
vert innlemma i statsbudsjettet som ei prioritering. Eg ueinig med
FrP om dette forslaget, men når eg er einig med FrP, gir eg uttrykk
for det òg. Her har statsråden og regjeringa eit veldig viktig poeng.
Det må vere Stortinget som skal stå til ansvar for prioriteringar
i statsbudsjettet, for dette er snakk om ganske mykje pengar. Eg
er einig i at det er lurt og ønskjeleg å prioritera vaksine, men
vi må jo sjå dette i ein samanheng.
Forslaga i representantforslaget slår jo kvarandre litt
i hel òg. I punkt 1 ber ein regjeringa sikra at vaksinar som vert
anbefalte, automatisk vert innlemma, og i punkt 2 ber ein regjeringa
vurdera ei fullmaktsgrense. Eg har meir sansen for forslaget om
fullmaktsgrense, men det vert jo òg no utgreidd av departementet.
Det må vera ei politisk prioritering når det er snakk om så mykje pengar
på statsbudsjettet.
No vil eg kommentera heile debatten: Eg synest
det er flott at det òg i Stortinget er ei så stor tilslutning til
ønsket om fleire vaksinar. Vi har inga vaksinemotstand i Noreg no,
i alle fall ikkje som er synleg. Vi vil berre ha fleire vaksinar.
Det er uttrykk for ei utruleg stor tillit til myndigheitene – ein
ser verdien av det. Eg er veldig takknemleg for dei vaksinane vi
har. Eg hadde meslingar då eg var liten, og eg kan hugse kor sjuk
eg var – det var ganske alvorleg. Ingen av mine barn har hatt meslingar, og
det er fordi dei har fått vaksine. Det er eg veldig takknemleg for.
Så ja, vi ønskjer å bruka pengar på vaksine,
men dette må prioriterast av Stortinget, for det er snakk om store kostnader.
Eg er meir positiv til ei fullmaktsgrense, viss vi kan få til ei
ordning for det. Det må sjølvsagt heller ikkje ta for lang tid –
ein må gå igjennom og sjå at prosessane fram mot avgjerd blir så
raske som mogleg.
I neste sak vil eg koma tilbake til RS-vaksine,
men då handlar det om ei politisk prioritering av eit ferdig utgreidd
forslag – eit heilt anna forslag enn det vi diskuterer i denne saka.
9. jun 202617:52· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))
I svarbrev til komiteen skriv
statsråden:
«Som oppfølging av prioriteringsmeldingen har
departementet derfor bedt DMP vurdere om fullmaktsgrensen for forhåndsgodkjent
refusjon bør gjelde for vaksiner etter blåreseptforskriften. Videre
er DMP bedt om å vurdere hvordan definerte grupper med spesiell
risiko for alvorlig forløp av smittsom sykdom kan få raskere tilgang
til vaksiner gjennom bruk av forhåndsgodkjent refusjon der vilkårene
for dette er oppfylt.»
Dette var jo vedtak som vart gjort i prioriteringsmeldinga,
og som statsråden no svarar at er under utgreiing. Mitt spørsmål
gjeld om statsråden ser at det er eit veldig tydeleg skilje mellom
vaksinar for spesielle grupper, og vaksinar som er retta mot befolkninga
elles, i måten dei vert finansierte på.
9. jun 202617:29· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))
Vaksinar er eitt av våre mest
kostnadseffektive og verknadsfulle førebyggjande helsetiltak. Senterpartiet
meiner at vi må leggja til rette for raskare tilgang til vaksinar,
særleg for risikogrupper, og at prosessen for vurdering og inklusjon
av nye vaksinar i vaksinasjonsprogram, vert utgreidd og effektivisert.
Eg vil takka forslagsstillarane, for eg meiner dette er eit forslag
som er heilt på sin plass. Sjølv om vi ikkje støttar dei konkrete
forslaga, står vi bak fellesforslaget, som òg er tilrådinga frå
komiteen.
Forslaget om at alle vaksinar som vert anbefalte
av Direktoratet for medisinske produkt og Folkehelseinstituttet, automatisk
skal innlemmast i nasjonale vaksinasjonsprogram, er eit forslag
som i utgangspunktet kan verka veldig bra. Det er jo viktig at vaksinar
som er tilrådde av desse to, vert behandla raskt, men noko anna
er kven som skal ha endeleg myndigheit til å avgjera innhaldet i
eit nasjonalt vaksinasjonsprogram. I dag er dette Stortinget. Eit
sånt forslag vil redusera den politiske styringa over avgjerder
som har relativt store budsjettmessige og prioriteringsmessige konsekvensar, så
det forslaget er vi ueinig i. Men sjølv om vi ikkje støttar forslaget,
støttar vi sjølvsagt at vi treng forenkling og forbetring i prosessane
rundt vurdering og innlemming av vaksinar. For det er ikkje enkelt
å forstå at legemiddel og vaksinar i dag vert behandla på veldig
ulike måtar når det gjeld finansiering. På legemiddelområdet har
direktoratet fullmakt til å innvilga førehandsgodkjend refusjon
innanfor ei fastsett kostnadsgrense, mens vaksine vert tilbode i
vaksinasjonsprogram over statsbudsjettet. Dette har allereie vorte
tatt opp i prioriteringsmeldinga. Eg merkar meg at statsråden skriv
i svarbrev til komiteen i denne saka at departementet arbeider med
oppfølging av det, og at ein vil koma tilbake til Stortinget på
eigna måte når det gjeld desse utgreiingane.
Vi står altså bak fleirtalsforslag som gjeld
alle dei ulike områda som forslagsstillarane tar opp, og det vi
har snakka om no, men òg automatisk påminningsordning og korleis
ein kan auka tilgjengelegheita av vaksinar.
9. jun 202617:13· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Til representanten Dalin:
Mi klare erfaring er at det er på dei store kvinneklinikkane ein
har problem med å gi éin-til-éin-omsorg, det er ikkje på dei små
fødeavdelingane.
Når det gjeld å greia ut dette, er det allereie
ei sterk fagleg anbefaling. Det står òg at ein skal dimensjonera
bemanninga etter det for å oppnå det, så vi treng ikkje å greia
det ut. Når vi føreslår ei rettsfesting, er det fordi vi har stått
på denne talarstolen i så mange år og spurt og sagt at dette må
ein faktisk no få til.
Det er veldig mange andre ting ein gir som
ein rett i norsk helsevesen, men altså ikkje dette. Vi vil gi kvinner
tryggleik. Utan samanlikning elles: Vi har rettsfesta at ein skal
kunne ha med seg ein støtteperson, men det er altså veldig gale
å rettsfesta at ein skal ha jordmor hos seg når ein føder.
9. jun 202617:05· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Arbeidarpartiet og regjeringa
støttar ikkje forslaget i innstillinga om å greia ut innføring av
forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga.
Arbeidarpartiet skriv i merknader at dei meiner at det på noverande
tidspunkt er for tidleg å konkludera om større endringar i finansieringssystemet.
Dei viser òg til arbeidet som skjer i helsereformutvalet. Men dette
er jo faktisk veldig spesielt, for etter at regjeringa sette ned
helsereformutvalet i fjor, kom jo regjeringa med ti-punktsplanen sin
for fødselsomsorga, som er omtalt her i debatten òg. Punkt ein i
denne ti-punktsplanen er at regjeringa vil vurdera forløpsfinansiering
i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga. Da er det rimeleg spesielt
både å stemma ned forslaget og å argumentera imot det.
Fleirtalet i innstillinga støttar heller ikkje
forslaget om å sikra at alle kvinner under aktiv fase av fødselen
får éin-til-éin-oppfølging av jordmor som ein rett, og det meiner
Senterpartiet er beklageleg, for dette er eit veldig viktig dimensjonerande
forslag som kunne ha retta opp i veldig masse av den travelheita
og bemanningsknappleiken som mange opplever i dag. 90 pst. av jordmødrene
seier sjølve at dei opplever altfor høgt arbeidspress, det er i
Jordmorforbundet si brukarundersøking, og like mange oppgir at dei
har ansvar for fleire kvinner samtidig, også når dei følgjer opp
kvinner i aktiv fødsel. Det er i dag ei sterk fagleg anbefaling.
Vi veit at ho ikkje vert følgd opp godt nok, men for Senterpartiet
har dette vore ei kampsak i veldig mange år.
Dei argumenta som vert brukte mot dette forslaget,
også i denne salen, er at det er tenester som er prega av uføreseielegheit
og samtidigheitskonfliktar. Vel, dette er systemskapt uføreseielegheit
og systemskapte samtidigheitskonfliktar på grunn av låg bemanning.
Det er jo ikkje slik at vi aksepterer at det ikkje er legar til
stades når ein vert lagd inn med akutt hjarteinfarkt i eit akuttmottak.
Da er det sjølvsagt bemanning til stede, og vi dimensjonerer bemanninga
etter det. Vi sommarstengjer heller ikkje akuttmottaka fordi også
dei som jobbar der, må ha ferie. Denne debatten viser jo at vi tar
fødsels- og barselomsorga på mindre alvor enn andre akuttilbod i
den norske helsetenesta. Det er det som gjer meg så opprørt. Eg har
vore i debattar om det same i så mange år i Stortinget. Statsråden
meinte at eg var negativ, og at han var positiv. Ja, eg er litt
negativ i denne saka, fordi eg ser ikkje at det vert forbetringar.
Det opprører meg veldig masse fordi dei som føder og er i barsel,
fortener så veldig mykje meir.
9. jun 202616:34· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Den tipunktsplanen har jo
aldri blitt lagt fram for Stortinget, det var noko regjeringa kom
med i valkampen. Når eg skriv han ut, er det jo eit punkt om å styrkja
ammerettleiinga, men då viser ein til at Helsedirektoratet skal
vurdera å oppretta ei rettleiingsteneste som helsepersonell og andre
kan kontakta, og styrkja Ammehjelpen og sjå på utdanningane. Frå
min ståstad er det ikkje noko i den tipunktsplanen som verkeleg
kan bidra til at barseltilbodet og oppfølginga av barselkvinnene
på sjukehus her og no vert betre. Eg vil igjen spørja statsråden
om han meiner at punkt to i tipunktsplanen då skal vera revolusjonerande
i barselomsorga, og om han kort kan kommentera det som skjer i Stavanger,
der barselkvinnene må liggja på tomannsrom?
9. jun 202616:32· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Svara frå kvinner i brukarundersøkingane
gjer i alle fall inntrykk på meg, og eg oppfattar at det som står
der, stemmer veldig godt med det mange opplever. Det er ikkje enkelthendingar.
Mange opplever f.eks. at dei må reisa heim med den nyfødde før dei
føler seg klare for det, og fleire skriv at det vart grunngjeve
med kapasiteten på barselhotellet. Mitt spørsmål er: Forstår statsråden
alvoret i denne situasjonen og kva som må til? Trur han eigentleg
sjølv på at det som no er på gang, verkeleg vil føra til ei forbetring
av barselomsorga ved norske sjukehus?
9. jun 202616:09· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))
Kjersti Toppe (Sp) [16:09:53] (leiar i komiteen): Eg vil hevda
at barselomsorga i Noreg har vorte nedprioritert i mange år, og
eg synest det er veldig trist.
Takk til KrF, som har fremja dette forslaget
om tryggleik for mødrer i barselomsorga. Når vi har tatt opp dette
frå talarstolen før, har vi vorte avfeia med at det er enkeltepisodar. Men
det er mange kvinner som er desse enkeltepisodane.
No har vi fått ei brukarundersøking som er
gjort av Helsedirektoratet som eg meiner vi må lesa. Eg vil referera
litt frå ho. Der står det at mange kvinner oppgav at det framstår
som travelt på barsel, og at det var for få tilsette i forhold til
barselkvinner, barn og behova deira. Det står at mange kvinner opplevde
å få for lite tilsyn og oppfølging, at nokre følte seg oversett
eller gløymde, og at det kunne ta lang tid frå kvinner bad helsepersonell
om hjelp, til det kom nokon for å hjelpa. Mange kvinner beskreiv
helsepersonellet som veldig dyktige og med stor evne til å vise
omsorg, men at dei ikkje hadde nok tid til å gjera jobben sin på
ein god måte, og at dette kunne gå ut over kvinner si følelse av
tryggleik og ivaretaking.
I brukarundersøkinga oppgav òg kvinner at mange
var opptekne av lengda på opphaldet. Ein del kvinner var fornøgde
med opphaldet, nokre ønskte å dra tidlegare heim når alt gjekk bra,
og andre ønskte å vera ei ekstra natt og fekk lov til det. Det er
likevel mange som har kommentert at dei måtte reisa heim med den
nyfødde før dei føte seg klare for dette. Fleire skriv at dette
vart grunngitt med kapasiteten ved barselavdelinga og hotellet.
Ein del skriv at dei strevde med amminga og ønskte at dette var
meir etablert før dei drog heim, mens andre hadde behov for meir
restitusjon og følte seg ikkje klare for heimreisa. Dette gjaldt
både førstegongs- og fleirgongsfødande.
Fleire av kvinnene trakk fram at dei tilsette
ikkje hadde nok tid til å vegleia dei tilstrekkeleg og følgja opp
amminga undervegs i opphaldet. Nokre skriv at helsepersonell kom innom
for å observera eller spørja korleis det gjekk med amminga, men
at dei ikkje var lenge nok på rommet til å kunna gjera ei god vurdering
av om sugetaket til barnet var riktig, og om amminga faktisk fungerte.
I kommentarane i brukarundersøkingar som omhandla arming
og ernæring, var det òg mange kvinner som trakk fram at dei veldig
ofte fekk ulike og motstridande råd frå helsepersonell, og då vart
ein usikker.
Dette er ei anerkjenning av at barselomsorga
i Noreg er for dårleg. Det skortar på sjukehuset, og det er nitrist
å oppleva at barselkvinner og den nye familien i realiteten vert
overlatne til seg sjølv. Eg vil koma tilbake til ulike forslag i
det neste innlegget mitt. Med det tar eg opp forslaget frå Senterpartiet.
3. jun 202614:06· Innlegg
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))
Kjersti Toppe (Sp) [14:06:56] (leiar i komiteen og ordførar
for sakene): Regjeringa føreslår endringar i apoteklova, legemiddellova
og lov om medisinsk utstyr for å kunne gjennomføra forordning i
EU om styrkt mandat for dei europeiske legemiddelbyråa og om endringar
av hovudforordninga om medisinsk utstyr i norsk rett. Endringane
skal sikra at myndigheitene skal få betre og meir direkte tilgang
til informasjon om forsyningssituasjonen for legemiddel og medisinsk
utstyr ved folkehelsekriser og større hendingar. For legemiddel
inneber det at grossistar, distributørar, apotek og innehavarar
av marknadsføringstillatingar kan påleggjast å rapportera opplysningar
om legemiddel. Det same vil gjelda for medisinsk utstyr.
Eg viser elles til proposisjonen og merknadene
frå komiteen. Det er ikkje ein samla komité som står bak alle tilrådingane,
men forslaget om forlenging av overgangsordningar vert fremja av
ein samla komité.
Eg vil no gjera greie for Senterpartiet sitt
standpunkt i saka.
I ein usikker verdssituasjon og ut frå erfaringar
etter koronapandemien ser vi behov for styrkt helsesamarbeid, men
òg for styrkt nasjonal helseberedskap. Vi meiner det er viktig at
norske myndigheiter vert gjorde ansvarlege for tiltak som vert innført,
og for handtering ved ei krise. Samarbeid med EU er viktig, men
skal ikkje kunna gå ut over norsk sjølvstyre og den tilliten befolkninga
har til våre eigne helsetenester.
Forslaget frå regjeringa medfører suverenitetsavståing. Det
er etter vårt syn ikkje akseptabelt å overføra denne avgjerdsmyndigheita
med direkte verknad for Noreg til EU. Forslaget legg opp til at
det er EU Noreg einsidig skal samarbeida med i mangelsituasjonar
og helsekrise. Sjølv om den enkelte myndigheitsoverføringa isolert
sett kan oppfattast som veldig lite inngripande, kan summen av dette
og andre verta meir omfattande. På bakgrunn av det støttar ikkje
Senterpartiet at ein skal gi fullmakter.
Auka internasjonalt samarbeid er viktig når
det gjeld helseberedskap, men det erstattar ikkje behovet for auka
norsk legemiddelproduksjon og auka nasjonal produksjon av norsk medisinsk
utstyr for å auka beredskapen i samfunnet. Vi sluttar oss likevel
til forslaget om å utvida overgangsordninga. Senterpartiet var imot
innlemming av denne forordninga då Stortinget gjorde det vedtaket
i si tid, nettopp på grunn av stor usikkerheit knytt til konsekvensane.
No vil ein utvida for andre gong, og årsaka er risiko for mangel
på medisinsk utstyr i EØS-området.
3. jun 202613:54· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Eg skal ikkje dra dette veldig
langt, men eg meiner at ein òg må ta ansvar for måten ein byggjer
sjukehus på i dag. Det er greitt nok at det vil kunna løysa seg
ved å la det gå utover andre pasientgrupper, men når ein byggjer
sjukehusbygg der ein planlegg at hovudregelen er at dei fødande
skal heim etter 48 timar, og at fleirgongsfødande i hovudregelen
skal heim kl. 12 dagen etterpå – dette står i artikkelen – set det
jo visse avgrensingar opp mot ein rett som vi vedtar i dag. Utgangspunktet
for Stortingets vedtak var jo nettopp fødsels- og barselomsorga,
og så er det regjeringa som har utvida det til alle. Det er jo i
fødsels- og barselomsorga i alle fall vi vil følgja med på at den retten
no må vera til stades, i alle fall for førstegongsfødande. Er ikkje
statsråden einig i det?
3. jun 202613:52· Replikk
Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))
Det er sjølvsagt veldig viktig
at ein får vera med på fødselen. Eg meiner òg at er det eitt opphald
der det er særs viktig at ein ordnar det slik at ein partnar kan
vera med, så er det under barseltida, spesielt for førstegongsfødande.
Det meiner eg er heilt vesentleg for å gje desse familiane ein god
og trygg start.
Når vi byggjer heilt nye sjukehus, tenkjer
eg at det vel må føra til nokre refleksjonar at ein i Stavanger
må ta i bruk sengeplassar på gynekologisk avdeling. I Bergen skjer
eigentleg det same – der må ein ta i bruk sengeplassar som var meinte til
palliativ avdeling. Det er noko med at ein vedtek rettar, men så
gir bygga hindringar i å gi det som er barselkvinna sine rettar,
som no og vert lovfesta.