Denne saken handler ikke først og fremst om elektrifisering av Melkøya. Den saken er jo allerede behandlet og vedtatt etter gjeldende regelverk. Det debatten nå handler om, er noe mer grunnleggende. Den handler om respekt for rettsstat og for grensen mellom Stortinget og regjeringen. Energiministeren kan ikke instruere Statnett om å trekke tilbake reservert nettkapasitet når vilkårene ikke er brutt, verken som konsesjonsmyndighet eller som eier. Statnett er bundet av energiloven og forskrifter som Stortinget selv har vedtatt, med krav til objektivitet, likebehandling og tilknytningsplikt. Dette er ikke et spørsmål om politisk vilje, det er et spørsmål om rettslige rammer. Jeg har forståelse for at det er politisk uenighet om elektrifisering, kraftbruk og naturinngrep. Jeg har også forståelse for uenighet om prosess. Det er en helt legitim debatt. Men uenighet om politikk gir ikke Stortinget adgang til å gripe inn i etablerte rettsposisjoner i ettertid, etter at tillatelse er gitt, kontrakter er inngått, og store investeringer er gjennomført i tillit til statens vedtak. Jeg vil være tydelig på dette. Fremskrittspartiet har valgt å støtte et forslag som nettopp forsøker å gjøre dette, et forslag som i realiteten ber regjeringen legge til rette for handlinger den ikke har lov til å gjennomføre. Det er høyt uforenelig med å hevde at man er et næringsvennlig parti. Konsekvensene av slike signaler stopper ikke i Finnmark. Jeg kommer fra industrifylket Møre og Romsdal, der verdiskapingen er tett knyttet til energi, leverandørindustri og maritime næringer. I mitt fylke følges denne saken med uro. Der vet man at Norges viktigste konkurransefortrinn er stabil politisk styring og stabile rammevilkår, og at når staten gir tillatelser etter loven, så står de seg. Når et stort parti som FrP åpner for politiske omkamper i ettertid, svekker det denne tilliten, uavhengig av utfallet av voteringen. Stortinget kan ikke be regjeringen handle i strid med loven, og parti som ønsker å styre landet vårt, må ta ansvar for at forslagene deres også holder juridisk. Norsk næringsliv trenger forutsigbarhet, og det gjør også demokratiet.

Vårt gode budsjett viser en enighet mellom fem ulike partier som i sum kombinerer ansvarlig styring med en tydelig sosial profil og realistiske klimamål. I en urolig tid med høye renter og press i økonomien prioriterer vi trygghet for landet. Jeg vil trekke fram at kommunene får 8,5 mrd. kr mer i inntekter med denne regjeringen. For Kristiansund, som jeg kommer fra, utgjør budsjettforliket 13 mill. kr mer i 2026. Jeg kan love – jeg er her som vara i dag, men jeg er gruppeleder i bystyret i Kristiansund – at dette utgjør mye velferd for min kommune. Møre og Romsdal er et industrifylke som står i omstilling hver eneste dag. Vi har Nyhamna og Tjeldbergodden, som er to av landets viktigste ilandføringsanlegg. Vi har basebyen Kristiansund, som er operativ motor for olje- og gassaktiviteten i Norskehavet, og vi har Sunnmøres maritime klynge, som er i verdensklasse. Når fylkeskommunene styrkes med over 1 mrd. kr med midler til infrastruktur og rassikring, er ikke det bare velferdspolitikk, det er også strategisk næringspolitikk, som styrker industrien og arbeidsplassene i hele regionen. I budsjettforliket er vi enige om å sette i gang en helhetlig utredning av Norges omstillingsevne. Det er viktig, og det er riktig. Jeg registrerer at både Frp og Høyre er kritisk, og det gir ingen mening. En omstillingskommisjon som skal lage en strategi for framtidige arbeidsplasser og verdiskaping og norsk industri i årene som kommer, er helt riktig å gjøre. Frp framstår som næringenes fremste forsvarer, men i realiteten, når vi leser Frps alternative budsjett, kutter de i alle tilskuddsordninger som vår leverandørindustri trenger for en trygg og god omstilling. Frp sier at skattelette er bedre for industrien enn omstillingsmidler, men i industrifylket mitt vet vi at nye arbeidsplasser ikke skapes ved at staten trekker seg tilbake. Historien forteller noe annet. Det er ikke politikk landet vårt er tjent med. Det ville vært en unnlatelsessynd ikke å forberede oss på framtiden. Våre fossile ressurser varer ikke evig. Markedene endrer seg, teknologien utvikler seg, jobbene i framtiden vil kreve nye løsninger, nye investeringer og ny kompetanse som må bygges på den vi har i dag. For Arbeiderpartiet har det vært et grunnleggende mål å sikre stabile rammevilkår for petroleumsnæringen, og det gjør vi også i dette budsjettet. Norge skal fortsatt være en trygg og forutsigbar energipartner i flere tiår framover. Industrien skal ha arbeidsro og forutsigbarhet, og vi skal være et trygt land å investere i. Dette er Arbeiderpartiets retning – trygg og forutsigbar styring som fører oss framover.