Kjersti Toppe

Kjersti Toppe

Senterpartiet·Hordaland·Helse- og omsorgskomiteen·Leder, Helse- og omsorgskomiteen
RSS

Rangering

#3

av 157

71.8

Mer aktiv enn 99 % av de faste representantene.

Totalscore

71.8

Oppmøte

66.9%

Spørsmål

75

Taler

113

Forslag

23

Slik leser du tallene

Kjersti Toppe er nummer 3 av 157 faste representanter på aktivitetsrangeringen — mer aktiv enn 99 % av de faste representantene. Rangeringen er et vektet snitt av fem mål fra Stortingets åpne data: møtte til 66.9 % av voteringene, stilte 75 skriftlige spørsmål, holdt 113 innlegg i salen og fremmet 23 forslag i inneværende periode.

Tallene oppdateres jevnlig fra data.stortinget.no. Høy aktivitet er ikke det samme som godt politisk arbeid — det er ett mål, ikke en fasit.

Dybdeanalyse av Kjersti Toppe

Pro-funksjon

Kjersti Toppe har en høy parlamentarisk aktivitet med 157 innlegg, som er over både partimedianen på 72 og stortingsmedianen på 41. Aktiviteten er også høy på initiativ med 21 saker, mot partimedian 13 og stortingsmedian 4. Profilen er tydelig forankret i helse- og omsorgsfeltet gjennom komitéledervervet og temaene eldreomsorg, psykisk helse og helsepersonell/rekruttering i initiativene. Tematisk bredde er registrert i 18 av 25 tema, men innleggene er samtidig konsentrert om noen få saksfelt. Tidsutviklingen viser jevn aktivitet gjennom hele perioden, med topp i mars 2026 på 36 innlegg.

Få hele dybdeanalysen med Pro

Pro låser opp karakteristikker, blindsoner, aktivitet mot parti- og storting-median, sparkline, tema-profil og fylkesforankring for alle 169 representanter.

Fra salen

4 nyeste med opptak

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

Først vil eg seia at eg er veldig glad for at det er kome til ei einigheit med Legeforeningen. Eg har tillit til det arbeidet, og at ein har ein god prosess, og målet er å koma til einigheit. Så det at eg tar ordet no, går ikkje på det. Men når statsråden gjentatte gonger viser til Stortingets behandling av allmennlegemeldinga i fjor og seier at det der vart gjort greie for kva endringane ville bety i praksis, må òg statsråden respektera at vi – og eg – som var med og skapte fleirtal for dette, har ei anna oppfatning av det. Eg var med og behandla allmennlegemeldinga, og eg har lese opp igjen det som står om dette både i meldinga og i innstillinga, og eg vil iallfall hevda og eg vurderer at eg – og vi – kunne ikkje sjå då at det skulle få slike konsekvensar som vi no får tilbakemeldingar om. Det er jo ein grunn til at Legeforeningen var såpass tydeleg, og det er vel òg ein grunn til at regjeringa har stoppa opp litt og sett i gang ei arbeidsgruppe. Så eg vil berre be om respekt for at vi som var med og gjorde dette vedtaket, har ei oppfatning av at dei konsekvensane ikkje vart gjort godt nok greie for i den meldinga. Det må ein òg ta med seg i det vidare arbeidet.

18. jun 2026· Replikk

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

Statsråden viser til at dette er ei oppfølging av allmennlegemeldinga og Stortingets vedtak til den, og det er korrekt. Slik eg les innstillinga frå i fjor, var det Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Pasientfokus som skapte eit knapt fleirtal for denne endringa. For Senterpartiets del vil eg no vera tydeleg på at det ikkje var desse konsekvensane vi fekk inntrykk av at denne omlegginga ville føra til, og vi står ikkje bak ei omlegging som vil få så store konsekvensar som vi no høyrer om, særleg frå distriktskommunar. Det som stod i meldinga, var at dette skulle styrkja distriktskommunane slik at ein fekk meir føreseielege vilkår i støtta til å drifta fastlegeordninga, og det er ikkje akkurat det denne debatten har handla om. Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden koma tilbake til Stortinget dersom han ser at dette vil få slike konsekvensar som vi no har høyrt om i vår?

18. jun 2026· Innlegg

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

I denne saka gir vi fullmakt til regjeringa og departementet til å gjere endringar i statsbudsjettet for 2026, slik det er føreslått. Grunnen til at eg tar ordet, er endringa i basistilskotet for fastlegar. I stortingsmeldinga for allmennlegetenesta i fjor vart det varsla endringar i finansieringa, slik at ein større del av inntektene til fastlegane skulle koma gjennom basistilskot, altså som eit tilskot for innbyggjarane legen har på lista si. Bakgrunnen for endringa var bl.a. at fastlegane i mindre grad skulle styrast av takstar og i større grad kunne bruka tid der behovet var størst. Senterpartiet var ein del av det fleirtalet av partia på Stortinget som stilte seg bak forslaget om ein trinnvis auke i andelen basistilskot. Utjamningstilskotet skulle avviklast frå 1. juli 2026, og dette såkalla sentraliseringstillegget gitt av pasienttilpassa basistilskot skulle styrkjast. Vi har fått lese at bakgrunnen var at utjamningstilskotet i dag er lite treffsikkert, og at ved å styrkja sentraliseringstillegget vil fleire distriktskommunar få meir føreseielegheit i støtta til å drifta fastlegeordninga. I motsetning til det som vi har fått ei forståing for før, vert ikkje dette opplevd som små justeringar, men som grep som kan få store konsekvensar for mange fastlegar og for stabiliteten i fastlegeordninga lokalt. Det som no vert føreslått, ville gjort at mange fastlegar kunne fått ein betydeleg svekking av inntektsgrunnlaget sitt. Eg har fått fleire meldingar frå fastlegar i distriktskommunar om at forslaget til regjeringa er eit av dei mest distriktsfiendtlege som er forsøkt gjennomført i det siste, og at styrkinga av sentralitetstillegget ikkje er i nærleiken av å kompensera for det som vert svekt. Det er òg kome kritikk om at regjeringa ikkje har hatt dialog med Legeforeininga i saka, og at dei først etter førespurnad har fått innsyn i korleis dette ville slå ut for kvar enkelt fastlege, seks veker før det skulle tre i kraft i år. Dersom ein skal gjera slike store endringar, må det skje gradvis, vera godt utgreidd og byggja på einigheit mellom partane. Det er ikkje tilfellet i denne saka. Senterpartiet meiner at konsekvensane ikkje er akseptable, og slik som dette har vorte no, hadde det ikkje hatt Senterpartiet si støtte. Eg er glad for at det er gjort ein pause, og at det no vert gjort i eit grundig samarbeid med Legeforeininga, for å koma til ei einigheit.

17. jun 2026· Replikk

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

Det er ikkje slik at eg er positiv til samhandlingsreforma. Eg var positiv. Dette var ei reform som Arbeidarpartiet fremja i et valår, og som var det svaret ein hadde på samhandlingsutfordringane i datida. Eg meiner samhandlingsreforma har ført til at sjukehusa har effektivisert på kostnad av kommunane, og ho har dessverre ført til meir samhandlingsutfordringar og fleire reinnleggingar. Det har faktisk gått ut over dei pasientane som samhandlingsreforma faktisk var til for. Eg vil berre gjera det heilt klart. Spørsmålet mitt gjeld: Når ein som statsråd heile tida viser til ein ny reform, kan det kanskje verka mindre tillitvekkjande når utgangspunktet er at det kanskje er kapasitetsutfordringar her og no som gjer at kommunane har vanskar med å ta imot utskrivingsklare pasientar – som har vorte skrøpelegare – på grunn av effektiviseringskrava i sjukehus.

Innlegg i salen

460 innlegg · 76 møter

Vis →
  • 18. jun 202617:10· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

    Først vil eg seia at eg er veldig glad for at det er kome til ei einigheit med Legeforeningen. Eg har tillit til det arbeidet, og at ein har ein god prosess, og målet er å koma til einigheit. Så det at eg tar ordet no, går ikkje på det. Men når statsråden gjentatte gonger viser til Stortingets behandling av allmennlegemeldinga i fjor og seier at det der vart gjort greie for kva endringane ville bety i praksis, må òg statsråden respektera at vi – og eg – som var med og skapte fleirtal for dette, har ei anna oppfatning av det. Eg var med og behandla allmennlegemeldinga, og eg har lese opp igjen det som står om dette både i meldinga og i innstillinga, og eg vil iallfall hevda og eg vurderer at eg – og vi – kunne ikkje sjå då at det skulle få slike konsekvensar som vi no får tilbakemeldingar om. Det er jo ein grunn til at Legeforeningen var såpass tydeleg, og det er vel òg ein grunn til at regjeringa har stoppa opp litt og sett i gang ei arbeidsgruppe. Så eg vil berre be om respekt for at vi som var med og gjorde dette vedtaket, har ei oppfatning av at dei konsekvensane ikkje vart gjort godt nok greie for i den meldinga. Det må ein òg ta med seg i det vidare arbeidet.

  • 18. jun 202616:59· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

    Statsråden viser til at dette er ei oppfølging av allmennlegemeldinga og Stortingets vedtak til den, og det er korrekt. Slik eg les innstillinga frå i fjor, var det Arbeidarpartiet, Senterpartiet, SV og Pasientfokus som skapte eit knapt fleirtal for denne endringa. For Senterpartiets del vil eg no vera tydeleg på at det ikkje var desse konsekvensane vi fekk inntrykk av at denne omlegginga ville føra til, og vi står ikkje bak ei omlegging som vil få så store konsekvensar som vi no høyrer om, særleg frå distriktskommunar. Det som stod i meldinga, var at dette skulle styrkja distriktskommunane slik at ein fekk meir føreseielege vilkår i støtta til å drifta fastlegeordninga, og det er ikkje akkurat det denne debatten har handla om. Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden koma tilbake til Stortinget dersom han ser at dette vil få slike konsekvensar som vi no har høyrt om i vår?

  • 18. jun 202616:46· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i statsbudsjettet 2026 under Helse- og omsorgsdepartementet (som følgje av endra takstar for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Innst. 449 S (2025–2026), jf. Prop. 101 S (2025–2026))

    I denne saka gir vi fullmakt til regjeringa og departementet til å gjere endringar i statsbudsjettet for 2026, slik det er føreslått. Grunnen til at eg tar ordet, er endringa i basistilskotet for fastlegar. I stortingsmeldinga for allmennlegetenesta i fjor vart det varsla endringar i finansieringa, slik at ein større del av inntektene til fastlegane skulle koma gjennom basistilskot, altså som eit tilskot for innbyggjarane legen har på lista si. Bakgrunnen for endringa var bl.a. at fastlegane i mindre grad skulle styrast av takstar og i større grad kunne bruka tid der behovet var størst. Senterpartiet var ein del av det fleirtalet av partia på Stortinget som stilte seg bak forslaget om ein trinnvis auke i andelen basistilskot. Utjamningstilskotet skulle avviklast frå 1. juli 2026, og dette såkalla sentraliseringstillegget gitt av pasienttilpassa basistilskot skulle styrkjast. Vi har fått lese at bakgrunnen var at utjamningstilskotet i dag er lite treffsikkert, og at ved å styrkja sentraliseringstillegget vil fleire distriktskommunar få meir føreseielegheit i støtta til å drifta fastlegeordninga. I motsetning til det som vi har fått ei forståing for før, vert ikkje dette opplevd som små justeringar, men som grep som kan få store konsekvensar for mange fastlegar og for stabiliteten i fastlegeordninga lokalt. Det som no vert føreslått, ville gjort at mange fastlegar kunne fått ein betydeleg svekking av inntektsgrunnlaget sitt. Eg har fått fleire meldingar frå fastlegar i distriktskommunar om at forslaget til regjeringa er eit av dei mest distriktsfiendtlege som er forsøkt gjennomført i det siste, og at styrkinga av sentralitetstillegget ikkje er i nærleiken av å kompensera for det som vert svekt. Det er òg kome kritikk om at regjeringa ikkje har hatt dialog med Legeforeininga i saka, og at dei først etter førespurnad har fått innsyn i korleis dette ville slå ut for kvar enkelt fastlege, seks veker før det skulle tre i kraft i år. Dersom ein skal gjera slike store endringar, må det skje gradvis, vera godt utgreidd og byggja på einigheit mellom partane. Det er ikkje tilfellet i denne saka. Senterpartiet meiner at konsekvensane ikkje er akseptable, og slik som dette har vorte no, hadde det ikkje hatt Senterpartiet si støtte. Eg er glad for at det er gjort ein pause, og at det no vert gjort i eit grundig samarbeid med Legeforeininga, for å koma til ei einigheit.

  • 17. jun 202614:27· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Det er ikkje slik at eg er positiv til samhandlingsreforma. Eg var positiv. Dette var ei reform som Arbeidarpartiet fremja i et valår, og som var det svaret ein hadde på samhandlingsutfordringane i datida. Eg meiner samhandlingsreforma har ført til at sjukehusa har effektivisert på kostnad av kommunane, og ho har dessverre ført til meir samhandlingsutfordringar og fleire reinnleggingar. Det har faktisk gått ut over dei pasientane som samhandlingsreforma faktisk var til for. Eg vil berre gjera det heilt klart. Spørsmålet mitt gjeld: Når ein som statsråd heile tida viser til ein ny reform, kan det kanskje verka mindre tillitvekkjande når utgangspunktet er at det kanskje er kapasitetsutfordringar her og no som gjer at kommunane har vanskar med å ta imot utskrivingsklare pasientar – som har vorte skrøpelegare – på grunn av effektiviseringskrava i sjukehus.

  • 17. jun 202614:25· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Eg òg skal heia på alle gode prosjekt, og eg heiar på eit veldig godt prosjekt, samhandlingsreforma frå 2012. No ser vi at det er veldig mange gode idear. Når dei møter verkelegheita ute i tenestene, handlar veldig mykje òg om kapasitet og korleis vi klarer å prioritera, f.eks. i kommunehelsetenesta. Rapporten tar òg opp at i vertskommunane – for dei som bur i ein vertskommune – vert fleire innlagde, og ein får fleire polikliniske tenester. Vi må stilla spørsmålet om det kanskje er det som er det riktige nivået, og at dei som har lengre avstand til sjukehus, ikkje får den helsehjelpa som dei eigentleg har behov for. Spørsmålet mitt er: No viser statsråden til at det skal koma nye reformer. Er det slik at statsråden trur at ei ny reform faktisk vil løysa desse samhandlingsutfordringane?

  • 17. jun 202614:23· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Spørsmålet er jo om det er ei kapasitetsutfordring, eller om det er ei organisatorisk endring vi må gjera for å løysa utfordringane som riksrevisjonsrapporten tar opp. Fleire har sett LIS-serien på NRK, der ein får innblikk i fleire episodar der ein er nøydd til å skriva ut pasientar sjølv om det er ganske vanskeleg å forstå at det er forsvarleg, men på grunn av kapasitetsutfordringar og manglande tilgang på sengeplassar er ein nøydd til å gjera slike ting. Det er nok realiteten på mange sjukehus i dag. Spørsmålet mitt går på dagens praksis for å definera utskrivingsklare pasientar. Før snakka ein om ferdigbehandla pasientar, men no er det utskrivingsklare pasientar. Ser statsråden at ein òg bør gå igjennom sjukehusa sin praksis for å definera utskrivingsklare pasientar?

  • 17. jun 202614:03· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonen si undersøking av helsetenestenes samhandling om eldre (Innst. 447 S (2025–2026), jf. Dokument 3:10 (2025–2026))

    Riksrevisjonen konkluderer i sin rapport med at sjukehusa kan bli overbelasta om dagens bruk av sjukehustenester held fram, og at pasientar i staden kunne ha vore behandla i kommunane. Eg og Senterpartiet er sjølvsagt heilt einige i at all helsehjelp skal ytast på lågast mogleg nivå, både fordi det er best for pasientane å reisa mindre og fordi ein ikkje treng eit meir spesialisert tilbod, og det nærmaste tilbodet må givast nærmast mogleg der pasienten bur. Det er òg noko av bakgrunnen for vårt engasjement for lokalsjukehusa som behandlar veldig mange eldre pasientar, lokalsjukehus med breiddekompetanse som har eit godt samarbeid ut mot kommunane som dei høyrer til. Eg har likevel ein generell kommentar til denne riksrevisjonsrapporten, for det ligg noko i han som kan vera urovekkjande. Eg ser at Riksrevisoren i ei pressemelding frå 5. mai seier: «Kommunene bør selv kunne håndtere en større del av helsetjenestene de eldre trenger. Det kan frigjøre kapasitet i sykehusene som kan bli brukt på å gi pasienter med større behov raskere behandling.» Mi vurdering er at ein i denne rapporten kanskje ikkje ser dette heilskapleg, og eg spør: Står vi i fare for å laga ein praksis og ei forståing for at eldre pasientar ikkje skal leggjast inn på sjukehus, berre fordi dei er eldre? Det strir jo mot alle prioriteringsreglar vi har i helsevesenet om at alder ikkje er ein sjølvstendig faktor, men at ein skal få helseteneste etter behov. I ei tid da fleire blir eldre, er det mange som òg blir friske eldre. Det er mange aktive, friske 80-åringar som har eit heilt reelt behov for sjukehusbehandling, og som sjølvsagt må få det når dei har eit behov for det. Med samhandlingsreforma blei det ein endra praksis. Det blei mange fleire som blei definerte som utskrivingsklare pasientar; det blei auka frå 24 000 pasientar i 2010 til 87 000 i 2018. Sanninga er at norske kommunar i løpet av dei siste åra har tatt imot mange fleire ganske dårlege og skrøpelege eldre pasientar, fordi norske sjukehus har effektivisert. Liggetida har gått ned – ho har gått ned med eit heilt døgn frå 2018 til 2022 – og ingen må fortelja meg at dette ikkje handlar om tilbodet til dei sjukaste eldre. Eg vil òg visa til eit innlegg som leiaren i Overlegeforeningen og leiaren i Allmennlegeforeningen hadde i Dagens Medisin den 15. mai, da dei skreiv at eldre pasientar ikkje er «et problem sykehusene må skjermes mot. Mange har stor nytte av moderne behandling, og skal selvsagt ha tilgang til den». Vidare skreiv dei at vi lever lenger og friskare enn før, og at «den virkelige kapasitetsutfordringen ligger i kommunene». Eg kunne ha ønskt at ein hadde eit anna fokus i denne saka. I staden for å beskriva det som eit problem at eldre pasientar blir lagde inn på norske sjukehus, må vi sjå på korleis vi kan få til at alle pasientar, både unge og gamle, får mest mogleg behandling og gode tenester i kommunane. Vidare skal retten til ei spesialisert sjukehusbehandling vera universell, uavhengig av alder. Vi må òg sjå på den utskrivingspraksisen som norske sjukehus har. Eg trur at for ein del pasientar, kanskje òg eldre pasientar, vil eitt døgn til på sjukehus vera det som kan hindra hyppig reinnlegging, og at ein unngår at dei blir kasteballar i eit system der omsynet til økonomi og effektivitet ofte synest å trumfa det er god og forsvarleg pasientbehandling.

  • 17. jun 202613:32· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

    No vert det jo ei anbefaling, som departementet skal følgja opp, om å tydeleggjera rollene til helsesjukepleiarane. Eg synest likevel det er oppsiktsvekkjande, det som står i innstillinga, at ein skal trekkja setninga som seier at helsesjukepleiarane ikkje har som oppgåve og ansvar å behandla barn og unge med psykiske plager og lidingar. Det er forskjell på å yta helsehjelp. Det kan jo vera å førebyggja, avdekkja og ha samtalar for å unngå at det vert behov for behandling. Behandling av psykiske plager og lidingar er noko anna enn det eg oppfatta helsesjukepleiarane sjølve eller Stortinget har sagt skal vera deira oppgåve, og det er eit ganske klart skilje. Eg synest framleis dette er uklart ut frå det statsråden svarer, så eg vil igjen spørja om behandling: Er det no helsesjukepleiarane si oppgåve?

  • 17. jun 202613:30· Replikk

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

    I innstillinga vert det vist til rapporten og eit svar frå departementet om at helsestasjonar og skulehelsetenesta ikkje har som sine kjerneoppgåver og ansvar å behandla barn og unge med psykiske plager og lidingar, men skal driva med helsefremjande og førebyggjande arbeid. Så har departementet gjort ein førespurnad og bedt om at den setninga skal strykast, fordi det ikkje er korrekt. Mandatet er altså ikkje til hinder for at ein kan yta behandling til målgruppa, slik eg forstår det. Det har vore stor debatt om akkurat dette, og eg vil gjerne utfordra statsråden på om det er slik at departementet har gått bort frå tidlegare ordningar, og at helsesjukepleiarar no skal behandla barn og unge?

  • 17. jun 202613:19· Innlegg

    Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse av tjenester til barn og unge med psykiske plager og lidelser (Innst. 360 S (2025–2026), jf. Dokument 3:8 (2025–2026))

    Riksrevisjonen kjem med nok ein alvorleg rapport om manglande helsehjelp til barn med psykiske plagar og lidingar. Rapporten viser at vi trass i ei rekkje tiltak på området, bl.a. opptrappingsplanen for den psykiske helsa til barn og unge frå 2019 til 2024, og opptrappingsplanen for psykisk helse frå 2023 til 2033, ikkje har klart å få til den opptrappinga som er nødvendig for at barn og unge får den psykiske helsehjelpa dei har behov for. Senterpartiet er einig med Riksrevisjonen i at dette er kritikkverdig. Svakheiter i dei psykiske helsetenestene kan ha store konsekvensar, og difor er dette ein dyster rapport. Talet på unge med psykiske plagar og lidingar har auka dei siste åra. Mange kommunar har framleis ikkje eit utbygt hjelpeapparat for desse barna. Spesialisthelsetenester tar imot fleire, men avviser ein av fem tilvisingar. Manglande støtte, oppfølging og behandling kan få store konsekvensar for barna og livet deira. Eg vil særleg ta opp to av tilrådingane frå Riksrevisjonen. Det eine er å be dei regionale helseføretaka sørgja for at regionane har tilstrekkeleg kapasitet til å gi god behandling til barn og unge som har behov for spesialiserte psykiske helsetenester, og det andre er å tydeleggjera kva rolle helsesjukepleiarane skal ha i arbeidet med psykiske plagar og lidingar hos barn og unge. Til det første må sjukehusa ha nok kapasitet for barn og unge med behov for psykisk helsehjelp. Det er dessverre framleis eit aktuelt tema. Det er slik at nokre barn og unge er så sjuke at dei treng døgnbehandling på sjukehus, og trass i at Stortinget har vedtatt at døgnkapasiteten skal aukast, står det i rapporten her at talet på døgnplassar for barn og unge blei redusert frå 316 til 311 frå 2019 til 2025. Eg er òg bekymra for realismen i å be helseføretaka om å sikra nok kapasitet i den situasjonen som mange helseføretak no står i. Da er vi òg inne på den finansieringsmodellen vi har for norske sjukehus og for å byggja nye sjukehus, der helseføretaka må låna pengar til å byggja nytt og spara i drift for å få nok eigenkapital, og at dei betaler lån og avdrag tilbake til staten. Difor ser vi òg at helseføretak legg ned distriktspsykiatriske senter, og dei må kutta i bemanning. Her ved Oslo universitetssykehus må dei kutta opp mot 20 mill. kr i den regionale eininga for eteforstyrringar for barn og unge, for at dei skal ha råd til å byggja nytt Oslo universitetssykehus. Denne finansieringsmodellen går ut over dei svakaste pasientgruppene, òg innan psykisk helse. Eg meiner òg det er urovekkjande at trass i at Stortinget har vedtatt at det skal fremjast ein plan for utvikling av distriktspsykiatriske senter i heile Noreg og hindra nedbygging av sånne tilbod, er det akkurat det vi no ser skje fleire plassar, f.eks. i Helse Midt-Noreg, som no vurderer å leggja ned døgnplassar ved dei distriktspsykiatriske sentera i Kristiansund og Molde. Helsesjukepleiarane sit med eit altfor stort ansvar for barn og unge med psykiske plagar og lidingar. Det viser denne rapporten. Dette er ein systemfeil, og det er etter mi vurdering gale når òg statsråden i sitt svar til Riksrevisjonen opnar for at helsesjukepleiarar skal få behandling som oppgåve. Helsesjukepleiarane skal arbeida førebyggjande og helsefremjande. Det har vore tydeleg i mandatet deira, og eg trudde vi var einige om det òg frå Stortingets side. Eg forventar at statsråden i sitt innlegg oppklarer dei motstridande signala frå departementet i denne saka, og om det verkeleg er slik at dei meiner at helsesjukepleiarar no skal få behandlingsansvar for barn med psykiske plagar og lidingar. Stortinget vedtok i vår å be regjeringa leggja fram ein oppdatert og forsterka opptrappingsplan for psykisk helse, og det er heilt nødvendig. Eg merkar meg òg at SINTEFs evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse, som kom i juni i år, seier at risikoen i opptrappingsplanen ligg i manglande klarleik og manglande kapasitet og finansiering. Eg forventar òg at regjeringa tar med seg dette i oppfølginga av denne riksrevisjonsrapporten, og at psykiske helsetilbod for barn og unge no blir prioriterte, slik at det faktisk òg blir opplevd som ei styrking ute i tenestene.

  • 12. jun 202613:41· Innlegg

    Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Endringer i folketrygdloven (utvidet arbeidsulykkesbegrep og tydeliggjøring av bevisbyrden) (Innst. 443 L (2025–2026), jf. Prop. 93 L (2025–2026))

    Eg kjem direkte frå å ha overhøyrt ein pressekonferanse frå regjeringa om Helsepersonellplan 2040. Vi manglar 22 000 årsverk, og det som iallfall er heilt sant, er at utan helsepersonell vil ikkje helsevesenet vårt gå rundt. Nokre av forslaga som vart lanserte i dag, var at ein skulle tetta dette gapet ved at helsepersonell skulle stå lenger i jobb, at helsepersonell skulle utsetja det å gå av med pensjon, at fleire skulle jobba fulltid, og at helsepersonell i mindre grad skulle verta sjukmelde. Dette er viktige ting, men det er òg slik at dette får vi ikkje til viss ikkje vi kan gi helsefolka våre ein garanti for at vi skal ta vare på dei om dei vert sjuke av arbeidet sitt. Vi må gi dei ein garanti for at dei skal ha tryggast mogleg arbeidsmiljø, og at dei skal ha same rett som andre til å kunna få ei god yrkesskadeerstatning. Difor er det veldig bra for arbeidet med å få nok helsefolk i framtida at ein gjer desse vedtaka i dag, med bl.a. ei oppdatert sjukdomsliste, omvend bevisbyrde og så vidare. Eg veit at representanten Geir Inge Lien har tatt dette sitatet før i dag, men det er veldig rett på, det som Norsk Sykepleierforbund har sagt – at det er urettferdig at det til no har vore slik at om ein løftar ein pasient i helsevesenet og skadar ryggen, så får ein ikkje same erstatninga som om ein skadar ryggen ved å løfta betong på ein arbeidsplass. Dette er ei veldig, veldig viktig sak. Helsesektoren representerer ein stor kvinnearbeidsplass – det jobbar heldigvis menn der òg, men dette angår veldig mange kvinner, og vi treng at dei får den respekten som dei fortener, og at dei klarar å stå i arbeid lenger. Det er òg viktig å visa til andre yrke med risiko. Fleire har nemnt Brannmenn Mot Kreft, Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund, som har stått opp og kjempa i denne saka. Vi i Senterpartiet er veldige glade for å ha vore med på fleirtalsforslaget både i fjor vår og i dag, når vi vedtar desse endringane.

  • 11. jun 202616:18· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius, Jørgen H. Kristiansen og Harry Valderhaug om å innføre 13-årsgrense på kjøp av smarttelefon (Innst. 330 S (2025–2026), jf. Dokument 8:236 S (2025–2026))

    Dette er berre ei lita stemmeforklaring. Vi kjem heller ikkje til å stemma for dette forslaget. Som veldig mange gode talarar har sagt før meg, deler vi òg intensjonen bak forslaget. Eg er like bekymra som alle andre har vore for det barn blir påverka av, men dette er ikkje eit føremålstenleg grep. Eg tenkjer berre sjølv at viss ein skal gjera det forbode for barn under 13 å kjøpa ein smarttelefon – det er vel ikkje så mange barn som kjøper dei sjølv, det er foreldra som kjøper, og det er vel heller abonnementet som må til for at det skal ha ein verdi. Då kjem ein tilbake til at dette jo er foreldrestyrt. Så vi deler intensjonen bak det, men vi synest ikkje dette er det riktige grepet. Difor støttar vi ikkje forslaget.

  • 11. jun 202616:05· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

    Eg vil gi ei stemmeforklaring. Senterpartiet kjem til å stemma for forslaga nr. 1, 4, 5, 7, 8 og 9, og så kjem vi subsidiært til å stemma for forslaga nr. 2, 3 og 6. Vi ønskjer å stemma imot tilrådinga. Eg har ein kommentar til slutt. Eg har jo vore på Stortinget i mange år, og eg synest det har vore gledeleg med eit stort tverrpolitisk engasjement for dei ideelle i helse- og omsorgstenestene generelt, men òg i barnevernstenester spesielt. Dei ideelle har jo vore i denne tenesta før òg, så dei har jo historisk sett drive fram og utvikla både barnevern og andre tenester, men i den situasjonen ein er i no, med eit marknadsbarnevern, treng vi faktisk politisk hjelp og politisk vilje dersom dei òg skal vera ein betydeleg faktor i barnevernstenestene i framtida. Difor er eg skuffa, og eg sit og tenkjer på at her har faktisk noko endra seg. Eg vil håpa og tru at det kan bli betre enn eg fryktar, men Senterpartiet kjem iallfall til å følgja med framover på kva slags oppdrag barnevernet får, for å prioritera dei ideelle. Eg synest òg at det vert spesielt når ein gir inntrykk av at på grunn av at ein skal ha kostnadskontroll og ikkje ha brot på bistandsplikta, kan ein ikkje ha eit mål om ideell vekst. Eg tenkjer ikkje at ideelle barnevernsinstitusjonar er dyrare eller dårlegare å ta i bruk i ein sånn situasjon, heller tvert imot. Eg får håpe at nokre av dei forslaga som får fleirtal i dag, kan få betydning – og dei som får støtte, er eg sjølvsagt veldig takknemleg for.

  • 11. jun 202616:00· Replikk

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

    Eg vil spørja igjen, for eg spurde jo ikkje om regjeringa og statsråden var for eller mot eit prosentmål, om det er andre viktige ting som ein òg no må gjera, eller om ein ønskjer fleire ideelle. Spørsmålet mitt var om ein set eit mål – i styringssignal til direktorat og i tildelingsbrev – om at det skal vera ideell vekst. Det kan ein eigentleg svara nei eller ja på, så eg vil spørja igjen om det.

  • 11. jun 202615:58· Replikk

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

    Statsråden seier og skriv i brev til komiteen at regjeringa vil ha ein langsiktig og betydeleg andel ideelle, og at dei ideelle har ei viktig rolle. Dette representantforslaget handlar jo om ideell vekst, at ein skal få meir ideelle tilbydarar – ikkje som i dag, men altså meir ideelle tilbydarar. Eg registrerer at ein argumenterer mot eit absolutt prosentmål, men spørsmålet mitt er jo eigentleg veldig enkelt. Det er om regjeringa og statsråden vil ha vekst i ideell sektor, eller ikkje? Det er eigentleg eit spørsmålet som ein kan svara ja og nei på. Dei andre orda om betydeleg andel, langsiktige avtalar og at dei har ei viktig rolle, seier ikkje noko om andelen. Spørsmålet mitt er: Vil staten ha vekst i ideell sektor i barnevernet?

  • 11. jun 202615:52· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentant Kjersti Toppe om å øke andelen institusjonsplasser i ideelle barnevernsinstitusjoner (Innst. 329 S (2025–2026), jf. Dokument 8:250 S (2025–2026))

    I dette representantforslaget fremjar Senterpartiet eit forslag om å auka den ideelle andelen av institusjonsplassar i barnevernet til 40 pst. innan 2030, ved at den offentleg andelen ikkje vert redusert. Vi fremjar eit forslag om at ideelle tilbydarar skal inkluderast i arbeidet med omstilling til ny institusjonsmodell, jf. Kvalitetsløftet. Vi fremjar eit forslag om at dei ideelle barnevernsaktørane vert gitt forrang ved konvertering av enkeltkjøp til driftsavtalar og ved behov for auka institusjonskapasitet. Vi fremjar eit forslag om at ein aukar grunnkapasiteten i institusjonsbarnevernet og sikrar at akuttberedskapen vert driven i offentleg og ideell regi, og dessutan at ein må berekna grunnkapasiteten med tilstrekkeleg overkapasitet for å ta høgd for variasjonar i etterspurnad og akuttsituasjonar. Vi fremjar eit forslag om å greia ut ein eigen etablerings- og omstillingsstønad for ideelle tilbydarar som ønskjer å omstilla drifta si. Og vi fremjar eit forslag om å koma med ei eiga sak om korleis barnevernet kan skjermast mot anbod, slik at ideelle tilbydarar i staden får langsiktige kontraktar basert på kvalitet. I innstillinga fremjar Arbeidarpartiet eit forslag, som er ei svekking i forhold til desse forslaga vi fremjar, om at ideelle tilbydarar skal inngå med betydeleg andel av langsiktige kontraktar. Men det er jo uvisst om Arbeidarpartiet og andre som støttar dette forslaget, eigentleg ønskjer ein vekst, er tilfreds med nivået i dag, eller om dette betyr at ein kan ha ein mindre andel av ideelle tilbydarar. Da er vi nok ueinige i denne saka, for Senterpartiet er veldig opptatt av at vi må sikra at dei ideelle tilbydarane kan verta brukte meir og ikkje mindre. I 2018 var det eit fleirtal i Stortinget om å setja eit mål på 40 pst. innan 2025. Det målet er jo ikkje nådd i dag, og difor ønskte vi eit nytt mål. Eg ser at statsråden i brev til komiteen åtvarar mot å gi føringar for innretninga og drifta av barnevernet. Det er eg òg faktisk ueinig i. Dette handlar om politikk og politisk vilje. Har ein eit ønske om å styrkja ideell sektor og barnevernet, må ein faktisk òg meina det politisk.

  • 11. jun 202614:44· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tone Wilhelmsen Trøen, Haagen Poppe, Tage Pettersen og Mathias Willassen Hanssen om å løse fosterhjemskrisen (Innst. 331 S (2025–2026), jf. Dokument 8:242 S (2025–2026))

    Takk til forslagsstillarane for å løfta eit veldig viktig tema. Dei aller fleste barn som ikkje kan bu heime, bur i fosterheim, og det er eigentleg grunnmuren i barnevernstenesta vår. Fleire har vist til fosterheimsmeldinga som vart fremja i 2024, og Kvalitetsløftet følgde òg opp ein del viktige milepælar der, bl.a. med å sikra fosterforeldre kompensasjon for manglande tenestepensjon, og òg andre rettar vart styrkte. Men eg ser jo tala. Det er framleis ein auke i talet på barn som ventar på ein fosterheim, så her er vi aldeles ikkje i mål. Eg er einig med dei som har sagt at vi alltid må sjå på korleis vi kan forbetra dette tilbodet, gjera det slik at fleire ønskjer å verta fosterforeldre, at fosterforeldre klarer å stå i den jobben, og at vi klarer å gi dei oppfølging både fagleg og økonomisk i den jobben som dei gjer. I denne saka vil Senterpartiet stemma for tilrådinga frå komiteen I–IV, men vi stemmer imot V. Så stemmer vi imot forslaga nr. 1–4 og 8–12, men vi vil stemme for forslaga nr. 5–7 og 13–16. Eg vil omtala nokre av våre eigne forslag. Det er forslag i innstillinga om å laga ei betalingsordning ved brot på bistandsplikta. No er jo målet at det ikkje skal vera brot på bistandsplikta, men det har vore eksempel på at kommunar står igjen med veldig store kostnader og ansvar som eigentleg er staten sitt, og det er klare brot på bistandsplikta. Men vi har eit litt alternativt forslag der vi ber regjeringa greia ut og koma tilbake til Stortinget med forslag til ei ordning som opnar opp for at kommunar som vert påførte ekstra store kostnader ved ivaretaking av barn ved bistandspliktbrot i barnevernet, kan få kompensert for dette av Bufetat. Vi har òg eit forslag, nr. 14, som seier noko om at tilgangen til spesialiserte fosterheimar skal auka, som er eit alternativ til forslaget om å innføra bistandsplikt for spesialiserte fosterheimar, og vi har forslag nr. 15, som går på å informera om gjeldande reglar som seier at private aktørar kan brukast til både rekruttering, oppfølging og rettleiing av fosterheimar, mens det er som er viktig, er at sjølve fosterheimsavtalen vert gjord mellom fosterheimen og kommunen. Vi støttar òg forslag nr. 16. Eg tar opp forslaga.

  • 11. jun 202614:06· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe, Bengt Fasteraune og Bent-Joacim Bentzen om et gratis og likeverdig kremasjonstilbud (Innst. 334 S (2025–2026), jf. Dokument 8:209 S (2025–2026))

    I Noreg er det ein viktig verdi at innbyggjarane våre skal ha lik rett til ei verdig gravferd, uavhengig av økonomi, religion og så vidare. Men det er dessverre ikkje sånn. Det er variasjon når det gjeld både kostnader og tilgjengelegheit, om ein vel kistegrav eller kremasjon. Når det gjeld kremasjon, kan kommunane tilby det. Det er ikkje ein lovfesta rett, og kommunane står fritt til å tilby tenesta. Eg meiner at det er på høg tid å ta tak i dette når det har gått så lang tid sidan NOU-en om dette vart fremja. Det har vore saker i media om enkeltpersonar – ja, men likevel – som står fram, som pårørande til ein avdød, og seier at dei ikkje hadde råd til å følgje den siste viljen til mor si, om at ho ville kremerast, på grunn av at dei ikkje hadde råd til å betala 10 000 kr, som kommunen tok i kremasjonsavgift. Eg tenkjer at dette er ikkje greitt. Eg merka meg at FrP på talarstolen i dag var veldig ivrig for ei avgift, og det synest eg er litt spesielt. Vi erkjenner at dette må greiast ut, men arbeidet må på ein måte starta, og eg er ueinig i at det har økonomiske konsekvensar no. Men ut frå tilbakemeldingane har vi endra forslaget vårt i det opphavlege Dokument 8-forslaget, så no er ordlyden: «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag til tiltak som sikrer at gravlegging blir gratis uavhengig av gravleggingsform (kistegrav eller kremasjon) og komme tilbake til Stortinget med forslag til hvordan dagens kremasjonsavgift kan avvikles.» Det same gjeld forslag nr. 9: «Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag som klargjør lovverket og sørger for tydelig ansvarsplassering og retningslinjer for å sikre en tilstrekkelig gravferdsberedskap.» Merk òg at vi ikkje har sett noko årstal for kor tid dette skal koma tilbake igjen. Eg meiner at dette burde fått meir støtte enn det synast å ha. For å koma med litt meir stemmeforklaring: Senterpartiet kjem til å stemma mot forslag nr. 1, 3 og 4 og for nr. 2, 5, 6, 7, 8 og 9, og vi kjem til å stemma mot tilrådinga. Eg trudde vi kunne ha eit raud-grønt fleirtal her i dag, der vi var mot private krematorium, og eg synest det er trist at vi ikkje nytta denne anledninga. Eg meiner òg at forslag nr. 7, om ein plan for ein auke i kremasjons- og kjøleromskapasiteten, er eit forslag vi kunne fått fleirtal for. Eg tar opp Senterpartiet sine forslag.

  • 11. jun 202613:44· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

    Eg tar ordet fordi eg opplever at det vel er eg som får det meste av kritikken i denne saka, med tanke på slik situasjonen var i barnevernet i 2023 og 2024, da eg var statsråd. Eg tar imot kritikken for situasjonen som var, men eg synest det vert veldig overflatisk, for det var ingen som sa at det berre var ein politisk grunn til at det var ein krevjande situasjon i barnevernet da. Viss ein les rapporten til Riksrevisjonen, som fleire har vist til her, ser ein at det var fleire årsaker til situasjonen. Ei årsak er at før 2022 var det ei villa nedbygging av institusjonsplassar fordi det var færre ungar som vert søkte inn. Ein hadde altså bygd ned kapasiteten. Ei anna årsak som Riksrevisjonen viser til, er at det etter pandemien vart mange fleire ungar med samansette behov. Vi hadde nettopp ei sak med årsak i fleire med kriminell åtferd, fleire med psykiske lidingar, fleire med rus. Det gjorde at ein ikkje kunne ha så høgt belegg på dei plassane enn ein hadde. Ja, vi hadde ei formulering i Hurdalsplattforma om utfasing, men viss ein ser på resultata, ser ein at ein i dei åra brukte meir private enn ein hadde gjort før. Det vart dessverre òg auka bruk av enkeltkjøp. Eg meiner det er kjempealvorleg med brot på bistandsplikta og er veldig glad for at det no har ei anna retning. Eg vil likevel vera veldig tydeleg på at eg synest det er svært uheldig – iallfall var det slik – at 70 pst. av tilbodet til ungar med samansette behov, dei såkalla åtferdsinstitusjonane, som dei heitte før, vart drivne av kommersielle via anbod. Eg meiner det er riktig med ein politikk der det offentlege sjølv kan gje eit tilbod til ungar med dei mest samansette behova, og sånn sett at ein reduserer bruken av kommersielle. I debatten i den neste saka, som omhandlar ideelle, vil eg ta opp vore krav og forventingar til auka bruk av ideelle. Utfasing av det kommersielle barnevernet har faktisk aldri vore i Senterpartiet sine formuleringar, men vi vil jo at ein skal ha ein stor reduksjon, og det er offentleg og ideell drift vi no kjempar for.

  • 11. jun 202613:17· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Remi Sølvberg og Hege Bae Nyholt om å avvikle anbudssystemet i institusjonsbarnevernet (Innst. 333 S (2025–2026), jf. Dokument 8:202 S (2025–2026))

    Senterpartiet har i stortingsprogrammet vårt at vi ønskjer å avvikle anbodssystemet i barnevernet. No er dette eit representantforslag frå Raudt, og vi skal behandla eit representantforslag frå Senterpartiet litt seinare. Vi kjem ikkje til å støtta det forslaget som er tatt opp i denne saka, fordi vi har vårt eige forslag i den andre saka som er til behandling. Vi vil koma tilbake igjen til argumentasjonen for det i den saka. No er det slik at vi har eit system i barnevernet i dag som baserer seg på å bruka anbod og konkurransar for å knyta seg til dei tenestene som ein treng for å gje barn det tilbodet som dei har behov for. Det er òg til refleksjon at dette systemet ikkje fungerer så veldig bra i dag. Stene II-rapporten er tydeleg på at ein ikkje har sikra kvalitet, kompetanse og kontroll på kostnader. Sjølvsagt har Stene II-rapporten mest med organisering og styring å gjera, men det viser at du må ha kompetanse i eit direktorat eller ein etat for å kunna sikra kvalitet og kontroll når ein bruker anbod på så komplekse tenester som barnevernet er. Ulike utval som har sett på bruk av private i velferda, tar ofte opp at barnevern er litt spesielt, i og med at det er veldig samansette behov som pasientane eller brukarane har. Det viser òg dei rapportane, blant anna om kvalitet og kostnader som ein ikkje har kontroll på. Senterpartiet er skeptisk til å bruka anbod akkurat i ein slik sektor og ønskjer at vi skal få fram eit anna system der vi kan bruka private i langsiktige avtalar basert på kvalitet. Verst er det jo når det vert ein slik omfattande bruk av enkeltkjøp som ein dessverre ikkje har klart å få særleg ned. Det går i rett retning, men det er framleis for mange. Det handlar om at barnevernet i mange år har hatt altfor liten grunnkapasitet, altfor liten kapasitet til å ta vare på dei ungane som har mest behov. Til samanlikning med helsevesenet hadde det vore parallelt om vi skulle lagt akuttmottak i lokalsjukehusa eller på andre sjukehus ut på anbod. Det gjer vi ikkje. Det har vi i offentleg regi. På same måte må vi ha grunnkapasiteten i barnevernet i offentleg regi, særleg for å ta vare på dei unge og familiane med størst behov.

  • 11. jun 202612:44· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

    Tvang generelt, og tvang i barnevernet, er alltid vanskelege debattar. Til siste talar: Eg har veldig stor respekt og forståing for standpunktet til SV i denne saka. Eg synest likevel at vi må vi må tenkja litt på kva vi hadde gjort med våre eigne barn. Om barnet ditt avtalte sal av seksuelle tenester eller kjøp av rusmiddel via mobilen sin, og du visste om det som forelder, hadde du kanskje vurdert å ta frå det barnet mobiltelefonen viss det var fare for liv og helse. Det er på ein måte dei same heimlane vi no gir til barnevernsinstitusjonar. For dei som jobbar i barnevernet, som er usikre på om dei har dei heimlane dag, er det frykteleg, for dei opplever at dei ikkje kan beskytta barn frå det som er ein trugsel i dagens digitale verd. Det er kjempeenkelt å koma i kontakt med barn når dei kjem på institusjon. Dei får inn tilbod når dei nærmar seg det området, så dette er ikkje enkelt. Eg støttar desse lovendringane. Sjølv om det er nokon forslag vi er meir betenkte på, har vi gått for det totalt sett. Det må verta sagt at dette skal evaluerast, men vi opprettheld vårt forslag om ei følgeevaluering, der vi òg er tydelege på kva vi ønskjer at skal følgeevaluerast. Eg hadde håpa at det kunne vore eit tydeleg vedtak om dette frå Stortinget. I vårt forslag nr. 6 ber vi om ein konkret plan for omstillinga av barnevernets institusjonstilbod. Vårt poeng er at veldig mykje tvangsbruk kan førebyggjast om ein får nye, gode institusjonar der barn får helsehjelp, der rusbehandling vert flytta til helsevesenet, og der dei slepp å flytta i det uendelege, men får ro og stabilitet. Difor ber vi om ein plan for dette. No seier representanten frå Arbeidarpartiet at det er å slå inn opne dører, og at departementet jobbar med det. Det veit ikkje eg. Kvalitetsløftet fekk stor oppslutning på Stortinget. Da vil eg råda regjeringa til å ta Stortinget med på oppfølginga av kvalitetsløftet, slik at vi kan vita korleis denne planen er, for han kan ikkje dra veldig ut i tid. Til slutt vil eg berre seia at eg deler Høgre sin vurdering av forslag, òg om å få fram ei sak om oppfølging av rapporten frå Stene-utvalet. Det hastar òg.

  • 11. jun 202612:04· Innlegg

    Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i barnevernsloven (bedre beskyttelse av barn på institusjon) (Innst. 362 L (2025–2026), jf. Prop. 86 L (2025–2026))

    Senterpartiet kjem til å støtta denne lovproposisjonen. Vi forstår intensjonen bak han, og fleire har sagt det frå talarstolen, men det er viktig for oss å presisera at barnevernet sitt føremål framleis ikkje skal vera behandling eller samfunnsvern. Vi må heile tida sjå på korleis vi kan forbetra tilbodet i det barnevernet vi har, for dei barna som treng oppfølging og beskyttelse. Vi ser at det er ei oppfølging av den rapporten som ekspertutvalet la fram, om ikkje det er heilt direkte dei same forslaga. Vi kan forstå behovet for at institusjonsopphaldet kan og bør kunna forlengjast utover tolv månader for nokre, men vi vil følgja med på korleis dette vert praktisert. Vi seier òg ja til at akuttopphald kan medreknast, men vi meiner òg at vi må følgja med på praksisen. Når det gjeld det at alle barnevernsinstitusjonar og omsorgsinstitusjonar skal ha høve til å vedta inngrep i barna sin rett til besøk og bruk av elektronisk kommunikasjon og internett: Ja, det er ein større inngripen, men vi støttar det òg. Det som er bra med det, er at det kan bidra til at færre barn må flytta. For i dag må ein flytta etter dei institusjonane som har dei rette heimlane, og det er eit system som vi faktisk må endra på. Det som på ein måte er bekymringa vår, er at vi gjer ting i litt feil rekkefølgje. Det er vedtatt eit kvalitetsløft for ei ny innretning av barnevernet, med større, fleksible institusjonar der barn skal kunna vera til det går bra, og der ein slepp å flytta. Eg er bekymra for at vi no eigentleg vedtar endringar i tvangsreglementet, utan at vi har fått desse institusjonane på plass. Dette er grunnen til det eine lause forslaget vårt, der vi ber om at regjeringa kjem tilbake med ein plan, så vi får ein framdriftsplan for kor tid vi kan sjå at nye institusjonar er på plass i Noreg, som ei oppfølging av kvalitetsløftet. Vi fremjar òg eit konkret forslag om ei følgjeevaluering. Det kan vera at det vert gjort uansett, men det er veldig viktig for oss for å kunna støtta desse lovendringane. Så vil vi støtta forslag nr. 1 frå Høgre og FrP – om dei kan endra det til april 2027 –, fordi vi meiner det er viktig å få til ei betre organisering og styring av det statlege barnevernet. Vi stemmer mot forslag nr. 2 og 3 i innstillinga. Vi stemmer òg mot forslag nr. 4, sjølv om vi har sympati med det. Eg tar opp våre eigne forslag.

  • 9. jun 202623:12· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

    Eg trur det er mange som opplever orda frå statsråden som problematiske når ein seier at det er etisk problematisk med ei slik ordning, og difor ville eg utfordra statsråden på akkurat dette. Når statsråden viser til at organisasjonar som jobbar med dette i dag, seier desse orda, så må eg seia at Norges Handikapforbund og Downs syndrom Norge støttar dette representantforslaget. Er ikkje dette organisasjonar som jobbar med dette i det daglege, så veit ikkje eg. Norges Handikapforbund tar òg opp at det er viktig med det offentlege tilbodet. Det er vi heilt einige om, så kvifor denne uviljen mot noko som er så etterlengta, og som eigentleg er så bra? For vi skal berre gi meir erfaringsbasert kunnskap til desse familiane.

  • 9. jun 202623:09· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

    Statsråden gjentar at dette forslaget er etisk problematisk. No er det jo slik at foreldre som ventar eit barn med funksjonsvariasjon, har mange spørsmål. Nokre av dei kan dei få svar på frå helsetenesta, men dei vil ikkje berre søkja medisinsk informasjon, men erfaringsbasert kunnskap òg. Desse familiane kan ta kontakt med andre familiar som dei kan lesa om i media, og dei kan ta kontakt med Downs syndrom Norge, for der veit dei at det er personar som har erfaring. Meiner statsråden at slik kontakt òg er etisk uforsvarleg – kritiserer ein at familiar søkjer kunnskap frå andre familiar på privat basis –, og at det eventuelt burde koma reglar mot det òg, sidan han er så bastant på at ei slik ordning er etisk uforsvarleg?

  • 9. jun 202622:53· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse og Erlend Svardal Bøe om en bedre oppfølging av foreldre som venter barn med funksjonsvariasjon (Innst. 419 S (2025–2026), jf. Dokument 8:265 S (2025–2026))

    Kjersti Toppe (Sp) [22:53:50] (leiar for komiteen): Senterpartiet er glade for å vera med i eit fleirtal som fremjar forslaget om å be regjeringa sikra «etablering av en offentlig finansiert ordning for frivillig likepersonsstøtte for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner», og at ordninga «skal være drevet av frivillige organisasjoner slik at tilbudet blir tilgjengelig for foreldre som venter barn med funksjonsvariasjoner». Eg meiner dette er på høg tid, og eg synest det er så bra at vi frå Stortingets side kan gjera noko meir for dei familiane som er i ein sånn situasjon, og som ventar – og får – barn med ulike funksjonsvariasjonar. Eg må seia at eg reagerer litt på argumentasjonen for å vera mot dette forslaget, for det er ikkje farleg å gi ein familie i oppgåve å gi andre familiar råd eller svara på spørsmål som dei kan ha. Vi må jo òg ha tillit til familiane, både til den familien som ønskjer svar, og til den familien som har eit barn og da kan dela av sine erfaringar. Det er ikkje slik at det da er den familien som vert ei likepersonsstøtte, som har ansvaret for valet til den andre familien. Vi må jo òg vita at det familiar som kjem i ein situasjon der dei har eit barn med ulike funksjonsvariasjonar, gjer elles, er at dei googlar. Da får dei masse ulike svar, dei har masse spørsmål, og det er masse utryggleik. Det offentlege vil jo ikkje nå desse familiane på den måten dei treng. Samtidig er det offentlege ryggrada, det offentlege skal gi familiar gode råd, oppfølging, rettleiing og tryggleik, og det er ikkje nokon motsetnad mellom det og det forslaget som vi fremjar i dag. Dette er eit supplement. Sjølvsagt er eg og Senterpartiet òg veldig opptatt av å få gode offentlege tenester for desse familiane, men det er veldig bra om vi kan få på plass den ordninga. Det er etterlyst av familiar som har stått fram, og som har bore fram barn med Downs syndrom, og familiar som er i liknande situasjonar, tar kontakt med folk som er kjende gjennom media, og med organisasjonen Downs Syndrom Norge. Det er altså eit behov her, og da synest eg ikkje vi skal vera overdommarar og seia at dette har ikkje familiane godt av, eller at det er farleg for desse familiane. Eg synest dette faktisk er ei gledas dag, og eg er glad for at vi får fleirtal her.

  • 9. jun 202622:27· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om å redusere ventetider for utredning, tilpasning og oppfølging av høreapparat (Innst. 413 S (2025–2026), jf. Dokument 8:258 S (2025–2026))

    Kjersti Toppe (Sp) [22:27:51] (leiar i komiteen): Eg må òg innrømma at eg òg fekk tatt ein høyrselstest på Eidsvolls plass, og eg høyrde òg veldig bra. Det er eg eigentleg veldig glad for, sjølv om enkelte seier at eg høyrer det eg vil høyra. Så må eg fortelja at eg fekk gleda av å halda eit ei veke gammalt barnebarn på ein høyrselstest på Haukeland universitetssjukehus. Det var ein dobbeltsjekk, ein testa om igjen fordi det var ein test som ikkje var så bra på barselavdelinga. Eg er veldig imponert over kor langt ein er komen. Sjølv på ein bitte liten nyfødd baby kan ein no med instrument og teknologi faktisk finna ut om høyrselen er i orden. Tenk kor bra det er, og kva det har å seia for utviklinga til småbarn at ein oppdagar høyrselstap og høyrselssvikt. Det er mykje, mykje bra som skjer i helsevesenet. Dette forslaget handlar kanskje mest om vaksne og eldre, og eg synest forslaget frå FrP er veldig viktig. Det er utruleg bra at vi får høyrsel og høyrselstap opp på den politiske dagsordenen, for det er eit område som ikkje har hatt den store statusen, samtidig som det er så enormt mange folk i Noreg som anten har nedsett høyrsel eller ingen høyrsel. Det er mykje meir omfattande enn ein trur og det debatten eigentleg gir inntrykk av. Eg takkar FrP for forslaget. Så støttar heller ikkje vi dei enkelte forslaga, fordi vi meiner dei er ivaretatt. Eg vil berre framheva det som òg står i merknader om Hørselsforbundet sitt likepersontilbod. Det er imponerande mange ein hjelper med den ordninga. Eg trur det er eit enormt bra tilbod, for det er eit supplement til det offentlege tilbodet, og det når ut på ein annan måte som det offentlege kanskje elles aldri hadde klart. Eg ser dei har ei 20 pst. auking i aktiviteten i 2025. Dei når ut til over 33 000 ulike oppdrag. Så eg meiner vi må hegna om det tilbodet og gi Hørselsforbundet gode rammer slik at dei kan vidareutvikla det gode likepersonarbeidet som dei gjer, som òg er ein viktig del av høyrselsomsorga.

  • 9. jun 202622:11· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Min korte merknad går på at vi ikkje ønskjer å frysa alle prosessar i norske sjukehus, men vi har stor respekt for at vi ikkje skal setja i gang unødvendige prosessar, fordi det skapar usikkerheit blant dei som jobbar på norske sjukehus. No ventar vi på ein helsepersonellplan, og vi kjem til å mangla veldig mykje helsepersonell i tida framover. Spesialistar og andre som jobbar på sjukehus, er det veldig viktig å behalda. Alle fag- og funksjonsfordelingsprosessar – f.eks. i Vestre Viken og i Helse Møre og Romsdal, som er sette i gang no – gjer at dei som jobbar på sjukehuset, ikkje veit om dei har ein jobb om fire år, om to år, om eitt år. Kvifor skal dei då søkja seg til det sjukehuset, eller kvifor skal dei ikkje søkja seg vekk? Difor er vi kritiske til alle dei fag- og funksjonsfordelingsprosessane norske sjukehus no gjer, som får støtte av regjeringa.

  • 9. jun 202622:02· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Det er sagt ein del ting i denne debatten som eg vil kommentera. Til Tynset DPS: Det er ikkje uklart kvifor belegget er lågt; det er fordi det i løpet av år er gjort gradvise kutt i tilbodet, sånn at det er vorte usikkerheit om det. Stortinget må ikkje tru at det går 2 000 i fakkeltog på Tynset på grunn av ingenting. Det er jo fordi dette er eit viktig og nødvendig tilbod for den befolkninga. Når ein etter vedtak i Stortinget i vinter om å få ein plan for utvikling av DPS og hindra nedlegging av desse, opplever vedtak etter vedtak om kutt – sånn som på Tynset, men òg no i Møre og Romsdal og i Troms – er det jo ingen politisk styring over det. Dessverre må vi då fremja detaljforslag om igjen på Stortinget. Til det som er vorte sagt om fagleg utvikling, at det er ei fagleg utvikling som skjer, veit vi at veldig mykje av det som skjer, er økonomisk motivert sentralisering, f.eks. vedtaket om å leggja ned ortopedien i Lærdal. I Møre og Romsdal er det no fleire forslag som inneber sentralisering, strukturelle vedtak, kutt i akuttenester og sentralisering av lokalsjukehus til tilboda. Det meiner vi er heilt uakseptabelt. Sjukehusstruktur og desentraliserte tenester må stå fast, og vi fremjar i dag forslag om det. Når statsråden seier at han stoler på helseføretaka, må eg minne om at det i Nasjonal helse og samhandlingsplan, som er det styrande dokumentet, står at helseføretaka skal flytta elektiv verksemd ut og utvikla lokalsjukehusa, og ikkje sentralisera dei. Når statsråden stoler på helseføretaka òg her, når dei faktisk ikkje følgjer opp overordna politikk, er det jo ein spesiell situasjon vi har på helseområdet. Arbeidarpartiet fremjar òg forslag om å utgreia såkalla nærsjukehus med svekt akuttberedskap. Viss det vert ein realitet, klarer Arbeidarpartiet noko som sjølv ikkje Høgre klarte då dei styrte Helsedepartementet, når det gjeld sentralisering av viktige lokalsjukehusfunksjonar.

  • 9. jun 202621:25· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Her er eg ueinig med statsråden. Det er ikkje nokre justeringar som skjer, som på Stord. Det er ikkje fordi det er vanskeleg å rekruttera. Dei har hatt faste vikarar som har kome til Stord. Ja, det har vore ein vikarstafett, men det har vore faste vikarar som kjenner sjukehuset, som kjenner dei faste andre tilsette, og det har fungert godt. Det var ei ueinigheit, der dei ønskte noka avlasting nokre netter, og det fekk dei ikkje. No er den avtalen òg sagt opp. Vi skal ikkje detaljstyra, men når vi ser at det på veldig mange sjukehus skjer endringar som gjer at breiddekompetansen, lokalsjukehusa og beredskapen vert svekt, og dei kan rekruttera dårlegare, meiner eg vi diverre må gripa inn med forslag. Helst hadde eg sett at statsråden gjekk inn og gav tydeleg beskjed. Ser ikkje statsråden at det betyr ei svekking?

  • 9. jun 202621:23· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Av og til er det lang avstand frå verkelegheita og inn til Stortinget og til regjeringskontora. Når ein klarer å omtala kuttet i Lærdal som ei gladsak, som ei styrking og ei positiv omstilling, er det langt frå verkelegheita slik alle fall eg oppfattar det. Ein må kunne omtala kutt som eit kutt – eit kutt på 40 årsverk på eit lite lokalsjukehus – sjølv om me kan få nokre polikliniske tenester tilbake, og det må me vera ærlege om. Spørsmålet mitt gjeld Stord sjukehus. Det er eit veldig bra sjukehus, og eg har vore der på besøk og høyrt på dei fagfolka som er der, som er fortvila over at dei no ikkje har radiolog i vakt, men kanskje vil få det to dagar i veka. Dei veit ikkje kva slags dagar det er radiolog til stades ein gong! Ser ikkje statsråden at det er nedbygging av lokalsjukehusfunksjonar f.eks. på Stord?

  • 9. jun 202621:00· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag frå stortingsrepresentant Kjersti Toppe om desentralisering av sjukehustilbodet og sikring av lokalsjukehus med breiddekompetanse i heile landet (Innst. 414 S (2025–2026), jf. Dokument 8:253 S (2025–2026))

    Kjersti Toppe (Sp) [21:00:14] (leiar i komiteen): Mens vi ventar på helsereformutvalet, risikerer vi at norske sjukehus vert sentraliserte i sund, og at vi får ei bit-for-bit-nedlegging av viktige lokalsjukehusfunksjonar. Det kan vi ikkje sitja og sjå på. Lokalsjukehusa er ein grunnmur i helsetenesta vår og kan behandla om lag 70 pst. av pasientane som treng sjukehusbehandling, og like mange kan verta ferdigbehandla på lokalsjukehusnivå. I ei tid der helse- og omsorgsministeren har bedt norske sjukehus om å førebu seg på krise og krig, er det viktig at vi får fleire og ikkje færre fullverdige lokalsjukehus. Vi meiner at lokalsjukehus som eit minimum må sikrast døgnberedskap og breiddekompetanse innan medisin, kirurgi, anestesi, røntgen og laboratorietenester, i tillegg til ei fødeavdeling der det er slikt i dag, og at ein må ha eit breitt tilbod av planlagde dagtenester, men no opplever vi at mange føretak planlegg eller gjennomfører sentraliseringar av slike tenester. På Ringerike sykehus i Vestre Viken har ein allereie flytta all urologisk aktivitet til Bærum. Det betyr ein reduksjon i kirurgisk aktivitet på om lag 40 pst. på Ringerike sykehus, og ei dramatisk svekking av heile lokalsjukehuset. Helseføretaket har òg sett i gang ein prosess med såkalla fag- og funksjonsfordeling, der verken akutt- eller fødefunksjonar er skjerma, noko som vil kunna gå ut over lokalsjukehusa, særleg på Ringerike og Kongsberg. På Stord sjukehus har dei nyleg fått svekt tilbodet ved at radiologar ikkje lenger skal gå i vakt. Det er gjort utan at dei tilsette har vorte involverte, og utan at ein har sett på konsekvensane av eit sånt vedtak for resten av sjukehusdrifta. På Tynset vart DPS-en lagd ned 6. mars, og vi ser at nedbygginga av DPS-døgnplassar skjer over heile landet. I Møre og Romsdal varslar føretaket at ein må sjå på strukturendringar. Volda sjukehus vert sett i spel, og det er forslag om nedlegging av døgnplassar ved dei distriktspsykiatriske sentera i Kristiansund og Molde. I Senterpartiet er vi tydelege på at vi ikkje kan godta ei slik bit-for-bit-nedbygging av lokalsjukehusfunksjonar og viktige helsetilbod i distrikta, og tap av breiddekompetanse og beredskap må vi no stoppa. Med bakgrunn i forslaget vil eg ta opp dei forslaga som Senterpartiet har åleine. Utanom det vi har signalisert at vi vil støtta av lause forslag, vil eg varsla at vi subsidiært stemmer for forslag nr. 4, 5 og 9 i innstillinga.

  • 9. jun 202620:31· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Når representanten frå FrP snakkar om at andre må slutta å vera høge og mørke, kan eg fortelja at dei i 2015 stemte mot forslaget om å utgreia alternativkostnaden basert på norske forhold. Så FrP har i denne saka litt ansvar for at det har gått så mange år, og for at ein ikkje tok tak i det. Det vi diskuterer i dag, visste vi allereie i 2015. Det vart opplyst om det i meldinga vi hadde om prioritering, som vart lagd fram i av regjeringa til Høgre og FrP. Då er det sagt. Statsråden sa i replikkordvekslinga at utvalet fekk i oppdrag å utgreia om det var grunnlag for å justera alternativkostnaden. Det er sant, men kritikken frå Senterpartiet er at det ikkje var ei oppfølging av vedtaket til Stortinget. Vedtaket som vart gjort av Stortinget i samband med behandlinga av prioriteringsmeldinga i fjor, var eit kompromiss. Arbeidarpartiet var med på det – eg trudde vi hadde ein avtale. Det var filt ganske mykje på formuleringane, og eg oppfatta at dei har vorte vridde på etterpå. Så frå at vi skreiv at ein skal greia ut korleis ein kan prisjustera det inntil den nye alternativkostnaden er på plass, har oppdraget til utvalet vorte å seia om det er grunnlag for det. Det er ugreitt. Det er litt som «som ein ropar i skogen, får ein svar». Utvalet har då svart på eit oppdrag om kor vidt det er grunnlag for det, ikkje korleis ein kan innføra det. Det gjer at vi er kritiske i dag og meiner at vedtaket til Stortinget faktisk ikkje er følgt opp. Dette var jo noko vi var einige om for eitt år sidan. Det vert sagt mykje om den rapporten som er komen. Vi òg høyrer sjølvsagt på det som står i fagrapportar, men det som det ikkje har vorte sagt så mykje om i denne salen, er jo at den rapporten har vorte ganske kraftig kritisert òg. Han måtte jo trekkast tilbake fordi han hadde ei villeiande tilvising. Samtidig vert tilrådinga oppretthalden i den nye rapporten. I høyringa kunne vi likevel høyra kva f.eks. Overlegeforeininga og Legeforeininga skriv, så dette er i beste fall omdiskutert. Så vi har ikkje fått ein eintydig fagrapport, og at alle fagmiljøa er einige om at dette ikkje er bra. Det er faktisk ein stor diskusjon i Helse-Noreg om dette, noko som gjer at Senterpartiet i dag fremjar eit nytt forslag, som eigentleg er ganske likt eit forslag frå i fjor, der vi ber regjeringa kome tilbake igjen med ei ordentleg sak om korleis dette kan verta følgt opp.

  • 9. jun 202620:03· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Det er forskjell på å få ein ny alternativkostnad basert på norske forhold og om vi skal prisjustera i mellomtida, og det er det ueinigheita går på no. Vi er alle einige om at vi skal ha ei utgreiing av alternativkostnad basert på norske forhold, noko som Senterpartiet fremja forslag om for ti år sidan. Så det er veldig bra at det endeleg kjem på plass. Til hurtigutgreiinga: Kan statsråden sjå det urimelege som ligg i merknadene i komiteen, at ein bad regjeringa sørgja for ei utgreiing om korleis dagens alternativkostnad kan justerast i forhold til pris- og produktivitetsutvikling, og til mandatet til utvalet om å vurdera om det finst grunnlag for å justera. Det er ganske vesentlege forskjellar. Senterpartiet er ikkje fornøgd med oppfølginga og meiner det er vridd på i mandatet. Kan statsråden sjå at det er uheldig med slike omformuleringar, og at det har noko med tilliten til oppfølging av stortingsvedtak å gjera?

  • 9. jun 202620:01· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Frå i fjor, då ein vedtok dette forslaget i prioriteringsmeldinga, om å få ei utgreiing av ein ny alternativkostnad basert på norske forhold, vil det då gå tre og eit halvt år før den rapporten vert fremja. Det er eigentleg ganske lang tid, med det forslaget som ligg i innstillinga, hausten 2028. Så skal vel rapporten på høyring, og så skal departementet gjera sin jobb. Spørsmålet mitt er om statsråden kan lova at han vil fremja ei oppfølging, og at det er forslag om ein ny alternativkostnad basert på norske forhold på bakgrunn av rapporten i denne stortingsperioden?

  • 9. jun 202619:38· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Julia Brännström Nordtug, Kristian August Eilertsen, Stig Atle Abrahamsen, Anne Grethe Hauan og Bård Hoksrud om justering av terskelverdien for legemidler (Innst. 416 S (2025–2026), jf. Dokument 8:238 S (2025–2026))

    Senterpartiet meiner at det er heilt nødvendig for rettferdig prioritering at dagens alternativkostnad som eit minimum vert justert for pris- og produktivitetsutvikling inntil det nye nivået for anslaget er på plass. Vi fremja vårt eige forslag om dette med utgangspunkt i vedtaket Stortinget gjorde om dette for eit år sidan. Senterpartiet er skuffa over regjeringa si oppfølging av vedtaket frå i fjor, som vart gjort under behandlinga av prioriteringsmeldinga. Saman med FrP fremjar vi i dag følgjande forslag: Stortinget ber regjeringa snarast følgja opp Stortingets vedtak nummer 903 og sikra at dagens alternativkostnad vert justert for pris- og produktivitetsutvikling inntil sikrare anslag for alternativkostnaden baserte på norske forhold er på plass, og koma tilbake til Stortinget seinast innan utgangen av 2026. Som legeforeininga skriv i sitt høyringsinnspel: «Når terskelverdien ikke justeres i takt med prisutviklingen, innebærer det i praksis en gradvis innstramming i prioriteringene uten at dette er resultat av et eksplisitt politisk vedtak. Stillstand i terskelverdien er derfor ikke en nøytral videreføring, men en reell prioriteringsbeslutning med konsekvenser for pasienttilgang.» Stortinget har altså allereie gjort vedtak om å be regjeringa sørgja for eit nytt estimat for alternativkostnaden basert på norske data. Og det er jo grunnen til at Senterpartiet ikkje står inne i tilrådinga, for det er allereie vedtatt. Vi meiner at dei årstala som no står i vedtaket, er lang tid. Det skal koma ein rapport i 2028, og så skal den rapporten på høyring, og så skal departementet gjera vurderingane sine av det. Da vil vi jo kanskje ikkje i denne stortingsperioden få tilbake igjen ein alternativkostnad på bakgrunn av norske data. Det er veldig lang tid. Regjeringa har allereie brukt eitt år på dette før det arbeidet er byrja. Det synest eg òg er kritikkverdig. Men etter ei totalvurdering har eg likevel tenkt at vi stemmer subsidiært for forslaget, for det er kanskje betre enn ingenting. For oss handlar dette om å bevara tilliten til det norske helsevesenet og det offentlege helsevesenet. Senterpartiet fremja allereie i 2015 forslag om å be regjeringa gjera eit nytt estimat av alternativkostnaden basert på norske forhold, og da stod vi ganske åleine om det. Vi er skuffa over at oppdraget frå i fjor om å greia ut korleis dagens alternativkostnad kan justerast, i mandatet til utvalet vart til å vurdera om det finst grunnlag for å justera alternativkostnaden.

  • 9. jun 202619:18· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    I førre sak var eg tydeleg på at Senterpartiet meiner at innføring av vaksiner må vera politisk forankra, og at vi òg tar politisk ansvar for dei kostnadene som tilbodet medfører. Men eg reagerer på representanten frå Arbeidarpartiet som eigentleg gjer denne saka til ein situasjon der vi gjer opp rekning utan vert – at det er useriøst, og at vi ikkje kan fremja forslag i Stortinget om saker som har ei kostnadsside, utanom budsjettet. Sånn fungerer jo ikkje Stortinget. Arbeidarpartiet kan gå tilbake og sjå kva forslag dei sjølve var med på i opposisjon. Sjølvsagt var Arbeidarpartiet med på forslag som hadde konsekvensar for utgiftssida i helsevesenet, når dei sat på Stortinget. Det finst haugevis av eksempel. Blant anna var Arbeidarpartiet med på eit vedtak om å auka døgnkapasiteten i psykisk helsevern. Det har ei kostnadsside, men vi gjorde eit prinsippvedtak om at det ønskte vi. Arbeidarpartiet var med på forslaget om å styrkja fødsels- og barselomsorga. Sjølvsagt har det ei kostnadsside. Det vart gjort utan budsjett. Skal vi ta Arbeidarpartiet på alvor, kan vi ikkje fremja ei einaste sak utanom ved budsjettbehandling. Sånn fungerer ikkje Stortinget. Men sjølvsagt – når vi går inn for eit forslag, er det òg ein garanti for at vi som står bak dette forslaget, ønskjer å prioritera desse pengane inn, det er den forpliktinga. Eg meiner at når ein er ei mindretalsregjering, må ein passa seg litt for å heile tida koma med denne retorikken. Han er brukt i andre saker òg, og det vil eg eigentleg ta avstand frå. No er det eit breitt fleirtal i Stortinget som står bak denne formuleringa i vedtaket – ikkje om å koma med ein plan der det er usikkert når dette skal innførast, men om å koma tilbake til Stortinget i løpet av 2026. Da meiner eg, som eg òg tok opp i replikkvekslinga, at ein kan begynna å førebu innføringa av dette, slik at ein brukar minst mogleg tid etter at ein har løyvd pengane. Det er eg heilt einig i, det må vi gjera i budsjettet. Men ein må ta Stortinget på alvor. Vi ønskjer at vi iallfall kan nå mest mogleg av neste sesong, altså vintersesongen, for å beskytta dei aller minste og mest sårbare blant oss, og fordi dette er ei politisk prioritering som vi står ved.

  • 9. jun 202619:00· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Statsråden insinuerer at dette ikkje er eit lovleg fatta vedtak, og det vil eg ta avstand frå. Ein ber regjeringa koma tilbake til Stortinget i løpet av hausten 2026, og det er eit klart vedtak som står seg. Spørsmålet er om statsråden ikkje kan seia eitt ord i Stortinget i dag om at departementet på bakgrunn av dagens vedtak kan starta førebuing for innlemming, slik at det ikkje tar ni månader etter ei avgjerd om finansiering av dette, men at ein iallfall kan korta ned på den tida, at ein planlegg parallelt. Det har jo statsråden, som styrer Helse- og omsorgsdepartementet, anledning til.

  • 9. jun 202618:58· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Det er forskjell på om det vil ta nokre månader, som statsråden sa til førre replikant, eller om det vil ta trekvart år etter at avgjerda om finansiering har kome på plass. Når statsråden skriv til komiteen at det vil ta seks til ni månader, kan eg ikkje forstå at ikkje statsråden kan begynna førebuinga av dette parallelt. Vedtaket er no veldig klart. Det verkar på meg som at statsråden framleis forheld seg til Arbeidarpartiet sitt forslag om ein plan, men no er det eit fleirtal på Stortinget som er tydeleg på at denne vaksinen skal innførast, og da bør ein kunna starta jobben i departementet omgåande. Kan ikkje og vil ikkje statsråden gjera det?

  • 9. jun 202618:32· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kristian August Eilertsen, Julia Brännström Nordtug, Bård Hoksrud, Stig Atle Abrahamsen og Anne Grethe Hauan om beskyttelse av spedbarn mot RS-virus (Innst. 415 S (2025–2026), jf. Dokument 8:237 S (2025–2026))

    Kjersti Toppe (Sp) [18:32:11] (leiar i komiteen): Eg snakka i mitt førre innlegg om at vi skal vera veldig takknemlege for dei vaksinane vi har fått, særleg dei vaksinane vi har som gjer at barn som veks opp i dag, slepp sjukdomar som er både alvorlege og veldig plagsame. No diskuterer vi eit forslag om å innføra vaksine eller beskyttelsestiltak mot RS-virusinfeksjon hos småbarn og spedbarn. Det som etter mi vurdering er spesielt i denne saka, er at det nærmast vert ein etisk vanskeleg situasjon når ein er på overfylte barneavdelingar og akuttpostar med mange spedbarn som slit veldig med å pusta – dei er tungpusta, nokon må òg på respirator – og vi veit at dette faktisk kunne vore unngått. For meg og Senterpartiet er dette ei veldig spesiell sak vi faktisk ønskjer å prioritera no, når vi har fått veldig klare råd frå Folkehelseinstituttet. Mange før meg har stått på talarstolen og kome med gode argument, om både korleis dette er i våre naboland, og kor mange barn dette vedkjem kvart år. Det er ikkje få. Vi kan tenkja oss dei lidingane ein kan unngå, og at det inneber ei stor belasting for helsevesenet vårt. Vi kan anta at det vert ein stor nedgang i sjukehusinnleggingar med ein vaksine. Det er òg veldig bra å tenkja på. Som statsråden har vore inne på, vil det vera ei innsparing for sjukehusa ved innføring av denne vaksinen. Det er òg samfunnsøkonomisk lønsamt. Mange foreldre må ta fri frå arbeid for å følgja med dei sjuke ungane sine. Det ville vi òg kunna ha unngått. Fyrst og fremst vil det verta fleire friske spedbarn i Noreg, og det synest eg er ein god grunn til å gjera ei politisk prioritering. Verda helseorganisasjon er blant dei som har anbefalt dette, så det manglar ikkje på tilrådingar. Eg har respekt for at dette òg er ei politisk prioritering. Difor er forslaget skrive slik at regjeringa skal koma tilbake igjen, men i løpet av hausten. Vi ønskjer eit prinsippvedtak om at dette skal innførast. Vi meiner at statsråden må ta grep slik at ein parallelt no framover greier ut dette programmet, sånn at beskyttelsestiltak kan starta med ein gong tiltaket er finansiert.

  • 9. jun 202618:10· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

    Mitt innlegg er retta mot representanten Hoksrud, som har klart å provosera ein del representantar opp på talarstolen igjen. Det er ikkje slik at alt av ulike forslag som direktorat på dei ulike saksområda i politikken anbefaler og tilrår, automatisk vert innlemma i statsbudsjettet som ei prioritering. Eg ueinig med FrP om dette forslaget, men når eg er einig med FrP, gir eg uttrykk for det òg. Her har statsråden og regjeringa eit veldig viktig poeng. Det må vere Stortinget som skal stå til ansvar for prioriteringar i statsbudsjettet, for dette er snakk om ganske mykje pengar. Eg er einig i at det er lurt og ønskjeleg å prioritera vaksine, men vi må jo sjå dette i ein samanheng. Forslaga i representantforslaget slår jo kvarandre litt i hel òg. I punkt 1 ber ein regjeringa sikra at vaksinar som vert anbefalte, automatisk vert innlemma, og i punkt 2 ber ein regjeringa vurdera ei fullmaktsgrense. Eg har meir sansen for forslaget om fullmaktsgrense, men det vert jo òg no utgreidd av departementet. Det må vera ei politisk prioritering når det er snakk om så mykje pengar på statsbudsjettet. No vil eg kommentera heile debatten: Eg synest det er flott at det òg i Stortinget er ei så stor tilslutning til ønsket om fleire vaksinar. Vi har inga vaksinemotstand i Noreg no, i alle fall ikkje som er synleg. Vi vil berre ha fleire vaksinar. Det er uttrykk for ei utruleg stor tillit til myndigheitene – ein ser verdien av det. Eg er veldig takknemleg for dei vaksinane vi har. Eg hadde meslingar då eg var liten, og eg kan hugse kor sjuk eg var – det var ganske alvorleg. Ingen av mine barn har hatt meslingar, og det er fordi dei har fått vaksine. Det er eg veldig takknemleg for. Så ja, vi ønskjer å bruka pengar på vaksine, men dette må prioriterast av Stortinget, for det er snakk om store kostnader. Eg er meir positiv til ei fullmaktsgrense, viss vi kan få til ei ordning for det. Det må sjølvsagt heller ikkje ta for lang tid – ein må gå igjennom og sjå at prosessane fram mot avgjerd blir så raske som mogleg. I neste sak vil eg koma tilbake til RS-vaksine, men då handlar det om ei politisk prioritering av eit ferdig utgreidd forslag – eit heilt anna forslag enn det vi diskuterer i denne saka.

  • 9. jun 202617:52· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

    I svarbrev til komiteen skriv statsråden: «Som oppfølging av prioriteringsmeldingen har departementet derfor bedt DMP vurdere om fullmaktsgrensen for forhåndsgodkjent refusjon bør gjelde for vaksiner etter blåreseptforskriften. Videre er DMP bedt om å vurdere hvordan definerte grupper med spesiell risiko for alvorlig forløp av smittsom sykdom kan få raskere tilgang til vaksiner gjennom bruk av forhåndsgodkjent refusjon der vilkårene for dette er oppfylt.» Dette var jo vedtak som vart gjort i prioriteringsmeldinga, og som statsråden no svarar at er under utgreiing. Mitt spørsmål gjeld om statsråden ser at det er eit veldig tydeleg skilje mellom vaksinar for spesielle grupper, og vaksinar som er retta mot befolkninga elles, i måten dei vert finansierte på.

  • 9. jun 202617:29· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erlend Svardal Bøe og Margret Hagerup om bedre tilgang til vaksiner og enklere gjennomføring av vaksinering (Innst. 422 S (2025–2026), jf. Dokument 8:225 S (2025–2026))

    Vaksinar er eitt av våre mest kostnadseffektive og verknadsfulle førebyggjande helsetiltak. Senterpartiet meiner at vi må leggja til rette for raskare tilgang til vaksinar, særleg for risikogrupper, og at prosessen for vurdering og inklusjon av nye vaksinar i vaksinasjonsprogram, vert utgreidd og effektivisert. Eg vil takka forslagsstillarane, for eg meiner dette er eit forslag som er heilt på sin plass. Sjølv om vi ikkje støttar dei konkrete forslaga, står vi bak fellesforslaget, som òg er tilrådinga frå komiteen. Forslaget om at alle vaksinar som vert anbefalte av Direktoratet for medisinske produkt og Folkehelseinstituttet, automatisk skal innlemmast i nasjonale vaksinasjonsprogram, er eit forslag som i utgangspunktet kan verka veldig bra. Det er jo viktig at vaksinar som er tilrådde av desse to, vert behandla raskt, men noko anna er kven som skal ha endeleg myndigheit til å avgjera innhaldet i eit nasjonalt vaksinasjonsprogram. I dag er dette Stortinget. Eit sånt forslag vil redusera den politiske styringa over avgjerder som har relativt store budsjettmessige og prioriteringsmessige konsekvensar, så det forslaget er vi ueinig i. Men sjølv om vi ikkje støttar forslaget, støttar vi sjølvsagt at vi treng forenkling og forbetring i prosessane rundt vurdering og innlemming av vaksinar. For det er ikkje enkelt å forstå at legemiddel og vaksinar i dag vert behandla på veldig ulike måtar når det gjeld finansiering. På legemiddelområdet har direktoratet fullmakt til å innvilga førehandsgodkjend refusjon innanfor ei fastsett kostnadsgrense, mens vaksine vert tilbode i vaksinasjonsprogram over statsbudsjettet. Dette har allereie vorte tatt opp i prioriteringsmeldinga. Eg merkar meg at statsråden skriv i svarbrev til komiteen i denne saka at departementet arbeider med oppfølging av det, og at ein vil koma tilbake til Stortinget på eigna måte når det gjeld desse utgreiingane. Vi står altså bak fleirtalsforslag som gjeld alle dei ulike områda som forslagsstillarane tar opp, og det vi har snakka om no, men òg automatisk påminningsordning og korleis ein kan auka tilgjengelegheita av vaksinar.

  • 9. jun 202617:13· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Til representanten Dalin: Mi klare erfaring er at det er på dei store kvinneklinikkane ein har problem med å gi éin-til-éin-omsorg, det er ikkje på dei små fødeavdelingane. Når det gjeld å greia ut dette, er det allereie ei sterk fagleg anbefaling. Det står òg at ein skal dimensjonera bemanninga etter det for å oppnå det, så vi treng ikkje å greia det ut. Når vi føreslår ei rettsfesting, er det fordi vi har stått på denne talarstolen i så mange år og spurt og sagt at dette må ein faktisk no få til. Det er veldig mange andre ting ein gir som ein rett i norsk helsevesen, men altså ikkje dette. Vi vil gi kvinner tryggleik. Utan samanlikning elles: Vi har rettsfesta at ein skal kunne ha med seg ein støtteperson, men det er altså veldig gale å rettsfesta at ein skal ha jordmor hos seg når ein føder.

  • 9. jun 202617:05· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Arbeidarpartiet og regjeringa støttar ikkje forslaget i innstillinga om å greia ut innføring av forløpsfinansiering av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga. Arbeidarpartiet skriv i merknader at dei meiner at det på noverande tidspunkt er for tidleg å konkludera om større endringar i finansieringssystemet. Dei viser òg til arbeidet som skjer i helsereformutvalet. Men dette er jo faktisk veldig spesielt, for etter at regjeringa sette ned helsereformutvalet i fjor, kom jo regjeringa med ti-punktsplanen sin for fødselsomsorga, som er omtalt her i debatten òg. Punkt ein i denne ti-punktsplanen er at regjeringa vil vurdera forløpsfinansiering i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorga. Da er det rimeleg spesielt både å stemma ned forslaget og å argumentera imot det. Fleirtalet i innstillinga støttar heller ikkje forslaget om å sikra at alle kvinner under aktiv fase av fødselen får éin-til-éin-oppfølging av jordmor som ein rett, og det meiner Senterpartiet er beklageleg, for dette er eit veldig viktig dimensjonerande forslag som kunne ha retta opp i veldig masse av den travelheita og bemanningsknappleiken som mange opplever i dag. 90 pst. av jordmødrene seier sjølve at dei opplever altfor høgt arbeidspress, det er i Jordmorforbundet si brukarundersøking, og like mange oppgir at dei har ansvar for fleire kvinner samtidig, også når dei følgjer opp kvinner i aktiv fødsel. Det er i dag ei sterk fagleg anbefaling. Vi veit at ho ikkje vert følgd opp godt nok, men for Senterpartiet har dette vore ei kampsak i veldig mange år. Dei argumenta som vert brukte mot dette forslaget, også i denne salen, er at det er tenester som er prega av uføreseielegheit og samtidigheitskonfliktar. Vel, dette er systemskapt uføreseielegheit og systemskapte samtidigheitskonfliktar på grunn av låg bemanning. Det er jo ikkje slik at vi aksepterer at det ikkje er legar til stades når ein vert lagd inn med akutt hjarteinfarkt i eit akuttmottak. Da er det sjølvsagt bemanning til stede, og vi dimensjonerer bemanninga etter det. Vi sommarstengjer heller ikkje akuttmottaka fordi også dei som jobbar der, må ha ferie. Denne debatten viser jo at vi tar fødsels- og barselomsorga på mindre alvor enn andre akuttilbod i den norske helsetenesta. Det er det som gjer meg så opprørt. Eg har vore i debattar om det same i så mange år i Stortinget. Statsråden meinte at eg var negativ, og at han var positiv. Ja, eg er litt negativ i denne saka, fordi eg ser ikkje at det vert forbetringar. Det opprører meg veldig masse fordi dei som føder og er i barsel, fortener så veldig mykje meir.

  • 9. jun 202616:34· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Den tipunktsplanen har jo aldri blitt lagt fram for Stortinget, det var noko regjeringa kom med i valkampen. Når eg skriv han ut, er det jo eit punkt om å styrkja ammerettleiinga, men då viser ein til at Helsedirektoratet skal vurdera å oppretta ei rettleiingsteneste som helsepersonell og andre kan kontakta, og styrkja Ammehjelpen og sjå på utdanningane. Frå min ståstad er det ikkje noko i den tipunktsplanen som verkeleg kan bidra til at barseltilbodet og oppfølginga av barselkvinnene på sjukehus her og no vert betre. Eg vil igjen spørja statsråden om han meiner at punkt to i tipunktsplanen då skal vera revolusjonerande i barselomsorga, og om han kort kan kommentera det som skjer i Stavanger, der barselkvinnene må liggja på tomannsrom?

  • 9. jun 202616:32· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Svara frå kvinner i brukarundersøkingane gjer i alle fall inntrykk på meg, og eg oppfattar at det som står der, stemmer veldig godt med det mange opplever. Det er ikkje enkelthendingar. Mange opplever f.eks. at dei må reisa heim med den nyfødde før dei føler seg klare for det, og fleire skriv at det vart grunngjeve med kapasiteten på barselhotellet. Mitt spørsmål er: Forstår statsråden alvoret i denne situasjonen og kva som må til? Trur han eigentleg sjølv på at det som no er på gang, verkeleg vil føra til ei forbetring av barselomsorga ved norske sjukehus?

  • 9. jun 202616:09· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ida Lindtveit Røse, Jorunn Gleditsch Lossius og Joel Ystebø om trygghet for mødre i barselomsorgen (Innst. 429 S (2025–2026), jf. Dokument 8:205 S (2025–2026))

    Kjersti Toppe (Sp) [16:09:53] (leiar i komiteen): Eg vil hevda at barselomsorga i Noreg har vorte nedprioritert i mange år, og eg synest det er veldig trist. Takk til KrF, som har fremja dette forslaget om tryggleik for mødrer i barselomsorga. Når vi har tatt opp dette frå talarstolen før, har vi vorte avfeia med at det er enkeltepisodar. Men det er mange kvinner som er desse enkeltepisodane. No har vi fått ei brukarundersøking som er gjort av Helsedirektoratet som eg meiner vi må lesa. Eg vil referera litt frå ho. Der står det at mange kvinner oppgav at det framstår som travelt på barsel, og at det var for få tilsette i forhold til barselkvinner, barn og behova deira. Det står at mange kvinner opplevde å få for lite tilsyn og oppfølging, at nokre følte seg oversett eller gløymde, og at det kunne ta lang tid frå kvinner bad helsepersonell om hjelp, til det kom nokon for å hjelpa. Mange kvinner beskreiv helsepersonellet som veldig dyktige og med stor evne til å vise omsorg, men at dei ikkje hadde nok tid til å gjera jobben sin på ein god måte, og at dette kunne gå ut over kvinner si følelse av tryggleik og ivaretaking. I brukarundersøkinga oppgav òg kvinner at mange var opptekne av lengda på opphaldet. Ein del kvinner var fornøgde med opphaldet, nokre ønskte å dra tidlegare heim når alt gjekk bra, og andre ønskte å vera ei ekstra natt og fekk lov til det. Det er likevel mange som har kommentert at dei måtte reisa heim med den nyfødde før dei føte seg klare for dette. Fleire skriv at dette vart grunngitt med kapasiteten ved barselavdelinga og hotellet. Ein del skriv at dei strevde med amminga og ønskte at dette var meir etablert før dei drog heim, mens andre hadde behov for meir restitusjon og følte seg ikkje klare for heimreisa. Dette gjaldt både førstegongs- og fleirgongsfødande. Fleire av kvinnene trakk fram at dei tilsette ikkje hadde nok tid til å vegleia dei tilstrekkeleg og følgja opp amminga undervegs i opphaldet. Nokre skriv at helsepersonell kom innom for å observera eller spørja korleis det gjekk med amminga, men at dei ikkje var lenge nok på rommet til å kunna gjera ei god vurdering av om sugetaket til barnet var riktig, og om amminga faktisk fungerte. I kommentarane i brukarundersøkingar som omhandla arming og ernæring, var det òg mange kvinner som trakk fram at dei veldig ofte fekk ulike og motstridande råd frå helsepersonell, og då vart ein usikker. Dette er ei anerkjenning av at barselomsorga i Noreg er for dårleg. Det skortar på sjukehuset, og det er nitrist å oppleva at barselkvinner og den nye familien i realiteten vert overlatne til seg sjølv. Eg vil koma tilbake til ulike forslag i det neste innlegget mitt. Med det tar eg opp forslaget frå Senterpartiet.

  • 3. jun 202614:06· Innlegg

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringer i apotekloven, legemiddelloven og lov om medisinsk utstyr (gjennomføring av forordning (EU) 2022/123, (EU) 2022/2370 og (EU) 2022/2371 om styrket samarbeid ved alvorlige grensekryssende helsetrusler i Europa og forordning (EU) 2024/1860) (Innst. 347 L (2025–2026), jf. Prop. 77 LS (2025–2026))

    Kjersti Toppe (Sp) [14:06:56] (leiar i komiteen og ordførar for sakene): Regjeringa føreslår endringar i apoteklova, legemiddellova og lov om medisinsk utstyr for å kunne gjennomføra forordning i EU om styrkt mandat for dei europeiske legemiddelbyråa og om endringar av hovudforordninga om medisinsk utstyr i norsk rett. Endringane skal sikra at myndigheitene skal få betre og meir direkte tilgang til informasjon om forsyningssituasjonen for legemiddel og medisinsk utstyr ved folkehelsekriser og større hendingar. For legemiddel inneber det at grossistar, distributørar, apotek og innehavarar av marknadsføringstillatingar kan påleggjast å rapportera opplysningar om legemiddel. Det same vil gjelda for medisinsk utstyr. Eg viser elles til proposisjonen og merknadene frå komiteen. Det er ikkje ein samla komité som står bak alle tilrådingane, men forslaget om forlenging av overgangsordningar vert fremja av ein samla komité. Eg vil no gjera greie for Senterpartiet sitt standpunkt i saka. I ein usikker verdssituasjon og ut frå erfaringar etter koronapandemien ser vi behov for styrkt helsesamarbeid, men òg for styrkt nasjonal helseberedskap. Vi meiner det er viktig at norske myndigheiter vert gjorde ansvarlege for tiltak som vert innført, og for handtering ved ei krise. Samarbeid med EU er viktig, men skal ikkje kunna gå ut over norsk sjølvstyre og den tilliten befolkninga har til våre eigne helsetenester. Forslaget frå regjeringa medfører suverenitetsavståing. Det er etter vårt syn ikkje akseptabelt å overføra denne avgjerdsmyndigheita med direkte verknad for Noreg til EU. Forslaget legg opp til at det er EU Noreg einsidig skal samarbeida med i mangelsituasjonar og helsekrise. Sjølv om den enkelte myndigheitsoverføringa isolert sett kan oppfattast som veldig lite inngripande, kan summen av dette og andre verta meir omfattande. På bakgrunn av det støttar ikkje Senterpartiet at ein skal gi fullmakter. Auka internasjonalt samarbeid er viktig når det gjeld helseberedskap, men det erstattar ikkje behovet for auka norsk legemiddelproduksjon og auka nasjonal produksjon av norsk medisinsk utstyr for å auka beredskapen i samfunnet. Vi sluttar oss likevel til forslaget om å utvida overgangsordninga. Senterpartiet var imot innlemming av denne forordninga då Stortinget gjorde det vedtaket i si tid, nettopp på grunn av stor usikkerheit knytt til konsekvensane. No vil ein utvida for andre gong, og årsaka er risiko for mangel på medisinsk utstyr i EØS-området.

  • 3. jun 202613:54· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

    Eg skal ikkje dra dette veldig langt, men eg meiner at ein òg må ta ansvar for måten ein byggjer sjukehus på i dag. Det er greitt nok at det vil kunna løysa seg ved å la det gå utover andre pasientgrupper, men når ein byggjer sjukehusbygg der ein planlegg at hovudregelen er at dei fødande skal heim etter 48 timar, og at fleirgongsfødande i hovudregelen skal heim kl. 12 dagen etterpå – dette står i artikkelen – set det jo visse avgrensingar opp mot ein rett som vi vedtar i dag. Utgangspunktet for Stortingets vedtak var jo nettopp fødsels- og barselomsorga, og så er det regjeringa som har utvida det til alle. Det er jo i fødsels- og barselomsorga i alle fall vi vil følgja med på at den retten no må vera til stades, i alle fall for førstegongsfødande. Er ikkje statsråden einig i det?

  • 3. jun 202613:52· Replikk

    Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Endringar i pasient- og brukerrettighetsloven mv. (rett til å ha med andre personar når det blir gitt helse- og omsorgstenester) (Innst. 344 L (2025–2026), jf. Prop. 53 L (2025–2026))

    Det er sjølvsagt veldig viktig at ein får vera med på fødselen. Eg meiner òg at er det eitt opphald der det er særs viktig at ein ordnar det slik at ein partnar kan vera med, så er det under barseltida, spesielt for førstegongsfødande. Det meiner eg er heilt vesentleg for å gje desse familiane ein god og trygg start. Når vi byggjer heilt nye sjukehus, tenkjer eg at det vel må føra til nokre refleksjonar at ein i Stavanger må ta i bruk sengeplassar på gynekologisk avdeling. I Bergen skjer eigentleg det same – der må ein ta i bruk sengeplassar som var meinte til palliativ avdeling. Det er noko med at ein vedtek rettar, men så gir bygga hindringar i å gi det som er barselkvinna sine rettar, som no og vert lovfesta.

Viser de 50 siste av 460 innlegg

Voteringsallianser

Hvem stemmer Kjersti likt med?

Rangering av nærmeste allierte og motpoler — på tvers av partigrensene.

Siste voteringer

12 nyeste

Vis →

Partibrudd

3 ganger stemt mot partiflertallet

Vis →

Forslag fremmet

20 saker med rep som forslagstiller

Vis →

Siste spørsmål

10 nyeste

Vis →
  • Kan statsråden gjøre rede for oppfølgning av det omtalte vedtaket og status for arbeid med en felles strategi for avtaler om behandlingstilbud innen rehabilitering med et nasjonalt nedslagsfelt, og når Stortinget kan forvente at denne strategien legges fram?

    skriftlig

    15. jun 2026
  • Kan statsråden gi en oversikt over avviksmeldinger fra akuttmottaket på nye Drammen sykehus fra oppstart til nå , og kan statsråden informere om hvilke planer det er for forbedringer i de bygningsmessige forholdene?

    skriftlig

    5. jun 2026
  • Kan statsråden informere om hvor mange årsverk vil OUS redusere med ved den regionale avdelingen for spiseforstyrrelser, og mener statsråden at dette vil bidra til å svekke, opprettholde eller å styrke tilbudet til denne gruppen, og er statsråden bekymret for at overgang fra døgnplasser i sykehus til såkalte hjemmeykehusplasser i realiteten innebærer en betydelig svekkelse i tilbudet til pasientgruppen?

    skriftlig

    5. jun 2026
  • Hvilke umiddelbare grep vil statsråden ta for å sørge for at utdanningen av ultralydjordmødre ved NTNU opprettholdes?

    skriftlig

    22. mai 2026
  • Kan statsråden gjøre rede for hvor mye penger som har blitt brukt på kjøp av tjenester fra private i Helse Sør-Øst?

    skriftlig

    22. mai 2026
  • Regjeringen varsler at sykehus og kommuner skal kunne stille 7 000 sengeplasser til rådighet for sårede i tilfelle krig på norsk jord. Dette skal skje innenfor dagens budsjettrammer, samtidig som norske sykehus har blant de høyeste beleggene i OECD-landene, sykehus har blitt bygget for små for reelle behov, kirurgisk sengepost ved Lærdal sykehus legges ned, og foretakenes gjeldsbelastning øker. Hvordan vil regjeringen sørge for at beredskapen reelt bygges opp?

    sporretime

    21. mai 2026
  • Stavanger universitetssjukehus er i djup krise og har ikkje råd til skittentøyløysingar i garderobane. Skitne og våte handklede hopar seg opp på golva saman med brukte arbeidsuniformer. Dette utgjer både eit hygieneproblem og ein potensiell smitterisiko. Saka er tatt opp med helseføretaket som svarar at skittentøystativ foreløpig er vurdert som for kostbart. Det er heilt utruleg at eit heilt nytt sjukehus har slike problem. Kan statsråden forklare korleis i alle dagar dette kan skje, og vil statsråden rydde opp i saka?

    sporretime

    13. mai 2026
  • Mener statsråden at Rundskriv I-3/2025 er i samsvar med Stortingets forutsetning i Innst. 93 L (2019–2020) om en reell individuell rett til vurdering uavhengig av beslutninger i Nye metoder, og vil statsråden revidere rundskrivet slik at det ikke rettslig sett innsnevrer pasienters lovfestede rettigheter – uten at dette skjer gjennom formell lovendring behandlet i Stortinget?

    skriftlig

    8. mai 2026
  • Vil statsråden ta initiativ til en ny vurdering av bruk av den genomiske testen Oncotype DX for pasienter med tidlig brystkreft uten spredning til lymfeknuter (N0)?

    skriftlig

    8. mai 2026
  • Vest politidistrikt ønskjer å gjere store endringar i politstasjonsstrukturen, og føreslår blant anna å slå saman fleire politistasjonsdistrikt i Stor-Bergen og Hardanger/Voss, og leggje ned politistasjonane på Osterøy og Vaksdal. For Senterpartiet er det viktig å sikre tenester nært folk i heile Noreg. Politidistriktet er frå før det distriktet i landet med færrast politifolk per 100 innbyggjarar. Vil statsråden akseptere ei ytterlegare sentralisering av politiet i Vest politidistrikt, slik forslaget legg opp til?

    sporretime

    7. mai 2026